Hermann blir til

Det er mulig streken min er best egnet for barn og unge fremfor et voksent publikum. Den er litt sånn Tim Burton møter Barne-TV. Jeg har vel egentlig aldri ordentlig malt, men brukt maling som et middel til å fargelegge tegningene mine, fremfor å benytte maling som en teknikk til å få frem et budskap. Skjønner at jeg må ta meg en tur på biblioteket og hente frem en del bøker om teknikker om jeg skal få noe dreis på det her. For jeg kan godt like det å arbeide med fargene så intenst som det man gjør når man maler. 

Hermann i egen person

I løpet av søndag ble bildet av "Hermann" til. Det er et godt eksempel på at jeg tegner først og fargelegger etterpå, som ikke er like enkelt med akryl. Det kunne nok med hell heller vært utført med vannfarger for et bedre fargeleggingsresultat. Jeg hadde imidlertid lyst til å se om jeg kunne få til noen andre effekter eller dybdevirkninger på en annen måte ved å benytte akryl

Skissert opp først

Etter å ha skissert hovedmotivet var det fritt frem og velge farger. Limstift og saks ble ikke benyttet denne gang, da jeg heller satset på at tykke lag med maling skulle kunne gi tilstrekkelig effekt.

Lag på lag med maling måtte til for å dekke underlaget

Ikke overraskende ble fargen oransje valgt som bakgrunnsfarge. Flere omganger med maling måtte til, da det var vanskelig å få mettet underlaget tilstrekkelig. For en som er vant til å arbeide med papir, blyant og vannmaling er det ett nytt element. Jeg fant noe gammel maling i kjelleren som kunne virke litt tørr, men samtidig var den mye mer spekket med fargepigmenter og dermed mye bedre å blande med.

Bakgrunnsfargen var på plass før jeg begynte å "fargelegge"

Det er mulig jeg burde ha malt ferdig hele bakgrunnen først, men da hadde jeg mistet skissen og komposisjonen min. I så fall hadde jeg måtte gjort ting motsatt, laget bakgrunn før jeg skisset, - men det hadde blitt feil i forhold til min kreative prosess. Så da ble det slik. Problemet var igjen å få tilstrekkelig dekning av fargen, da underlaget krevde mye maling før det ble bra.

med Wordfoto

Når bildet var ferdig og klart for et eller annet barnerom kunne jeg ikke dy meg og teste ut, bare for moro, hvordan bildet hadde sett ut med Wordfoto. Tipset om iPhone app-en fant jeg hos Dorrit, som maler noen helt fantastiske bilder. Hun er en av de som har inspirert meg til å ta frem penslene igjen, og får meg til å få lyst til å lære mer om det å male med akryl. Teksten som står i bakgrunnen på bildet, hentet jeg hos Blomsterpiken:  

HAPPINES 

IS NOT A 

DESTINATION. 

IT IS A 

WAY 

OF LIFE!

Greit å minne seg selv om av og til :)

For korte armer eller for liten skrift?

Oppdager stadig nye gleder ved å bli eldre. Brillene har blitt en viktigere følgesvenn i mitt liv, noe jeg ikke opplever bare positivt. Som barn ønsket jeg meg briller mer enn noe annet da min beste venninne Katrine fikk briller. Herlighet så misunnelig jeg var. Jeg så på disse fine røde brillene og hadde aldri i mitt liv ønsket meg noe så sterkt, med kanskje unntak av for et Lundby dukkehus. 

Motvillig følgesvenn

Dommen var hard. Usedvanlig godt syn, sa øyelegen etter at min bekymrede mor hadde tatt meg med til legen. Halvt blind hadde jeg famlet av sted og min mor var forståelig nok blitt stadig mer urolig. Min innlevelse hadde vært stor og verdig en skuespiller. Men øyelegen gjennomskuet alt, og skuffelsen over at de røde brillene glapp var desto større. Dessverre er ikke langsynthet det samme som usedvanlig godt syn som voksen. Avisen ble lest på stadig lengre avstand, og jobbing foran PC var ikke lenger helt ukomplisert. Terminal eller lesebriller ble anskaffet, og vips så var ikke all skrift lenger grå, men sort igjen! Problemet løst? - Ikke helt.

