STRIKKEFASTHET

Hvem har ikke sittet med et nydelig garn som man gjerne skulle brukt til et bestemt design, men så stemmer ikke strikkefastheten med det som er anbefalt. Med litt øvelse kan du enkelt regne dette om til å passe «ditt» garn. Om det ikke gjøres kan resultatet bli dårlig passform og et plagg du ikke kan bruke. Strikkefasthet er et av de viktigste ”verktøyene” vi som lager strikkemønstre bruker for å regne ut størrelser på plagget. Så på spørsmål om strikkefasthet er viktig, er svaret ja! Det har stor påvirkning på resultatet. I min nye deltidsjobb får jeg ofte spørsmål om strikkefasthet og bytte av garn. Her har jeg forsøkt å samle noen av de spørsmålene som oftest går igjen.

Jeg lager prøvelapper i ulike kvaliteter, strikket med ulike pinner. Og noterer meg gjerne også hva slags pinner jeg har brukt. 

Pinnestørrelsen er VEILEDENDE!
Mange ser seg litt blinde på hvilken pinnestørrelse som er oppgitt på et garn. Det er imidlertid ikke det avgjørende for om et garn kan byttes med et annet. Stort sett alle garnleverandører oppgir en veiledende strikkefasthet på sine garn med en anbefalt pinnestørrelse. Det er viktig å presisere at den oppgitte pinnestørrelsen kun er veiledende, og ikke en fasit. Får du ikke det samme antall masker per 10 cm som det står i oppskriften så bør du skifte pinner. Får du for mange masker bør du gå opp en pinnestørrelse, og får du for få bør du gå ned.

De aller fleste garnleverandører oppgir en anbefalt eller veiledende strikkefasthet. Selv om mange garn har lik Strikkefasthet kan de likevel fylle maskene ulikt. Lengden på garnet kan gi en indikasjon på det. 

Omganger
Omganger per 10 cm er det også viktig? Ja! Dette er kanskje spesielt viktig på oppskrifter med Raglan- eller rundfelling. Om du strikker stramt og får flere omganger per 10 cm kan du risikere at genseren ikke bare blir trang over brystet, men også trang under armene. Og strikker du for løst får du ermehullene veldig langt ned.

Raglanfelling er en av de modellene hvor strikkefasthet på antall omganger betyr mye for resultatet.
Strikker du for stramt kan den oppleves trang under armene. 

Eksempel

La oss bruke en genser med en anbefalt strikkefasthet på 26 masker og 32 omganger som et eksempel. – 26 masker per 10 cm tilsier at det trengs 2,6 masker for å fylle 1 cm i bredden.  La oss si at du skal strikke en genser med en overvidde, (her måler du over brystet hvor du er bredest + noen cm  ekstra til bevegelse), og ender på f.eks 90 cm. Det vil si at du trenger 90 x 2,6 m = 234 m. La oss så gå ut i fra at mønsteret på genseren er regnet ut til 234 masker.

• Men hva om du strikker du litt løst, og har en strikkefasthet på 24 m, hvordan vil det påvirke genseren din? Regnestykket blir da 234/2,4= 97,5 cm. Genseren blir da 7,5 cm videre enn det du ønsker med det samme maskeantallet. Her er løsningen å gå ned en halv til en hel pinnestørrelse. 
• Har derimot garnet du ønsker å bruke denne strikkefastheten kan du regne 90 cm x 2,4m = 216 masker. Et eventuelt mønster må da regnes om til det nye maskeantallet.
• Hva om du strikker litt stramt, og har en strikkefasthet på 28 masker per 10 cm? Regnestykket blir da 234/2,8= 83,5 cm. Genseren gikk da fra å være en størrelse 38 til 34 som kanskje blir litt i trangeste laget? Her er løsningen å gå opp en halv til en hel pinnestørrelse.

Mønsterstrikk
For å komplisere det litt ytterligere er det ikke uvanlig å at man får ulik strikkefasthet på ensfarget strikk og mønstret strikk. Dette blir spesielt synlig på modeller med store ensfargede felter, som Mariusgensere eller Nancykofter. Her har jeg sett eksempler på at genseren har trukket seg sammen flere cm i toppen på både bol og ermer. Noe kan dampes ut, men ikke nødvendigvis alt. En løsning kan være å gå opp en halv til en hel pinnestørrelse fra de ensfargede feltene til de mønstrede feltene.

Mariusgenseren er en av de jeg har sett flere eksempler på ulik strikkefasthet på mønstret og ensfargede felter. Her er den strikket i en litt "glatt" kvalitet, noe som ga liten forskjell mellom de mønstrede og ensfargede feltene. 

Personlig opplever jeg at jeg kan ha større forskjell på mønstret og ensfarget strikk med kardegarn, kontra mer glatte garn. På kardegarnet (eks. Ask eller Finull) filtrer trådene seg litt i hverandre, mens med et glattere garn (eks. Merinoull, superwash-kvaliteter), sklir trådene mer over hverandre. Men som sagt, dette er kun en personlig erfaring og ingen fasit.

Blomstring i Setesdal med rundfelling er strikket i et kardegarn.
På en modell med rundfelling vil antall omganger ha en stor betydning for resultatet. 

Prøvelapper
Jeg vet det! Å strikke prøvelapper er ikke det morsomste man gjør. Men gode prøvelapper kan medføre at du slipper å sitte igjen med et plagg, du har brukt mye tid og penger på, som du ikke kan bruke. Og da er kanskje den tiden du hadde brukt på å strikke et par prøvelapper en god investering, og kanskje litt mer lystbetont?

Også til fargesammensetninger kan prøvelapper være praktisk. Her er en av prøvelappene jeg laget til Josefine.

Bytte garn
Forskjellen på strikkefasthet vil være tydelig om du strikker et mønster med et tykt garn med få masker per 10 cm, kontra med et tynt garn med mange masker per 10 cm. Rent praktisk betyr det at du istedenfor 10 "blomster" rundt brystet får 14 fordi du må ha flere masker for å få den samme vidden. Det mest praktiske er derfor å bytte til et annet garn med tilsvarende strikkefasthet.

Jeg testet ut mange fargekombinasjoner før jeg landet på den duse blåtonen som bunnfarge.

Selv om mange garn har lik strikkefasthet kan de likevel fylle maskene ulikt. Lengden på garnet kan gi en indikasjon på det. Noen garn er beregnet strikket tett, andre løsere. Som mønstermaker er det ikke tilfeldig hvilket garn vi velger til våre design. – Men, noe av det som er så fantastisk og fint med strikking er at en står fritt til å velge farger, materialer etc. basert på smak, preferanser og behov. Har du lyst til å strikke Josefine jakken i knall grønt bomullsgarn så gjør du det. Men du, pass på strikkefastheten.