En liten norgesreise i systuen

Selv om søndag er fri-dag, har jeg brukt noen timer med spretting og klargjøring til en liten syøkt i morgen. Samtidig reflekterer jeg over gleden det ligger i å arbeide med tekstiler, og i å utøve et håndverk. Lukten av ull- og linstoff, kjenne hvordan tekstilene former seg når man arbeider med dem, og på samme tid finne roen i håndsømmen. Bonusen er alle historiene som ligger bak folkedraktene og bunadene, som gjør bunadsøm til noe mer enn bare søm. Med omlag 450 registrerte bunader er det mye å velge mellom. Ingen er like, og alle har sin egen historie. 

Brudepar fra Setesdal. "Natteløben" kalte prestene det når de unge var ute for å skaffe seg en ektefelle, og mente det var farlig. Setesdølene derimot  syntes det var greit. Selve feiringen av bryllupet var derimot underlagt egne regler, som de fleste unge valgte å holde seg innenfor.  Til bryllupet ble nær og fjern invitert, hele grenda, venner, naboer,  og slektninger fra andre bygder. Ref. Setesdal Folkemuseum. 

Folkedrakt vs. bunad. 
Jeg har sagt det før, men nevner det gjerne igjen. Vi skiller mellom folkedrakter og bunader. I følge Ågot Noss er en bunad en fest- og høytidsdrakt med rot i en tradisjons-drakt. Mens en folkedrakt har røtter direkte tilbake til hverdagsklær. Eksempler på det er Setesdalsbunaden. Andre bunader er rene nye design, hvor man gjerne har hentet inspirasjon fra lokale tekstiler eller lignende. Utformingen av disse er  mer basert på hva som var moderne da de ble utviklet, enn den tiden de skal representere. Nordlandsbunaden er et godt eksempel på dette. 

Kjolen til venstre var en brudekjole fra Vefsn. Livet  var inspirasjon for utforming av Nordlandsbunaden. De broderte tekstilene i midten er fra gården Røyto i Vefsn, og er antageligvis en bringeduk og lomme. De hadde blitt oppbevart i en lekestue på gården, bunaden ble komponert rundt disse tekstilene. 

Man tok hva man hadde, eller?
Byer og urbane områder var mer preget av å følge moten enn mindre bynære områder, som har større folkedrakttradisjoner. Det handlet om handel, tilgang på tekstiler, og bruk. Selv om man på 1800-tallet levde fjernt fra dagens forbrukersamfunn, var man på ingen måte likegyldig til hvordan man gikk kledd. 1800-tallets menn og kvinner var som oss motebevisste. Klær var symbol på velstand, og din sosiale status. Den viste hvor du hørte hjemme, så du skulle være forsiktig med å kle deg "høyere" enn din sosiale rang tilsa. Tekstiler var svært kostbart, og det kunne være restriksjoner på hvor mange plagg du kunne ha i hver kvalitet. Importerte tekstiler hadde høyere status enn hjemmeproduserte vevde stoffer. Og de fleste strakk seg langt for å kunne følge moten.

Nydelig håndverk. Her fra bunadutstillingen på Heddal Bygdetun.

Endringer med tiden
Bunadene har også endret seg gjennom tiden. Det kan være måten de blir laget på eller utseende. Et eksempel er lengden på stakken (skjørtet). Med jevne mellomrom får jeg inn bunader som er helt fotside. Om vi ser på gamle tegninger eller bilder ser vi at folkedraktene ikke var så lange. Det hadde vært lite praktisk ved arbeide ute på markene, eller når man gikk på grusveier for den saks skyld. I dag er noen bunader så lange at man nærmest feier gatene med stakken, som også utgjør en reel snublefare i trapper. En grei huskeregel kan være at stakken ikke bør gå lenger ned enn til knoken på ankelen.