Strikking og TV-titting, ikke helt ukomplisert. 

Kombinasjonen av strikking og TV-titting er nemlig ikke helt ukomplisert med langsyntbriller. Jeg har stort sett alltid strikket når jeg ser på TV. Føler da at jeg gjør noe nyttig, selv om jeg sitter stille i sofaen. Problemet med langsyntbriller at du ikke ser annet en tåke etter en avstand på 2 m. TV-en står ganske riktig lenger borte. Billene sklir dermed lenger og lenger ned på nesen, mens jeg skimter TV-en over brillene, og myser samtidig ned på strikketøyet gjennom brillene. Bifokale briller vil jeg ikke høre snakk om, så gammel har jeg ikke blitt! (Men bestefar på 95 nektet å bruke rullator for det var det bare gamlinger som gjorde). Jeg overhører også stivt kommentarer om at jeg snart trenger lenger nese.

Men det gir en forklaring på hvorfor nesen er av en de kroppsdelene som aldri slutter å vokse. Det er med andre ord naturen som griper inn når vi langsynte trenger et lenger "stativ" for brillene våre. Ører og føtter er visst i samme kategori. Akkurat de har jeg ikke så store problemer med at blir litt større, for både ører og føtter er i utgangspunktet ganske små. Nesen derimot, tja det var vel kanskje ikke den kroppsdelen jeg hadde størst behov for å forstørre.  

No comment...

Oppdaget for et par dager siden at det var problemer med kommentarfunksjonen. Syntes det hadde vært litt vel stille, og oppdaget samtidig at det ikke var mulig å få lagt igjen kommentar som meg selv på flere innlegg. Der hvor det ikke var lagt opp til at man kunne kommentere anonymt var det helt umulig for meg å få lagt inn noe som helst.

Det ser ut som om dette er et problem som har rammet mange men ikke alle. (Liten trøst). Noe kan løses ved at man går inn på innstillinger, kommentarer og så huker av for forhåndsvindu (pop-up). Foretrekker egentlig å ha kommentarfeltet under innlegget, men denne løsningen ser ut til å fungere enn så lenge. For de av dere som ikke har hørt fra meg på en stund, så er det altså en grunn for det.

Nye lesere og følgere
Ellers vil jeg be om unnskyldning for at jeg har glemt å ønske velkommen til de nye følgere av bloggen min som har kommet til i løpet av de siste måneder. Jeg ser også at jeg har fått en del nye lesere i det siste ut fra de som har lagt igjen hilsner, noe jeg også setter veldig pris på. Jeg håper dere kan finne inspirasjon i noe av det jeg lager og viser frem på bloggen her.

Frem fra kjelleren

Inspirasjon henter jeg til stadighet hos andre bloggere. Denne gangen er det Dorrit som har inspirert meg til å ta frem malepenslene fra glemselen. Jeg har hatt bildet i hodet en stund og har nå akkurat fått skisset det ned på lerret. Så blir det spennende å se hvordan det ender opp i farger. Jeg maler med akrylmaling, da det tørker fort, samtidig som det er mulig å lage noen effekter med malingen i forhold til struktur. Ikke helt som olje, men likevel ok.

Farge: Sukkertøy

På pinnene
Jeg skjønte at den ene rosafargen jeg hadde valgt til kjolen ble for sart. Kontrasten i mønsterborden syntes omtrent ikke, og irritasjonen ble større desto lenger jeg strikket. Løsningen ble omstart og nytt garn. Nytt garn innebar dessverre et besøk i en garnbutikk, nærmere bestemt Tjorven. Jeg var like i nærheten og syntes det hadde vært bortkastet å ikke benytte anledningen når man likevel var på de kanter. Garn til prinsessekjolen fikk jeg tak i, og jeg ser allerede at dette kommer jeg til å bli mer fornøyd med. Fargene er skikkelig sukkertøy, men om en prinsesse på 9 måneder ikke kan se ut som et sukkertøy, ja det vet jeg ikke hvem som kan det.

