Lek og kreativitet

Jeg får ofte høre at jeg er heldig som har en jobb hvor jeg kan være kreativ. Men det stemmer ikke helt med virkeligheten. Kreativitet må ikke forveksles med evnen til å produsere noe estetisk vakkert. Selv om det gjerne kan henge sammen. Men selve essensen i det å være kreativ handler om oppfinnsomhet, å lage eller finne på noe nytt. Dette er en viktig egenskap for å løse problemer innen de fleste fag, skape endring og fornyelse. Bare tenk på oppfinnere, ingeniører, men også markedsførere, forskere etc. Poenget er at det som skapes eller ny-tenkes behøver ikke å ha noe med estetikk å gjøre.

Lek er en viktig del av det å kunne være kreativ. 

Kreativitet blir ofte definert som evnen til å sette sammen kjente elementer til en unik ting. Når jeg lager et nytt strikkedesign bruker jeg kjente teknikker, kanskje også kjente mønsterborder, men setter dem inn i en ny sammenheng. Men en ingeniør gjør akkurat det samme, bruker kjente elementer, erfaringer og setter dem sammen til noe nytt. Det at mitt produkt har et estetisk element i seg betyr ikke at mitt bidrag er mer kreativt enn ingeniørens. Å ha "god smak" behøver heller ikke ha noe med kreativitet å gjøre. Bruk av farger kan læres.

Oppdagelsen av penicillin er et annet godt eksempel på kreativitet. Forskeren ,Alexander Fleming (1881 -1955), som oppdaget petriskålen hvor bakteriene ikke hadde vokst valgte å møte den med nysgjerrighet fremfor å avslutte det som et mislykket eksperiment. I følge historien var det bare tilfeldigheter som gjorde at skålen ikke gikk i søpla. Hans nysgjerrighet på hvorfor eksperimentet hadde gått skeis førte til oppdagelsen av Penicillin. 

Beherske et håndverk

Å strikke en genser til punkt å prikke etter en oppskrift har med andre ord ingen elementer av nytenkning i seg, men man utøver et håndverk som er forbundet med rekreasjon. Men det er likevel ingen elementer av nytenkning i utførelsen dersom andre på forhånd har satt sammen designet for deg.  Innimellom trenger jeg også pause (det er jo nesten aldri stille i topplokket), og strikker noe jeg har strikket før bare fordi det er terapi på pinner. Og det er helt greit, men når jeg strikker noe jeg har laget før er jeg inne i det jeg kaller et hvilemodus. Noe som igjen kan åpne opp for at jeg får ideer til nye design. Fordi jeg har fått nok ro - tid uten avbrytelser til at jeg klarer å fjerne meg fra hverdagens krav. 

For å sy en bunad kreves det kjennskap til håndverksteknikker. Broderiene skal følge en bestemt mal og  bunaden skal settes sammen til et bestemt resultat. Vi benytter kjente håndverksteknikker for å sette den sammen etter en relativt bestemt beskrivelse. Men innimellom kan jeg få inn et oppdrag som gjør at jeg må grave litt ekstra i verktøykassen for å finne en ny løsning. Men jeg ville i likevel hengt dette vel så mye på knaggen for faglig kompetanse og erfaring som på kreativitet. Jeg tenker at det er en god kombinasjon av alle tre. 

Nysgjerrig for nysgjerrighetens skyld

Det er enkelte trekk som kjennetegner kreative mennesker. De liker å leke, har mange ideer og mye fantasi. Det er ikke et medfødt talent, det kan læres, men noen er mindre regelstyrt og mer tilbøyelige til å være lekne og mer nysgjerrige enn andre. Det er vanskelig å være nytenkende og lekende om du er veldig trygghetssøkende, og lite nysgjerrig.

En av de tingene jeg ofte skriver om på bloggen er hvor mye jeg savner tid til mer lek og nysgjerrighet. Hva slags lek tenker du kanskje, men det handler mer om å kunne være nysgjerrig bare for nysgjerrighetens skyld. Uten forpliktelsen til at det skal komme noe ut av et jeg holder på meg. Et foredrag med komikeren John Cleese ga meg en del svar på hvorfor det er så viktig å leke, og hvorfor kreativitet er noe man må prioritere tid til. - Og en forklaring på hvorfor stress og bekymringer er  vanskelig forenlig med å være kreativ. 

Den skotske professoren Donald MacKinnon, (1913 - 1994)  utførte blant annet en undersøkelse på kreativitet blant arkitekter. I undersøkelsen, som ble foretatt på et stort arkitektkontor, hadde han bedt om en liste over kreative arkitekter. Han ba dem om å lage en detaljert beskrivelse av hva de gjorde i løpet av dagen. Så snakket han med de som ikke hadde kommet på listen og ba dem om å gjøre det samme. Svarene viste at det var to forskjeller. 

1. De kreative var langt mer nysgjerrige og lekte med ideer. 
2. De kreative brukte lenger tid på å ta en beslutning. De undersøkte flere sider av ideen før de sa seg fornøyd.

Åpen versus lukket modus

Du har sikkert støtt på dem, de som alltid ser problemene først. Å skulle pitche en ide til noen som kun ser potensielle problemer er tungt. Som tidligere markedsfører var det alltid forbundet med mye frustrasjon å skulle forklare en ide til noen som kun lot seg overbevise av tall, og alltid så problemer før du hadde fått snakket ferdig. Det kveler kreativiteten å gå inn i hypotetiske problemer før ideen i det hele tatt er vurdert, og å møte nye ideer på dette viset er en effektiv måte i å hindre nytenkning og kreativitet på. I følge Cleese er disse "problemsøkerne" inne i det han kaller et lukket modus. De er inne i et modus som innebærer gjennomføring og besluttsomhet. Gode egenskaper, men de fremmer ikke kreativitet eller åpenhet for å lete etter nye løsninger..

I et åpent modus er du derimot avslappet, nysgjerrig, åpen for latter, nye ideer og løsninger. I følge Cleese bør 5 elementer være på plass for å kunne være kreativ.

