Reparering så det synes

Har du favorittplagg? Du vet de som du bruker til de nesten faller fra hverandre? Den buksen som du etterhvert nesten ikke tør gå ut og hente posten i en gang. Hvor glad jeg blir i et plagg står sjelden proporsjonalt med plaggets reelle verdi. Det er flere faktorer som som avgjør om et plagg går inn i kategorien favoritt. Det kan være ting som farge, snitt, passform og anvendelighet. Du skulle kanskje tro at farger var det viktigste for en som er over gjennomsnittet opptatt av farger. Men nei, det viser seg at "komfort" og "praktisk" trumfer det meste. Det kan ha noe med alder å gjøre? Det har også noe å si om jeg har laget det selv ikke, men ikke avgjørende. Men det viktigste er at de plaggene jeg virkelig bruker, de får et langt liv. Så egentlig burde vi bare ha favorittplagg i garderoben.

Dongeriskjørt og hvit skjorte hører med til favorittplaggene i garderoben. 

Jeg syr mye  av klærne mine selv, ikke så mye nå som før, da jeg etter en dag i systuen gjerne har behov for å gjøre noe helt annet enn å sy. Da blir det fort heller noen terapirunder med strikketøyet om kvelden. Men selv om jeg ikke syr så mye til meg selv lenger, så det er lenge siden jeg var en ivrig shopper av klær. Prøverom synes jeg nemlig er en prøvelse i seg selv.. Jeg blir nesten varm bare av å snakke om det. Trangt, speil over alt, grelt lys, og har du ikke fått med deg riktig størrelse er det bare å kle på seg og dra med seg hele "flyttelasset" under armen ut i butikken igjen. Med mindre du har med deg en shoppingalliert, eller er i en butikk hvor de har flinke medarbeidere. Men jeg holder helst prøveromsopplevelsen til et minimum. Så er jeg jo også litt nerdete, men jeg tror mange som syr klær selv fort vrenger klærne og sjekker sømmene. En sjekk av innholdsfortegnelsen gjør at jeg også fort henger ting tilbake. Jeg vil helst ha naturmaterialer, og styrer så godt jeg kan unna syntetiske fibre. Da er det nesten enklere å ta "saksen" i egne hender. (Beklager dårlig syhumor).

Neiiiiiiiiii, glapp det ut av meg da jeg dro skjorten ut av vaskemaskinen. Men klar for  å gå av med pensjon er den ikke. 

Favorittskjorten
Av en eller annen grunn har en hvit rimelig bomullsskjorte havnet på favorittlisten. Litt merkelig fordi jeg er ikke glad i å stryke klær. Men denne skjorten bruker jeg ofte. Allerede for et år siden ante jeg at den begynte å bli klar for pensjonisttilværelsen.  Jeg har lett etter en arvtager, uten hell. Den første riften i ryggen kom ikke lenge etterpå. Den ble reparert med et limstoff på baksiden, og sydd pent over med et håp om at det var det. Men så greit gikk det ikke. Nå skal det skal sies at den reparerte sømmen holdt, men det gjorde ikke stoffet på den andre siden av sømmen. Nå var skaden så stor at noe drastisk måtte til. Jeg hadde to valg. Forsøke å gjøre skaden så lite synlig som mulig, eller kline til og gjøre noe ut av det. Jeg valgte det siste.

Her er fremgangsmåten jeg brukte: 

Limstoffet  jeg har lagt på baksiden synes gjennom stoffet. Da syntes jeg det var fint å legge noe over. 

• Først la jeg et limstoff med tekstil som jeg strøk fast over riftene på baksiden av skjorten. Limstoffet lot jeg gå noen cm over og under og på hver side. 
• Jeg tegnet direkte på skjorten med en kryssordpenn for å få en følelse av størrelsen på  motivet. Det høres skummelt ut, men det forsvinner ved varme. 

Jeg hadde bestemt meg for å lage en rad med hjerter oppover riften. 

• Motivet  ble tegnet på og klippet ut i et limstoff som er beregnet på applikering. Det har papir på den ene siden. Så når du legger limstoffet mot stoffet du vil applikere med, vil du fortsatt ha et papir under. Dette tar du av før du legger det på det du skal applikere på.

Når jeg tar av papiret er det et belegg på baksiden av motivet mitt. Det kan lønne seg å klippe det du skal applikere bittelitt, det holder med et par millimeter, større enn papiret. Det ellers kan være ganske kronglete å få skilt papiret fra stoffet.

• Delene la jeg så på tekstilet jeg hadde valgt ut og brukte strykejernet til å få limet til å feste seg. Valget hadde falt på et blått mønstret tekstil da jeg gjerne bruker den hvite skjorten til dongeri. 
• Jeg tok av papiret under og la motivet der jeg hadde markert på skjorten. Igjen brukte jeg strykejernet til å få festet limet.

Skjorten etter reparasjon. Fortsatt fin til dongeribuksen eller -skjørtet. 

• Da jeg hadde festet alle hjertene syntes jeg det manglet noe, så jeg satte et par hjerter oppe på skulderen for å fullføre fargen helt opp. 
• Til slutt så sikksakket jeg rundt alle hjertene. Jeg bruker gjerne bomull- eller silketråd da det sliter mindre på tekstiler enn polyestertråd. Spesielt viktig når materialet allerede er litt skjørt. Jeg har fått inn flere bunader som er sydd med polyestertråd, hvor tråden har nærmest skåret seg gjennom tekstilene. Som jeg sier, sømmen holder, men ikke tekstilet. 

Da er jeg klar for å nyte litt tid i en lun krok med varm te, Saras stripesjal fra Strikk til alle anledninger over skuldrene og noen omganger med terapistrikk. Det er godt å kjenne på takknemlighet i disse koronatider, vi er friske, det er søndag og fridag, ..  

Hvor lenge jeg har forlenget levetiden til yndlingsskjorten vites ikke. Men, jeg har mer limstoff på lager for neste rift som måtte dukke opp. Fortsatt god søndag!

Ps. Et siste tips. Når jeg arbeider med limstoff, som viseline og lignende, så hender det at det kan feste seg lim på strykejernet. Det kan igjen gi merker på klærne du stryker etterpå, så det er viktig å rengjøre strykejernet for limrester. Jeg venter til jernet blir kaldt, bruker kaldt vann og bakepulver. Fungerer helt supert, uten å lage riper i jernet.