Igjen var det fargen som trakk

Besøk på Tjorven har en lei tendens til å bli dyrt, og i likhet med Jane har jeg en helt udugelig innkjøpssjef. Helt uten impulskontroll raver hun villt mellom garnhyller. Jeg har forsøkt å gi henne flere advarsler, men ingenting ser ut til å bite på. Denne gangen endte jeg opp med noen nøster fra Rowan, Panama, en blanding i viscose, bomull og lin. Jeg har ikke erfaring med garnet fra før, men falt fullstendig for den murstensrøde fargen.

Laget spesielt til tante

Apropos prinsesser. Min niese prinsesse Nanna som var mottager av den strikkede sommerkjolen med blomster var svært takknemlig for kjolen. Som takk laget hun et helt eget prinsesse-perlekjede til tante. Er det rart hjertet blir mykt?

En helt vanlig tirsdag i mai

Er sommeren alt forbi? Den gode mai-følelsen uteblir når gradestokken viser 14 C og det blåser stivt. Det er da jeg lurer på hva jeg egentlig holder på å forberede nede i syrommet om dagen. Vi holder også på i vårt hus- og hageprosjekt å lage en platting og reparere verandaen vår. Vi lurte akkurat på om vi hadde gått glipp av sommeren, og kunne la resten av arbeidet vente til neste år... Vel pessimistisk kanskje, men de varme kveldene på terrassen vi har sett frem til synes langt unna.

Inspirert av Arielle

Sommerlige syslerier blir det likevel tid til. Genseren jeg har holdt på å strikke i Duo fra Sandnes ble klar i går kveld. Med tanke på at utgangspunktet var et mønster med strikkefasthet på 29 m på p 2 ½ som jeg har justert til 22 m på p 3 ½ så er jeg ganske fornøyd med resultatet. Inspirasjonen, eller utgangspunktet var Arielle fra Kim Hargreaves. I og med at mønsteret måtte justeres såpass mye måtte jeg kutte ut noe av mønsteret. 

Kanten nede gir en liten vippeeffekt

Jeg valgte å la ryggen være uten mønster da jeg så at det ville ikke ville fungere like godt med kun 2 mønsterborder på baksiden. 4 mønsterborder var det ikke nok masker nok til, så her ble det kompromisser. På forsiden fungerte det bedre, på grunn av knappestolpen, men likevel ikke helt optimalt. Ermene syntes jeg ikke fungerte i mønsteret fra Arielle i denne kvaliteten. Jeg valgte derfor å strikke denne som et vanlig kort erme, hvor vrangborden nederst var strikket i rillestrikk hvor jeg plukket opp masker langs kanten i etterkant. 

Allerede i bruk

Knappene ble innkjøpt på Sommerfuglen i våres en gang, og har ligget i knappeesken bare ventende på rett genser! Det tok litt tid før jeg skjønte mønsteret, da jeg på forhånd skulle estimere maskebruk i mønsterborden etc for å tilpasse i forhold til det nye maskeantallet. Etter litt prøving og feiling synes jeg at det likevel gikk fint. Læringen er at det ikke alltid er like vellykket å overføre et mønster fra en strikkefasthet til en annen.

Mønsteret så mer komplisert ut enn det var, tok bare litt tid å finne det ut..

