Søm bare for kos

Det er lite tid til egne hobbyer de neste månedene. For å unngå overbelastning må bruk av hendene porsjoneres ut. Strikking blir dermed noe jeg stort sett gjør litt av i helgene, og kun unntaksvis i ukedagene. Jeg har klart å opprettholde noen nye gode vaner jeg innførte i fjor høst, med tid til trening og mer hvile. Dette gir meg håp om å komme gjennom denne 17.mai-sesongen som mindre "oppvridd fille" enn tidligere. Hverdagen er fortsatt preget av en del uforutsigbarhet, en del avlysninger og utsettelser på grunn av sykdom som påvirker og skaper forsinkelser og problemer i produksjonen. Disse følger med gjennom hele sesongen, og gjør det vanskelig å planlegge. Men for å ikke spises opp av frustrasjon over ting man ikke nødvendigvis får gjort så mye med, er det blitt ekstra viktig for meg å legge til rette for egne lystbetonte aktiviteter. 

Jeg forsøker å ta vare på den opprinnelige sygleden når jeg kan. 

En av dem er å kjenne på den genuine "sygleden". Den forsvinner når man legger til tidsfrister, forventninger og andre krav. Det høres kanskje litt kjipt ut når man har søm som yrke. Men i likhet med flere av mine kolleger som begynte med søm som hobby og et sted for rekreasjon og kreativt utfoldelse, og som senere har gjort det til jobb snakker om det samme. Den opprinnelige sygleden blir etter hvert borte. Den forsvinner med tidsfrister, stress, forventinger og krav. Vi savner det å utfolde oss kreativt ved hjelp av symaskin, nål og tråd. Man slutter etter overraskende kort tid å sy noe til seg selv eller bare for gøy. Når arbeidsdagen er over er søm det siste man har lyst til å bruke tid på. Det er stor forskjell på å sy for hobby og jobb.

Jeg savner mer tid og overskudd til egne prosjekter, men jeg har etter hvert lært  at jeg må være bevisst på sette av og tid til både kreativitet og rekreasjon. Det er tid som må skjermes og beskyttes. 

Sømoppdrag innebærer at du (som regel - med mindre du er en kjent designer som kan lage hva du vil), arbeider etter veldig fastlagte rammer. - Jeg kan jo ikke godt flytte på blomster, endre broderier, sy på litt ekstra perler, eller bruke andre farger eller endre snitt på bunadene jeg syr. Andre opplever mye av det samme ved reparasjon av dressjakker, skiftning av glidelåser eller å legge opp bukser som like lite kreativt. Man utøver med andre ord et håndverk, og utfører det på lik linje med enhver annen jobb. I tillegg kommer alt det andre ansvaret og arbeidet som følger med å drive en bedrift. 

Jeg liker lommer, de er fine detaljer, også kjekke å putte godbiter i, noe dachsen Albert setter pris på. 

Søm bare for kos

De siste årene er det stort sett i ferier at jeg har fått nok avstand og ro til å sette meg ned med egne sømaktiviteter. Da plukker jeg frem noe jeg har lyst til å pusle med bare for gøy. Det er ikke alltid så farlig om det blir noe ut av det jeg lager, det viktigste er å få lov til å arbeide etter innfallsmetoden. Ha få begrensninger, bruke de fargene jeg har lyst til, og lage noe nytt. Lek og nysgjerrighet er viktig i en kreativ prosess. Stress og bekymringer er kreativitetens verste fiende. 

Men noen ganger må man bruke humper i veien til sin fordel. Året startet nemlig ganske kronglete, over halvparten av de som skulle inn til første prøving satt i en eller annen form for karantene. På forhånd hadde jeg bestemt meg for å fortsatt arbeide litt redusert i januar for å hente meg inn etter en krevende periode. Som en del av rekreasjonen hadde jeg satt av tid til egne prosjekter. Men da jeg forsto at denne perioden ville bli litt roligere enn jeg hadde håpet på, valgte jeg å bruke de avlyste timene til noe lystbetont. Dermed rakk jeg flere prosjekter, som å redesigne en skjorte (vist i et tidligere innlegg), sy en kosebukse, lage en veske, sy en vest og klippe til en kåpe. Den siste ligger fortsatt i deler. To be continued... 

En kjedelig hvit genser blir litt mindre kjedelig når den kommer under en vest. 

Et passende stort prosjekt

Jeg er glad i vester, de kan få en ganske kjip t-skjorte til å se helt ok ut. Putt dem over en jeans, en hvit skjorte og et par støvletter, så er du i alle fall kledd for jobb. En vest er også et ganske overkommelig prosjekt om du ikke har all verden med sømtid. 

Utgangspunktet var et brunt ullstoff som jeg ikke aner hvor eller når er kjøpt. Gjennom flere år samlet jeg nærmest på brune ullstoffer, da det ikke var mulig å oppdrive så mye som snurten av et brunt klesplagg i butikkene. Jeg vil tippe at jeg hadde planer om å sy et skjørt, for tekstilet var omtrent 100 cm langt, litt for kort til en bukse. Men helt perfekt for en vest med slag.

For å gjøre det litt enkelt for meg selv tok jeg utgangspunkt i et gammelt eksisterende mønster, som jeg gjorde noen mindre endringer på. Jeg endret litt på lommene (de skulle hatt klaffer), laget slaget litt bredere, laget en søm midt bak for å gjøre den litt mer innsvinget og laget et bredt spensel til ryggen. 

Rødt og brunt har jeg brukt i flere design. 

Brunt og rødt

Jeg har en egen forkjærlighet for brunt og rødt. Kanskje ikke den mest opplagte fargekombinasjonen, men det kvikke røde synes jeg er et godt supplement til den rolige og "jordede" brune. Jeg har brukt disse fargene sammen i flere design, som i Albertas jakke og i Reveenkas kofte. For å bryte opp og gjøre vesten litt morsommere laget jeg skråbånd av et mønstret bomullsstoff som jeg la inn mellom foret og ullstoffet. 

En liten detalj på innsiden og bare for min egen skyld. 

Dette synes kun på innsiden, så det er mest for egen glede. Det samme kan sies om valg av det samme bomullsstoffet til lommefor. Litt jåleri, eller bare for gøy!

Også lommeposen har fått mønstret stoff. Fortsatt bare for min skyld og litt gøy. 

Frihåndsbrodering

Jeg er egentlig glad i å brodere, og har flere mindre arbeider som TV-prosjekter. Men frihåndsbrodering liker jeg kanskje aller best, da blir motivet til underveis. Jeg hadde plukket frem noen røde og grønne ulltråder som jeg syntes utgjorde en fin base. Noen perler plassert litt hist og her, så ble det ganske greit til slutt. Jeg valgte med vilje å lage spenselet litt smalere enn ryggen fordi jeg ønsket at den skulle trekke ryggstykket litt sammen. 

Frihåndsbrodering blir ikke alltid helt symmetrisk eller perfekt, men det er artig å la nålen fungere som en penn når man drodler blomster eller andre figurer på et ark. 

