Oppussing i varmen

Jeg skal vokte meg vel for å klage over varmen, for vi på Østlandet opplever i juli den beste sommeren på 15 år om vi skal tro mediene. Jeg har likevel krøpet inn i skyggen når solen steker på det varmeste, og vært takknemlig for en kjølig kjeller, hvor tilfeldigvis også syrommet befinner seg. Som jeg fortalte i forrige innlegg har vi holdt på med å rydde i forbindelse med planlagt oppussing, noe vi også har gjort i le av stadige nye varmerekorder.

Blir dette sommergenseren? 100 % bomull, men faktisk litt i overkant tykk når gradestokken nærmer seg 30C.!

I løpet av den første ferieuken har vi fått satt inn nye skyvedører til garderoben på soverommet vårt, malt en vegg og sydd nye gardiner på samme rom. Det har blitt nye gardiner på kjøkkenet og på rommet til sønnen i huset. Husbonden, (som er nedsyltet i forkjølelse), la samtidig nye lister rundt vinduet  og monterte ny taklampe. I kjellerstuen til barna har nye bilder har kommet opp på veggen og nye pynteputer har sett dagens lys. Det kan trygt sies å ha blitt mer enn en tur til Ikea og stoff og stil disse dagene. På syrommet holder jeg fortsatt på å rydde og sortere, og er i ferd med å lage en pose med stoffrester til designlinjen som datteren i sin tid gikk på.

"Wonderful Owl" heter stoffet, og pryder nå kjøkkenvinduet.

Det har blitt lite tid til strikk, og når jeg har strikket har ting ikke gått etter planen, med den følge at de fleste delene har blitt strikket ikke en men gjerne 2 ganger. Det kan trygt sies å ikke være noen smart måte å strikke på. - Det startet med at jeg ikke syntes halsfellingen ble pen på forstykket, uten at jeg helt så hvordan jeg kunne løse det på en god måte. Først da bakstykket nesten var ferdig, oppdaget jeg at strikkefastheten jeg hadde tatt utgangspunkt i ikke stemte. Selvfølgelig med opprekk som resultat. Dette resulterte i at forstykket også delvis måtte strikkes på ny. Denne gangen ble jeg dog mer fornøyd med halsfellingen, så det var alltids noe.

En liten rynk ble lagt øverst på ermene som en løsning over at de egentlig
var strikket litt for vide i forhold til ermehullsåpningen.

Ermene var egentlig greie, om jeg bare hadde strikket uten å se på TV på samme tid. Det resulterte i  2 feilstrikkinger, hvorpå det ene ermet ble strikket ikke 2, men 3 ganger! Paradoksalt nok holdt hele prosjektet på å strande fordi jeg synes det er usigelig kjedelig å montere og feste tråder. Spesielt når det har vært så mye plunder med et arbeide som dette. - Men det er vel litt av prisen når man strikker uten mønster..?

Festing av tråder = utrolig kjedelig.

Resultatet
Jeg er egentlig fornøyd med resultatet, til tross for alt plunderet underveis. Når jeg kjøpte garnet var planen en enkel topp med korte ermer, noe jeg opplever at jeg har lykkes med. Selve mønsterborden i genseren er hentet fra Arielle, av Kim Hargreaves. Ryggen holdt jeg helt enkel uten mønster, og er fornøyd med det. Garnet har jeg bare gode erfaringer med. Det virker stødig, og var veldig godt å strikke med. Fargen kan best beskrives som oker/gull, selv om den egentlig heter lys oliven.

Enkel bomullsstrikk kan by på større utfordringer enn man skulle tro!

Ferie(strikk) og shopping
Etter en uke med rydding og turer på Ikea, begynner feriefølelsen endelig å sige inn. Et raskt søk på Google kunne imidlertid bekrefte mine bange anelser, at det tilsynelatende ikke er en garn- eller stoffbutikk i mils omkrets i det området vi skal feriere i, så  jeg må sørge for å få med meg både nok garn og strikkepinner når jeg om kort tid pakker kofferten. Datterens nabo som er bosatt i Italia kunne imidlertid berolige meg med at sjansene for å finne noen lekre burgunderrøde sko og eller en ny veske var så absolutt tilstede, selv om garnbutikker var en mangelvare. Jeg ser med andre ord ikke helt svart på situasjonen. - Dessuten er lageret så fullt nå at det egentlig er helt greit om det ikke kommer mer inn der før det har gått en (lang) stund. 

Anais fra Kim Hargreaves hefte Misty. En koselig bolero i en frisk sommerfarge.

Den utvalgte feriestrikken  Anais, er allerede på pinnene, denne gangen i en litt frisk oransje. Den første Anais ble strikket i en alpakka-blanding, i en litt gråbeige farge. Og endte absolutt ikke opp som en hit. Både farge og garn ble helt feil til modellen. Jeg har heldigvis større tro på denne utgaven både som feriestrikk og bruk i etterkant. - Mon tro om jeg har pakket nok garn...?


