Fra mitt eksil

Ønsket for helgen om å gjøre ingenting ble mer reelt enn jeg hadde håpet på. Halsen begynte å krangle allerede på torsdag, og fredag morgen var halsbetennelsen et faktum. Utstyrt med halstabletter og Kleenex dro jeg på jobb, i håp om å ikke være altfor smittefarlig. Som kjent er det å være syk 5. dag i ny jobb ikke et alternativ. Hjemsendt ble jeg likevel til slutt, og vel hjemme i sofaen ble det klart at hete- og frysetoktene ikke hadde noen sammenheng med begynnende overgangsalder, men derimot god gammeldags feber. Innen kvelden var omme var også bihulebetennelsen et faktum. Så slik henger det altså sammen at jeg har tilbragt helgen med mine 3 nye bestevenner: Paracet, Kleenex og nesespray.

Jobbkjolen som ble litt for mye fest?

Litt av det håpløse ved å ha feber er at man nesten ikke orker noen ting. Boken jeg hadde planlagt å stifte nærmere bekjentskap med fikk ligge i fred. Når jeg under ullpleddet i ført ullsokker og tøfler fortsatt frøs og hintet til husbonden at han godt kunne fyre i peisen, (solen skinte og gradestokken viste 22 c), skjønte jeg ut fra responsen jeg fikk at det for husfredens skyld var best om jeg fant et annet sted å synes synd på meg selv. Heldig er jeg da som har eget rom, - syrommet mitt! Her var det bare å tusle ned med ullsokker og skru opp varmen på panelovnene uten at noen klaget av den grunn. Her hadde jeg passende nok også et pågående kjoleprosjekt som kunne fungere som en grei tidtrøyte i mitt selvpålagte eksil. Kjolen var egentlig ment å være klar for lenge siden, men av og til stopper ting opp uten egentlig noen god grunn.

Halvferdige prosjekter i fleng på syrommet

Det viste seg når jeg begynte å nåle kjolen sammen at jeg hadde gjort en stor feil i klippingen. Bakstykkene var klippet for små. Mulig jeg har klippet dem i en for liten størrelse, samme kunne det egentlig være for dette ble veldig synlig når jeg hadde klippet de samme ryggstykkene i forstoffet. – Det var et avvik på flere cm! Kombinert med lite aktivitet og et høyt inntak av kosemat over lengre tid, hadde jeg absolutt ingenting å gå på. (Jeg er ikke helt i mål med: Synes det er kjempegøy å trene, ennå). Kjolen var rett og slett for trang! Problemet var at kjolen var basert på et restestoff, som gjorde at muligheten for å få tak i mer av stoffet ikke var til stedet. Her måtte jeg altså mikle meg frem til en annen løsning. 

Knapt med stoff i ryggen.

Jeg kunne ikke uten videre ta bort innsnittene i ryggstykkene da det ville gå for mye på bekostning av passformen. Løsningen ble å justere mer på forstykket, som jeg hadde mer spillerom på som en følge av omslaget i overdelen. Jeg hadde også en del cm å gå på i lengden i skjørte-delen noe som gjorde at jeg kunne klippe til forstykket litt bredere på bredden. Ved å legge overdelene litt mindre over hverandre fikk jeg jukset meg til noen cm på dette viset. Dette ga selvfølgelig en annen utfordring i at utringningen ble litt mer sjenerøs enn jeg hadde tenkt, og blir dermed avhengig av en topp inne i kjolen til jobbruk.

Kanskje ikke det ideelle jobbkjole mønsteret ?

Når jeg ser på mønsteret som er benyttet som grunnlag så må det sies at modellen muligens er litt mer utringet enn jeg husker, så det er mulig jeg justerte ved å legge delene tettere over hverandre forrige gang jeg benyttet denne modellen. I sømmen under bysten la jeg et silkebånd for å markere denne linjen, som er med på å gi en forlengende effekt. Jeg hadde kjøpt inn et prikkete bånd til dette bruket, men det ble "over kill" i forhold til mønsteret i kjolen. Et ensfarget sort bånd forsvant i mønsteret.  Løsningen ble 2 silkebånd i sort og hvitt som jeg la oppå hverandre.

