Jeg har en eller annen dårlig karma med strykejern. Et eller annet jeg må ga gjort i et tidligere liv som gjør at akkurat strykejern er noe jeg har et litt anstrengt forhold til. Ikke minst et høyere forbruk av dem enn normalen. Noe kan selvsagt forklares med yrkesvalg, men det begynte lenge før det. Nå skal det sies at stryking i vanlig forstand, av skjorter, duker etc. er noe av det kjedeligste jeg gjør. I en del år ble løsningen å rigge seg til med en haug av klær som ikke lenger kunne ignoreres foran et eller annet program på TV. Dette var før strømme-tjenestenes tid, så ting måtte planlegges i forhold til oppsatt sendetid.
 |
| Før strykejernet brukte man blant annet glattesteiner for å stryke. Strykejern kom til Norge rundt 1600-tallet, de tidligste ble laget i støpejern som man varmet i ovn. Etterhvert kom det også strykejern med "kasser" som du kunne putte glødende kull inni. De første elektriske strykejernene ble oppfunnet i mellomkrigstiden, men fikk først stor spredning etter andre verdenskrig. De første Dampstrykejernene kom på 1960-tallet. |
Det første strykejernet mitt var av dem gamle typen uten damp. En innflytningspresang når jeg skulle stå på egne ben. Dessverre sluttet det bare å virke etter noen få år. Helt dødt, okay, sånn var det med den saken. Ikke at jeg sørget så tungt fordi stryking var noe jeg helst ikke gjorde oftere enn jeg absolutt måtte, men det var et nødvendig redskap dersom jeg skulle sy. Det neste strykejernet tok bokstavelig fyr mens jeg brukte det. Det skjøt ut flammer på siden og sprakte. Om ikke det er et hint så vet ikke jeg.
Det neste strykejernet var et dampstrykejern. Det fungerte en stund, før også det bare slutet å virke. Det neste dampstrykejernet fungerer fortsatt på et vis, bortsett fra at dampen fungerer bare på den høyeste temperaturen. På alle andre temperaturer lekker det vann som en sil. Veldig upraktisk om du stryker på tekstiler som ikke tåler "full guffe". Likevel, det er fortsatt mitt reserve-strykejern når alt annet har gått skeis. Som bunadsyerske erfarte jeg viktigheten av å ha back up på både symaskin og strykejern. Begge deler hadde en lei tendens til å "ta kvelden" i april/mai.
 |
| Reservestrykejernet. Det lekker som en sil, men fungerer uten vann og damp på lavere temperaturer. |
Neste strykejern ble med dampgenerator. På den tiden hadde jeg startet å sy bunader i større omfang og hadde behov noe med litt mer krefter enn et vanlig dampjern, (som lekker som en sil). Etter som tiden gikk kikket jeg misunnelig på kollegaer som hadde integrert strykebrett med vakuum og dampgenerator. Etter telling på fingre, som typisk kvinnelig grunder kjøper du ikke noe før du har pengene på bok, brukte jeg av oppsparte midler til å kjøpe en Laurastar dampgenerator med vakuum i strykebrettet. Lenge var ting såre vell. Jeg var over meg av ren fryd over verktøyet jeg hadde anskaffet. Men etter kort tid begynte selve jernet å få stygge merker nede på flaten.
 |
| Flere og flere merker oppsto. De satt bom fast, og etterhvert satte det også flekker på det jeg strøk. |
De gikk ikke å pusse eller vaske bort. Heldigvis satte de ikke merker på tøyet, - før det begynte å gjøre det. Den første gangen trodde jeg det var flekk på stoffet fra leverandøren. Det var noe jeg skulle sy til meg selv, så ingen krise, men likevel ergerlig. Jeg vurderte også om det kunne ha kommet fra en industrioverlock, fordi det kunne ligne litt på en oljeflekk, men det ga ingen mening i forhold til hvor flekkene hadde "oppstått" på tekstilet.
Neste gang var det ikke like greit. Det lagde flekker på et tekstil til 3000 kr meteren. Det var krise! Heldigvis hadde jeg akkurat nok tekstil til å klippe en ny del. Jeg leste bruksanvisninger, hadde fulgt avkalkninger, og gjort alt som skulle gjøres. Samtidig ble flaten på selve strykejernet styggere og styggere, og flekkene flere. Det ble strøket med ekstra håndklær imellom det som skulle strykes og forhåndsregler ble tatt, men etter et nytt uhell - på en lys damaskduk - min egen heldigvis, turte jeg ikke lenger å bruke strykejernet. Tilbake til butikken, som ga meg tre ulike løsninger ut fra hvem jeg snakket med. Til slutt var det en reparatør som skulle se på det. Og hans svar var at jeg måtte slutte å stryke på plast. Seriøst!
 |
| Når alt annet har sluttet å virke? Min bedre halvdel håpet at et strykejern av den gamle typen kanskje ville gi meg litt mindre trøbbel. Jeg har fortsatt ikke testet det ut... |
Å fortelle en som kun jobber med ull, lin og bomull at hen jobber med plast var ikke heldig. Jeg var så sint at at jeg nesten krøp gjennom røret. Sjefen for kundeservice skjønte etterhvert at godt voksne bunadsyere ikke er av det føyelige slaget når noen beskylder dem for å fuske i faget. Det endte med at de tok tilbake strykejernet med alt tilhørende. Så var det å finne frem til gammelt strykebrett og en fortsatt relativt ny dampgenerator.
 |
| Albert har fått ny plass blant printer og garnlager. Ikke helt fornøyd med den nye plasseringen, som er lenger unna matmor, men antageligvis mer avslappet enn han var under strykebrettet. |
Du har vel gjettet det. Den begynte å fuske. Plutselig ville ikke dampen fungere. Jeg trykket og trykket. Ingenting skjedde, før etter 20 min - den skulle vanligvis ha slått seg av etter 10 minutter. Da formelig eksploderte det damp i alle retninger. Albert som lå under strykebrettet hylte av forskrekkelse, men ble heldigvis ikke skadet. Sengen hans fikk en ny plassering i trygg avstand mens jeg de kommende dagene testet ut funksjonen på strykejernet. Det samme skjedde hver gang. Albert ulte fortsatt hver gang jernet eksploderte, selv om han nå befant seg på trygg avstand.
Jeg kom vel egentlig frem til at termostaten nå var gåen. Etter å ha sjekket hva en reparasjon ville komme på, fant jeg ut at det var billigere å kjøpe et nytt. - Et kjent paradoks i vår tid. Ting er ikke laget for å vare eller bli gamle, produsert i lavkostland, dermed blir reparasjonene som må gjøres lokalt fort dyrere enn selve produktet. Også en kjent problemstilling innenfor klesindustrien.
 |
| Den nye dampgeneratoren er samme type som den forrige, bare i en oppdatert versjon og litt mer kraft. Selv om jeg ikke lenger syr bunader setter jeg pris på et strykejern som som gjør jobben enklest mulig. |
Så nå har en ny dampgenerator kommet i hus. Jeg holder pusten hver gang jeg setter det på. Vil det fungere, eksplodere damp, spytte ut oljelignende flekker eller ta fyr? Ingen skal si at det ikke er knyttet en viss spenning til det å stryke. Og om noen har råd for å snu dårlig strykejerns-karma tas de i mot med takk.