Faktaboks
Design: eget, mønsterbord er lånt fra Arielle, Kim Hargreaves hefte Misty.
Materialer: 300 g Cotton Classic Thaki Yarns, 600 meter
Fra lager: ja
Farge: Oker/gull/lys oliven 3570
Kjøpt hos: The Yarn Company
Tilbehør: intet
Pinner: 3 og 3,3/4
Strikkefasthet: 21 m på pinne 3, 3/4 = 10 cm
Størrelse: 36

Dette blir vel den fjerde eller var det den femte?

Noen ganger når man finner buksen, da snakker jeg selvfølgelig om buksen med stor B, da kjøper jeg ikke en bukse, men 2 eller 3 i slengen!  Du vet den buksen som endelig sitter som et skudd. Den strammer ikke på feil steder og yter bakenden rettferdighet, eller gir en illusjon av noe som kan minne om et løft. Jeg har ikke funnet den buksen, men derimot funnet min kjolemodell denne sommeren. Når den i tillegg er feminin og bekvem på grunn av materialvalget så kunne det nesten ikke blitt bedre. Ikke at den byr på så mye løft av ende-partier, men det er nå en gang grenser for hva man kan forvente av en kjole.

Har man funnet en favoritt så gjelder det å  holde på den. 

Det er jerseykjolene jeg har sydd til det kjedsommelige denne våren som har inntatt syrommet. Dette er altså den 4.de kjolen (tror jeg) jeg syr etter det samme mønsteret. Modellen er lettsydd, da det meste av kjolen gjøres via overlock-maskinen. Det at den er sydd i jersey gir også mer spillerom for passformen, enn når man velger mindre elastiske kvaliteter. At den i tillegg er klippet og sydd i løpet av en kveld er ikke et mindre pluss i denne sammenheng. 

Det er den blå blomstrede kjolen - mot alle odds -som har vært den største favoritten denne våren og sommeren. 

Denne jerseykjolen er en erstatning for en marineblå kjole jeg hadde med meg hjem fra Italia for flere år siden. En favoritt inntil den fikk en ufrivillig omgang i tørketrommelen og kom ut som noe ganske ugjenkjennelig. I alle fall noe i en mye mindre og trangere utgave enn originalen, i tillegg til at en del av detaljene på kjolen hadde gått i oppløsning. 

Enkel i fasongen, med lite innsnitt eller annen "skreddersøm".

Jeg har hatt et litt ambivalent forhold til mørkeblått i mange år etter å ha arvet mørkeblå klær fra en storebror gjennom store deler av barndommen. Sagt på en annen måte: mørkeblå pologensere kommer neppe inn i mitt klesskap igjen. Ettersom alderen gjør ansiktet mer markert ble mørkeblått en "snillere" farge enn sort, som ble byttet ut til fordel for den snillere blå varianten. Blått viste seg også som et fint tilskudd til brunt (favoritt-fargen). Etterhvert har jeg lært å sette pris på den litt konservative fargen, som gir et ordentlig inntrykk samtidig som den er relativt enkel å pynte eller endre med bruk av kontrastfarger til. 

Den enkle blå sløyfen i kjolestoffet ble løsningen etter mye prøving og feiling. 

Resultatet

Kjolen er mye enklere enn den kjolen den erstatter, uten at det behøver å være negativt. Kvaliteten virker god, det er god og tung fald i viskose-jersey, noe som gjør at den både sitter bra og krøller lite. Den besto i testen etter en dag på jobb! Jeg hadde først tenkt å lage knytebånd under bysten, men byttet det ut med en enkel sløyfe. Denne forsøkte jeg også å lage i et kontraststoff, uten at det gjorde den store susen. Sløyfen ble litt "slappere" enn jeg hadde planlagt, så det er mulig jeg legger inn vliseline eller noe annet som kan stive den opp etterhvert. Med andre ord, ingen store mangler. 

En enkel kjole er lett å pynte opp eller ned med okergul jakke, oransje sko eller var det burgunderrøde de skulle være?

Hva hunden gjør med klærne dine når du er borte

Under en lunsjdiskusjon på jobben oppdaget jeg nylig at jeg jeg ikke var alene om å ha en hund som stjal klærne mine. Vårt firebente familiemedlem har mer enn en gang tatt med seg ymse klesplagg fra matmor og begravd dem godt ned i kurven sin. Og jeg har mer enn en gang lurt på hva hun gjør med dem, når jeg for n-te gang drar en genser full av hundehår opp fra kurven hennes. Verst er det når hun har fått tak i go-blazeren din akkurat den dagen du har et viktig møte på jobben og etter febrilsk leting oppdager at den krøllete og hårete bylten i kurven til hunden likevel ikke er tøflene til husbonden. 

Langt flere bruksmuligheter enn jeg var klar over. 

En søndag morgen tok jeg henne på fersken og oppdaget jeg hva hun bruker undertøyet mitt til. Må innrømme at jeg er en smule overrasket, men må berømme henne for å se muligheter jeg ikke hadde tenkt på. Mulig vi bør vurdere lås på vaskerommet? 