På pinnene
Har jeg selvsagt allerede noe nytt. Synes det er koselig å strikke noe smått innimellom, og igjen er det en prinsessekjole som står for tur. Denne gangen i ca str 9 måneder, så dette bør gå greit. Det blir en variant av prinsessekjolen med kroner, men i sartere rosatoner med tanke på mottakerens alder. Jeg har denne gangen byttet ut kronene med blomstene jeg designet til genseren jeg strikket med striper og blomstrede ermer. Jeg ser at jeg ikke helt får den kontrasten jeg hadde håpet på i borden nederst, men orker ikke begynne på nytt med et nytt garn.

Søtt nok?

Også denne prinsessekjolen strikkes i Mandarin Petit, en kvalitet jeg ikke var helt fornøyd med da den trådet seg opp. Å få bukt med noe av restlageret er derimot en god motivasjon til å gi seg i kast med et nytt arbeid i denne kvaliteten.


I postkassen
Dumpet det ned 2 mønstre som jeg bestilte fra Masker & Sting i helgen. Utrolig rask levering! Bare dumt jeg hadde klart å bestille et av mønstrene feil…. Vet ikke om jeg kommer til å ta jobben med å returnere det feilinnkjøpte mønsteret, da jeg regner med at portoutgiftene tilsvarer halve mønsterprisen. Dessuten kan det godt hende at jeg kan finne på noe med det en eller annen gang?

Litt rask på tastaturet når jeg bestilte.

Jeg har derfor etterbestilt det mønsteret jeg skulle ha i utgangspunktet, og regner med at jeg har det i postkassen allerede i løpet av uken med denne ekspressleveringen. Ekspresslevering er det derimot ikke fra Garnudsalget, da jeg fremdeles venter  på pakke derfra. - Snart 4 uker nå. Lurer på om jeg må ringe og purre igjen… Dette virker ikke lovende.

I mai
Skulle det bære lovnader om sommer hvor vi skal kunne gå med bare legger og spise is. I steden for har vi denne vinden som gjør det ganske utrivelig å være ute om dagen. På en tur ut til Lysaker i går blåste det så det skvulpet langs kanten og skummet satt løst på bølgetoppene. Det egentlig veldig idylliske området var forvandlet til noe kaldt og utrivelig, og dessverre var ikke restaurantbesøket noen høydare det heller. Jeg må straks understreke at selskapet var meget hyggelig, men jeg ville anbefale alle som er glad i desserter å styre unna La Donna Dei Tuffi. Jeg legger ved et lite stemningsbilde fra Kaia og ber dere tenke dere hvor fint det hadde vært i sol, 20 C og nesten vindstille en dag i mai.

Faktaboks:
Design: Inspirert av Arielle fra Kim Hargreaves
Garn: Duo fra Sandnes
Garn fra lager: Nei
Forbruk: 300 gram (744 m)
Farge: 5962, Jeansblå
Køpt hos: Jens Hoff i Trondheim
Pinne: 3 ½
Størrelse: S

Blått i lange baner

Jeg syntes det blomstrete stoffet var selve sommerstoffet for 2011, og nølte derfor ikke med å anskaffe det i 2 fargekombinasjoner. I den brune og litt mer dempede varianten syntes jeg motivet var litt stort, men likevel ganske safe. I den blå fargevarianten ble mønsteret langt mer påtrengende. Behovet for å brekke opp mønsteret ble derfor større enn på den brune kjolen. Først tenkte jeg å sy skjørtet i 2 for- og bakdeler, da det var åpenbart at et helt for- og bakstykke hadde blitt VELDIG mye blomster. Etter litt leting i mønsterbunken fant jeg et mønster fra Simplicity som så ut til å kunne fungere.


Fin klokkefasong gir et feminint snitt. 

Mønsteret deler kjolen i 3 for- og bakdeler, noe som ga skjørtet en feminin klokkefasong. I tillegg har skjørtet en litt bred linning som gir en fin effekt. I kanten på linningen satte jeg et silkebånd for å dempe stoffet ytterligere. Jeg forsøkte først med et hvitt skråbånd, som jeg etter å ha arbeidet med det samme stoffet i brunt, var sikker på kom til å fungere godt. - Noe det ikke gjorde, - da det bare ble en ekstra kontrast som ikke roet mønsteret, heller tvert i mot.

