En bit av Vogue Knitting Live

I tre år har jeg drømt om å reise til New York for å oppleve Vogue Knitting Live. Det hele startet for tre år siden da husbonden og undertegnede hadde en januar-tur til den samme byen. Dette var midt i en periode hvor jeg fortsatt slet med kronisk migrene og en prolaps. Så gjennomføring av turen var en liten seier i seg selv. Nå klarte "vi" likevel å legge en tur innom en av mine favorittbutikker, Purl Soho hvor vi tilfeldigvis støtte på to norske damer som hadde besøkt Vogue Knitting den samme helgen. Husbonden ristet iherdig på hodet, der gikk grensen! Besøk i garn- og tekstilbutikker var mer enn nok, om han ikke skulle måtte delta på strikkemesser også. Men drømmen, den var plantet.

Til og med trollene var strikket på Vouge Knitting Live. Hyggelige var de også. 

Om noen hadde fortalt meg for tre år siden at jeg skulle ha hoppet av en god karrière og straks være klar med en bokutgivelse, så hadde jeg antageligvis ledd godt. Men etter tre år så er det et faktum. Da vi i fjor fikk tak i billige flybilletter til New York, var veien kort til å bestemme at den årlige jenteturen i 2018 skulle gå til New York, og Vogue Knitting Live.

Markedshallen var over 2 etasjer. I tillegg var det utstillinger, og en etasje hvor kursene ble holdt. PÅ The Marriot i NYC.

Vogue Knitting Live er en årlig foreteelse som arrangeres i ulike byer i USA: Chicago, Minneapolis, New York og San Francisco. Det sies at alt er større i USA. I fjor var vi på The Knitting and Stiching Show i London, og syntes det var et stort arrangement. Vel det kommer an på hva du sammenligner det med. Vogue Knitting Live var sett med våre øyne enormt. Første dagen gikk vi over 18 000 skritt!

Marvels sueperhelter hadde sin egen strikkede kolleksjon. 

Markeds-haller over flere etasjer, show, moteshow, kunstutstillinger, kurs og strikk for superhelter var noe av det arrangementet kunne by på. I samme etasje som kafeen var det også en balkong hvor det satt damer, (vi så nesten ingen menn), og strikket mens de kikket ned på showscenen. Og det stemte godt med vårt inntrykk, her var folk kommet for å bli underholdt. Og underholdt ble man.

Kunstutstillingene bød på mye humor. 

Under dag to av arrangementet hadde vi meldt oss på kurs og foredrag. Vi ble kurset i design av sjal, av Veera Välimäki. Et veldig praktisk og godt kurs. Jeg holder fortsatt på å strikke meg gjennom grunnformene, og har kommet frem til at strikking av sjal er overraskende morsomt.

Fra Steven Bees stand. I 2. etg var det  kontinuerlige Show i tillegg til markedshall.

Foredraget, Unexpected Knitting tok opp viktigheten av å gjøre feil og lære av dem. Og leke i prosessen. En god påminnelse om hvor viktig lek er i utvikling og læring. Xandy Peters hadde strikket noen helt fantastiske mønstre, som jeg fortsatt ikke har knekket koden på hvordan hun har gått frem for å få til. Noe av det mest imponerende er at baksiden er nesten like flott som forsiden .

Unexpected Knitting av Xandy Peters. For- og bakside. 

Markedshallene var en godtebutikk for garnglade, men også fryktelig dyre. Det var vanskelig å finne nøster til under 12 $ stykke, så det å kjøpe til en genser hadde fort blitt dyrt. Det ble derfor kun kjøpt inn garn til sjal og pulsvanter. Men det var mye flotte kvaliteter, som håndfarget, perler, kasjmir og silke. Men det hjelper ikke når et nøste koster 88 $!Både designerspiren og jeg falt for et sjal hos Twisted Fiber Arts, og kjøpte mønster og garn. Selv sto jeg uten briller og var praktisk talt blind for all skrift i normal størrelse.

På en av standene var garnet så ubehandlet at jeg nesten lurte på om jeg ville få det med meg hjem. Det luktet "fjøs" lang vei.

Designerspiren som skulle være mine øyne blingset på et 5-tall og et dollartegn. Jeg følte meg som Bjarte Tjøstheim i TV-serien Presten da jeg fikk regningen. Isteden for å ta ydmykelsen i å si at dette var altfor dyrt, feiget jeg ut og betalte for garnet mens priset meg lykkelig for at det bare var 2 nøster. Etterhvert ventet jeg nesten at MasterCard ville ringe og spørre meg om "usedvanlig aktivitet" på kortet mitt etter første dag på arrangementet.

Knapt noen timer fikk jeg beveget meg ut den ene dagen. Full av feber fikk jeg med med 2 skarve nøster fra Purl Soho. Resten av dagen ble tilbragt i sengen. 12 dager tok det før feberen omsider slapp taket. Hoster gjør jeg fortsatt.

Den tredje dagen lå jeg rett ut med det jeg etterhvert forsto var influensa. Jeg klarte å stable meg på bena de to siste dagene av oppholdet vårt, og fikk med meg både Mood Designer Fabrics, Purl Soho og Annie & Company. Sistnevnte har fått status som ny favorittbutikk i New York!

En sånn butikk hvor designerspiren sier litt strengt, Mamma ikke begynn å grin nå! En sånn butikk hvor jeg antageligvis går og puster litt tungt, blank i blikket, sukker, mens jeg kjemper en intens indre kamp mellom fornuft og lettsindighet. Du kan si det endte med et kompromiss. Det ble dyrt, men kunne fort gått langt verre.

Fra Annie & Company, et must for alle garnelskere på besøk i byen. Advarsel, det blir dyrt!

Dette er mitt fjerde besøk i metropolen. Og først denne gangen gikk det opp for meg hvor mye støy og mas det er i byen. Første gang jeg besøkte NYC ble jeg antageligvis fullstendig blendet av å endelig ha kommet til New York, noe jeg hadde drømt om siden jeg var barn. Andre gang holdt vi oss stort sett i Greenwich Willage og Soho, og tredje gang gikk vi mye turer i Central Park, samtidig som vi besøkte en del kunstmuseer.

Vi rakk innom Garment District og besøkte flere tekstilbutikker. Favoritten av fortsatt Mood Designer Fabrics. 

Denne gang tilbragte vi mer tid rundt Times Square da arrangementet ble holdt rett i nærheten. Flere av stedene vi hadde gledet oss til å besøke igjen, fantes ikke lenger, og Soho var i større grad inntatt av hipsters, og unge folk med penger. - Jeg har sjelden følt meg så ukul, og gammel i møte med en del av dem. Den koselige kafeen "vår" var erstattet med en Detox -bar, og det var ikke den eneste. Sånn sett, kjente jeg vel på at jeg ikke har det like travelt med å skulle fort tilbake igjen, selv om Vogue Knitting Live absolutt kan gjentas! - Hm, men kanskje i San Francisco?