Faktaboks 

Design: eget

Materialer: 1,5 m viskose-jersey

Fra lager: ja

Farge: mørkeblå

Kjøpt hos: Lillestrøm Sysenter

Tilbehør: intet

Størrelse: 36

Opprydning

Vi har fått noen helt fantastiske sommerdager til del. Dessverre har vi ikke startet ferien ennå, men nyter ettermiddagene på terrassen etter beste evne. Værvarslet har vært så lovende at både designerspiren og undertegnede kostet på oss både ny bikini og shorts, før vi dristet oss til å prøve badevannet på hjemlige breddegrader. Det fine været legger derimot en demper på både blogging, tid i cyber space og ikke minst tid i syrommet. Det jeg derimot har brukt tid på, foruten å stikke nesen i en bok, er å rydde! Ja du leste rett: rydde...

Varme og late dager på Ingierstrand minner om at sommer i Norge kan være det beste som er. 

Vi har et par oppussings-prosjekter planlagt for den første ferieuken vår, som krever at vi rydder plass. Det fine været ga meg omsider også den nødvendige motivasjonen til å hente frem sommerklærne og pakke ned vintergarderoben.

I den prosessen sorteres det, kastes og gis bort. Mens noe legges til side for omsøm. Jeg vet ikke hvordan det er med andre, men selv så opplever jeg at rydding av denne sorten nærmest har noe terapeutisk over seg. For mens jeg rydder og sorterer i skuffer og skap, opplever jeg at det samme skjer til en viss grad mentalt. Bort med gammelt gruff og rot, inn med ny inspirasjon!

Sommerkolleksjonen er nesten ferdig, men så har høsten alltid vært favoritt årstiden. 

Syrommet er nemlig ett av de rommene jeg må rydde for å få ominnredet litt. Husbonden har lovet meg ny arbeidsbenk, noe jeg ser frem til. At jeg har mye stoffer og garn liggende må være hevet over enhver tvil. Utfordringen er at jeg ikke klarer å sy og strikke like fort som ideene og inspirasjonen melder seg. Selv om jeg hadde sluttet i jobben skulle jeg hatt problemer med å holde tritt med en til tider overaktiv kreativ side. En ting jeg har lært kan hjelpe meg å huske hva jeg har tenkt i kjøpsøyeblikket og som hjelper meg å fullføre prosjektene er inspirasjonskart eller mood boards. Her setter jeg modeller og farger ned på papir, som hjelper meg å strukturere og avstemme farger og uttrykk jeg har lyst til å arbeide med.

Høsten er preget av både farger som finnes i lageret og som inspirerer til arbeidslyst!

Jeg gru-gleder meg til høsten, for jeg vet det kommer mye fint i både garn og stoffer. Dvs, farger jeg liker, som burgunder, mørk petrol, mørk brent oransje for å nevne noe... Da skal det holde hardt å se en helt annen vei når man tilfeldigvis har forvillet seg inn hos den lokale garn- og tekstil-pusheren.

Litt småpussel som armbånd klarer jeg å få tid til i varmen. 

Innkjøpsstopp?
Kanskje et totalforbud mot å nærme meg butikker en god stund fremover kombinert med en plan for å sette av tid for hobby er løsningen. At de jeg deler hus med ikke har den helt store troen på min gjennomføringsevne som
ikke-shopper kom frem under en (frem til da) hyggelig lunsj, hvor designerspiren og husbonden fleipet med at ferien i år antageligvis var lagt opp etter hvor jeg hadde funnet garnbutikker i Italia. De var således skråsikre på at jeg fant hoteller først etter at jeg hadde funnet garnbutikkene..  Litt fortørnet bedyret jeg at jeg da virkelig ikke hadde Googlet frem en eneste garnbutikk for denne turen. Et par burgunderrøde sko sto derimot gjerne på ønskelisten.. Husbonden kommenterte da tørt at det måtte vel være den eneste fargen igjen som jeg ikke hadde sko i allerede.

Fra Piemonte..

Nå ja, sannheten kan virkelig svi. Imens forsetter vi å rydde, gjøre klar for litt oppussing, nyter en og annen dag på stranden med medbragt niste og strikketøy, og i kveld tar husbonden og undertegnede en altfor sjelden tur på kino for å se World War Z. Sommerferien er heldigvis ikke langt unna, for sommerfølelsen har allerede kommet med eller uten sko- eller garnkjøp i nærmeste tid. Om jeg kommer til å Google frem en garnbutikk i Piemonte...?
Vi få nå se. :)

Ikke sommerferie helt ennå

Nedtellingen til sommerferien har begynt. For sommeren har endelig kommet til Østlandet, og gitt oss noen dager med både sol og varme. Så mens Oslo-folket strømmer til strendene, har undertegnede installert seg i hammocken med strikketøy og lesestoff. Jeg må bare innse det, jeg orker ikke så mye varme lenger før det "koker" i hodet. Lurer jo nå på hvorfor jeg absolutt skal til Italia når det er på det varmeste....

Skinnskjørt med applikerte hjerter - egentlig litt utenfor sesong,..... Men fint til høsten. :)

Regner med å komme til nesten tomme kontorer de neste ukene, og er egentlig litt glad for at det kan bli noen uker med et litt roligere tempo, - eller endelig litt arbeidsro som en annen kollega sa. Ikke at jeg skal klage over det, for det er lite som tyder på at høsten kommer til å by på fritidsproblemer. Vel vitende om at fritid er en kortvarig luksus har jeg til tross for det fine været tilbragt noen timer i syrommet. Og det egentlig med et høstprosjekt?

Et bånd ble sydd fast i linningen for at denne ikke skal vide seg ut. 