2 silkebånd ble lagt oppå hverandre som sammen ble det rette båndet!

Jeg synes stripene i silkebåndene ga en fin kontrast til alt mønsteret i kjolen, uten å uroe for mye. Kjolen er som vanlig foret for komfort, selv om jeg hadde vurdert å droppe det og kun fore overdelen. Estetikeren i meg kom imidlertid frem, og forlangte at jeg gjorde det ”ordentlig” når jeg først skulle sy kjolen ferdig.

Små detaljer er med på å løfte kjolen

Nå har jeg satt rysjer på det meste av det jeg har laget i det siste, og kunne selvfølgelig ikke la det være denne gangen heller. Her hadde jeg med fra NY et ferdig foldet ripsbånd som var innkjøpt nettopp med tanke på å kunne benyttes som kant på et skjørt eller kjole.

Ripsbåndene, med eller uten folder, er ca 4 cm brede

Ripsbånd, uten ferdige folder, var også materialet som ble benyttet til sløyfen jeg satte på båndet ved avslutningen av omslaget på overdelen. Alt i alt ble jeg tålelig fornøyd. Om noen lurer på om grunnen til at jeg ikke stiller som modell selv i kreasjonen denne gangen, er det ikke fordi den fortsatt er for trang, (den er bare litt trang nå). Men fordi jeg er sause forkjølet og er rødere under nesen enn Rudolf er på nesen, og slik viser man seg ikke offentlig. 

Jeg satte ikke bånd i delelinjen i ryggen, da jeg
ikke syntes det var nødvendig for helhetsinntrykket

På pinnene

Jeg har fått noen spørsmål om hva mitt pendler-strikketøy er. Det var i utgangspunktet tenkt som Desdemona fra Close. Arbeidet ble påbegynt på Sardinia, da jeg ikke orket å ta med meg Fay som jeg holder på å strikke i en Alpakka-kvalitet. Som en følge av plutselig høst, (det er ofte kun 6 c om morgenen nå), så vurderer jeg om jeg heller skal lage den som Isolde, altså med en liten arm i stedet for den mer sommerlige varianten Desdemona. - Vel og merke om jeg har nok garn, noe jeg ikke er helt sikker på ennå.

Jeg har fra samme hefte, Close, også sett meg ut modellen Julie som jeg ser flere har forsøkt seg på. Jeg har imidlertid ikke helt klart å bestemme meg for hvilken farge jeg har lyst til å strikke den i. I utgangspunktet synes jeg modellen er ultrafeminin og ønsker at den skal beholde det uttrykket. Velger jeg derimot ut fra lageret blant en av mine oransje favoritter, er jeg redd den kan miste litt av det uttrykket. Nå har jeg en uttalt målsetting at jeg skal klare å finne garn til modellen uten innkjøp av nytt garn, så vi får se hva jeg klarer å grave frem. – En av fordelene med den nye jobben er at den ligger i ingen(butikker i nærheten)mannsland, i motsetning til forrige arbeidsplass som lå midt i Oslo. Det kan være gode nyheter for lageret!

Shopping - Advarsel

Vel, i mangel av tilgang på butikker har jeg selvsagt tilgang på Internett, så helt tørke blir det nok ikke. Jeg har en dårlig shoppingopplevelse på nettet fra alterknit online som jeg ønsker å dele. Her har jeg både bestilt og betalt garn uten å høre noe. Det er nå 4 uker siden jeg bestilte garn derfra. Jeg har purret 2 ganger uten å få svar. Jeg får ingen feilmelding på e-posten, så jeg har all grunn til å tro at de kommer frem. Jeg prøver nå å få pengene tilbake via min kredittkortutgiver.

