En gjenganger, dog i en blekere og kjedeligere versjon

Dette skulle vært et innlegg som handlet om buksesøm. Nå vil den observante leser allerede ha merket seg at hovedbilde ikke er av en bukse, men av en strikket genser. Og forklaringen er ganske enkel. Dagen var planlagt i detalj. Noen timer i hammocken godt fulgt av strikketøy før jeg skulle krype inn på syrommet et par timer og sy sammen en bukse jeg hadde klippet ferdig for noen uker siden. - Jeg kom meg ut av hammocken, - for de som trodde at jeg ikke klarte å rive meg løs fra strikketøyet, og inn på syrommet. Men må bare innse det: buksesøm er min akilleshæl. Om det er fordi jeg har bulker på "feil steder", eller bare ikke har knekket koden vet jeg ikke. Men etter mer enn et par timer i syrommet måtte jeg innse at denne buksen ble ikke denne ukens blogginnlegg.

Strikket i den mykeste kasjmir. behagelig, fin modell, men fargen er nå en gang litt kjedelig..

En genser som jeg akkurat rakk å strikke ferdig før ferien får dermed spille hovedrollen i denne ukens blogginnlegg. Og selv om den er litt kjedelig i fargen, så er det få ting som slår kasjmirgarn i mykhet og komfort. I en liten butikk i Verona, som tilsynelatende solgte barnetøy, fant jeg i fjor noen nøster med kasjmirgarn. Fargeutvalget var begrenset, med den følge at jeg endte opp med den minst kalde fargen de hadde, beige. Alternativet var grått eller ceriserosa? Fargen er kjedelig, men langt bedre til undertegnede enn de to andre alternativene jeg hadde å velge mellom. Og kasjmirgarn måtte jeg jo ha?

Modellen er strikket ovenifra og ned. En greit teknikk når du har vent deg til den. 

Du skjønner jo at det koster når du får garnet i esker, men så er det også så mykt at det gir assosiasjoner til små kattunger. Esken med de åtte små herlighetene hadde stått øverst på hyllen i syrommet og ventet på det rette prosjektet siden i fjor sommer. Jeg hadde tenkt å strikke en liten cardigan av garnet, da beige utgjør en fin (om enn litt kjedelig) basisfarge i kombinasjon med resten av "høst-garderoben" min. Jeg kunne jo alltids kombinere den med litt "festligere" farger?

Eksklusiv vare i eske. Brukes nesten med andakt. 

Prosjektet og inspirasjonen kom med Somewhat Cowl, som jeg syntes var så morsom å strikke at jeg faktisk gikk rett løs på genser nummer to, før jeg gjorde ferdig noe annet! Den forrige genseren hadde blitt en sånn umiddelbar favoritt, i den grad at jeg begynte å føle på at det kunne se ut som om jeg ikke hadde skiftet klær på en stund.

Den første Some what cowl, en favoritt så langt i sommer. 

Justering i forhold til mønster
Jeg har igjen gjort noen endringer i forhold til det opprinnelige mønsteret. En ting var at strikkefastheten på dette garnet ikke stemte med mønsteret. I tillegg la jeg til en ekstra reduksjon og økning i midjen. Den største endringen gjorde jeg likevel ved halsen. Ved halsåpningen skrådde jeg litt ut før jeg la opp til utringningen foran, (modellen er strikket ovenifra og ned). Dette gjør halsen litt mindre firkantet. Jeg syntes det passet med en litt mykere halsringing til et så mykt garn. Det ble også enklere å plukke opp masker pent i overgangen mellom sidene og utringningen midt foran.

Noen endringer er gjort, Noe som en følge av lite materialer, andre av hensyn til passform. 

Garnkrise
Jeg oppdaget underveis at jeg hadde knapt med garn... Hørt den før? Jeg hadde regnet med å ha rikelig da jeg hadde brukt omtrent 700 - 750 meter til den oransje genseren, og hadde ca 920 meter kasjmirgarn til rådighet. Nesten nede ved vrangborden på bolen begynte alvoret i materialmangelen virkelig å melde seg. Skulle jeg rekke opp og strikke den mindre, trangere, kortere? Mens jeg plukket opp masker til ermene begynte jeg for alvor å se etter alternative løsninger på materialmangelen.

En siste rest. Eller på stumpene løs ? I alle fall, alt som var igjen. 

"Kjære, hva om vi likevel skulle ta en liten tur innom Verona i sommer...? "Men hvordan jeg skulle overtale husbonden til å ta den "lille" omveien i løpet av ferien vår var ikke like opplagt. "Hadde vi nå egentlig sett ordentlig på Julies hus, eller Romeos for den saks skyld? Og var det ikke et tårn der vi hadde gått glipp av?" Mens jeg fabulerte om plausible forklaringer på endringer av den planlagte reiseruten kommenterte designerspiren tørt at det var lite sannsynlig at jeg ville komme ut av butikken med kun ett nøste med kasjmirgarn, snarere favnen full. Jeg tok hintet. Løsningen ble 2 cm kortere vrangborder på hals, ermer og kant.

Godt å kunne krype ut til hammock, strikketøy og tålmodig selskap når sy-prosjektene byr på uante problemer. 

Resultatet
Bortsett fra fargen som jeg synes er en tanke kjedelig så liker jeg genseren! Jeg liker godt modellen, og det at genseren er behagelig å ha på, selv i varmen. Nå skal det sies at jeg antageligvis neppe hadde kjøpt garn i denne fargen dersom det ikke hadde vært i kasjmir. Så får vi håpe jeg klarer å se forbi fargen, for genseren den er for fin til å bli en skap-varmer. Og for dere som er interessert i buksesøm, vel følg med på fortsettelsen neste uke.....

Den ene veggen har fått et malingstrøk. Fortsatt ryddes og ordnes det i hyller og skap. 

En tid i endring
Det er ikke bare finværet som har holdt meg borte fra bloggen den siste uken. Designespirens pikerom holder på å forvandles til et hjemmekontor, og jeg har for alvor fått erfare at jeg har en rygg som ikke liker tunge løft. Full gangsperre og "knestående i matlaging" har blitt nye ufrivillige bekjentskaper denne perioden. Til trygge oppussingsaktiviteter hører tydeligvis heller gardinsøm? Det nye kontoret er heldigvis ikke lenger bare underveis, men også tatt i bruk, selv om det fortsatt gjenstår noe. Og jeg? Vel jeg er storfornøyd. Valg av farge på veggen skulle være ganske selvforklarende for akkurat det.

Modell og materialer
Design: Somewhat Cowl
Materialer: 200 g Kasjmir fra Cardiff/25 g = 115m
Fra lager: ja
Farge: silver
Strikkefasthet: 2 m = 10 cm p 3
Kjøpt hos: Canetta -Mani di Fata i Verona
Tilbehør: 0
Størrelse: S