De røde knappene kom som en kombinasjon av at jeg syntes de var lekre, men også for å ta igjen fargene i broderiet på spenselet bak. Jeg er fortsatt ikke helt enig med meg selv om jeg liker dem eller ikke, alternativet er brune nøytrale knapper. Antageligvis mer elegant med brune knapper, men litt mindre morsomt. Så vi får se om jeg synes knappene blir begrensende i bruk med andre farger, eller om jeg synes de gjør vesten til noe mer enn bare en brun vest. 

Det blir ikke så mye verken strikk eller søm fremover da hendene trenger ro om kvelden for å klare fulle dager i systuen. Men det betyr jo ikke at jeg ikke kan forberede og tegne nye design....

Det viktigste var likevel at prosjektet ga meg noen timer med etterlengtet syglede. Det er en del som tyder på at det kan bli en stund til neste gang jeg kommer til å sette meg ned med egne sømprosjekter. Ikke at jeg skal klage på at jeg har nok å gjøre i den lille bedriften min. Tvert i mot er jeg glad og takknemlig for hvert eneste oppdrag! Nå krysser jeg fingrene for en mer forutsigbar hverdag, med mindre stress og usikkerhet, og for at det blir et godt år for kreativitet, lek og nysgjerrighet. 

Kan ikke du bare strikke

Strikker du på oppdrag? Hvor mange strikkere har ikke fått det spørsmålet. Av og til  formulert litt sånn, "Du som er så glad i å strikke kan ikke du bare strikke en genser til meg også?". Ouch, jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. Instagramprofilen @garnsur satte fingeren på det i en post for noen dager siden. Hun hadde blitt spurt om hun ikke bare kunne strikke to dåpskjoler for en person hun ikke kjente, men denne personen skulle selvsagt betale for garnet selv! Etterpå hadde hun ergret seg stort over at hun ikke hadde svart, Selvsagt, om hun maler to strøk på huset mitt i sommer. Jeg betaler selvsagt for malingen! 

For mange er strikking terapi. Kos, fristed, og avslapning. Innfører man tidsfrister, forventninger, åpner for å strikke ting man ikke har lyst til å lage, fjerner man samtidig terapien og gleden i aktiviteten.

Men svaret på spørsmålet over er Niks, niks og atter niks! Om jeg skulle bruke all strikketid på å strikke for andre, når skulle jeg ha tid til å lage nye design? Vi som strikker har ikke flere timer i døgnet enn andre. For mange er også strikking noe vi kun gjør for kos, nesten som terapi for vår egen del. Ingen tidsfrister, ingen forventinger, kort og godt en frisone. Oppdrag vil medføre krav, forventinger og tidsfrister, og gleden ved strikking blir borte. Det samme gjelder ved å skulle bruke mye tid på å lage noe man ikke har lyst til å strikke. Hele gleden ved hobbyen/håndverket blir borte, og da er det bedre å la være. Å strikke til egne barn eller kjæreste blir en helt annen greie. Da gir du en gave til noen du holder kjær. 

Hva ville du ha syntes var en rimelig kompensasjon for 60 -100 timer av din fritid?

Tidsbruk og kompensasjon

Jeg forstår at om man ikke strikker selv så har man antageligvis ikke en forståelse av arbeidet som ligger bak et strikket plagg. Om det er 10, 40 eller 100 timer. Men det kunne jo vært en idé å spørre først, "Sånn omtrentlig, hvor lang tid tar det å strikke en genser i str xxx?" Og om man da får til svar, ca 60 timer, kan det være greit å gjøre en vurdering på om det er greit å be en annen bruke 60 timer av sin fritid på noen man kanskje ikke kjenner en gang? Eller gjøre en vurdering på hva som ville være en rettferdig kompensasjon for den tiden som du ber den andre om å bruke på deg. Male huset deres, reparere bilen, vaske huset ukentlig i x-antall uker, eller gå tur med bikkja deres hver dag i xx dager? Beklager, men en kommentar om at man "raust" holder garnet gjør ikke forespørselen bedre. Den viser vel heller at man ikke har spesielt høye tanker om verdien av andres tid. 

Men selv om jeg vet at avsenderen antageligvis ikke har peiling på tidsbruken, må jeg innrømme at jeg kan bli irritert når jeg får forespørsler om strikkeoppdrag. - Man kan med fordel sjekke litt før man spør, og gjøre en vurdering om det er rimelig å be om at noen skal gjøre en 60-100 timers "jobb" for deg i bytte mot "null" kompensasjon. (Å bli tilbudt 20-30 kr timen anser jeg som null.) For strømregningen min blir ikke mindre om jeg strikker istedenfor å sy. Jeg må faktisk velge. Strikking er i perioder noe jeg må avstå fra for å ikke overbelaste hender og armer. 

For fritiden min er forbeholdt familie, venner, reiser, trening, tur med bikkja, maling eller tegning, til å lese bøker, dra på fjellturer eller bare strikke for hygge og kos når jeg kan. Selv med tilbud om husmaling er svaret på om jeg tar strikkeoppdrag likevel NEI. Jeg strikker kun tre ting: prototyper til det som skal bli strikkeoppskrifter, kun for egen kos eller en sjelden gang en gave til noen jeg holder kjær. 

Det finnes steder du kan søke etter hjelp til strikking 

Jeg får kanskje si at det finnes steder du kan søke etter strikkehjelp. Sånn før jeg har tatt motet fra de som gjerne vil ha hjelp med strikking, men som nå ikke tør å spørre. Det er noen som gjerne strikker på oppdrag. Noen finansierer blant annet hobbyen sin ved å strikke for andre, og andre trenger noe å fylle dagene sine med. Noen av dem har knyttet seg opp til garnbutikker, andre averterer sine tjenester i strikkegrupper på Facebook eller selger ferdige plagg på Finn. Det finnes også noen egne nettsteder som Woolit hvor man kan finne folk som gjerne strikker på oppdrag. Og kanskje er du ekstra heldig og har en mor, bestemor eller kjæreste som forbarmer seg over deg. Men du, husk da å takke henne skikkelig for tiden og kjærligheten hun legger ned i arbeidet for deg. 

Hjelp med strikkeoppskrifter

Hva er det rimelig å forvente support på når man kjøper en strikkeoppskrift? Der er meningene delte, både blant designere og kjøpere. 

Hos designerne vil svaret ha en sammenheng med hvor mye tid de har å bruke på strikkedesign. Er man ufør eller pensjonist sier det seg selv at man har større mulighet til å være fleksibel, for da har du en sikker inntekt i bunnen uansett hvor mye eller lite tid du bruker på strikkedesign. Kanskje er det bare en koselig hobby? Noen få lever av det, men de fleste jeg kjenner til har en bi-inntekt ved siden av om de ikke har en form for trygd. Det kan være leieinntekter, deltidsjobb eller noe annet. Andre har fulltidsjobber, men har strikkedesign som en bi-jobb. Selv tilhører jeg kategorien som mer enn fulltidsarbeidende bedriftseier med en bi-jobb som strikkedesigner. 