Sånn litt til slutt

Neste prosjekt er selvfølgelig i gang, problemet er bare at det er så mange prosjekter! Så får tiden vise hva som blir prioriert, for det vanskeligste er å velge når det er så mye jeg har lyst til å gjøre. Nesten så man skulle ønske seg 4 armer eller flere timer i døgnet. - Nei forresten, får vi flere timer i døgnet trenger jeg dem til å sove.

Jeg vil også kommentere mens jeg først er i gang at jeg ser at det har kommet til en del nye lesere, noe jeg synes er veldig hyggelig. Jeg håper dere finner noe til inspirasjon her. Velkommen skal dere i alle fall være. :)

Faktaboks
Design: Burda 8836
Materialer: Ukjent kvalitet, men antar noe lin og antistatisk forstoff
Fra lager:  Ja (innkjøpt i vinter må telle som fra lager?)
Forbruk: Ca 1 m kjolestoff, 0,8 m forstoff,
Tilbehør: Usynlig glidelås 55 cm,  1,2 m ferdig foldet ripsbånd, Liten rest av silke- og ripsbånd
Farge: Sort med hvite blomster
Kjøpt hos: Oslo sømsenter
Størrelse: 36 ?

Hvor mye kan man putte i en dameveske?

Hverdagen etter sommerferien kan treffe nesten som en kalddusj, både fort og brutalt. Livet uten klokke og en hverdag fri for møter har raskt satt sitt spor på den kroppslige klokken, som har vært innstilt på ferietid i flere uker. Med fortsatt ferie og Sardinia i kroppen føles det som midt på svarte natten når klokken ringer like over 6, og rutiner med påkledning, frokost og hårvask på en snau time har blitt en utfordring av de store.

Silkestrikk i Desdemona

Som regel møter man en viss forståelse første dag etter ferien for at ting går litt tregt. Den første dagen er som regel preget av oppdatering av hva andre kolleger har gjort i sommerferien, før man påbegynner lesing av en overfylt mailboks, - som man i opptil flere øyeblikk seriøst vurderer å løse ved å trykke Ctrl + A og Delete. Disse normene gjelder imidlertid ikke om første dag etter ferien foregår på et nytt arbeidssted. Da er det om å gjøre å henge med fra første stund, og tanken på en myk start etter ferien synes veldig fjern. Kroppen er følgelig i sjokk over å ha blitt revet så brutalt ut av dvalemodus til full speed uten forvarsel.. Halvt død møter jeg sofaen etter å ha inntatt en sen middag, hvor middagslur er blitt en nødvendighet for å få med meg mer enn 10 minutter av In treatment.

Flere som flater ut på sofaen etter middagen

Morgenen er lettere kaotisk. Hvordan skal jeg klare å gjøre meg presentabel på så kort tid? Bare det å sminke meg, herlighet det gjorde jeg kun innimellom i løpet av ferien. For å ikke snakke om utfordringen i å finne passende klær. Etter å ha sløvet rundt i shorts og sandaler i det som synes en evighet må jeg konstantere at de hvite skjortene som lå ustrøket i slutten av juni, fortsatt er ustrøket i august. Skjørtet som passet før ferien er dessuten blitt merkelig stramt rundt hoftene.

Er det grenser for hvor mye man kan putte i en dameveske?

Den nye jobben fordrer en lengre reisevei, noe som krever et ikke rent lite lager av medbragt: Strikketøy og bøker som skal få plass i vesken i tillegg til et ekstra par sko, (dersom det regner eller om jeg får gnagsår av de andre), briller, (som jeg glemmer å bruke), matpakke, (som jeg har glemt hver dag denne uken) og mobiltelefon, (som jeg bare har glemt 2 dager). Jeg har allerede vurdert om jeg må bytte ut min trendy skinnveske med en mer praktisk ryggsekk for å få med meg alle livsnødvendighetene. Selv om jeg ser frem til å komme inn i rutinene igjen, er jeg et innbitt B-menneske som synes det er naturstridig å stå opp før det blir lyst. Det eneste jeg er sikker på nå er at i helgen skal jeg sove lenge, og bare gjøre ingenting.