1. Sted. Det vil si at du har et rom hvor du kan fjerne deg fra forstyrrelser og det daglige livet. Mobiltelefoner og andre elektroniske hjelpemidler som avbryter, stjeler oppmerksomhet og forstyrrer må legges bort. Her skal det være rom for å kunne leke for lekens skyld. Utforske og være nysgjerrig bare for gøy!
2. Tid. Du må ha nok tid til å kunne komme inn i det han kaller det åpne modus. De første minuttene er det fort gjort å la seg distrahere av ting du skulle gjort, sendt en mail, satt på en vaskemaskin... Nok tid til å tømme hodet og slappe av. Han mener du likevel bør tidsbegrense denne tiden, fordi du trenger pauser. Lek er også tidsbegrenset fordi det skiller seg fra det vanlige livet. 
3. Tid. Nok tid til å kunne se på den første ideen en gang til. Den første ideen er sjelden den beste. Man må tåle å stå i ubehaget over å ikke komme i mål med en gang. Se på ideen med nye øyne, våge å vrake den og begynne på nytt. La ideen få leve litt lenger, før man begynner å se på den med for kritiske øyne. Besluttsomhet kan være bra, men ikke om det betyr at du vraker en ide før du har sett om den har noe for seg. Her er det egenskaper som tålmodighet, tåle uvisshet og nysgjerrighet som bringer deg videre. - Jeg kaller dette en del av prosessen, og den er sammen med neste punkt kanskje en av de delene i en kreativ prosess jeg synes er mest spennende, men også mest krevende. 
4. Selvtillit. Du må ikke være redd for å gjøre feil. "Hva skjer om jeg trykker på denne knappen" uten å frykte for at det blir feil. Det er derfor viktig at dersom du har en kreativ prosess sammen med andre, at du er trygg på de du er sammen med. Du må tørre å dumme deg ut, gjøre feil mm.
5. Humor. Det er vanskelig å være åpen og mottagelig om du ikke kan le. Latter er en viktig del av leken. 

I følge Cleese bør man gå over til det han kaller et lukket modus først når du har tatt en beslutning. I denne modusen kan elementer som stress og bekymringer komme inn. De virker direkte destruktive på å skulle leke og være kreativ. Men i den lukkede modusen kommer også besluttsomhet, og målrettethet inn. Og dermed større sjanse for gjennomføring. Man trenger med andre ord en dose av begge deler om man skal få noe mer ut av kreativiteten enn bare leken for lekens skyld. - Og det kan det selvsagt være greit det også, men om du lever av kreativiteten din er det en forutsetning at du klarer å beherske begge deler. 

Men nå får du unnskylde meg, for jeg har endelig fått satt av tid til å leke litt med noen deilige garnnøster. 

Kilder: John Cleese on how to become more Creative John Cleese, Creativity in Management

Spam = stengt kommentarfelt

Dette synes jeg er skikkelig leit, for jeg setter så stor pris på dere som legger igjen en kommentar eller hilsen på bloggen. Men noen har kanskje allerede lagt merke til at det ikke lenger er mulig å legge inn en hilsen på bloggen lenger. Det har dessverre over lengre tid kommet veldig mye SPAM i kommentarfeltet, og det avtar ikke. Falske kontoer, noen har daglig lagt inn en mengde med kommentarer med oppfordring til f.eks. spill, eller henvisning til andre sider. For å slippe å bruke tid på å administrere, rapportere falske profiler og slette kommentarer har jeg inntil videre valgt å stenge for nye kommentarer. Jeg beklager dette. Samtidig ser jeg at tendensen er at de fleste som kommenterer på innlegg i dag heller kommenterer der de først ble oppmerksom på innlegget, på Facebook eller Instagram, enn på selve bloggen. Det håper jeg dere fortsetter å gjøre!

Gratulerer med kvinnedagen

Det er mye vi tar for gitt i dag som vi skal være takknemlig for at noen av våre formødre har kjempet frem for oss. Bare det å kunne bruke bukser på jobb! Da min tante begynte å arbeide i Oslo-kommune på slutten av 50-tallet sto det i stillingsinstruksen at det ikke var lov for kvinner å bruke bukser på jobb. Kvinner var lenge forhindret fra mange yrker, og om hun ble gift måtte hun lenge søke om å få lov til å arbeide. Først i 1939 kom loven som slo fast at kvinner ikke kunne avskjediges når de giftet seg. Frem til da var det en forventning om at kvinner sluttet å jobbe så fort de fikk en ring på fingeren. Det fantes noen få unntak, som for eksempel telegrafistinne. Men husmorrollen sto sterk i samfunnet, på 1970-tallet var fortsatt bare hver fjerde kvinne over 15 år ute i arbeidslivet.   

Foto Eivind Røhne, fra boken Strikk til alle anledninger

I dag er de fleste kvinner yrkesaktive. Men til tross for at flere kvinner enn menn i dag tar høyere utdannelse, viser tallene at menn fortsatt tjener mer enn kvinner. Noe av forklaringen kan ligge i at flere kvinner arbeider deltid, og velger såkalt mindre godt betalte statusyrker. Men utdannelse og mulighet til å forsørge seg selv er en viktige vei til likestilling. Jeg husker min egen mor pushet meg til å ta høyere utdannelse, "Så du ikke behøver å bli i et dårlig ekteskap bare fordi du ikke kan forsørge deg selv" var omkvedet. Utdannelse gir ikke bare valgmuligheter i arbeidslivet, det gir også valgmuligheter i andre livsvalg. Å tjene egen penger gir bedre kontroll over eget liv. 

Det har for øvrig heller ikke alltid vært en selvfølge for kvinner å kunne ta utdannelse, først på slutten av 1800-tallet ble et åpnet for at kvinner kunne i det hele tatt kunne avlegge akademiske eksamener. I mange år var det heller ikke lik undervisning for gutter og jenter. Guttene hadde flere teoritimer, mens jentene fikk mer undervisning i husstell. Nå skal det sies at behovet for ulik kunnskap har variert opp igjennom tiden, men det første som må på plass er å legge til rette for like muligheter. 

