Gråværsjakken

Ikke det at jakken gir meg assosiasjoner til gråvær, den gir meg derimot assosiasjoner til et mykt ullpledd som jeg gjerne kryper under på en gråværsdag. Ellers er det mye grått i butikkene om dagen, og mer tror jeg kommer om jeg skal tolke moteekspertene rett; Grey is the new black. Noen hint av mørk burgunder og grønt kan skimtes enkelte steder, men det ser likefullt ut til å bli en grå høst i butikkene. Også hos min favorittdesigner, Mette Møller, ser det grå ut til å ha fått hovedrollen. En aldri så liten skuffelse må jeg innrømme.

Gråværsjakke, så nærme du kan komme et ullpledd på gråværsdager.

En av grunnene til at Mette Møller er en norsk designer jeg gjerne følger, er hennes rene og feminine linjer. Selv om jeg kan synes at plaggene hennes kan bli litt for sporty, bruker jeg ofte modellene hennes som inspirasjonskilde. Ett og annet plagg fra henne har jeg unnet meg, men jeg har dessverre ikke lommebok til å være fast kunde hos henne. Og innimellom faller heller ikke fargene i smak, slik som nå.

Jakken er strikket ovenfra og ned med rillestrikk i hals og kanter. 

Som vanlig en litt lang introduksjon for å komme til poenget, for saken er at modellen til gråværsjakken den fant jeg hos Mette Møller. Foruten at prisen var en showstopper, var fargene det samme. Hverken naturhvit eller grå fant den helt store gjenklangen hos meg. - Men som innehaver av et anseelig garnlager og strikkepinner var det egentlig ikke så mye om å gjøre før jeg kunne ta saken i egne hender og lage min egen variant.

En liten hekte gjør at den også kan få høy hals dersom det skulle være behov for det.

Modellen
Jeg antok at modellen er strikket ovenifra og ned, og valgte å gjøre det samme. Litt plunder for å regne strikkefasthet fordelt på rygg og tilstrekkelig økning til ermer var det. Jeg skal heller ikke påstå at det gikk på første forsøk. Jeg valgte også å gjøre litt om på modellen, da jeg ønsket den litt kortere, droppet også hullmønster ved ermene og strikket inn knapphull fremfor å lukke jakken med en nål.

Garnforsøk nr 1. Grå/brun, dessverre litt for stivt. 

Garnet
Ironisk nok startet jeg med å strikke jakken i grå/brun. Ikke akkurat en fargeklatt, men jeg synes Owl-garnet fra Quince & Co har fine meleringer og er samtidig godt å strikke med. Til denne modellen ble likevel det altfor stivt, noe jeg måtte innse etter å ha jobbet med strikkefasthet og fordeling av masker i flere omganger (les flere opprekkinger).

Forsøk nr. 2, et rustfarget ull-garn.

For å få en løsere og mykere strikk fant jeg frem til ytterligere et garn jeg hadde med fra Amsterdam, Gotlands Pelsuld. Litt stivt det også, men med noen herlige meleringer i garnet, og nesten litt mohair-følelse når du strikker med det. Men det ble for løst når jeg strikket det på tykke pinner, og skiftet jeg til tynnere pinner ble noe av den effekten jeg var ute etter borte.

Jakken kan også brukes åpen. Den store kraven kommer da godt til sin rett.

Jeg var egentlig i ferd med å gi opp før jeg bestemte meg for å gi jakken et siste forsøk med et garn jeg hadde med fra Italia i sommer, en blanding av alpakka, ull og litt nylon. Mykt, tykt og en nydelig dyp rød farge. Etter nye utregninger av maskeantall kunne jeg sette i gang. Og denne gang gikk det ganske radig på pinne 7.

Det er mulig jeg må sette en hekte på den andre siden også, ellers kan det være at den er litt skjev var ment som et designelement?

Da jeg kjøpte garnet i sommer mente hun i butikken at jeg trengte 16 nøster til en jakke. Hun hadde kun 12 nøster inne, men vi fant ut at jeg sikkert kunne strikke en litt kortere modell en jeg først hadde tenkt. Å strikke ovenifra og ned når man er litt usikker på om man har nok garn er i grunnen ganske praktisk. Jeg må likevel lure på hva hun hadde tenkt jeg skulle strikke, for jeg hadde fortsatt et nøste igjen når jeg sa meg fornøyd med lengden, da attpåtil med ekstra store forstykker?

Resultatet
Det er nesten så jeg venter på at kulde og regn skal sette inn, for jakken er i varmeste laget ennå. Den kommer nok til å sige litt ved bruk, egentlig ikke annet å forvente med et garnforbruk på 550 g. Alt i alt er jeg godt fornøyd med både modell, garn (til tross for innhold av nylon), og de endringene jeg gjorde i forhold til inspirasjonskilden.

Høsten har ikke kommet til hagen vår ennå, selv om vi merker at det ugjenkallelig er slutt på sommeren for denne gang,

Påfyll og ro
Jeg snakker heldigvis ikke om påfyll i garn- eller stofflageret da det nesten er fylt opp til bristepunktet. For selv om jeg samvittighetsfullt mer eller mindre utelukkende har brukt garn og tekstiler fra lageret, ser jeg at jeg ikke behøver å engste meg for å gå tom for garn med det første. Påfyllet jeg sikter til er behovet for kreativt påfyll, og har tatt frem lerret og pensler igjen. For til tross for rot og antydning til kaos i stuen gir det meg ro. Og akkurat det tror jeg er den beste gaven jeg kan gi meg selv nå.

Faktaboks
Design: Tja hva skal jeg si?
Materialer: 550 g Pampas, alpakka, ull og nylon, 50 g = 55 m (605 m)
Fra lager: ja
Farge: Vinrød, 12
Kjøpt hos: Casa Della lana di Samiogga Franca, Bologna
Pinner: 7 mm
Strikkefasthet: 14 m = 10 cm på p 7 mm
Tilbehør: 2 knapper
Størrelse: S