I syrommet hersker det for tiden et behersket kaos. Litt for mange planlagte og påbegynte prosjekter gir meg noen utfordringer i forhold til hva jeg skal prioritere å gjøre ferdig. At det skulle ble et skinnskjørt var ikke åpenbart, da det ikke akkurat tilhører sommergarderoben. Men nå ble jeg rett og slett inspirert til å sy mer i skinn etter å ha justert det røde skinnskjørtet. Og historien er som alltid full av endrede planer.

Skjørtet er foret med viskosefor.

For bare hør: Jeg var nemlig på jakt etter et Cognac-farget skinn. Skinnmakeren på Lillestrøm hverken hadde eller kunne skaffe til veie den fargen i den kvaliteten jeg ønsket, i lammenappa. Lettere frustrert over å ikke få tak i det jeg var på jakt etter, vurderte jeg seriøst noen sekunder en liten svipptur til Amsterdam og et besøk hos Aboeken, mens jeg febrilsk lette etter et alternativ. At jeg skulle ende opp med mørkeblått skinn hadde jeg ikke helt sett for meg, men slik gikk det nå en gang, uten at jeg helt husker hvorfor det endte opp som det logiske alternativet.

Skjørtet er laget smalt, og litt lite da skinnet vider seg raskt ut ved bruk. 

Etter å ha blitt ferdig med det røde skinnskjørtet var det frem med det mørkeblå skinnet for å finne på noe gøy med det. Jeg vurderte seriøst å lage en veske av det, men slo det fra meg da jeg har for liten erfaring med veskeproduksjon til at jeg hadde lyst til å eksperimentere med et nydelig skinn. - At det ikke var åpenbart at det skulle bli skjørt skyldtes størrelsen på skinnstykket. Absolutt ikke mye å leke med for å si det sånn. Med mye godvilje og en skjørtelengden 2-3 cm kortere enn det jeg normalt ville lagt den, (fortsatt et stykke igjen til lårkort), fikk jeg det likevel til.

Skinnet er sart, og tåler lite belasting før det blir hull og sår. 

Skinnene jeg kjøper i Lillestrøm er i en fantastisk myk og god kvalitetet. Det er imidlertid et lite men. Nettopp fordi de er så tynne er de tilsvarende sarte. Det skal omtrent ingenting til før du har laget sår i dem, noe som spesielt merkes dersom du må sprette opp en søm. Det blir sjelden pent. Denne gangen hadde jeg flere episoder hvor jeg var redd jeg hadde ødelagt både skinn og skjørt på grunn av feilsøm! I tillegg vider skinnet seg lett ut, noe som gjør at du bør sy plagget en størrelse for lite. - På grunn av feilsøm er ikke det et problem denne gangen. ...

Litt prøving med ulike motiver før "vi" endte opp med hjertene. 

For å sikre at jeg ikke skulle ende opp med "biker-mum" uttrykket så hadde jeg lyst til å applikere noe på skjørtet, slik jeg gjorde med det røde skinnskjørtet. Det toner plagget ned, og gjør det søtere og samtidig litt mindre tøft og sexy. Ulike alternativer ble vurdert, alt fra sommerfugler til blomster, hvor det til slutt var designerspiren som anbefalte hjerter. Litt skeptisk var jeg nok, vel ønsket jeg å gjøre det søtere, men så søtt?

Hjertene ble først limt på før de ble sydd fast for hånd. 

Resultatet
Skjørtet sitter i alle fall trangt nok denne gangen. Som en følge av snaue mål og noe feilsøm sitter skjørtet som et skudd. Dessverre så var en av feilsømmene ved glidelåsen, noe som gjorde at skinnet under og ved denne fikk hard medfart. Til tross for pynting og førstehjelp med tekstilmaling, er det et felt som jeg rett og slett er redd for ikke vil tåle store belastninger før det kan revne. Bare tiden vil vise som jeg undervurderer kvaliteten på skinnet. En mulighet er å legge inn en tynn bise i akkurat dette omådet før jeg står med en stor revne midt bak..

Kanskje ikke like tøft, men hjertene skal gjøre skjørtet søtt og koselig. 

Lite blogging 
Til tross for at vi skriver langt inne i juli har det så langt ikke blitt så mye mer fritid som jeg hadde trodd. Det har verken blitt tid til blogging, strikk eller søm utover det vanlige. (Les søndag formiddag.). Nå krysser jeg fingrene for at de kommende ukene blir litt roligere, og holder været  seg ser jeg lyst på både strikketid og opptil flere nye bok-bekjentskap i hammoken. Det er i alle fall lov å håpe?

Faktaboks 
Design: eget
Materialer: 7 fot skinn, 0,5 m forstoff i viskose
Fra lager: ja
Farge: mørkeblått
Kjøpt hos: Jørn Jensen i Lillestrøm
Tilbehør: 23 cm glidelås, tekstil-lim, 0,8m tynt bånd til linningen
Størrelse: 36

Mellom skybrudd og glimt av sol

Det aner meg at vi kommer til å få nok en vanlig norsk sommer i år, selv om noen har ymtet frempå om at den kommer til å bli varmere enn i fjor. Ikke at det skal så mye til, for sommeren i fjor var beinkald! Så mens meteorologene kjører hel-gardering på værkartet med sol, sky og regn, er det å planlegge uteaktiviteter fortsatt for risikosport  regne. Vi belager oss med andre ord på å grille under parasoll i sommer også.

