Ikke et nerdetreff, men et koftetreff

Det kan jo ikke bli helt galt når 200 damer (og en mann) med stor interesse for kofter møtes? Det at jeg har et lidenskapelig forhold til garn og tekstiler er ikke noe jeg alltid flagger like høyt, da jeg normalt ikke omgås andre som deler denne interessen. Strikking regnes dessverre heller ikke som viktig kompetanse eller noe som kan gi et karrière-boost i mitt miljø. Jeg har egentlig få venninner som strikker, det går mer i felles interesse for god mat og drikke, og litt for dyre sko. Så når jeg meldte meg inn i Koftegruppen på Facebook falt det ikke inn under kategorien som et mulig lunsj-tema med hverken kolleger eller venninner. Jeg ville jo ikke fremstå som helt nerd heller.

(Foto: Ole Jørgen Finnes, NRK)

Koftegruppen startet vel strengt tatt som en "nerdegruppe" på FB, med et veldig smalt interessefelt innenfor strikking, men interessen for kofter skulle vise seg å være enorm. Det tok ikke lang tid før gruppen hadde godt over 20 000 medlemmer, og i dag teller gruppen over 40 000 medlemmer. Nå kan det sies mye om grupper på FB, men denne gruppen har maktet det mange andre grupper ikke har klart: de har holdt den fri fra surmagede kommentarer og lite konstruktive diskusjonstråder. 

Vanja Blix Langsrud og Tone Loeng, arrangører av koftefesten 2015.

Men når så mange mennesker møtes over en felles interesse så hender det at det også kommer noe veldig bra ut av det. I dette tilfellet tidenes første strikketreff med kun kofter som tema. Tone Loeng og Vanja Blix Langsrud tok utfordringen, og allerede september 2014 var Koftefesten-2015 i Trondheim et faktum.

Setesdalskoftne, en av de tre koftene som fikk være med i en etterhvert ganske overfylt koffert.

Selv om jeg har hatt strikking som hobby hele livet, har jeg aldri prioritert å delta på strikketreff. Men den varslede koftefesten; den kunne jeg simpelthen ikke gå glipp av! Husbonden som kun har "liket" et bilde jeg har lagt ut noensinne på FB ymtet frempå at nerdefaktoren kanskje var litt i overkant. Men han så antageligvis også en mulighet til å slippe å vente på sin kone mens hun handlet garn og ønsket meg god tur til Trondheim. 

Skjønner fortsatt ikke helt hva som er problemet..?

Som nybegynner på strikketreff visste jeg lite om hva som kom til å vente meg annet enn at jeg ville treffe andre med minst en felles interesse. Arrangørene hadde lagt ned et imponerende stykke arbeid bak denne helgen, og kunne presentere et både interessant og hyggelig arrangement for 200 damer (og en mann). Faglige seminarer blandet med salgs-stands, her kunne du både lære om Selbustrikk og strikketradisjoner, kjøpe (strikke)bøker, eller stifte bekjentskap med et lite lokalt spinneri. - Akkurat det bekjentskapet ble litt dyrt.

Nybegynner tabbe på strikketreff: å reise med altfor liten koffert.

Stemningen var høy da tidenes første Koftetog gikk gjennom Trondheim sentrum. 200 damer og nå 3 menn hadde stilt opp i sine stasplagg. Mange hadde reist langt, noen helt fra Danmark, og de fleste hadde strikket seg ny kofte til denne anledningen. De som ikke hadde rukket å få ferdig koftestrikken sin fikk låne en av de som hadde med seg flere. Selv hadde jeg opprinnelig planlagt å ha med fire kofter, (frokost-kofte, opptogs-kofte, middags-kofte, etc.), men forkastet en for å få plass til mer garn. - Jeg ser at jeg burde ha tatt ut en kofte til for glidelåsen på kofferten sprakk opp på vei hjem. 

(Foto: Ole Jørgen Finnes, NRK)

Etter kofteopptoget opplevde Trondheims strikkebutikker antageligvis et av de større lørdags-rushene de har hatt noen sinne. For når 200 koftekledde damer som har spart penger i et halvt år for å dra på Koftetreff, ja da tømmes fort hyllene for ull. Det vil si, de fleste garnforretningene hadde forberedt seg godt som Strikke-bua, Husfliden og Jens Hoff. Jeg stiftet et litt dyrt bekjentskap med en av dem, men fikk i bytte favnen full av nøster i oransje og tomatrød Ask fra Hifa. - En byttehandel jeg ikke kan klage på.

Foto: Nina Granlund Sæther

Noe av det jeg satte mest pris ved å delta på koftetreffet var, foruten det å møte utrolig mange hyggelige mennesker, det å treffe andre strikkebloggere som jeg har fulgt med på i flere år. Det var også erfaringsutveksling på flere plan; alt fra strikketeknikker til deling av ideer. - Og: det er for eksempel helt normalt å Google strikkebutikker før man reiser på ferie, (om noen hadde lurt på det). Det er også helt normalt å bli litt blank i øynene i møte med myke fibre. Jeg fikk også erfare at strikking egentlig er en veldig sosial aktivitet. 

Det mangler hverken på garn eller inspirasjon etter en slik tur, mon tro hvor mange nye kofter vi får se i 2015?

Koftefesten 2016 er allerede planlangt og skal gå av stabelen i Mandal i samarbeid med Sjølingstad Uldvarefabrikk. Jeg har selvfølgelig satt av helgen, og har ikke helt overraskende en ny kofte på pinnene. Kanskje treffer jeg deg på neste koftetreff?  

Har du lyst til å lese litt mer om koftetreffet: 

Nrk Trøndelag: Sjekk ut dette koftetoget

Adressa: Derfor gikk det Kofteopptog gjennom Midtbyen