Blått silkebånd forsterker blåfargen.

Skjørtet er denne gangen som vanlig foret. Selv om det er stretch i stoffet, fant jeg at det gjorde stoffet litt mer helårs selv om det primært er et sommerskjørt. Blåfargen tror jeg kommer til å bli kjempefin sammen med jeans, så dongerijakken er allerede hentet frem fra skapet.

Foret for komfort og fall.

Mønsteret jeg baserte skjørtet på var egentlig innkjøpt på grunn av et kjolemønster i samme pakke. Stoffet til den planlagte kjolen ble innkjøpt i fjor sommer, men aldri fullført da sommeren var over omtrent før den startet i fjor. Full av optimisme for årets sommer har jeg derfor igjen funnet frem kjolestoffet, og klippet og gjort det klart for videre arbeid. Jeg har egentlig ikke så mye erfaring med å sy med mønstre fra Simplicity, så det blir en del ekstra tilpasning og prøving før det sitter. Noe av det som er mest uvant er at sømmonnet er inkludert i mønsteret ,noe som avviker fra både Burda og Stil. Ganske nylig er jeg blitt oppmerksom på mønstertypen Onion via Kaoz, og har falt for fristelsen å kjøpe et par mønstre herfra i løpet av helgen. Alltid gøy å teste ut noe nytt, spesielt dersom snittet ser bra ut.

En blomstret crepe skal bli en av sommerens kjoler.

Handlet på nettet har jeg tydeligvis gjort en del av i det siste. Det siste hefte fra Kim Hargreaves, Whisper, har på mystisk vis også falt ned i en innkjøpskurv. Så nå venter jeg spent på postmannen hver dag i håp om at han har med en pakke til meg, enten den inneholder garn eller mønstre. - Når det gjelder garn har jeg fått tak i Kenneth på garnudsalg på telefon. Jeg krysser nå fingrene for at det ordner seg og at jeg kan vise frem fangsten fra nettet ganske så snart.

Faktaboks:

Design: Utgangspunkt Burda Simplicity 4273
Kvalitet: Bomull og elastan
Stoff fra lager: Nei
Forbruk: 0,7 m  og 0,5 m forstoff
Tilbehør: 1 stk 25 cm glidelås og 1 m silkebånd
Farge: Hvit og blå
Kjøpt: Sømsenteret i Oslo
Størrelse: S/36

På pinnene
Har jeg fortsatt min genser strikket i Duo fra Sandnes garn. Jeg er i gang med arm nr 2, som alltid er en bøyg å komme igjennom. Synes det er utrolig kjedelig å strikke noe 2 ganger, og har derfor flere halvferdige arbeider i den berømte kurven som mangler, akkurat: kun en arm.

Full konsentrasjon for å bli ferdig med arm nr 2.

Jeg synes imidlertid fargen fortsatt er helt lekker, så det bør være en motivasjon god nok til å gjøre ferdig prosjektet. Tydelig at jeg er i en blå periode om dagen, for jeg ser at alt jeg arbeider med om dagen går i denne fargen. - Uten at jeg skal legge altfor mye i det. :)
 
Det er så mange spennende prosjekter som ligger og venter, som jeg klør i fingrene etter å komme i gang med, noe om også fungerer som en motivasjon til å strikke ferdig en arm nr 2. - Det skortet ikke på arbeidslyst, bare tid, tid og atter tid.

Ventetiden er over

Så er den her omsider; Bilen vi bestilte i januar. Selv om selve bilkjøpet kunne ha elementer av impulskjøp, var selve anskaffelsen av større bil en nødvendighet. Et jobbskifte for min mann medførte at vi mistet tilgang på firmabil og satt kun igjen med min snerte lille (oransje) Peugeot 206. Ikke den helt optimale familiebilen for 4 voksne på skitur for å si det sånn. Skiene var omtrent lenger enn bilen, og direkte romslig var den heller ikke om du pakket mye bagasje. Perfekt for bykjøring er med andre ord ikke det samme som optimal familiebil.