Holdninger og hersketeknikker

Jo da, vi har kommet langt på mange arenaer, men vi har et stykke igjen. Holdninger som fortsatt må arbeides med. Etter å ha lest #meetoo oppslag etter oppslag vet vi at det ikke bare er eldre menn som ikke har fulgt med i timen om hvordan man omgås hverandre på en grei måte. For med maktposisjoner følger også makt-ubalanse. Å forvalte makt er ikke for alle. Vi har kunnet lese om hva maktmennesker kan få seg til når de møter mennesker i sårbare posisjoner. Men deres handlinger kan kun fortsette så lenge andre tier stille. Man feier ting under bordet, og later som man ikke vet av frykt for ubehag. - eller feighet. Men disse kvinnene man lar stå igjen alene er noens søster, mor eller datter. 

 Men så er det også andre holdninger som fungerer som effektive hersketeknikker. 

Tenk deg følgende scenario. Se for deg en mann 30-40 år, la oss kalle ham Petter, godt utdannet, erfaren og faglig dyktig. Petter har de siste månedene arbeidet med et prosjekt, lagt ned mange timer og jobbet iherdig for å levere et bra resultat. Prosjektet kulminerer i et arrangement, som også ektefeller inviteres til.  Det hele går på skinner, og kolleger er rause med gode tilbakemeldinger. Dagen etter kommer Petter på kontoret glad, sliten og fornøyd med egen innsats. Hans kvinnelige sjef, la oss kalle henne Bente, kommer ut av kontoret og roper ham til seg og skryter, "Du mannen min synes du er så kjekk. Tenk det, var ikke det hyggelig Petter?" Hun nevner ikke gårsdagens lansering av prosjektet med et ord. 

Bente blir merkbart snurt og irritert over å  ikke blir møtt den takknemlige responsen hun forventer at Petter skal gi henne, hun har jo tross alt rost ham for sitt gode utseende!  Og svarer litt surt at han er dårlig til å ta i mot komplimenter. 

En ganske absurd historie tenker du kanskje. Men nei, den er selvopplevd, bare at det var jeg som var Petter. I likhet med ham reagerte jeg ikke med glede over at sjefens kone syntes jeg var flott. Jeg ville ha anerkjennelse for jobben jeg hadde utført. Ferdig snakka! Det jeg er mest stolt over i den situasjonen er at jeg klarte å forholde meg rolig. Ok, jeg måtte gå meg en tur, og beherske meg for å ikke helle kaffen i fleisen på sjefen etterpå. Men jeg gjorde det som antageligvis Petter også ville gjort, byttet jobb. I ettertid har jeg tenkt at det var en av de hendelsene som gjorde at jeg ble sikrere på at jeg en dag ville hoppe av karusellen og bli min egen sjef.

Kvinnenettverk, sammen blir vi sterke

Hva er nå en feminist? Svaret kommer an på hvem du spør. Jeg ble tidlig kalt rødstrømpe, en betegnelse jeg mottok med stolthet, selv om jeg visste at den ofte ikke ble gitt som et kompliment. For meg har det handlet om like rettigheter og like muligheter. Egentlig et spørsmål om menneskerettigheter!

“There is a special place in hell for women who don't help other women."

Madeleine K. Albright, 2006

De siste årene har jeg vært så heldig å bli en del av noen kvinnenettverk. Steder hvor kvinner støtter og heier på hverandre. Steder hvor man ser på andres som suksess som inspirasjon fremfor som en trussel. Snu misunnelse til beundring. Jeg har vært så heldig å bli kjent med flere kvinnelige Grundere og opplevd et fellesskap jeg sjelden har opplevd andre steder. For det er helt klart, vi blir sterkere når vi står sammen. Og vi har større sjanse for å lykkes med en heiagjeng i ryggen. Selv har jeg ofte skulle ønsket at jeg var litt modigere, og synes det derfor er så utrolig inspirerende med modige kvinner som tør! Som tør å stikke seg frem, som tør å si i fra, som tør å ta modige og utradisjonelle valg, som tør å følge en drøm uansett hvor stor eller liten den er. 

Gratulerer med dagen til alle dere sterke, modige, kloke og vidunderlige kvinner! La oss heie på hverandre. 

Søm bare for kos

Det er lite tid til egne hobbyer de neste månedene. For å unngå overbelastning må bruk av hendene porsjoneres ut. Strikking blir dermed noe jeg stort sett gjør litt av i helgene, og kun unntaksvis i ukedagene. Jeg har klart å opprettholde noen nye gode vaner jeg innførte i fjor høst, med tid til trening og mer hvile. Dette gir meg håp om å komme gjennom denne 17.mai-sesongen som mindre "oppvridd fille" enn tidligere. Hverdagen er fortsatt preget av en del uforutsigbarhet, en del avlysninger og utsettelser på grunn av sykdom som påvirker og skaper forsinkelser og problemer i produksjonen. Disse følger med gjennom hele sesongen, og gjør det vanskelig å planlegge. Men for å ikke spises opp av frustrasjon over ting man ikke nødvendigvis får gjort så mye med, er det blitt ekstra viktig for meg å legge til rette for egne lystbetonte aktiviteter. 

Jeg forsøker å ta vare på den opprinnelige sygleden når jeg kan. 

En av dem er å kjenne på den genuine "sygleden". Den forsvinner når man legger til tidsfrister, forventninger og andre krav. Det høres kanskje litt kjipt ut når man har søm som yrke. Men i likhet med flere av mine kolleger som begynte med søm som hobby og et sted for rekreasjon og kreativt utfoldelse, og som senere har gjort det til jobb snakker om det samme. Den opprinnelige sygleden blir etter hvert borte. Den forsvinner med tidsfrister, stress, forventinger og krav. Vi savner det å utfolde oss kreativt ved hjelp av symaskin, nål og tråd. Man slutter etter overraskende kort tid å sy noe til seg selv eller bare for gøy. Når arbeidsdagen er over er søm det siste man har lyst til å bruke tid på. Det er stor forskjell på å sy for hobby og jobb.

Jeg savner mer tid og overskudd til egne prosjekter, men jeg har etter hvert lært  at jeg må være bevisst på sette av og tid til både kreativitet og rekreasjon. Det er tid som må skjermes og beskyttes. 