For saken er at det ligger såpass mye arbeid bak hver strikkeoppskrift, samtidig som fortjenesten per oppskrift ikke er all verden å skryte av. Når du har trukket fra kostnader tilknyttet utvikling, så må du fortsatt trekker fra mva (25 prosent av salgssummen), gebyr til salgssted (Eks. Ravelry), gebyr for betalingsløsning (eks. PayPal), så skatter du av overskuddet. Så nøkkelordet er volum. Du må selge en del strikkeoppskrifter for at det skal bli økonomi i prosjektet ditt. Det krever at du må ha minst mulig arbeid med strikkeoppskriftene etter at de er ferdige, som automatisk nedlasting og betaling. En god og pedagogisk forklart oppskrift er gull verdt. For alle oppfølgingsspørsmål tar tid fra det du egentlig vil legge tid på, utvikle nye design! De fleste av oss har også kun de samme 24 timene i døgnet som alle andre, som skal fordeles mellom jobb, familie, søvn etc. Det sier seg selv at med mindre man er en stor bedrift med mange ansatte er tid for de fleste et knapphetsgode. I alle fall om tiden du har til rådighet, for å utvikle strikkedesign, er en begrenset ressurs. (Noen har mye tid, har det som hobby og behøver ikke ta hensyn til tidsbruk eller økonomi).  Selv skulle jeg gjerne økt "stillingsbrøken", men som typisk sesongarbeider går den i perioder ned i minus!

Det grunnleggende. 

Jeg pleier å si at med mindre du har kjøpt en kokebok for nybegynnere vil du neppe sende en mail til en kokebokforfatter med spørsmål om hvordan du koker poteter. Om du har kjøpt en strikkeoppskrift så har du betalt for en arbeidsbeskrivelse som fordrer at du har noen grunnleggende forkunnskaper om teknikken du skal bruke, i dette tilfellet om strikking. Står du fast på teknikker eller lignede så er svaret ofte å finne på YouTube. Et søk på Google vil også ofte kunne hjelpe deg på veien. Noen har en forventing om å få alt servert, men om du skal lære noe og bli god må du også jobbe litt for det. Utfordre deg selv, om du bare ante hvor mange ganger vi som lager strikkeoppskrifter har rukket opp et strikketøy! Det er ikke farlig, og vi lærer mye av feilene vi gjør.  

Måten strikkeoppskriften er lagt opp på vil variere med hvilken designer som har laget den. Fra min tid i garnbutikk husker jeg at det var stor forskjell på oppskriftene fra de ulike garnprodusentene. Noen var mer pedagogiske enn andre, men de aller fleste fordret at du hadde grunnleggende kjennskap til strikking. Sånn er det også med uavhengige designere, vi har ulike måter å formidle stoffet på. Noen designere har sågar laget sin egen nye terminologi, fremfor å benytte de eksisterende faguttrykkene i strikking. Det kan skape litt forvirring, spesielt hos uerfarne strikkere. Men det behøver ikke gjøre oppskriften mindre pedagogisk fremstilt av en grunn. For ordensskyld, jeg har ikke laget egne uttrykk. 

Les hele avsnittet før du sender en mail

Noen er veldig raske med å sende en melding. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har besvart en henvendelse med at svaret finner du to linjer under. Les igjennom hele avsnittet, ev. hele oppskriften. For det kan godt hende at det som virker litt ulogisk der du er nå har en helt logisk forklaring når du kommer litt lenger ned i oppskriften. Jeg ber også om forståelse for at jeg ikke går rundt og husker på maskeantall, fargekoder, eller garmengde. Må innrømme at jeg ikke husker telefonnumrene til mine egne barn en gang. Når jeg får spørsmål om det stemmer at det skal være 271 masker igjen etter den 8. fellingen.... Har jeg virkelig ikke peiling - uten å måtte slå opp i oppskriften! Men om det står i oppskriften så stemmer det antageligvis. 

Når det er sagt, er det mistanke om feil er jeg veldig takknemlig for å bli gjort oppmerksom på det. Selv om alle oppskriftene mine gjennomgår en teknisk redigering, korrekturlesning med gjennomgang av alle tall, så er vi bare mennesker og feil kan skje. Ved å bli gjort oppmerksom på feil gir du meg muligheten til å rette opp og lage et bedre produkt. 

Endringer på design

Om noen vil gjøre endringer på mine design så må de bare gjøre det. Men de må selv finne ut av hvordan de skal gjøre det. Den oppskriften jeg har laget er det produktet jeg selger, ikke rådgivning på hvordan du kan legge til krager, endre fasong, endre på ermetype, gjøre om til rundfelling fra raglan, gjøre om jakke til kjole eller lignende. Ønsker du å kjøpe rådgivningstimer er det noe helt annet, men per i dag har jeg ikke kapasitet til å ta på meg denne type oppdrag fra private oppdragsgivere. 

Valg av farger og garn

Jeg har absolutt ingen fortjeneste på garn, så mine valg er tuftet på farger og egenskaper som jeg mener passer godt til designet. Derfor anbefaler jeg kun det garnet som står oppgitt i oppskriften, da det er det jeg kan gå god for. Det er testet ut. Det finnes garantert mange gode alternativer, men fordi jeg ikke har kjennskap til dem overlater jeg til ansatte i garnbutikker som kjenner sine produkter godt til å å hjelpe deg med å finne et alternativ om du er i tvil. 

I garnbutikken var hjelp med å velge farger noe vi gjerne bidro med. Når du har kunden foran deg, ser du fargene på hår, hud og øyne. Det gir deg mye informasjon med tanke på om man bør velge varme, kalde, lyse eller mørke farger. Kombinert med ulike kvaliteter visste vi hvor vi skulle begynne å lete etter et godt alternativ. Mange av mine design er ensfargede, eller har kun to farger, men hvor det er benyttet flere dekoreringsfarger. Der hvor jeg kan oppgir jeg fargene brukt til dekorering, ellers er min intensjon at man skal bruke av restlager til dekorering. Jeg synes det er litt unødvendig å kjøpe et helt nøste når man kanskje bare trenger 2 meter. Hjelp med valg av farger overlater jeg derfor til de ansatte i garnbutikkene og deres ekspertise, og valg av dekoreringsfarger til ditt personlige restlager.

Nå lager noen designere fargeforslag til design med mange farger. Det krever litt mer kunnskap om farger så fort du har mer enn 3-4 farger som skal fungere godt sammen. Det er en god ide av flere grunner. En er at man reduserer antall forespørsler om  hjelp til å plukke ut flere farger som harmonerer sammen Og to, du sikrer at designet ditt blir strikket opp i farger som fungerer godt sammen. Du sikrer at de blir Insta-vennlige. Men det krever en del forarbeid, for du må strikke opp mange fargeprøver for å se at det virkelig fungerer. Andre strikkedesignere selger også garn, og vil da ha et annet utgangspunkt for å kunne tilby tips til alternative farger. 