Håpet er hengekøyen, men ut fra værvarselet ser det ut til at det blir sofaen.

Sand i Sandalene

Har vi fortsatt etter at vi kom hjem i natt fra Sardinia. Godfølelsen sitter fortsatt i kroppen, og glade for at vi tok en litt impulsiv beslutning om kjæresteferie sånn helt på tampen. - Til tross for bunnskrapt feriekasse! Oppholdet har vært preget av late dager, med mye god mat og få planer. Vi fløy med Norwegian til Olbia, Sardinias 3.dje største by. Til tross for både størrelse og at det er en av de eldste byene på øya er det få severdigheter den har å by på. Vi hadde likevel valgt å være i Olbia til tross for dette, da vi ønsket å bruke minst mulig tid på å reise.

Turkist og krystallklart vann

Øya er godt utbygget i forhold til infrastruktur, og det viste seg å være enkelt å komme seg rundt med buss som gikk relativt hyppig. 15 minutter med buss til stranden syntes overkommelig. En dag tok vi også turen til Palau, hvor vi tok båt videre ut til de små øyene, La Maddalena øyene, som ligger nord for Sardinia. En kikk på båt-parken i havnen, som husbonden kommenterte som flerfoldige millioner, vitnet om et relativt eksklusivt reisemål.

Øya Maddalena er den største av øyansamlingen.

Etter å ha tilbragt en dag i solen med litt uvettig bruk av solkrem og nok minnet mer om polkagriser enn solbrune turister, oppdaget vi raskt at det var relativt begrenset med andre type aktiviteter utenom shopping og caféliv i Olbia. Vi fikk dermed god tid til å besøke en av de få severdighetene i byen, Chiesa di San Simplicio, en kirke bygget i granitt, hvor fundamentet allerede ble laget på 600-tallet. Litt komisk var det da vi oppdaget at stearinlysene man vanligvis kan tenne var byttet ut med elektriske lys, ala dem vi har på juletreet.

Chisa de San simplicio

Når man reiser til Sardinia så er det stort sett strendene som lokker. Turkist, krystallklart vann og sandstrender uten tang eller steiner frister mer enn bare barnefamilier. Sardinia er et typisk feriested for italienere, noe vi merket godt, da vi hørte få skandinaviske språk rundt oss.

Arangiasprits, populær drikk, men med en "merkelig" ettersmak..

Mulig dette hadde vært annerledes om vi hadde reist til en av de mer populære turistperlene på nord-vest siden av øya i stedet for? Uansett var det presisert i reisehåndboken at Sardinerne ikke er spesielt gode i engelsk noe vi ofte fikk erfare. Litt italiensk-kunnskaper viste seg derfor godt å ha, selv om vi ble møtt med en sjarmerende velvilje uansett hvor vi var.

Gamlebyen bak hotellet i Olbia

Selv om Olbia kunne fremstå som litt kjedelig hadde den absolutt sin sjarme. Vi bodde midt i sentrum og gamlebyen, på hotel Centrale, noe som viste seg å være en god plassering. Byen våknet til liv i 20/21-tiden om kvelden og sydet plutselig av liv, med gateartister, boder, konserter og et utall av restauranter.

Ofte var det satt ut stoler for ventende menn utenfor butikkene.

I havnen hadde de konserter åpen for alle om kvelden med en litt varierende kvalitet på artistene. En vinPub hadde også live jazz-konsert en kveld ved torget, som ble alle til del. Ved et av torgene fant vi også vår restaurant. Under gatelyktene med både fantastisk servering og mat, ble vi fullstendig sjarmert.