Sømoppdrag innebærer at du (som regel - med mindre du er en kjent designer som kan lage hva du vil), arbeider etter veldig fastlagte rammer. - Jeg kan jo ikke godt flytte på blomster, endre broderier, sy på litt ekstra perler, eller bruke andre farger eller endre snitt på bunadene jeg syr. Andre opplever mye av det samme ved reparasjon av dressjakker, skiftning av glidelåser eller å legge opp bukser som like lite kreativt. Man utøver med andre ord et håndverk, og utfører det på lik linje med enhver annen jobb. I tillegg kommer alt det andre ansvaret og arbeidet som følger med å drive en bedrift. 

Jeg liker lommer, de er fine detaljer, også kjekke å putte godbiter i, noe dachsen Albert setter pris på. 

Søm bare for kos

De siste årene er det stort sett i ferier at jeg har fått nok avstand og ro til å sette meg ned med egne sømaktiviteter. Da plukker jeg frem noe jeg har lyst til å pusle med bare for gøy. Det er ikke alltid så farlig om det blir noe ut av det jeg lager, det viktigste er å få lov til å arbeide etter innfallsmetoden. Ha få begrensninger, bruke de fargene jeg har lyst til, og lage noe nytt. Lek og nysgjerrighet er viktig i en kreativ prosess. Stress og bekymringer er kreativitetens verste fiende. 

Men noen ganger må man bruke humper i veien til sin fordel. Året startet nemlig ganske kronglete, over halvparten av de som skulle inn til første prøving satt i en eller annen form for karantene. På forhånd hadde jeg bestemt meg for å fortsatt arbeide litt redusert i januar for å hente meg inn etter en krevende periode. Som en del av rekreasjonen hadde jeg satt av tid til egne prosjekter. Men da jeg forsto at denne perioden ville bli litt roligere enn jeg hadde håpet på, valgte jeg å bruke de avlyste timene til noe lystbetont. Dermed rakk jeg flere prosjekter, som å redesigne en skjorte (vist i et tidligere innlegg), sy en kosebukse, lage en veske, sy en vest og klippe til en kåpe. Den siste ligger fortsatt i deler. To be continued... 

En kjedelig hvit genser blir litt mindre kjedelig når den kommer under en vest. 

Et passende stort prosjekt

Jeg er glad i vester, de kan få en ganske kjip t-skjorte til å se helt ok ut. Putt dem over en jeans, en hvit skjorte og et par støvletter, så er du i alle fall kledd for jobb. En vest er også et ganske overkommelig prosjekt om du ikke har all verden med sømtid. 

Utgangspunktet var et brunt ullstoff som jeg ikke aner hvor eller når er kjøpt. Gjennom flere år samlet jeg nærmest på brune ullstoffer, da det ikke var mulig å oppdrive så mye som snurten av et brunt klesplagg i butikkene. Jeg vil tippe at jeg hadde planer om å sy et skjørt, for tekstilet var omtrent 100 cm langt, litt for kort til en bukse. Men helt perfekt for en vest med slag.

For å gjøre det litt enkelt for meg selv tok jeg utgangspunkt i et gammelt eksisterende mønster, som jeg gjorde noen mindre endringer på. Jeg endret litt på lommene (de skulle hatt klaffer), laget slaget litt bredere, laget en søm midt bak for å gjøre den litt mer innsvinget og laget et bredt spensel til ryggen. 

Rødt og brunt har jeg brukt i flere design. 

Brunt og rødt

Jeg har en egen forkjærlighet for brunt og rødt. Kanskje ikke den mest opplagte fargekombinasjonen, men det kvikke røde synes jeg er et godt supplement til den rolige og "jordede" brune. Jeg har brukt disse fargene sammen i flere design, som i Albertas jakke og i Reveenkas kofte. For å bryte opp og gjøre vesten litt morsommere laget jeg skråbånd av et mønstret bomullsstoff som jeg la inn mellom foret og ullstoffet. 

En liten detalj på innsiden og bare for min egen skyld. 

Dette synes kun på innsiden, så det er mest for egen glede. Det samme kan sies om valg av det samme bomullsstoffet til lommefor. Litt jåleri, eller bare for gøy!

Også lommeposen har fått mønstret stoff. Fortsatt bare for min skyld og litt gøy. 

Frihåndsbrodering

Jeg er egentlig glad i å brodere, og har flere mindre arbeider som TV-prosjekter. Men frihåndsbrodering liker jeg kanskje aller best, da blir motivet til underveis. Jeg hadde plukket frem noen røde og grønne ulltråder som jeg syntes utgjorde en fin base. Noen perler plassert litt hist og her, så ble det ganske greit til slutt. Jeg valgte med vilje å lage spenselet litt smalere enn ryggen fordi jeg ønsket at den skulle trekke ryggstykket litt sammen. 

Frihåndsbrodering blir ikke alltid helt symmetrisk eller perfekt, men det er artig å la nålen fungere som en penn når man drodler blomster eller andre figurer på et ark. 

De røde knappene kom som en kombinasjon av at jeg syntes de var lekre, men også for å ta igjen fargene i broderiet på spenselet bak. Jeg er fortsatt ikke helt enig med meg selv om jeg liker dem eller ikke, alternativet er brune nøytrale knapper. Antageligvis mer elegant med brune knapper, men litt mindre morsomt. Så vi får se om jeg synes knappene blir begrensende i bruk med andre farger, eller om jeg synes de gjør vesten til noe mer enn bare en brun vest. 

Det blir ikke så mye verken strikk eller søm fremover da hendene trenger ro om kvelden for å klare fulle dager i systuen. Men det betyr jo ikke at jeg ikke kan forberede og tegne nye design....

Det viktigste var likevel at prosjektet ga meg noen timer med etterlengtet syglede. Det er en del som tyder på at det kan bli en stund til neste gang jeg kommer til å sette meg ned med egne sømprosjekter. Ikke at jeg skal klage på at jeg har nok å gjøre i den lille bedriften min. Tvert i mot er jeg glad og takknemlig for hvert eneste oppdrag! Nå krysser jeg fingrene for en mer forutsigbar hverdag, med mindre stress og usikkerhet, og for at det blir et godt år for kreativitet, lek og nysgjerrighet. 