Tilgjengelighet og kontakt

Denne ser jeg kan være litt vanskelig å navigere i. For de som har en 8-16-jobb vil besvare henvendelser utenom denne tiden. Noen er pålogget nesten 24/7 - ikke spør meg om hvordan de orker eller klarer det. Så har du de som besvarer henvendelser innenfor vanlig kontortid. Selv hører jeg til dem, for meg har det vært viktig å skjerme kvelder og helger så langt som mulig. 

Jeg har for lengst innsett at mange sender henvendelser når de kommer på noe, som kan bety "til alle døgnets tider". Bare for å ha sagt det, jeg verken kan, ønsker eller vil være tilgjengelig 24/7. Siden jeg ikke arbeider med noe som innebærer med fare for liv og helse, er min første prioritet å ta vare på min egen helse og famille. Behov og mulighet for å kunne koble helt ut innimellom er en forutsetning for at jeg kan fortsette å holde på med dette. Det innebærer at jeg leser og besvarer henvendelser innenfor vanlig kontortid, mandag - fredag. Nå tar jeg det dessuten for gitt at de som henvender seg til meg både forstår og respekterer at jeg har et privatliv. 

Fordi jeg har en bedrift med flere måter å ta kontakt på har jeg forsøkt å legge opp til at spørsmål om strikking sendes på epost, hellessyskrin (@) gmail.com. Meldinger som sendes privat, PM og på SMS besvares ikke. Dette er for at jeg skal klare å holde oversikt over hva som kommer inn, kunne skille på systue og strikking, samt ha system på hva som må følges opp eller ikke. Ellers blir det fort borte for meg. 

Ikke ta kontakt på telefon vedr. strikkerelaterte spørsmål! Som tidligere nevnt går jeg ikke rundt og husker på tall etc., og må ofte slå opp i oppskriften for å skjønne hva man egentlig lurer på. Og siden jeg ikke sitter foran pc, kan være opptatt med en kunde, ei heller går rundt med et par bøker i vesken om jeg skulle være ute på innkjøp eller lignende, så kan jeg heller ikke besvare spørsmålet ditt der eller da. Men besvarer henvendelsen på mail så fort jeg rekker. I noen perioder kan de bli litt lengre svartid, men om du har kjørt deg helt fast -  legg da bort strikketøyet, eller ta det med til garnbutikken hvor du har kjøpt garnet. Der vil de ofte kunne hjelpe deg på vei. Pust med magen, les igjennom oppskriften en gang til. Eller, kikk innom bloggen under fanen rettelser.  Jeg har også lagt ut noen tips under siden turorials. Da kan det hende at det hele løser seg. 

Like god som ny

Selv om jeg for det meste syr om og reparerer bunader, må jeg innrømme at jeg har vært flinkere til å hente frem et helt nytt tekstil fremfor å redesigne gamle klesplagg. Nå skal det samtidig sies at jeg jeg gjennom årene har opparbeidet meg et anselig lager med både tekstil og garn, som jeg gjerne også vil gjøre noe ut av. Tid til ego-søm og egne prosjekter er en begrenset ressurs, så jeg prioriterer de prosjektene som føles lystbetont, og om det er noe jeg har lyst til å bruke og ta vare på. 

Skjorten har fått trukne knapper og små blomster plassert litt hist og her. Om jeg blir lei dem er det relativt enkelt å sprette og ta bort. 

Jeg synes det kan være noe herk å sprette sømmer på skjorter og kjoler, og være bundet av ferdige klippete biter og deler når jeg skal lage noe nytt. Men så var det dette med å ta vare på det man har og kaste mindre. Det er antageligvis flere enn meg som har sett horrible bilder av gigantiske berg i Chile bestående av kasserte klær, bare det siste året har rundt 40 000 tonn havnet der, og kanskje det som inspirerte til å frem sprettekniven på en skjorte som egentlig skulle kasseres. 

Trygt og godt

Rosa er i utgangspunktet ikke en av mine yndlingsfarger. Jeg liker fargen, men bruker den sjelden da fargen fremhever "vinterblek" selv midt på sommeren. De fleste av oss ender opp med de samme fargene vi føler oss komfortable og trygge med. Ofte kler vi dem, eller så tror jeg at vi også ubevisst tiltrekkes av noe vi søker eller trenger. Lenge før jeg satte meg litt inn i fargenes betydning brukte jeg farger helt bevisst i forhold til humør, behov for påfyll av energi eller for å roe meg ned. 

For en del år siden malte jeg en kveld i uken. I likhet med mine medstudenter hadde jeg en fast palett som jeg malte med. Noen malte bare med pasteller, mens jeg hadde gjerne rødt og oransje som hovedfarger i mine bilder. Læreren utfordret oss på å måtte male med farger vi ikke likte, og det var en krevende øvelse for flere enn meg. En kommenterte at hun ble nesten uvel av å male med sterke farger. Men det var også en lærerik øvelse. Jeg forsto at en del av de fargene jeg ubevisst hadde unngått gjorde bildene mine mer interessante, og ga dem en ny balanse. Det er noe i utrykket "Der hvor alle tenker likt tenker ingen". Om det blir for mye harmoni kan det bli litt kjedelig.

Ingrids kofte. Jeg tilførte brunt og en liten stripe med grønt for å balansere rosafargen. Jeg synes fargene harmonerte godt.  Oppskriften ligger på Ravelry. Foto: Are Knudsen.  

Det er likevel et stykke fra å tilføre en uvant farge i et bilde eller strikkedesign til å kun arbeide med dem. For en tid tilbake hadde jeg en kollega som elsket rosa, og i motsetning til meg kledde hun fargen svært godt. Hun utfordret meg på fargebruken i strikkedesignene mine, som har en overvekt av rødt og oransje. Nå er det ikke sånn at jeg ikke liker fargen rosa, den gir meg bare ingen energi. Men jeg tok utfordringen med å strikke med rosa, og resultatet ble koften Ingrid. 

Skjorten før. Lang og vid i ryggen. Jeg glemte å ta bilde av ryggen før jeg satte sprettekniven i skjorten.

Et impulskjøp

Så var det denne skjorten da. Jeg har ingen annen forklaring på kjøpet enn at jeg var litt i siget etter å ha strikket Ingrid, en kofte jeg stort sett aldri bruker fordi jeg føler meg blek i den. Den rosa rutede skjorten ble brukt til litt uvørent bruk over en t-skjorte, inntil den fikk en omgang i tørketrommelen og ble litt kort på ermene. Den kunne fort ha endt opp som ny malerskjorte, men av en eller annen grunn holdt noe meg igjen fra å innvie den til et liv med malingsflekker. 

