Hvordan skal man rekke alt?

Eller skal man rekke alt? I disse førjulstider er vi ofte lite snille med oss selv, der vi løper fra det ene julearrangementet etter det andre bare avbrutt av julehandel, julebakst, julevask.... Bare for å nevne noe. Med mine arbeidstider har juleforberedelsene i heimen vært relativt sparsomme og designerspiren har klaget høylytt over fraværet av jul. Hun forsto heldigvis tegningen og tok saken i egne hender ved å selv lete frem esken med julepynt mens resten av familien (les mor) sviktet. Mitt bidrag til julepynt har vært å instruere husbonden om hvor han kunne finne julestjerne og lys mens jeg arbeidet med en presentasjon til et møte dagen derpå. Takket være husbonden og designerspiren har det altså blitt antydning til jul her også.

Juleutstillingen på Illum var en opplevelse i seg selv. 

Midt i denne julestrien dro husbonden og jeg 3 dager til København og bare gjorde ingenting! Vi hadde planlagt kun en aktivitet som vi IKKE gjorde, og slik gikk den helgen. Vi ruslet, spiste, drakk litt rødvin og handlet inn noen julepresanger før vi ruslet, spiste... oss videre. En slik helg burde vært på blå-resept før jul. Bort fra alt mas og det som kan minne om jobb og plikter er det mulig å puste i normalt tempo mens skuldrene kommer ned under øre-høyde. Litt alenetid for voksne er heller ikke å forakte i en hektisk hverdag.

Julestemning så det holdt :)

Så mens husbonden fant seg en stol og så bare sånn passe utilpass ut blant mohair, ull, alpakka og silke, fikk jeg rom for å kjenne på at jeg savner tid til kreative sysler. For de som ikke gjettet det, var vi innom et par garnbutikker på våre rusleturer. Vi fikk også med oss et par -tre julemarkeder noe som er koselig å få med seg når man ikke har dårlig tid. Mye artig håndverk og egenproduserte varer.

Julemarkedene lå tett i København

På Nørrebro fant vi et ganske stort marked med mye egenproduserte matvarer fra små produsenter. I slike tilfeller blir man minnet på noen av forskjellene mellom Norge og Danmark, hvor du kan kjøpe smaksprøver på for eksempel Cognac på markedene. Eller at du kan sette deg ned på hvilket som helst spisested og bestille et glass vin, mens man i Norge må lete lenge etter noe som kan minne om rødvin på en kaffebar.

Juleambisjoner
Tilbake til spørsmålet om man skal rekke alt. Personlig har jeg justert ambisjonsnivået for juleforbredelser for lenge siden. Mens barna var små og hvor jeg ennå var hardt angrepet av "flink-pike", klarte jeg tilsynelatende alt: syv sorter, full jobb med mye reising, deltids-studier og selvfølgelig noen verv på barnas skole i foreldreutvalg eller mer.

Mange morsomme juledekorasjoner, noen mer utradisjonelle enn andre

Julepynten var oppe til 1.desember og alt var tilsynelatende på stell. Noe det absolutt ikke var, for midt oppe i all denne "flik-pike" var det hverken tid eller plass for meg og mine behov. Jeg husker jeg unnet meg en time hos hudpleier en gang i måneden, hvor jeg sovnet omtrent før hun fikk fjernet maskaraen. Etter en times tid ennå med rester av ansiktsmaske i håret vaklet jeg søvntung hjem for å være flink litt til.

På Faraos Sigar like ved Jorks passage fant vi butikken med det rarer i for alle spillentusiaster.

Det var i denne perioden jeg mistet både evnen og gleden over det kreative, hvor alt bare var helt tomt, og hvor jeg omsider forsto at store endringer måtte til. Krav og ambisjonsnivå måtte justeres, og en erkjennelse av at Berthas pepperkaker kjøpt på ICA faktisk kunne være bedre enn den hjemmelagde varianten. Ikke at jeg har avlyst julen, jeg har bare dempet ambisjonsnivået og lært at det beste jeg kan gjøre for meg selv er å si oftere nei og øve meg på å ha mindre dårlig samvittighet. Som et resultat av det er julen blitt mye koseligere, for det er triveligere å feire jul med noen som er blid og ikke fullstendig utslitt, selv uten nystrøkne julegardiner og med butikk-kjøpte pepperkaker.  Men nå skal jeg snart ha juleferie. Trenger jeg å si at jeg gleder meg?

Kaffen var min...