Kan ikke du bare strikke

Strikker du på oppdrag? Hvor mange strikkere har ikke fått det spørsmålet. Av og til  formulert litt sånn, "Du som er så glad i å strikke kan ikke du bare strikke en genser til meg også?". Ouch, jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. Instagramprofilen @garnsur satte fingeren på det i en post for noen dager siden. Hun hadde blitt spurt om hun ikke bare kunne strikke to dåpskjoler for en person hun ikke kjente, men denne personen skulle selvsagt betale for garnet selv! Etterpå hadde hun ergret seg stort over at hun ikke hadde svart, Selvsagt, om hun maler to strøk på huset mitt i sommer. Jeg betaler selvsagt for malingen! 

For mange er strikking terapi. Kos, fristed, og avslapning. Innfører man tidsfrister, forventninger, åpner for å strikke ting man ikke har lyst til å lage, fjerner man samtidig terapien og gleden i aktiviteten.

Men svaret på spørsmålet over er Niks, niks og atter niks! Om jeg skulle bruke all strikketid på å strikke for andre, når skulle jeg ha tid til å lage nye design? Vi som strikker har ikke flere timer i døgnet enn andre. For mange er også strikking noe vi kun gjør for kos, nesten som terapi for vår egen del. Ingen tidsfrister, ingen forventinger, kort og godt en frisone. Oppdrag vil medføre krav, forventinger og tidsfrister, og gleden ved strikking blir borte. Det samme gjelder ved å skulle bruke mye tid på å lage noe man ikke har lyst til å strikke. Hele gleden ved hobbyen/håndverket blir borte, og da er det bedre å la være. Å strikke til egne barn eller kjæreste blir en helt annen greie. Da gir du en gave til noen du holder kjær. 

Hva ville du ha syntes var en rimelig kompensasjon for 60 -100 timer av din fritid?

Tidsbruk og kompensasjon

Jeg forstår at om man ikke strikker selv så har man antageligvis ikke en forståelse av arbeidet som ligger bak et strikket plagg. Om det er 10, 40 eller 100 timer. Men det kunne jo vært en idé å spørre først, "Sånn omtrentlig, hvor lang tid tar det å strikke en genser i str xxx?" Og om man da får til svar, ca 60 timer, kan det være greit å gjøre en vurdering på om det er greit å be en annen bruke 60 timer av sin fritid på noen man kanskje ikke kjenner en gang? Eller gjøre en vurdering på hva som ville være en rettferdig kompensasjon for den tiden som du ber den andre om å bruke på deg. Male huset deres, reparere bilen, vaske huset ukentlig i x-antall uker, eller gå tur med bikkja deres hver dag i xx dager? Beklager, men en kommentar om at man "raust" holder garnet gjør ikke forespørselen bedre. Den viser vel heller at man ikke har spesielt høye tanker om verdien av andres tid. 

Men selv om jeg vet at avsenderen antageligvis ikke har peiling på tidsbruken, må jeg innrømme at jeg kan bli irritert når jeg får forespørsler om strikkeoppdrag. - Man kan med fordel sjekke litt før man spør, og gjøre en vurdering om det er rimelig å be om at noen skal gjøre en 60-100 timers "jobb" for deg i bytte mot "null" kompensasjon. (Å bli tilbudt 20-30 kr timen anser jeg som null.) For strømregningen min blir ikke mindre om jeg strikker istedenfor å sy. Jeg må faktisk velge. Strikking er i perioder noe jeg må avstå fra for å ikke overbelaste hender og armer. 

For fritiden min er forbeholdt familie, venner, reiser, trening, tur med bikkja, maling eller tegning, til å lese bøker, dra på fjellturer eller bare strikke for hygge og kos når jeg kan. Selv med tilbud om husmaling er svaret på om jeg tar strikkeoppdrag likevel NEI. Jeg strikker kun tre ting: prototyper til det som skal bli strikkeoppskrifter, kun for egen kos eller en sjelden gang en gave til noen jeg holder kjær. 

Det finnes steder du kan søke etter hjelp til strikking 

Jeg får kanskje si at det finnes steder du kan søke etter strikkehjelp. Sånn før jeg har tatt motet fra de som gjerne vil ha hjelp med strikking, men som nå ikke tør å spørre. Det er noen som gjerne strikker på oppdrag. Noen finansierer blant annet hobbyen sin ved å strikke for andre, og andre trenger noe å fylle dagene sine med. Noen av dem har knyttet seg opp til garnbutikker, andre averterer sine tjenester i strikkegrupper på Facebook eller selger ferdige plagg på Finn. Det finnes også noen egne nettsteder som Woolit hvor man kan finne folk som gjerne strikker på oppdrag. Og kanskje er du ekstra heldig og har en mor, bestemor eller kjæreste som forbarmer seg over deg. Men du, husk da å takke henne skikkelig for tiden og kjærligheten hun legger ned i arbeidet for deg. 

Hjelp med strikkeoppskrifter

Hva er det rimelig å forvente support på når man kjøper en strikkeoppskrift? Der er meningene delte, både blant designere og kjøpere. 

Hos designerne vil svaret ha en sammenheng med hvor mye tid de har å bruke på strikkedesign. Er man ufør eller pensjonist sier det seg selv at man har større mulighet til å være fleksibel, for da har du en sikker inntekt i bunnen uansett hvor mye eller lite tid du bruker på strikkedesign. Kanskje er det bare en koselig hobby? Noen få lever av det, men de fleste jeg kjenner til har en bi-inntekt ved siden av om de ikke har en form for trygd. Det kan være leieinntekter, deltidsjobb eller noe annet. Andre har fulltidsjobber, men har strikkedesign som en bi-jobb. Selv tilhører jeg kategorien som mer enn fulltidsarbeidende bedriftseier med en bi-jobb som strikkedesigner. 