På toppen av det hele syntes syntes jeg også at skjorten var litt lang og uformelig, (nå med litt for korte ermer), og ønsket en mer feminin fasong. Så hva skulle jeg gjøre? Gi den til Fretex, bruke den til oppussing, eller gi den en sjanse til? Det at den var laget i 100 prosent bomull, og TV-innslaget om søppelhaugene ble avgjørende for at jeg bestemte meg for at den kunne bli et hyggelig helgeprosjekt. 

Ryggen måtte heises opp i tillegg til at jeg laget flere innsnitt. 

Det første jeg måtte overvinne var behovet for å få rutene til å stemme. Det stemte verken med hvor midt bak var plassert, eller i sidesømmene. Det var ikke nok tekstil til å rette på dette. - Ting som dette er kanskje en av grunnene til at jeg foretrekker å gjøre tilskjæringen selv. 

Sprettekniven ble flittig brukt. Jeg løsnet ryggstykket som hadde en motfold midt bak. Beklager, jeg glemte å ta bilde av ryggen før jeg begynte å sprette den fra hverandre. Lommen foran ble sprettet av, så åpnet jeg kraven og mansjettene. I tillegg kuttet jeg av ca 8 - 9 cm på lengden av skjorten. Bredden på ryggstykket var såpass bredt at jeg laget fire innsnitt, to som gikk fra toppen og helt ned, og to litt mindre på hver side. Ryggstykket måtte i tillegg heises litt opp, da det var  skåret i en bue opp for å få ekstra volum i ryggen.  

Kraven ble sprettet opp for å få satt inn en liten rysje. Det ga skjorten et feminint uttrykk. Det samme ble gjort på ermene for å forlenge dem med et par cm. 

På forstykkene laget jeg et par innsnitt før jeg la opp skjorten i sin nye lengde. De avskårne delene ble skåret opp i mindre remser som jeg brettet og sydde fast som en rysje på kraven. For å få nok tekstil til å lage rysjer til mansjettene laget jeg dem litt smalere enn på kraven. Her brukte jeg den av sprettede  lommen, i tillegg til siste rest fra den avskårne lengden. 

Nesten ferdig med omsøm, men har man en spennende lydbok man gjerne vil høre slutten på....

De aller siste stoffrestene brukte jeg til å lage trukne knapper da jeg synes det kledde skjorten. De siste detaljene får jeg forklare med avslutningen på en spennende lydbok, for jeg broderte til slutt noen små blomster tilfeldig plassert i rutene før jeg anså meg som ferdig. Nå er det bare tiden som vil vise om den igjen blir tatt i bruk til hverdags, eller om den ender sitt liv som malerskjorte. Men den ble i alle fall et hyggelig helgeprosjekt. 

Jeg satte et bånd i overgangen mellom skulder- og ryggdel da tekstilet virket litt skjørt etter oppspretting. Båndet ga litt stødighet. Det samme båndet ble satt øverst på mansjettene. 

På riktig vei

Det nye året har startet godt med tanke på at jeg har vært mer bevisst tiden jeg bruker på arbeid og blitt litt flinkere til å sette grenser. For det vil alltid være noen som har behov som er "mye viktigere" enn mine. Balansen handler om å finne løsninger uten å sitte igjen med en følelse av å bli utnyttet, eller gå på akkord med egne behov og verdier. Det positive er at bevisstgjøring og noen enkle grep har gitt mer tid til egne prosjekter. En bedre "work life balance" bærer frukter for energien og kreativiteten, som var på sparebluss i fjor høst, er nå på god vei tilbake. Det samme er lysten til å finne tilbake til aktiviteter som tidligere fylte meg med energi. 

Et lite utvalg av tekstiler og strikk som jeg håper å få gjort om til noen nye plagg i løpet av vinteren.

Noe av det jeg har savnet er gleden ved å planlegge nye tilskudd til garderoben. Gleden over å finne det perfekte stoffet, forventningen til timene som skulle tilbringes på syrommet, og noen dyrebare timer i flytsonen. Om sommeren kjøpte jeg både garn og tekstiler som matchet og kunne brukes om hverandre til høstens garderobe. Hver helg satte jeg av noen timer, (de var hellige), til å sy høstens nye klær. 

Strikke gjorde jeg på toget, om kvelden etter at barna hadde lagt seg, eller mens jeg satt og ventet utenfor dansestudioet mens datteren trente. Det å lage mine egne oppskrifter ble for meg en måte å koble ut omverden på samtidig som jeg fikk brukt kreativiteten min. Nå tilhører jeg vel de som helst aldri leser bruksanvisninger eller oppskrifter. Jeg har nå hentet frem både garn og tekstiler med et lite håp om å få gjort noe ut av dem i løpet av vinteren. Neste prosjekt er allerede klippet! Og det er om jeg skal si det selv, en ganske god gulrot for å fortsette med de nye gode vanene og rutinene. 

Det året det var så bratt

"Det året det var så bratt", var noe av det første jeg tenkte når jeg skulle gjøre opp status for 2021. Tittelen på et av Øystein Sundes albumer kunne nesten ikke ha passet bedre. I likhet med mange andre hadde jeg store forhåpninger om at alt skulle bli så mye bedre i 2021. Egentlig er jeg glad for at jeg ikke visste hva dette året ville bringe da vi skålte i bobler nyttårsaften 2020. Takk og pris er fortsatt noe som før, i god romjulstradisjon tilbringer jeg tid med egne prosjekter mens jeg reflekter over året som har gått. 

Noen tanker og refleksjoner på årets siste dag.

Litt normalitet og dårlig pakking

I motbakke er det lett å glemme at det også har vært mye bra, for vi har fått reist både innlands og utenlands, truffet familie og venner. Jeg har vært ute på strikkefestivaler, holdt kurs og foredrag i en periode hvor livet nesten føltes normalt. I høst hadde en god venninne invitert meg med på Huseiernes landsmøte i Kristiansand.  Jeg stilte som delegat for Romerike. Litt ute av trening i halvformelle arrangementer, forsto jeg ganske raskt at jeg hadde pakket litt dårlig. Mine nåværende jobbklær er preget av komfort og om det er greit å børste tråder av dem. Men den største utfordringen var når jeg oppdaget at kjolene jeg hadde tatt med til den formelle middagen enten ikke var pyntet nok, eller hadde en flekk og måtte strykes. Skeptisk til hotellets strykejern, (noe jeg hadde grunn til), ble løsningen å ordne et antrekk i en pause. I en koselig butikk med god service fant jeg festantrekket, hvorpå jeg ble spesielt begeistret for et midi-langt skjørt med stikklommer. Selv om det var enkelt så var det kult. Vi var faktisk fire kvinner som endte opp med det samme antrekket mens jeg var i butikken. Vi skulle heldigvis ikke i samme selskap. 

Og sånn begynte det

Noe av det første jeg tenkte var at denne modellen likte jeg så godt at dette vil jeg gjerne ha flere av. Det virket som et godt prosjekt for en grønn kordfløyel som hadde ligget lenge i vent på inspirasjon og tid til egosøm. 