Kia Sportage, den nye familiebilen har endelig ankommet. 

Etter å ha diskutert i flere måneder over mulig bilmerke det skulle investeres i, uten å komme til enighet, begynte jeg å bli temmelig lei av hele greia. Da det kom en brosjyre sammen med morgenavisen over den nye Kia Sportage, visste jeg det var løsningen. Jeg fikk overtalt min mann til å se på bilen en ettermiddag etter jobb en dag i januar. Mens han sjekket størrelse på bagasjerom, knapper og felger gikk jeg inn og skrev kjøpskontrakten. Mannen var for å si det pent i sjokk i flere dager, men det gikk over, og han ble (heldigvis) svært positiv til bilkjøpet. Ventetiden har imidlertid vært lang. Vi var lovet bilen i mars, og skriver nå mai, så dette har vært en tålmodighetsprøve. Om vi er er vi fornøyde: Å ja! Fargen er ikke overraskende valgt av undertegnede, men slike valg kan neppe overlates til en som er selverklært fargeblind. - Og ja, den matcher både hår og håndveske like godt som den forrige. Litt jålete kan da en jente være, selv på 4 hjul.:)

Sjekk den reddiken

Så var den store dagen over. Slitne og fornøyde får vi si at vi er. Litt rart når barna blir så store at de har egne planer, mens mannen og jeg står der i et tomrom og lurer på hva gjør vi nå. De siste årene har 17.mai vært fylt av; barnetog, pølse- og kakesalg, arrangering av leker, Tivolibesøk osv. I år så ble det overværing av Russetoget i Lillestrøm og rosevin i solen på terrassen utenfor kulturhuset i stedenfor. - Når jeg tenker etter var det ikke så ille :)

På bare noen uker

Ille går det heller ikke i drivhuset vårt. Reddikene våre er klare for innhøsting, og jeg skjønner nå at her kommer vi til å kunne rekke mange innhøstinger i løpet av sesongen. Har egentlig ikke brukt reddiker i noen særlig grad tidligere, men forstår nå at jeg må eksperimentere meg frem til nye oppskrifter. Reddikene vi har høstet i drivhuset er mildere i smaken enn de vi vanligvis har kjøpt i butikken, noe som gjør dem litt enklere å kombinere med annen mat.

Første tomat underveis

Godt går det også for tomatplantene våre, som har vokst seg til å måle 80-90 cm. Vi har lest oss frem til at de faktsik kan bli opptil 2 meter høye. Om det slår til blir de trangt i drivhuset for å si det pent. Gøy er det i allefall å se at alle plantene blomstrer heftig, og i følge en av de mange bøker som er innskaffet om emnet, kan hver plante gi mellom 1,8 - 4 kg tomater i drivhus. Den yngste ser med skrekk på menyen i sommer, for hun er lite begeistret for: nettop tomater.

Mitt 3.dje par. Redningen!

Og hvordan det gikk med bena på 17.mai? Jeg forsto at skulle jeg overleve dagen så måtte drastiske tiltak til. Mitt 3.dje par måtte anskaffes i en større størrelse. Litt kipping fikk jeg leve med bare tærne fikk plass. På Eurosko på Metro senteret i Lørenskog traff jeg på en hyggelig dame som raskt forsto problemet. Hun fant straks frem en modell for brede føtter. At jeg ikke har tenkt på om det fantes før! Jeg så umiddelbart at i den brede modellen var det plass til minst en tå til. Uten å nøle slo jeg til, dro kortet og håpet på det beste. Og mirakelet skjedde, som min første 17.mai på lenge hadde jeg ikke vonde ben etter endt dag. Fantastisk hva riktige sko kan gjøre!