For saken er at det ligger såpass mye arbeid bak hver strikkeoppskrift, samtidig som fortjenesten per oppskrift ikke er all verden å skryte av. Når du har trukket fra kostnader tilknyttet utvikling, så må du fortsatt trekker fra mva (25 prosent av salgssummen), gebyr til salgssted (Eks. Ravelry), gebyr for betalingsløsning (eks. PayPal), så skatter du av overskuddet. Så nøkkelordet er volum. Du må selge en del strikkeoppskrifter for at det skal bli økonomi i prosjektet ditt. Det krever at du må ha minst mulig arbeid med strikkeoppskriftene etter at de er ferdige, som automatisk nedlasting og betaling. En god og pedagogisk forklart oppskrift er gull verdt. For alle oppfølgingsspørsmål tar tid fra det du egentlig vil legge tid på, utvikle nye design! De fleste av oss har også kun de samme 24 timene i døgnet som alle andre, som skal fordeles mellom jobb, familie, søvn etc. Det sier seg selv at med mindre man er en stor bedrift med mange ansatte er tid for de fleste et knapphetsgode. I alle fall om tiden du har til rådighet, for å utvikle strikkedesign, er en begrenset ressurs. (Noen har mye tid, har det som hobby og behøver ikke ta hensyn til tidsbruk eller økonomi).  Selv skulle jeg gjerne økt "stillingsbrøken", men som typisk sesongarbeider går den i perioder ned i minus!

Det grunnleggende. 

Jeg pleier å si at med mindre du har kjøpt en kokebok for nybegynnere vil du neppe sende en mail til en kokebokforfatter med spørsmål om hvordan du koker poteter. Om du har kjøpt en strikkeoppskrift så har du betalt for en arbeidsbeskrivelse som fordrer at du har noen grunnleggende forkunnskaper om teknikken du skal bruke, i dette tilfellet om strikking. Står du fast på teknikker eller lignede så er svaret ofte å finne på YouTube. Et søk på Google vil også ofte kunne hjelpe deg på veien. Noen har en forventing om å få alt servert, men om du skal lære noe og bli god må du også jobbe litt for det. Utfordre deg selv, om du bare ante hvor mange ganger vi som lager strikkeoppskrifter har rukket opp et strikketøy! Det er ikke farlig, og vi lærer mye av feilene vi gjør.  

Måten strikkeoppskriften er lagt opp på vil variere med hvilken designer som har laget den. Fra min tid i garnbutikk husker jeg at det var stor forskjell på oppskriftene fra de ulike garnprodusentene. Noen var mer pedagogiske enn andre, men de aller fleste fordret at du hadde grunnleggende kjennskap til strikking. Sånn er det også med uavhengige designere, vi har ulike måter å formidle stoffet på. Noen designere har sågar laget sin egen nye terminologi, fremfor å benytte de eksisterende faguttrykkene i strikking. Det kan skape litt forvirring, spesielt hos uerfarne strikkere. Men det behøver ikke gjøre oppskriften mindre pedagogisk fremstilt av en grunn. For ordensskyld, jeg har ikke laget egne uttrykk. 

Les hele avsnittet før du sender en mail

Noen er veldig raske med å sende en melding. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har besvart en henvendelse med at svaret finner du to linjer under. Les igjennom hele avsnittet, ev. hele oppskriften. For det kan godt hende at det som virker litt ulogisk der du er nå har en helt logisk forklaring når du kommer litt lenger ned i oppskriften. Jeg ber også om forståelse for at jeg ikke går rundt og husker på maskeantall, fargekoder, eller garmengde. Må innrømme at jeg ikke husker telefonnumrene til mine egne barn en gang. Når jeg får spørsmål om det stemmer at det skal være 271 masker igjen etter den 8. fellingen.... Har jeg virkelig ikke peiling - uten å måtte slå opp i oppskriften! Men om det står i oppskriften så stemmer det antageligvis. 

Når det er sagt, er det mistanke om feil er jeg veldig takknemlig for å bli gjort oppmerksom på det. Selv om alle oppskriftene mine gjennomgår en teknisk redigering, korrekturlesning med gjennomgang av alle tall, så er vi bare mennesker og feil kan skje. Ved å bli gjort oppmerksom på feil gir du meg muligheten til å rette opp og lage et bedre produkt. 

Endringer på design

Om noen vil gjøre endringer på mine design så må de bare gjøre det. Men de må selv finne ut av hvordan de skal gjøre det. Den oppskriften jeg har laget er det produktet jeg selger, ikke rådgivning på hvordan du kan legge til krager, endre fasong, endre på ermetype, gjøre om til rundfelling fra raglan, gjøre om jakke til kjole eller lignende. Ønsker du å kjøpe rådgivningstimer er det noe helt annet, men per i dag har jeg ikke kapasitet til å ta på meg denne type oppdrag fra private oppdragsgivere. 

Valg av farger og garn

Jeg har absolutt ingen fortjeneste på garn, så mine valg er tuftet på farger og egenskaper som jeg mener passer godt til designet. Derfor anbefaler jeg kun det garnet som står oppgitt i oppskriften, da det er det jeg kan gå god for. Det er testet ut. Det finnes garantert mange gode alternativer, men fordi jeg ikke har kjennskap til dem overlater jeg til ansatte i garnbutikker som kjenner sine produkter godt til å å hjelpe deg med å finne et alternativ om du er i tvil. 

I garnbutikken var hjelp med å velge farger noe vi gjerne bidro med. Når du har kunden foran deg, ser du fargene på hår, hud og øyne. Det gir deg mye informasjon med tanke på om man bør velge varme, kalde, lyse eller mørke farger. Kombinert med ulike kvaliteter visste vi hvor vi skulle begynne å lete etter et godt alternativ. Mange av mine design er ensfargede, eller har kun to farger, men hvor det er benyttet flere dekoreringsfarger. Der hvor jeg kan oppgir jeg fargene brukt til dekorering, ellers er min intensjon at man skal bruke av restlager til dekorering. Jeg synes det er litt unødvendig å kjøpe et helt nøste når man kanskje bare trenger 2 meter. Hjelp med valg av farger overlater jeg derfor til de ansatte i garnbutikkene og deres ekspertise, og valg av dekoreringsfarger til ditt personlige restlager.