Legg til bildetekst

Selv så opplever jeg å virre litt rundt, uten helt mål og mening, om dagen. - Jeg merker at vi er på vi er inn i juli og at sommer-tempoet begynner å gjøre seg gjeldene. Når høyt aktivitetsnivå har fått bli normalen må det nødvendigvis bli et lite skifte, som tydeligvis ikke alle klarer overgangen til like godt... For hva i all verden skal jeg gjøre med all den ekstra tiden? Jeg aner ikke hva jeg bruker tiden på om dagen, men lite fornuftig ser det ut til å komme ut av det.

En søm midt bak for å få den litt mer figur-nær, istedet for innsnitt. 

Ingen bøker har jeg lest ferdig, men har derimot heller økt stabelen på nattbordet med ytterligere 2 bøker jeg har lyst til å lese. Knapt noe er blitt ferdigstilt på syrommet, der jeg bare roter og har startet flere prosjekter - uten at jeg klarer å bestemme meg for hva jeg skal fullføre. Strikking - mange prosjekter, men ingen av dem er nær noe som minner ferdigstillelse.

Forhåpentligvis blir de ikke liggende urørt gjennom hele sommeren. 

Ikke har jeg blogget heller. For hva skulle jeg nå blogge om? En ting er at jeg ikke har hatt noe å vise frem, noe annet er at jeg heller ikke har hatt noe på hjertet. Det er litt som når vi var barn og hadde brevvenner, eller fikk brev fra venner som var på besøk hos en slektning hele sommeren og som hadde noe nytt og spennende å fortelle om hver dag.

Ferdig forstykke hjelper lite, når hverken rygg eller armer ser dagens lys. 

Mens du som gikk hjemme ikke hadde noe nytt å fortelle, hvorpå det som regel endte med at det ble lengre og lengre mellom brevene. Det er tross alt grenser for hvor lenge det har nyhetens interesse, eller hvor mange ganger du kan skrive om at du har fanget rumpetroll, spilt Ludo med mormor, eller vært på Dansken på Grorud-senter og kjøpt godis.

Silkekjolen kom som regel aldri lenger enn til soverommet før jeg fant ut at den ble for søt....

Til tross for virring, litt små-reparasjoner og justeringer har jeg likevel fått satt meg ned med. Bukser må legges opp, glidelåser skiftes, og noen av mine egne produksjoner går gjennom en makeover eller små justeringer. En kjole jeg syntes ble altfor søt hver gang jeg tok den på meg, og som dermed aldri kom utenfor døren, har nå gjenoppstått som en tunika for å nevne noe.

Kjolen er nå blitt tunika, i håp om at den skal bli litt mer brukt. 

Justering av det røde skinnskjørtet har vært et annet slikt "justerings"-prosjekt som tok en del tid i forrige uke. La meg si dette med en gang: At skreddere takker nei til å sy-om skinnplagg har jeg full forståelse for. Årsaken til dette ligger i de limte sømmene. De er omtrent umulige å lirke opp, og i mange tilfeller ender man opp med å ødelegge skinnet. Noe jeg også gjorde flere steder. Så grundig at jeg var redd jeg hadde ødelagt hele skjørtet.

Stygge hull i skinnet holdt på å sette en stopper for hele justeringen. 

Søm i skinn
Jeg har nå sydd 4 skinnskjørt, hvor jeg opplever at jeg nå endelig begynner å få dreisen på det. En del læring har jeg med meg fra disse "eksperimentene", som jeg gjerne deler her:

• Riktig lim er alfa og omega. Det bør være et tynt lim, så du unngår at det klumper seg. Dette var erfaring fra første skjørtet jeg laget. - Vanskelig å rette opp etterpå. Selv foretrekker jeg et tekstil-lim som også kan brukes på skinn. 
• Skinn vier seg ut. Det kan derfor være en fordel å lage plagget litt lite, da det fort kan bli for stort dersom du lager det passe i utgangspunktet. - Læring fra det røde skjørtet som ble for stort etter kort tids bruk.
• Foret bør syes litt større enn plagget, da dette ikke videre seg ut. Læring fra brunt skinnskjørt hvor foret var litt trangt og måtte justeres i sidesømmer.
• Skinn er til tross for at det er røft og slitesterkt, et sart materiale. Det skal veldig lite til før man ødelegger skinnet. Det kan sammenlignes med den fineste silke. Det bør gjøres riktig på første forsøk, ved oppsprett risikerer du fort stygge sår eller huller i skinnet. 
• Bruk en (ny) skinn-nål, og litt større sting enn du ville bruke på tekstil og evt. bruk av et tynt papir ved søm direkte på den blanke siden av skinnet, da skinnet suger symaskinfoten fast. Hvorpå maskinen blir stående å tygge- lage hull i skinnet. 

Skjørtet har nå fått en smalere silhuett, etter at jeg sydde det inn, og sitter også langt bedre .