Etter å ha tegnet av delene gjorde jeg noen justeringer. Stoffet i originalskjørtet fra Inwear var kraftig og litt stivt, men tynnere enn kordfløyelen. Frontpartiet laget jeg litt bredere, samtidig som jeg laget bakstykket litt smalere for å unngå at det ble klumpete med strikk i ryggen. Linningen gjorde jeg litt smalere av samme grunn.  Allerede under klippingen begynte jeg å bli i tvil om materialvalget var helt optimalt til modellen. Modellen er materialkrevende fordi alle delene må klippes i samme lengderetning i fløyel. Fordi jeg ville ha et helt bakstykke ble det lite avskjær igjen, men nå syr jeg såpass lite til eget bruk så rester ble mindre viktig.

• 

  Noen timer til egne prosjektert hører romjulen til. Lapping og reparasjon av familiens klær gjøres også på fridager. Kanskje ikke like morsomt, men like viktig å ta vare på det man har. 

Når ingenting går som planlagt

Etter litt justering frem og tilbake fikk jeg justert bredden på forstykket til noe jeg syntes fungerte, men da jeg hadde sydd på linningen, og tredd i strikken bak ble det åpenbart at dette ikke kom til å fungere. Bakstykket la seg ikke pent med rynkene i ryggen. Etter litt frustrasjon, og noen timer hvor jeg heller prioriterte å rydde og gjøre kontorarbeid, hentet jeg frem sprettekniven og rykket tilbake til start. Jeg tok alle delene fra hverandre, og brukte litt tid på å vurdere om jeg skulle fullføre prosjektet eller ei. 

Selv om jeg hadde sydd ned foldene i strikken syntes jeg ikke at rynkene ble fine. 

Kanskje det ville være bedre å hente frem et annet prosjekt som det var større mulighet for at jeg ville bli fornøyd med? Tid til egosøm er tross alt en sjelden ressurs, så den bør brukes til noe lystbetont. Etter litt overveielse kom jeg frem til at jeg likte fargen så godt at jeg hadde lyst til å gi prosjektet en sjanse til. Å gi opp var fortsatt ikke et alternativ. 

Det opprinnelige skjørtet var egentlig veldig enkelt med strikk i ryggen og helt forstykket. Det fungerte med den blanke satengen, men i kordfløyel ble det tamt og kjedelig. 

Fra bakstykke klippet jeg ut et bredt felt midt bak, der forsvant også ønsket om å ikke ville ha en søm midt bak. To innsnitt ble plassert før jeg satt inn en glidelås midt bak. Linningen ble tilpasset på ny, nå uten strikk bak.  Forstykket voldte meg nå problemer. Uten innsnitt satt den ikke pent over magen, men uttrykket fungerte ikke med innsnitt.  Forstykket trengte strikken bak i ryggen for å sitte pent. Kompromisset ble å gjøre livlinjen foran litt mer buet. Det fungerte. 

Du har trukket kortet, "Rykk tilbake til start" og tenk deg godt om...

I linningen satte jeg en knapp bak, da glidelåsen var litt for kort til at den kunne strekkes helt opp linningen. Lengden på skjørtet er litt lengre enn det jeg pleier å bruke, men kom frem til at det er alltids en mulighet å gjøre skjørtet kortere om jeg blir lei av at det er langt. Men saken var at skjørtet var verken kult eller morsomt. Kanskje trendy med midi-lengde. Men like fullt kjedelig. En stund vurderte jeg å sette en rysjekappe nederst på skjørtet, men syntes ikke det hjalp. Nytt dilemma. gi opp, eller forsøke en gang til?

Stryk det som ikke passer. Den som gir seg er klok, har tapt, er en lort. ..

Heldigvis var det nok stoffrester igjen til å klippe en kappe i fire deler.

Ut fra stoffrestene klarte jeg å lage en bred kappe i 4 deler. Jeg klippet så av ca 30 cm av skjørtet før jeg delte opp forstykket og sydde en søm midt foran. Jeg syntes skjørtet trengte det for å få en linje helt ned  fra linning til sømmen midt foran i kappen. Og endelig begynte skjørtet å ligne på noe jeg syntes var feminint og litt kult. Helt annerledes enn hva jeg hadde sett for meg, men det er ikke alltid den første ideen er den beste.  

Jeg er glad for at jeg ga prosjektet en sjanse til, dette skjørtet tror jeg kommer til å bli brukt.

Året det var så bratt

I likhet med sømprosjektet mitt har jeg flere ganger lurt på om jeg skal fortsette med det jeg holder på med dette året. Når jeg ser tilbake på det siste året er jeg fornøyd med hva jeg har klart å få til. Gode venner og kollegaer har vært med på å holde motet oppe. Men for første gang siden jeg valgte en ny retning har jeg seriøst vurdert å gi opp, og heller gjøre noe annet. Tidligere kan jeg ha kjent på savnet etter en fast lønnslipp, men når jeg har kjent etter vært trygg på at jeg har valgt riktig. Den følelsen har fått seg en alvorlig knekk. 

"Det var det året det var spiseplikt på Briskebytrikken...
.....og jeg snublet mens jeg falt...."

Øystein Sunde, Det året det var så bratt

Rundt meg har bekjente gått konkurs, andre har gått lei og gitt opp. Mange har falt mellom alle stoler og sett lite til støtteordninger, vært avhengig av at partnere forsørger en, og fått et anstrengt forhold til ordet DUGNAD. Når en enkelt pressekonferanse kan ta fra deg både kunde- og livsgrunnlag på et blunk, så får ordet uforutsigbarhet en ny mening. Det er krevende å holde motivasjonen oppe og lete etter noe positivt i en enhver situasjon. 

Mange selvstendig næringsdrivende har i perioder jobbet nærmest døgnet rundt for å ta igjen for tapt arbeidsfortjeneste, uvitende om når neste smell kommer. Etter en nødvendig time out i høst kjente jeg på at jeg knapt orket å gå inn i systuen, og måtte stille meg selv spørsmålet om hvorfor jeg holdt på med det jeg gjorde. Uten overskudd eller lyst til å være kreativ hadde jeg det ikke bra, og noe måtte endres.  

"...motvind er den verste å seile i..." 

Øystein Sunde, Det året det var så bratt

Heldigvis har jeg gode folk rundt meg, og noen minnet meg om hvorfor jeg begynte for meg selv. Fleksibilitet. Jeg lever ikke for å jobbe, men jobber for å leve. Jeg ville ha tid og overskudd til å være kreativ. Ha tid til familie og venner, tid til å trene og reise (når det er mulighet for det).  Istedenfor har det meste av energien min gått med til bekymringer, brannslukking, eller lange kvelder for å ta igjen det tapte som følge smittevernstiltak. 

Det handler om balanse. Noen endringer er på plass, andre planlegges og energien er på vei tilbake. Jeg har når det kommer til stykke mye å være takknemlig for.