Nå lager noen designere fargeforslag til design med mange farger. Det krever litt mer kunnskap om farger så fort du har mer enn 3-4 farger som skal fungere godt sammen. Det er en god ide av flere grunner. En er at man reduserer antall forespørsler om  hjelp til å plukke ut flere farger som harmonerer sammen Og to, du sikrer at designet ditt blir strikket opp i farger som fungerer godt sammen. Du sikrer at de blir Insta-vennlige. Men det krever en del forarbeid, for du må strikke opp mange fargeprøver for å se at det virkelig fungerer. Andre strikkedesignere selger også garn, og vil da ha et annet utgangspunkt for å kunne tilby tips til alternative farger. 

Tilgjengelighet og kontakt

Denne ser jeg kan være litt vanskelig å navigere i. For de som har en 8-16-jobb vil besvare henvendelser utenom denne tiden. Noen er pålogget nesten 24/7 - ikke spør meg om hvordan de orker eller klarer det. Så har du de som besvarer henvendelser innenfor vanlig kontortid. Selv hører jeg til dem, for meg har det vært viktig å skjerme kvelder og helger så langt som mulig. 

Jeg har for lengst innsett at mange sender henvendelser når de kommer på noe, som kan bety "til alle døgnets tider". Bare for å ha sagt det, jeg verken kan, ønsker eller vil være tilgjengelig 24/7. Siden jeg ikke arbeider med noe som innebærer med fare for liv og helse, er min første prioritet å ta vare på min egen helse og famille. Behov og mulighet for å kunne koble helt ut innimellom er en forutsetning for at jeg kan fortsette å holde på med dette. Det innebærer at jeg leser og besvarer henvendelser innenfor vanlig kontortid, mandag - fredag. Nå tar jeg det dessuten for gitt at de som henvender seg til meg både forstår og respekterer at jeg har et privatliv. 

Fordi jeg har en bedrift med flere måter å ta kontakt på har jeg forsøkt å legge opp til at spørsmål om strikking sendes på epost, hellessyskrin (@) gmail.com. Meldinger som sendes privat, PM og på SMS besvares ikke. Dette er for at jeg skal klare å holde oversikt over hva som kommer inn, kunne skille på systue og strikking, samt ha system på hva som må følges opp eller ikke. Ellers blir det fort borte for meg. 

Ikke ta kontakt på telefon vedr. strikkerelaterte spørsmål! Som tidligere nevnt går jeg ikke rundt og husker på tall etc., og må ofte slå opp i oppskriften for å skjønne hva man egentlig lurer på. Og siden jeg ikke sitter foran pc, kan være opptatt med en kunde, ei heller går rundt med et par bøker i vesken om jeg skulle være ute på innkjøp eller lignende, så kan jeg heller ikke besvare spørsmålet ditt der eller da. Men besvarer henvendelsen på mail så fort jeg rekker. I noen perioder kan de bli litt lengre svartid, men om du har kjørt deg helt fast -  legg da bort strikketøyet, eller ta det med til garnbutikken hvor du har kjøpt garnet. Der vil de ofte kunne hjelpe deg på vei. Pust med magen, les igjennom oppskriften en gang til. Eller, kikk innom bloggen under fanen rettelser.  Jeg har også lagt ut noen tips under siden turorials. Da kan det hende at det hele løser seg. 

Like god som ny

Selv om jeg for det meste syr om og reparerer bunader, må jeg innrømme at jeg har vært flinkere til å hente frem et helt nytt tekstil fremfor å redesigne gamle klesplagg. Nå skal det samtidig sies at jeg jeg gjennom årene har opparbeidet meg et anselig lager med både tekstil og garn, som jeg gjerne også vil gjøre noe ut av. Tid til ego-søm og egne prosjekter er en begrenset ressurs, så jeg prioriterer de prosjektene som føles lystbetont, og om det er noe jeg har lyst til å bruke og ta vare på. 

Skjorten har fått trukne knapper og små blomster plassert litt hist og her. Om jeg blir lei dem er det relativt enkelt å sprette og ta bort. 

Jeg synes det kan være noe herk å sprette sømmer på skjorter og kjoler, og være bundet av ferdige klippete biter og deler når jeg skal lage noe nytt. Men så var det dette med å ta vare på det man har og kaste mindre. Det er antageligvis flere enn meg som har sett horrible bilder av gigantiske berg i Chile bestående av kasserte klær, bare det siste året har rundt 40 000 tonn havnet der, og kanskje det som inspirerte til å frem sprettekniven på en skjorte som egentlig skulle kasseres. 

Trygt og godt

Rosa er i utgangspunktet ikke en av mine yndlingsfarger. Jeg liker fargen, men bruker den sjelden da fargen fremhever "vinterblek" selv midt på sommeren. De fleste av oss ender opp med de samme fargene vi føler oss komfortable og trygge med. Ofte kler vi dem, eller så tror jeg at vi også ubevisst tiltrekkes av noe vi søker eller trenger. Lenge før jeg satte meg litt inn i fargenes betydning brukte jeg farger helt bevisst i forhold til humør, behov for påfyll av energi eller for å roe meg ned. 

For en del år siden malte jeg en kveld i uken. I likhet med mine medstudenter hadde jeg en fast palett som jeg malte med. Noen malte bare med pasteller, mens jeg hadde gjerne rødt og oransje som hovedfarger i mine bilder. Læreren utfordret oss på å måtte male med farger vi ikke likte, og det var en krevende øvelse for flere enn meg. En kommenterte at hun ble nesten uvel av å male med sterke farger. Men det var også en lærerik øvelse. Jeg forsto at en del av de fargene jeg ubevisst hadde unngått gjorde bildene mine mer interessante, og ga dem en ny balanse. Det er noe i utrykket "Der hvor alle tenker likt tenker ingen". Om det blir for mye harmoni kan det bli litt kjedelig.

Ingrids kofte. Jeg tilførte brunt og en liten stripe med grønt for å balansere rosafargen. Jeg synes fargene harmonerte godt.  Oppskriften ligger på Ravelry. Foto: Are Knudsen.  

