Tips til Garderobeplanlegging

Overproduksjon av billige klær er et av de problemene som vi må løse sammen. Kjøper vi færre plagg kan vi være med på å påvirke hvor mye tekstiler som produseres. Ved å bli bevisste forbrukere, stille krav til produsentene og heller velge kvalitet fremfor kvantitet, kan vi også påvirke hva klærne våre lages av. Det er dessverre slik at det er vår vår  etterspørsel etter billige klær som styrer produksjonen. 

Et viktig steg på veien er å bruke klærne vi har lenger. Visste du at et plagg i gjennomsnitt kun blir brukt 5 ganger? I dag så produseres det nok til at hver og en av oss kunne kjøpe 52 nye plagg i året. Det er få av oss som har bruk for 52 nye plagg i løpet av ett år. I alle fall de av oss som for lengst har sluttet å vokse. Vi kan selføleglig også kjøpe brukt, men ved å vaske klærne mindre, hindrer vi slitasje og forlenger samtidig levetiden på klærne våre. En del av løsningen ligger, eller henger, med andre ord allerede i klesskapet ditt. For det er noe med å endre mentaliteten på at vi tar bedre vare på det vi allerede har, at vi ikke hele tiden måtte fylle på med noe nytt. Og bonusen er at dette ikke bare er bra for miljøet, men også for lommeboken din. 

Jeg henger klærne mine opp etter farge. Det for meg god oversikt over hva jeg har å velge mellom. 

Antageligvis har du allerede en god del klær i klesskapet ditt. Hvor mange plagg vi egentlig trenger strides de lærde om. En del har snakket om 30 plagg per årstid, (hvor langt strekker vi en årstid), andre har regnet ut at 85 plagg er passe for noen som bor et sted med ulike årstider. Skal sportstøy være en del av dette eller ikke? Jeg tenker at du selv sitter på svaret, for behovet vil variere med hva slags liv du lever. Har du en jobb hvor du bruker uniform har du antageligvis er langt mer beskjedent behov enn noen som er avhengige av å representere i jobbsammenheng. Det viktigste er at du bruker det du har. 

Lag deg et system som gir deg oversikt

Mitt første tips er å rydde og få oversikt over hva du har. Jeg har en regel om at dersom jeg ikke har brukt et plagg på to år så skal det entes gis bort eller selges. I første omgang kan du forsøke å pakke bort de klærne du vet du ikke kommer til å bruke de neste 6 månedene. Jeg pakker vekk vinterklær når sommeren banker på, og ned sommerklær når høstkulden setter inn. Og det er faktisk ganske hyggelig å ta frem ting du ikke har sett på lenge. Det føles nesten som å få noe nytt. 

Heng klærne opp etter farge. Ved å henge klærne opp etter farge har jeg mye bedre oversikt over hva jeg har. Jeg sorterer gensere på samme måte. Fordelen er også at jeg bruker lite tid på å lete etter noe i skuffer og skap. Tellekanter i genser-skuffen kan faktisk være ganske tilfredsstillende. Flere har regelen om at om en ting kommer inn, må en annen ting ut. Jeg skulle ønske at jeg var flinkere til å overholde den selv, men ser den som et oppnåelig mål for hvordan jeg ønsker å å forvalte garderoben min. 

Bygg deg opp en basisgarderobe hvor du kan bruke ting sammen. Jeg har valgt å ha en blå og en brun base, med bukser, jakker og skjørt. Men du velger selv dine base-farger etter hva du liker og kler. Det å kunne mikse og matche på tvers av garderoben har også en annen fordel. Det gjør det enklere å pakke når du skal bort. I tidligere jobb var jeg ofte på reise over 2-3 dagers reise med kun håndbagasje for å slippe å sjekke inn bagasjen. Ofte reiste jeg kun med stor veske. I bagasjen skulle det være plass til notisbok, pc, toalettmappe, ev. sko og klær for 2 ekstra dager – og strikketøy! Det var aldri noe problem, for når alt kan brukes om hverandre behøvde jeg ikke tenke så mye på hva jeg pakket ned. 

Det er ikke tilfeldig at jeg ofte strikker og syr i de samme fargene. Det er gode base-farger. Jeg føler meg vel i dem og de passer fint til det jeg allerede har i garderoben. 

 

Det kan være smart å bestemme deg for et budsjett over hvor mye du vil og kan bruke på klær per år. Se igjennom hva det er du trenger å fornye eller tilføre garderoben. Mye kan kjøpes brukt, men vær bevisst på hvilke materialer du kjøper. Betaler du litt mer for et plagg i naturmaterialer av god kvalitet, fremfor mange impulskjøp som blir liggende i en skuff, vil du også være mer motivert for å ta vare på plagget og reparere det dersom det skulle være behov for det. 

Forskning har også vist at de klærne vi bruker lengst er de vi trives best i. De har det til felles at de sitter godt, samtidig som vi føler oss vel i dem. Fordi de aller fleste av oss ikke passer helt inn i den malen konfeksjonsindustrien baserer seg på vil mange av oss ha behov for å justere litt på klærne for at de skal sitte godt. Kjøper du klær av god kvalitet er sannsynligheten større for at du vil være mer innstilt på å betale en skredder for å fikse på det som skal til for at du blir fornøyd med passformen, dersom du ikke er venn med symaskinen selv. 

 

Til slutt. Å kalle klær laget av plast for Eco-friendly er en form for grønnvasking. For selv om plagget er laget av resirkulert plast vil man ikke kunne bruke materialene flere ganger, samtidig som det har en veldig lang nedbrytningstid. Men det viktigste argumentet mot klær laget av plast er at de drysser mikroplast både i bruk og i vask. Så går mikroplasten inn i kretsløpet vårt, og til slutt inn i oss. Og der blir den værende. 

Har du lyst til å sy klær til deg selv med god passform?

"Ta vare på det du har, eller lag noe du har lyst til å ta vare på!"

Ps. Siste helgen i oktober og første helgen i november holder jeg kurs i søm av klær med god passform på Lillestrøm Sysenter. Har du lyst til å sy klær til deg selv og lære hvordan du tilpasser et snittmønster  til din kropp er det fortsatt mulig å melde seg på kurs. Følg denne linken for påmelding og mer informasjon.