Rett kvalitet og modell = sant

Det har vært stille på bloggen en stund, andre ting har måttet prioriteres. Ikke at det har vært all verden med søm-tid heller. Så det har i bunn og grunn vært lite å blogge om også. Nå skal det sies at jeg har fått sydd litt i forbindelse med et sømkurs jeg skulle holde på Lillestrøm Sysenter. Et mini-kurs om innsetting av glidelåser. Midtstilt, skjult, usynlig, gylf, falsk gylf,m.m. Det mangler med andre ord ikke på metoder for innsetting av glidelåser. Da var det ikke annet å gjøre enn å brette opp ermene og lage nok eksempler til kurset. Min lærer i pedagogikk har innprentet oss at vi heller bør beregne for mye "stoff" for en time, - vi må aldri slippe opp for oppgaver! Det var det ingen fare for at jeg skulle gjøre. Jeg hadde forberedt meg godt. Neste gang forlenger vi nok kurset med en time. Men jeg tror det var både morsomt og lærerikt for alle parter.

Jeg har igjen sydd i skinn. Denne gangen i en modell som nok hadde egnet seg bedre for tekstil.

I forbindelse med at jeg tester ut en ny symaskin, (skal skrive mer om tips ved valg av symaskin litt senere), fant jeg ut at jeg ville sy noe i skinn. Jeg har hamstret et lite lager av skinn som jeg ikke har turt å sy i, da min symaskin bærer økende preg av å være "sliten". Enkelte stoffer som skinn, chiffon, og tynn silke har nesten bokstavelig talt blitt tygget opp av en stadig mer glupsk symaskin.

Den hvite "Teflonfoten" kan skimtes i bakgrunnen. Den praktiske magnetnål-skålen er det mannen i huset som står for. 

Teflon
Jeg hadde av en skinnforhandler blitt anbefalt en overtransportør, men hos Lillestrøm Sysenter utfordret de meg også til å teste ut en teflonfot, evt en rullefot. Jeg kom aldri lenger enn til teflonfoten. Den fungerte! Den skled over skinnet som om den aldri skulle ha gjort annet. Mens jeg tidligere har brukt tynt mønsterpapir for at symaskinfoten ikke skulle suge seg fast i skinnet, for så å tygge det opp, var det et helt ukjent problem med denne symaskinfoten.

Mochi-skirt fra Mette Møller. Utgangspunktet for mitt skjørt.

Modellen 
Jeg har en norsk yndlingsdesigner, Mette Møller. Hun har en kombinasjon av sporty stil, kombinert med feminine linjer som jeg liker godt. Av og til blir hun litt for sporty for meg, men når hun treffer, så treffer hun. Er det et sted jeg kan gå på en smell så er det i butikken hennes. Fra første gang jeg så "Mochi skirt" visste jeg at det måtte bli mitt. Det vil si, jeg dro til butikken bare for å sjekke om det kanskje kunne passe, noe det selvfølgelig gjorde. Det var ikke annet å gjøre enn å lukke øynene og dra kortet. Men så har jeg også så godt som bodd i skjørtet etterpå. Så godt har jeg likt det at jeg fant ut at jeg ville sy meg et tilsvarende.

Man skal være forsiktig med å sette nåler i skinn. Store binders gjøre nytten for å holde ting på plass uten å lage merker i skinnet.

Jeg hadde lyst til å teste ut modellen i skinn, da jeg vurderte at det feminine designet ville bli morsomt i et røft materiale. Og hva er vel røffere enn skinn? Noen endringer tenkte jeg likevel å gjøre. Splitten foran på originalen er helt åpen. Det vil si at litt av skjørtestoffet er sydd fast i foret under. Antageligvis for å skape litt mer dybde i folden? Men, når jeg sitter blir foret synlig på hver side, noe som hadde irritert meg litt. Jeg bestemte meg derfor heller for å lage en vanlig gå-fold. Dessuten var jeg usikker på om denne åpningen ville fungere i skinn.

Alle sømmer blir forsterket med et innleggsstoff. Dette gjør sømmene mer robuste.

Splitten ble også laget litt mindre dyp. Dette hadde en praktisk årsak, som handler om tilgjengelig materialer. Nå skal det sies at jeg først startet med et annet skinn. Designerspiren hadde tatt med fra København et skinnstykke som var på størrelse med noe jeg nesten ikke kunne tro var fra en sau. Nydelig, sjokoladebrunt og egentlig her perfekt for dette formålet. Men etter å ha jobbet litt med det syntes jeg skinnet virket litt for tynt, og fikk det ikke til å henge slik jeg ville. Ut fra skinnlageret kunne jeg heldigvis hente ut et mokka-brunt litt tykkere skinnstykke. Riktig nok mye mindre, men tilstrekkelig for dette formålet.