• Jeg har folk rundt meg som jeg er glad i og som er glad i meg.⁠
• Jeg holder på å skape den tilværelsen jeg alltid har ønsket meg. ⁠
• Og det som ikke ordner seg går som regel over

• 

  Når man har lyst til å gi opp så er det greit å minne en selv om hvorfor man begynte. Hva var det egentlige målet, motivasjonen.? Og gjøre opp en status på om det er realistisk, gjøre en kursendring eller gjøre seg klar for å gjøre noe nytt som kan få en tilbake på rett spor og nærmere målet. 

De gode øyeblikkene

Jeg vil samtidig takke for følget i året som har gått. Takk til alle dere som har valgt meg til å sy på  bunaden deres. For alle gode møter, for at jeg har fått være en del av høytid, viktige øyeblikk, og være med på å ta vare på viktig familie-arv. De har vært gode øyeblikk i en tid hvor vi har seilt i motvind.. Takk til alle dere som har kjøpt bøker og enkeltoppskrifter, og takk til dere som følger og heier på meg i sosiale medier. Dere aner ikke hvor mye en hyggelig kommentar kan bety. 

Med ønsker om at 2022 skal by på mer forutsigbarhet, reiser, møter med mennesker, overskudd og tid til kreativitet. 

En mysig genser

Romjulen forbinder jeg med mye god mat, julefilmer, tid med familien og tid til å kjede seg litt. Å kjede seg er noe jeg i grunnen gjør for lite av. Det skal nemlig ikke så mye stillstand til før det fører til at nye ideer popper opp, og det beste er om jeg også har tid til å gjøre noe med dem. Men bare det å ha tid til å senke skuldrene litt og gjøre noe annet enn det man pleier, eller gjøre mer av noe man liker veldig godt (som å strikke) er en gave i seg selv. Spesielt i en tid hvor mye skal gå fort.

Garnet til genseren ble innkjøpt i sommer. Heldigvis hadde jeg det rette prosjektet klart. 

Og strikke gjør jeg jo gjerne hele året

Da vi i sommer besøkte København hadde jeg planlagt besøk både hos Sommerfuglen og Knitting for Olive. For de som ikke er lokalkjent kan jeg fortelle at det er garnbutikker som er verdt et besøk. Jeg kan være litt sensibel for mohairgarn, noe av det synes jeg stikker eller klør litt, men Soft Silk Mohair fra Knitting for Olive lever opp til navnet sitt. Det er mykt! Det er også en kvalitet jeg har brukt mye, gjerne sammen med en tråd Merino fra samme leverandør. Nå hadde jeg sett frem til en mulighet for å kjenne og se på alle farger og kvaliteter i virkeligheten. 

Som vanlig var vi på biltur, fortsatt i en liten rød bil med minimalt med bagasjeplass. Men perfekt for bykjøring, og når man er passasjer med strikketøy så går det meste greit. Litt dårlig reserach hadde jeg gjort, for vi kom en halvtime før åpningstid. Så mens min bedre halvdel sirklet rundt i området etter et sted bilen kunne stå parkert i mer enn 30 minutter, sto jeg som vanlig med nesen trykket inntil butikkvinduet mens gledet meg. Når det er sagt, jeg var ikke den eneste som var tidlig ute, etter hvert var vi fire damer som sto og ventet på at butikken åpne. En riktig hyggelig prat på trappen ble det, alle ute i samme ærend.

God og myk er den i alle fall. 

Jeg hadde en plan da jeg ramlet inn døren. Fargen "Ny rust" sto på handlelisten sammen med burgunder. Etter å ha plukket frem noen burgunderrøde nøster falt blikket mitt på en for meg ny grønnfarge, Skifergrønn. Valgets kval, grønn eller rust? Mens jeg sto og beundret grønnfargen, og muligens klappet litt på garnnøstet, kommenterte en dame at den fargen bare måtte jeg ha. Mer overtalelse skulle det ikke til før jeg ba om 5 + 5 (Soft Silk Mohair + Merino) nøster i Skifergrønn. Men hva skulle jeg strikke?

Den første genseren som ble utgangspunktet for Mysiggenser. 

Den første genseren

Tidligere hadde jeg strikket en genser med et flettemønster midt foran som jeg nesten har brukt opp. Den er strikket i ren cashmere, ganske enkel i snittet, men feminin og fin til både bukser og skjørt. Historien om hvorfor jeg endte opp med akkurat denne fargen har jeg fortalt om tidligere. Men kort fortalt var jeg i Roma på garn- og tekstiljakt. (Gjør man noe annet når man er på ferie liksom?) Inne i en undertøys/garnbutikk fikk jeg øye på noen esker det sto cashmere på. Jeg hadde fått et glimt av noen burgunder nøster, pekte og fikk forklart hva jeg ønsket ved hjelp av noen få italienske gloser. Damen bak disken mønstret meg nøye, "Er det til Dem" spurte hun. "Ja" svarte jeg som sant var. "Vel, da skal De ha denne rødfargen", og plukket så frem noen nøster i en langt lysere rød. Jeg forsøkte å forklare at jeg foretrakk den mørkere røde, men til ingen nytte. Min erfaring er at italienske garnselgere kan være svært bestemte. Mitt ordforråd strakk heller ikke til en diskusjon. Litt slukøret kom jeg derfor ut av butikken med 10 nøster med cashmere garn i en lysere rød farge enn jeg hadde ønsket. 

Mysig genser har fått litt løsere og ledigere ermer og liten puff øverst på ermene . Det er også en annen flette på hver side. Knutene er også forenklet litt, men det er ikke så lett å se. 

Vi vendte tilbake til butikken et par dager senere. "Det er til min datter" sa jeg da jeg på ny pekte mot det burgunderrøde garnet. Damen bak disken sendte meg et åpenbart mistroisk blikk, men valgte heldigvis å ikke forfølge saken videre. Småskjelven kom jeg meg ut av butikken, nesten redd for å bli stoppet og avslørt som falsk garnkjøper. Det morsomme er at genseren som jeg strikket i det burgunderrøde garnet er det min datter som bruker. Jeg syntes den ble for mørk. Den lyse genseren har jeg derimot brukt til den bærer preg av slitasje. Så garnselgersken i Roma visste nok hva hun gjorde.

Mysig og grønn

Tilbake til det grønne garnet. Litt for ivrig satte jeg i gang uten skikkelig opptegnet diagram. Det måtte jo holde å bare kikke på den gamle genseren? Litt dumt, for jeg kunne heller ikke bare "Copy Paste" på mønsteret fordi strikkefastheten ikke var lik. Det ble en del tull, jeg hadde også endret på flettene på sidene, og for å gjøre det komplett endret jeg også litt på fletten i midten. I den første genseren var det en kombinasjon av å flytte på 3 eller 4 masker. Nå endret jeg det til at de alltid var 4 masker. Hva gjør man da? Det lure hadde vært å lage en strikkeprøve, det mindre lure å strikke forstykket fire ganger. Jeg valgte av årsaker jeg ikke kan forstå nå det siste alternativet. Heldigvis er garnet av såpass god kvalitet at det er vanskelig å se at det har vært gjennom opptil flere runder med returstrikk. 