Til slutt vil jeg likevel tilføye at skinn har blitt ett av mine favoritt-materialer, muligens fordi jeg har stor sans for kombinasjonen av det røffe skinnet mot f.eks. myk strikk. - Også synes jeg det lukter så fantastisk godt mens jeg holder på å arbeide med det.

Jersey-toppen bød på litt større utfordringer enn jeg hadde forventet,  men mye av det var selvforskyldt. 

Toppen
Toppen vist på bildene over var egentlig en ganske enkel søm på noen timer. Det kunne ha gått mye raskere dersom jeg hadde klippet den i riktig størrelse, og ikke 2 nummer for stor til å begynne med. Samtidig strevde jeg med å finne en løsning i halsen, da denne tilsynelatende utvidet seg mer for hver gang jeg forsøkte å finne en løsning for halskanten. Løsningen ble ingen kant, men en smal strikk på innsiden. - Ikke helt fornøyd, selv om fargene er nydelige.

Nedtellingen har begynt....

Sommerferien
Sommerferien er fortsatt et stykke unna. Barna ønsker ikke lenger å dra på ferie med gamlingene og har egne planer. Eldstemann er straks på vei over "dammen", for å tilbringe 3 uker i USA sammen med kompiser. Jeg har minnet meg selv på at det ikke er min bekymring som holder flyet oppe, eller som holder ham skadefri, - og har bestemt meg for å kun håpe og ønske at han får en fin ferie. Jeg kan knapt la være å sove de neste 3 ukene i ren bekymring for en voksen gutt....eller?

Fra Chinque Terre

Designerspiren har mere jordnære camp- og leirplaner,  - det vekker gode minner tilbake til en tid hvor man var; ung, singel og uten forpliktelser... Barnas feieplaner har dermed medført at vi i mangel av hundepass har måtte vente litt med vår ferie i år. Selve ferien begynner omsider å falle på plass, etter å nærmest ha blitt glemt! Det ligger an til flere vin-gårdsbesøk, noen dager i Chinque Terre og til slutt noen dager på den franske Rivieraen.- Når jeg tenker etter tror jeg vi gamlingene skal klare dette fint uten barna. 3 uker igjen til ferie, nedtellingen har begynt.

Faktaboks 
Design: eget
Materialer: 0,55 m jersey i viskose +?
Fra lager: Nja
Farge: Beige,med mønster i rødt og sort
Kjøpt hos: Lillestrøm Sysenter
Tilbehør: 0,6 m strikk
Størrelse: 36

Sankthansfeiring - eller kanskje ikke?

Sankthansfeiring er det blitt så som så med denne helgen, da den har som så mange andre helger har blitt borte i det jeg kaller practicalities: handling, klesvask, sjåførtjeneste for en tenåring for å nevne noe. Så tettpakket har den vært at jeg utbrøt " jeg har ikke rukket å gjøre noe morsomt", da jeg våknet natt til søndag. Jeg var fullt overbevist om at det var mandag... Lettelsen var stor når jeg kom på at det var søndag.

Selskapsjakken?

Søndag formiddag ble følgelig benyttet til noe hyggelig, nemlig tid foran symaskinen. Den oransje dupionsilken som kom sammen med den omtalte og kostbare affæren fra Siden Carlsson, kom egentlig med ved en tilfeldighet. Mens jeg sto og røsket i døren utenfor butikken la jeg merke til at sommefuglstoffet hang ved siden av et oransje stoff, 2 stoffer som matchet hverandre godt. - Og jeg er veldig svak for ting som matcher! Så når jeg først var i gang med mailutvekslingen forhørte jeg meg samtidig tilfeldigvis om den oransje silken som hang ved siden av sommerfuglstoffet.

Cerise-rosa på innsiden. Sammen med det oransje ble det en spennende kombinasjon. 

Når jeg fikk høre at stoffet var cerise-rosa på innsiden var jeg langt fra sikker på om det var det rette, men etter å fått bekreftet at det oransje stoffet hang til høyre for sommerfuglene når du sto utenfor butikken ble jeg sikker nok til å be om en meter... Og jeg ble ikke skuffet!

En søm på innsiden av bellegget er med på å holde det på plass. 

Den opprinnelige planen var å sy en bolero,- jeg hadde kun kjøpt 1 meter med herligheten. Etterhvert som jeg vurderte modeller endte jeg opp på en litt lengre modell. Så lenge jeg droppet krager etc hadde jeg fortsatt rikelig med stoff. Resultatet ble dermed en helt enkel modell med 3/4 lange ermer, og uten krage. Når jeg var innom Lillestrøm sysenter for å kjøpe forstoff til kjole og jakke ble det avgjort at jakken skulle være uforet. For selv om cerise-rosa ikke er en farge jeg har brukt siden 80-tallet, (da kombinert med veldig høyt og stivt hår), så syntes vi at baksiden på stoffet var for fint til å gjemmes bak et forstoff.

Enkel i snittet. Litt lenger enn først planlagt, men ok for nå. 

Jakken var egentlig veldig enkel å sy. Få utfordringer, annet enn noen få tilpasninger i sidesømmer etc. Den største "nøtten" var egentlig hvordan jeg ville lukke den, med en hempe eller med knapper. Og i så fall hva slags knapper? Et par oransje blanke knappet, egentlig innkjøpt til noe helt annet ble løsningen på "nøtten".