Det er likevel et stykke fra å tilføre en uvant farge i et bilde eller strikkedesign til å kun arbeide med dem. For en tid tilbake hadde jeg en kollega som elsket rosa, og i motsetning til meg kledde hun fargen svært godt. Hun utfordret meg på fargebruken i strikkedesignene mine, som har en overvekt av rødt og oransje. Nå er det ikke sånn at jeg ikke liker fargen rosa, den gir meg bare ingen energi. Men jeg tok utfordringen med å strikke med rosa, og resultatet ble koften Ingrid. 

Skjorten før. Lang og vid i ryggen. Jeg glemte å ta bilde av ryggen før jeg satte sprettekniven i skjorten.

Et impulskjøp

Så var det denne skjorten da. Jeg har ingen annen forklaring på kjøpet enn at jeg var litt i siget etter å ha strikket Ingrid, en kofte jeg stort sett aldri bruker fordi jeg føler meg blek i den. Den rosa rutede skjorten ble brukt til litt uvørent bruk over en t-skjorte, inntil den fikk en omgang i tørketrommelen og ble litt kort på ermene. Den kunne fort ha endt opp som ny malerskjorte, men av en eller annen grunn holdt noe meg igjen fra å innvie den til et liv med malingsflekker. 

På toppen av det hele syntes syntes jeg også at skjorten var litt lang og uformelig, (nå med litt for korte ermer), og ønsket en mer feminin fasong. Så hva skulle jeg gjøre? Gi den til Fretex, bruke den til oppussing, eller gi den en sjanse til? Det at den var laget i 100 prosent bomull, og TV-innslaget om søppelhaugene ble avgjørende for at jeg bestemte meg for at den kunne bli et hyggelig helgeprosjekt. 

Ryggen måtte heises opp i tillegg til at jeg laget flere innsnitt. 

Det første jeg måtte overvinne var behovet for å få rutene til å stemme. Det stemte verken med hvor midt bak var plassert, eller i sidesømmene. Det var ikke nok tekstil til å rette på dette. - Ting som dette er kanskje en av grunnene til at jeg foretrekker å gjøre tilskjæringen selv. 

Sprettekniven ble flittig brukt. Jeg løsnet ryggstykket som hadde en motfold midt bak. Beklager, jeg glemte å ta bilde av ryggen før jeg begynte å sprette den fra hverandre. Lommen foran ble sprettet av, så åpnet jeg kraven og mansjettene. I tillegg kuttet jeg av ca 8 - 9 cm på lengden av skjorten. Bredden på ryggstykket var såpass bredt at jeg laget fire innsnitt, to som gikk fra toppen og helt ned, og to litt mindre på hver side. Ryggstykket måtte i tillegg heises litt opp, da det var  skåret i en bue opp for å få ekstra volum i ryggen.  

Kraven ble sprettet opp for å få satt inn en liten rysje. Det ga skjorten et feminint uttrykk. Det samme ble gjort på ermene for å forlenge dem med et par cm. 

På forstykkene laget jeg et par innsnitt før jeg la opp skjorten i sin nye lengde. De avskårne delene ble skåret opp i mindre remser som jeg brettet og sydde fast som en rysje på kraven. For å få nok tekstil til å lage rysjer til mansjettene laget jeg dem litt smalere enn på kraven. Her brukte jeg den av sprettede  lommen, i tillegg til siste rest fra den avskårne lengden. 

Nesten ferdig med omsøm, men har man en spennende lydbok man gjerne vil høre slutten på....

De aller siste stoffrestene brukte jeg til å lage trukne knapper da jeg synes det kledde skjorten. De siste detaljene får jeg forklare med avslutningen på en spennende lydbok, for jeg broderte til slutt noen små blomster tilfeldig plassert i rutene før jeg anså meg som ferdig. Nå er det bare tiden som vil vise om den igjen blir tatt i bruk til hverdags, eller om den ender sitt liv som malerskjorte. Men den ble i alle fall et hyggelig helgeprosjekt. 

Jeg satte et bånd i overgangen mellom skulder- og ryggdel da tekstilet virket litt skjørt etter oppspretting. Båndet ga litt stødighet. Det samme båndet ble satt øverst på mansjettene. 

På riktig vei

Det nye året har startet godt med tanke på at jeg har vært mer bevisst tiden jeg bruker på arbeid og blitt litt flinkere til å sette grenser. For det vil alltid være noen som har behov som er "mye viktigere" enn mine. Balansen handler om å finne løsninger uten å sitte igjen med en følelse av å bli utnyttet, eller gå på akkord med egne behov og verdier. Det positive er at bevisstgjøring og noen enkle grep har gitt mer tid til egne prosjekter. En bedre "work life balance" bærer frukter for energien og kreativiteten, som var på sparebluss i fjor høst, er nå på god vei tilbake. Det samme er lysten til å finne tilbake til aktiviteter som tidligere fylte meg med energi. 

Et lite utvalg av tekstiler og strikk som jeg håper å få gjort om til noen nye plagg i løpet av vinteren.

Noe av det jeg har savnet er gleden ved å planlegge nye tilskudd til garderoben. Gleden over å finne det perfekte stoffet, forventningen til timene som skulle tilbringes på syrommet, og noen dyrebare timer i flytsonen. Om sommeren kjøpte jeg både garn og tekstiler som matchet og kunne brukes om hverandre til høstens garderobe. Hver helg satte jeg av noen timer, (de var hellige), til å sy høstens nye klær. 

Strikke gjorde jeg på toget, om kvelden etter at barna hadde lagt seg, eller mens jeg satt og ventet utenfor dansestudioet mens datteren trente. Det å lage mine egne oppskrifter ble for meg en måte å koble ut omverden på samtidig som jeg fikk brukt kreativiteten min. Nå tilhører jeg vel de som helst aldri leser bruksanvisninger eller oppskrifter. Jeg har nå hentet frem både garn og tekstiler med et lite håp om å få gjort noe ut av dem i løpet av vinteren. Neste prosjekt er allerede klippet! Og det er om jeg skal si det selv, en ganske god gulrot for å fortsette med de nye gode vanene og rutinene.