Ikke så lett å se, men en liten "blingtråd" er strikket inn i kanten på kraven. 

Ermene hadde jeg lyst til å gjøre litt annerledes enn på den røde genseren, litt mer puff nederst ved håndleddet, samtidig som det var vanlig bredde ved overarm. En liten puff på toppen var med på å gi genseren en feminint uttrykk. Halsen strikket jeg ganske lang, da jeg ønsket en kosegenser. Jeg bruker gjerne en form for skjerf fra høst til vår, og ville at halsen skulle gi litt av den samme gode og lune følelsen. Med andre ord, en skikkelig Mysig genser!

Jeg vet ikke om det er nok bling til at det kvalifiserer til "party"genser, men fin nok til et blankt skjørt. 

Jeg vurderte å gjøre noen små endringer ved halsen, og justere litt på ermene. Det betød at jeg måtte strikke opp genseren en gang til for å se om dette fungerer i praksis eller bare i teorien. Etter å ha strikket opp deler av genser nummer to er svaret at halsen blir som prototypen, men at endringene på ermene fungerer greit. På den hvite genseren har jeg også strikket inn en effekttråd på de 2 første pinnene i vrangborden på ermer og bol, og på de to siste omgangene på kraven. Om det gir nok ekstra "bling"- effekt er jeg litt usikker på, men feil blir det uansett ikke. Så nå venter jeg bare på at oppskriften skal korrekturleses ferdig så den kan publiseres på Ravelry på nyåret. Men en riktig god og Mysig genser har det blitt. Med ønske om en fortsatt god romjul!

Skille ut strikkeoppskrifter fra bøkene mine

Jeg får med jevne mellomrom spørsmål om jeg kan skille ut oppskrifter fra bøkene mine. Det korte svaret på det er, nei det kan jeg ikke sånn uten videre. Dette handler om hvilke rettigheter og avtaler man har med forlaget sitt. Noen har friere avtaler med forlaget sitt enn andre, her kan det også være ulik praksis mellom forlagene og hva slags avtaler man har inngått. Men det er naturlig at forlaget som har investert mye i å utgi boken din ønsker å selge så mange bøker de kan. 

Det gjør jo  jeg også. Jeg har tross alt investert mye tid og penger i bøkene mine og jeg ønsker selvfølgelig også å få noe igjen for alt arbeidet. Bare så det er sagt. Å lage bøker eller strikkeoppskrifter er ikke noe jeg gjør av idealisme! Den dagen jeg anser at jeg bruker mer tid og ressurser på å utvikle nye design enn det som jeg kan forsvare i forhold til ressursbruk, tid, konsulent- og materialkostnader, - så kommer jeg heller ikke til å bruke tid på å skalere opp design i flere størrelser, skrive ned arbeidsbeskrivelsen, eller bekoste teknisk redigering og grafisk design. Å strikke kommer jeg derimot til å fortsette med så lenge hendene holder.  

Foto: Eivind Røhne

En baby 

En strikkebok er en samling av oppskrifter, du får mange oppskrifter i forhold til om du skulle ha kjøpt dem enkeltvis. For strikkebokforfatteren ligger det ofte en idé bak, og et ønske om å få presentert det de har laget på en best mulig måte innenfor en gitt ramme. Det ligger "blod, svette og tårer" bak en bok. En av redaktørene mine beskrev seg selv som fødselshjelper for forfatterne, og hadde stor respekt for at det vi holdt på med var viktig for oss, selv om det kunne virke trivielt for andre. Og det er et godt bilde, for man går på sett og vis svanger med en idé over lengre tid, som resulterer i en bok/baby. 

Ressursbruk 

Jeg har ikke orket å sette meg ned å regne på hvor mange timers arbeid som ligger bak en bok, men jeg kan gjøre et forsiktig estimat på mine tall. Utgiftene på materialer og ev. grafisk bistand er enklere å få oversikt over: Et forsiktig anslag ligger et sted  40-50 000 kr. Så var det tiden. Gjennomsnittet på et genser eller koftedesign ligger et sted rundt 80 -100 timer, votter og luer en del mindre, men tegning av diagram og brodering tar antageligvis langt mer tid enn selve strikkingen. Forberedelser til fotografering - skaffe modeller, location, kjøreplan etc., søm av klær, fotografering, tekster og flere runder med korrektur hos forlaget - jeg vil derfor anslå at det fort ligger et helt årsverk bak en bok, altså et sted mellom 1700 - 2000 timer. Jeg forstår at dette er ukjent for de fleste, men det er alltid litt sårt når noen sier, men kan ikke du bare. Det er babyen vår. 

For min del må jeg vente i minst to år etter utgivelse før kan jeg begynne å skille ut noen oppskrifter, men jeg kan ikke gjenbruke bildene fra boken. Jeg må selv sørge for å ordne nye bilder, enten ta dem selv med hjelp av en sømbyste - ikke så attraktivt om det skal forestille en brud, eller betale en fotograf.  I den første boken min bidro også forlaget med å ren-tegne diagrammene i et annet program, noe som innebærer at jeg også må bekoste ny opptegning av disse. 

I tillegg så er det tidsbruken. Tid er for min del en begrenset ressurs. Tiden jeg har til å bruke på dette er begrenset. Jeg må være svært bevisst på hvordan jeg forvalter tiden min mellom systue, administrasjon (dette faller inn under administrasjon/kontorarbeid), kreativt arbeid, restitusjon, familie og det å ha et sosialt liv for å få kabalen til å gå opp. Som de fleste andre har jeg kun 24 timer i døgnet. Så må det også sies at jeg bruker heller tid på å lage nye oppskrifter, (det gir meg energi), fremfor å sitte med kontorarbeid (det gir ikke energi). 

Kan ikke du bare

Jeg forstår at dersom man ikke kjenner prosessen så virker det sikkert som en enkel sak å skille ut en oppskrift, og man har sikkert gode grunner for å spørre. Selv om jeg av og til lurer når noen forteller at de skal holde bryllup, men har ikke råd til å kjøpe boken min. Da kan jeg ikke la være å undre på, dersom en bok til litt over 300 kr er med på å velte hele budsjettet, om ikke hele bryllupet henger i en tynn tråd? Eller forklaringen om at siden garn er så dyrt så må jeg jo skjønne at de ikke har råd til å kjøpe boken. Ikke at jeg skjønner hva prisen på garn har med meg å gjøre? Men ok, vi har alle vårt. Selv sitter jeg jo igjen med et inntrykk av at de som spør ikke liker boken min. 

Men den korte oppsummeringer er at det hjelper ikke å mase på at jeg skal skille ut oppskrifter!

Samtidig må jeg si tusen takk til alle dere som har kjøpt bøkene mine, enkeltoppskrifter og gode tilbakemeldinger. Dere er grunnen til at jeg fortsatt kan lage nye strikkedesign.