Vil splitten falle på plass, eller vil den insistere på å gjøre som den selv vil?

Selve sømmen av skjørtet gikk uten problemer, mye takket være teflonfoten. Alle sømmer ble på forhånd forsterket med et innleggs-stoff, som jeg strøk forsiktig på på baksiden av skinnet. Skinn kan nemlig strykes, forsiktig uten damp, hvor selv de mest standhaftige bretter kan forsvinne med litt tålmodighet. Da jeg ikke hadde nok skinn til å lage et belegg fant jeg frem et stødig ullstoff i nesten identisk farge. Da skinn vider seg ut ved bruk er det greit å ta noen forehåndsregler for at det ikke skal bli for stort i livet. I tillegg til at jeg bruker et innleggs-stoff på belegget, pleier jeg å sy inn en snor eller et bånd i linningen for å holde den på plass.

Jeg vurderte lenge for og mot å sy fast falden nede, og ikke bare lime som jeg ofte har gjort. Men kom til at en kun limt fald av og til kan løsne litt. Ved å sy falden kunne jeg også bruke litt mindre lim og gjøre kanten litt mykere. 

Blomsten, som jeg synes var prikken over i-en på skjørtet virket av en eller annen grunn litt større på mitt skjørt, selv om målene skal være mer eller mindre identiske. Enn så lenge velger jeg å beholde blomsten da jeg synes skjørtet var litt kjedelig uten. 

Enkel å lage, men litt knotete i skinn på grunn av tykkelsen. Bladene er laget i et lag skinn og forstoff på baksiden.

Resultatet
Jeg vet det jo så godt. Velg kvalitet etter modell, (eller motsatt). Men nå hadde jeg lyst til å prøve ut symaskinen på et skinnprosjekt samtidig som jeg ønsket en kopi av mitt nye favorittskjørt. Gåfolden ville fungert i en tekstil. Men i skinn får jeg ikke presset gåfolden slik at den holder seg på plass. Skinn er derimot et "levende" materiale som opptrer litt uberegnelig. Jeg antar at jeg må bruke skjørtet litt for å se hvordan skinnet etterhvert vil opptre. Om jeg ikke får "temmet" det inn i en gåfold har jeg alltids to muligheter: enten åpne folden helt og sy fast litt skinn på foret under, eller sy igjen deler av, eller hele gåfolden. Men, jeg må nok innse først som sist at modell og kvalitet i dette tilfellet = ikke sant.

Fargen er så mørk at den ser nesten sort ut. Mokkabrun er dog fint til høstfarger. Og blomsten? Den får enn så lenge bli.

Julestrømpe?
Vi nærmer oss jul med stormskritt, og i motsetning til samme tid i fjor har jeg ikke en gang begynt på julehandelen. Jeg skulle gjerne hatt noe hjemmelaget å gi bort, men denne høsten har stort sett det mest av det jeg har strikket blitt til nye mønstre som skal inn i ukeblader på nyåret. - Jeg har blitt bedt pent om å vente litt med å blogge om modellene, da trykketiden er lang. Men, de kommer - og jeg gleder meg til å vise dem frem. Design er gøy, og på en måte veldig personlig. På Husfliden fikk jeg en kommentar om at modellene mine var veldig meg. Det samme ser jeg hos andre som designer, at de ofte designer med seg selv som utgangspunkt. For design handler mye om, når det kommer til stykket: om personlig smak.

Jeg tror det er få som IKKE strikker som forstår hvor mye matte og tall som ligger bak utregningen av et strikkemønster. 

Vise frem arbeider har jeg også fått muligheten til via kunstskolen jeg går på i høst. Elever på "erfarent-nivå" har fått invitasjon til å stille ut et par bilder i en juleutstilling. Jeg sitter foreløpig litt på gjerdet, for om design er personlig, så er maleri veldig personlig. Hva magefølelsen til slutt sier er foreløpig helt åpent. Uansett, så tror jeg at jeg snart må få samlet meg om å fylle et par julestrømper, hjemmestrikkede eller ikke.

Materialer og design
Design: Mette Møller
Materialer: 9 fot lammenappa, 0,5m forstoff, 0,15 cm ullstoff til belegg i linningen
Fra lager: ja
Farge: Mokkabrun
Kjøpt hos: Jørn Jensen Lærhandel, Lillestrøm
Tilbehør: 1 glidelås 25 cm, vliselin
Størrelse: 36