Knappene passet fint til silken. 

Resultatet
Jo da, jeg er fornøyd. Jakken er enkel og feminin - og stoffet er helt fantastisk! Jeg vurderte å gjøre den litt kortere, noe jeg muligens kommer til å gjøre på sikt, men beholder den slik den er inntil videre. Jakken er nå et fint supplement til den lille sorte m.m.. - Sommerfuglkjolen har jeg allerede rukket å bruke. Den var selvskreven på designerspirens avslutningsseremoni med høytidelig vitnemålsutdeling, som var både flott og rørende. Designerspiren hadde selvfølgelig rukket å sy sin egen kjole til denne anledningen.

Kjolen er allerede brukt, nå venter vi bare på en anledning til...

Hvor mange kjoler har du?
Når husbonden spør meg om hvor mange par brune sko jeg egentlig har, pleier jeg å svare med: Hvor mange driller har du? Samtalen pleier å avsluttes i stillhet der og da, før vi går videre til hvert vårt. Noen av dere har lurt på hvor mange kjoler jeg egentlig har, og svaret på det er mange. Telle dem har jeg ingen intensjon om å gjøre. - Jeg er en utpreget skjørte- kjolejente og bruker helst bukser unntaksvis. En tidligere kollega utbrøt forbauset en dag jeg stilte med jeans på jobben; Herlighet jeg trodde ikke du hadde jeans! Jeg kunne opplyse henne om at det faktisk ikke var første gang jeg hadde brukt jeans på jobben, hun hadde bare ikke vært på jobben akkurat den dagen.

Sommerfuglstoffet fra i fjor får en ny sjanse. 

Det aller meste av det jeg lager blir godt brukt. - Selvsagt har jeg som alle andre mine favoritter, - mens noe av det jeg lager faller helt igjennom. Det jeg ikke er fornøyd med ender enten opp med et nytt hjem, blir brukt som detaljer i noe nytt jeg lager, eller blir lagt i haugen over prosjekter som må syes om. Sommerfuglkjolen fra i fjor sommer er et slikt eksempel, hvor stoffet var nydelig men hvor modellen ble helt feil. Denne ligger nå snart i bare biter klar til ny innsats på sybordet. Hva det blir,- det er jeg ikke helt sikker på ennå. Det eneste jeg er sikker på er at planer er til for å endres på, og at den første ideen ikke alltid er den beste.

Flott himmel, regnbuen gjemmer seg vakkert i bakgrunnen. 

Fortsatt god søndag og Sankthans. :)

Faktaboks 
Design: Burda 7628, Miss petit
Materialer: 1m dupionsilke
Fra lager: absolutt ikke
Farge: oransje og cerise-rosa
Kjøpt hos: Siden Carlsson, Stockholm
Tilbehør: 2 knapper, vliseline
Størrelse: 36

Sommerfugler, helt normal galskap og tollproblemer

Historien starter i Stockholm. På jobbtur til den Svenske hovedstaden hadde jeg på vei til kontoret vårt, lagt ruten om Drottning gatan. For de som ikke er kjent i Stockholm, kan jeg opplyse at dette handlegaten med stor H. I den samme gaten er det også en stoffbutikk, Siden Carlsson, hvor jeg har gått på en liten smell mer enn en gang. Og slik kunne det gått denne gangen også. (Dette endte egentlig ganske dårlig) - Jeg var nemlig såpass tidlig ute at butikken ikke hadde åpnet ennå. Da jeg så at det var betjening innenfor, sto jeg og røsket i døren i håp om å slippe inn, men den gang ei. -  Jeg så antageligvis ganske forrykt ut der jeg sto.

Silkestoffet som slo "knock out" på all fornuft. 

Litt små-desperat var jeg nok også, for i vinduet hadde jeg nemlig fått øye på et silkestoff med sommerfugler.   - Attpåtil i oransje! Omtrent på samme tid ble jeg oppringt og etterlyst, og selv om jeg gjerne skulle ha sagt at jeg var "fremme på kontoret om en liten time", skjønte jeg at løpet var kjørt for denne gang. Men planla samtidig å stikke litt tidligere fra kontoret på vei til flytoget. Joda, dette burde gå fint. - Inntil jeg forsto at mitt reisefølge på vei hjem ikke hadde noen planer om å ta flytoget, men taxi direkte ut til flyplassen.

Oransje silke og silke med sommerfugler, kombinasjonen jeg ikke klarte å glemme. 

Jeg er ny i jobben og har i liten grad flagget søm-hobbyen, spesielt ikke etter opplevelsen jeg hadde når det ble kjent at jeg strikket. Min leder vet at jeg syr litt, da jeg i det første jobbintervjuet ble spurt om hva jeg gjorde på fritiden. I et halvt sekund vurderte jeg å være politisk korrekt å si at jeg elsker å trene, er supersporty, men slo det raskt fra meg. Det skulle ikke så mange kontrollspørsmål til for å avsløre at periodisk yoga-trening, og turgåing med en hund som drar feil vei i båndet neppe ville kvalifisere som sporty. Så jeg fortalte følgelig at søndagene blir tilbragt foran en symaskin. Men likevel å skulle si til sjefen at jeg heller dro alene med flytoget fordi jeg skulle innom en stoffbutikk, - det var helt uaktuelt!