Skjørt som subbet i bakken var lite praktisk da som nå. N. Fron 13/8 1896. Fullmektig Brynhildsen med fam. Gruppebilde, mann, kvinner i folkedrakt, gutt og jente i folkedrakt. SS-HHL-03172 Foto Lie, Hans H. / Maihaugen

De første bunadene var ofte sydd på maskin. Noen er det ennå, mens på andre har man gått fra maskin- til håndsøm. Østfoldbunaden er et eksempel på det. De første livene var klippet annerledes enn i dag. De var maskin-sydd, og hadde gjerne innsnitt til byste. I dag syes livet for hånd med blant annet spilesøm i ryggen, og uten innsnitt.

Bunaden til høyre sydde jeg til 17.mai i år. Den er klippet og sydd etter dagens standard. Den er håndsydd med spilesøm i ryggen. Livet i midten er antageligvis fra 40-tallet, da det tilhørte oldemoren til dagens eier. Det var maskinsydd med innsnitt til byste. Begge livene er sydd av et håndvevet stoff.   

Brodering vs. montering

Jeg får av og til spørsmål om hvorfor det koster mer å få montert enn bunad enn å få den brodert. Det er flere årsaker til det. Det ene er behovet for forkunnskaper og kompetanse. På mange bunader holder det å kunne 3-4 ulike type brodersting. Kravet er egentlig at du syr pent, er tålmodig og nøyaktig. Noen velger å brodere sin egen bunad, eller har en bestemor eller tante som mestrer teknikken. Det andre er tiden som brukes på arbeidet, som det er vanskelig å ta seg betalt for. Det er ikke uvanlig å bruke 200-300 timer på en bunad med mye broderi. Her vil det selvfølgelig være stor forskjell på om du har brodert mange bunader, eller om det er din første.

Både skjorte, forklær, jakker , bukser og stakker kan et broderes på. Det kreves både kunnskap og tålmodighet.

Montering av en bunad krever at du har kjennskap til hvordan akkurat denne bunaden skal syes. I tillegg bør du kunne en del om tilpasning, for at den skal sitte pent. I systuen får jeg med jevne mellomrom inn bunader som ikke er sydd av bunadtilvirkere. Ofte har det lite å si for hvordan bunaden fremstår utad, men kan medføre litt ekstraarbeid for den som skal sy den om. Andre ganger er man ikke like heldig, hvor feilmonteringen er godt synlig og påvirker passformen. Men så lenge tidligere syere ikke har klippet bort tekstiler kan mye rettes opp, både med hensyn til utseende og passform.

Da jeg har tilhold på Romerike er det ikke unaturlig at det kommer inn mange Romerriksbunader i systuen. 

En liten bit norsk drakthistorie
Omsøm av bunader er det jeg gjør mest av, noe jeg synes er veldig greit. Store aktører som sender produksjonen utenlands gjør det utfordrende å konkurrere på pris om man er en liten aktør. Det krever dessuten mye tid å lære seg en bunad godt, og dermed spesialiserer man seg ofte kun i noen få bunader om man driver lite. Mange velger av den grunn bare å sy bunader fra et bestemt distrikt.

Våren må planlegges.  Bunader skal syes til 17.mai, kurs, foredrag, strikketreff og en bokutgivelse står på planen.

Omsøm av gamle bunader gir også mulighet til å bli kjent med langt flere bunader enn om jeg hadde spesialisert meg i kun noen få. Det blir en egen liten Norges-reise i drakthistorie i systuen. På kort tid kan jeg ta turen fra Nordland, via Rogaland, og Telemark til Østfold, en svipptur opp til Gudbrandsdalen og tilbake til Romerike igjen.

Kombinasjonen av Strikk og søm kunne knapt ha passet meg bedre. Om jeg vil klare å følge drømmen om å leve av å være håndverker gjenstår å se. Men jeg må i alle fall forsøke. 

En gammel bunad inneholder også spor etter tidligere syere, og kanskje en historie om en oldemor som sydde den til bestemor? For hver nye bunad som kommer inn følger det med en liten historie, om hvor tekstilene har sin opprinnelse fra, hvordan den ble utviklet, og gjerne en familietilknytning som gjør den helt spesiell for den som bærer den. - Jammen har jeg en fin jobb som får være en del av dette. Men nå må jeg strikke litt, det er tross alt søndag!