Ventetiden er over

Så er den her omsider; Bilen vi bestilte i januar. Selv om selve bilkjøpet kunne ha elementer av impulskjøp, var selve anskaffelsen av større bil en nødvendighet. Et jobbskifte for min mann medførte at vi mistet tilgang på firmabil og satt kun igjen med min snerte lille (oransje) Peugeot 206. Ikke den helt optimale familiebilen for 4 voksne på skitur for å si det sånn. Skiene var omtrent lenger enn bilen, og direkte romslig var den heller ikke om du pakket mye bagasje. Perfekt for bykjøring er med andre ord ikke det samme som optimal familiebil.

Kia Sportage, den nye familiebilen har endelig ankommet. 

Etter å ha diskutert i flere måneder over mulig bilmerke det skulle investeres i, uten å komme til enighet, begynte jeg å bli temmelig lei av hele greia. Da det kom en brosjyre sammen med morgenavisen over den nye Kia Sportage, visste jeg det var løsningen. Jeg fikk overtalt min mann til å se på bilen en ettermiddag etter jobb en dag i januar. Mens han sjekket størrelse på bagasjerom, knapper og felger gikk jeg inn og skrev kjøpskontrakten. Mannen var for å si det pent i sjokk i flere dager, men det gikk over, og han ble (heldigvis) svært positiv til bilkjøpet. Ventetiden har imidlertid vært lang. Vi var lovet bilen i mars, og skriver nå mai, så dette har vært en tålmodighetsprøve. Om vi er er vi fornøyde: Å ja! Fargen er ikke overraskende valgt av undertegnede, men slike valg kan neppe overlates til en som er selverklært fargeblind. - Og ja, den matcher både hår og håndveske like godt som den forrige. Litt jålete kan da en jente være, selv på 4 hjul.:)