Kjolen er helforet i et viskosefor, da silke crepe satinen var litt gjennomsiktig. 

Helt normal galskap
Mens jeg kjempet med en liten indre krise, fant jeg at nest beste løsning var mail og telefon til Siden Carlssson den kommende dagen. Som sagt så gjort, hvorpå jeg ble belønnet med både raskt og positivt svar. De hadde nok stoff igjen til undertegnedes behov i tillegg til et oransje stoff som hang ved siden av. Svinedyrt, men nå hadde jeg bestemt meg. Sommefuglkjole skulle det bli! En påfølgende hektisk mailutveksling fant sted den neste dagen hvor bredde, kvalitet osv ble diskutert. Der hvor jeg var i tvil oversatte jeg via Google translate, sommerfugl heter nemlig fjäril på svensk.

På ermene la jeg inn en liten fold for å få gjøre den litt mer feminine i fasongen.

Tull, gebyrer og toll

Betalingen bød på litt plunder i nettbanken, banken hadde nemlig satt på krav til aktivering av utenlandsbetalinger, men etter 30 min ventetid på telefon løste også det seg. Så var det bare å vente. - Og etter en uke kom brevet fra posten som ville ha opplysning om hva som var inne i pakken for å kunne fortolle den. Bortsett fra at jeg så at det kunne være duket for misforståelser om jeg opplyste til Tollvesenet at pakken var full av stoff, så hadde gebyret som posten tok for fortollingsjobben irritert meg mer enn en gang. Jeg fant derfor ut at jeg like gjerne ville gjøre fortollingen selv. "Hvor vanskelig kunne det være liksom".

Ikke for nybegynnere. 

Det første hinderet lå at Tollvesenet har åpningstider som ikke er beregnet på folk som jobber 8 til fire. Jeg dro fra jobben litt tidligere, lå på hjul i den grad det er mulig en fredag ettermiddag, og kom frem heseblesende 10 min før stengetid. Etter å ha oppdaget at jeg faktisk også måtte betale toll på portoen - så måtte jeg betale et gebyr for å gjøre fortollingen selv, og som bonus fikk jeg et straffegebyr fordi jeg måtte betale en giro som hadde nok et gebyr må man vite, og fikk igjen et ekstra gebyr fordi jeg betalte denne med feil bankkort! (Ikke DnB). Med andre ord, om jeg hadde latt posten gjøre jobben hadde det blitt billigere enn å gjøre det selv! - Eller så kunne jeg for samme beløp nesten kjøpt en flybillett til Stockholm og unngått alt toll-tullet!

Kjolen, en sikker variant.

Kjolen
Endelig var stoffene fremme. Livredd for å klippe feil i det som hadde utartet seg til å bli årets (håper jeg) dyreste stoff-kjøp, valgte jeg å kjøre safe med en modell som jeg stort sett alltid lykkes med. - Denne gangen husket jeg til og med å sy i ermene. Det oransje stoffet er allerede klippet og klart, og blir forhåpentligvis prikken over i-en til sommerfugl-kjolen. - Forhåpentligvis så blir det tid til litt mer søm i ukene som kommer.

Resultatet
Ja, jeg må si meg fornøyd. Denne gangen har jeg ikke klippet forstykket i 2 deler som jeg pleier. Det ga meg litt ekstra utfordringer med hensyn til passformen, men jeg synes jeg har klart å justere det greit i sidesømmene. Selv om jeg hadde et stort utvalg av bånd etc for hånden som kunne passet til stoffet, så valgte jeg å droppe biser, rysjer og kanter da jeg ville at mønsteret skulle være det bærende i kjolen. For å få litt mer svung dro jeg litt i kanten nederst når jeg la den opp på maskin. Alt i alt, så synes jeg den er riktig god til en sommerdag, selv om den ble litt dyr.

Sommeren er på god vei inn i hagen. Drivhuset er allerede i god gang med salat , urter og reddiker.
Tomatene kommer vel først i juli?

Snart sommerferie
Denne våren har gått fort. Travle dager på jobb og et jobb-bytte har sørget for få pauser. Ikke at jeg klager, for det har vært mange spennende utfordringer underveis. Men av en eller annen grunn kommer sommeren litt brått på i år. Vanligvis har jeg i mye større grad nedtelling, denne gangen har jeg nesten glemt sommerferien. Heldigvis hadde jeg bestilt flybilletter til husbonden og undertegnede, men glemt å tenke på hvor vi skulle bo, etc. I dag ser det heldigvis ut til at første vingårdsbesøk i Piemonte er i boks. Jo da, det blir nok sommerferie her også. Godt kledd for det kommer jeg i alle fall til å være. Fortsatt god søndag..

God mat og drikke hører med til ferien. Det ser det ut til at vi skal få til her. :)

Faktaboks 
Design: Burda 7628, Miss petit
Materialer: 1,8 m silke crepe satin, og 1,2 m forstoff
Fra lager: absolutt ikke
Farge: vinterhvit med oransje sommerfugler
Kjøpt hos: Siden Carlsson, Stockholm
Tilbehør: 1 glidelås 55 cm
Størrelse: 36