Stemningsfull restaurant midt på et av torgene.

Sjømat sto på menyen stort sett over alt, enten i pasta eller som dagens fangst. Tror sjelden vi har spist så mye sjømat på noen annen tur som vi gjorde denne gangen. Den røde fisken på bildet under var en av dagens fangster som vi forsøkte oss på, stekt med cherrytomater, hvitløk, m.m.... Og smakte selvsagt helt himmelsk. - Vi vet fortsatt ikke hva slags fisk det var, da de kun hadde navnet på Italiensk.

Den røde fisken tok de med ut på et fat på mest høytidelig vis,
etter at vi hadde valgt den ut som vår.

Sardinia har tradisjonelt vært en "lekeplass" for de rike noe man merker på butikkutvalget og størrelsen på båtene i havnen. Butikker som Burberry, Rolex, Ralph Lauren er gjerne ikke det man forbinder med mindre byer i "syden", men slik er det altså her. - Når det er sagt var det fullt mulig å finne rimeligere alternativer, men man slapp mye av det rangelet som man finner andre steder.

Garnbutikkene var små og inneholdt ofte også mye annet.

Garnbutikker
Selvfølgelig har de det også. Litt skuffet var jeg dog, for i følge reisehåndboken skal det være 1,5 mill innbyggere og 3 ganger så mange sauer på Sardinia. Hva de gjør med disse sauene aner jeg ikke, men om de produserer garn skjuler de det godt. (Ikke fant jeg lam på menyene heller..) Som vanlig er det mye syntetiske kvaliteter som møter en i garnhyllene i Italia. Jeg fikk dog med meg dette herlige garnnøstet. Dessverre hadde de kun ett i denne fargen, som jeg hadde håpet kunne bli fint til en hals?

De hadde også et stort utvalg av mange fine skråbånd som jeg dessverre kun fikk med meg en type av. Husbonden ventet som regel tålmodig (og lidende) utenfor butikkene, så med mindre de hadde satt stoler utenfor butikken, eller de var i nærheten av en skyggefull café ble besøkene gjort minimale.

Strikke var tydeligvis heller ikke noe man gjorde offentlig på Sardinia. Når jeg dro frem strikketøyet fikk jeg mange blikk for å si det pent. Noen barn kom nesten helt bort til meg i ren nysgjerrighet for å se hva det i all verden hva denne damen holdt på med. - Det jeg holdt på med var: Desdemona fra Lisa Renner i silkegarnet jeg kjøpte i København. Jeg orket simpelthen ikke ta med det påbegynte strikketøyet i ull.

Varmt, men fullt mulig å strikke

Om vi skal tilbake? Selvfølgelig skal vi tilbake. På mange måter synes jeg Sardinia var Italia på sitt beste. Over alt ble vi møtt med varme, hjelpsomhet og villighet til å forstå til tross for mangelfulle språkkunnskaper. - Og shopping, vel, et par sko klarte jeg å få med i kofferten. De hadde vært smarte nok til å sette stoler i skyggen utenfor butikken. - Og nei, jeg hadde ingen i denne fargen fra før. (Tror jeg). :)

I gråbrun nubuk,  ganske håpløst for nordisk klima, men akk så lekre..

Sårbeinte og fornøyde

Etter 3 dager på farten i det som kan kalles en øvelse i maraton-shopping, har vi blitt gode venner med både Compeed og kjølende fotkrem. Faktisk så gode venner at eimen av peppermynte lå tung over hotellrommet om kvelden. Gnagsår og kramper i leggene som egentlig burde vært klassifisert som idrettsskader? Jeg har vært inne på tanken om shopping burde vært klassifisert som en egen olympisk gren. Jeg mener når sjakk kan defineres som sport?

Shoppingsko kun anbefalt for de forfengelige

Designerspiren og jeg ankom København tidlig fredag morgen, og etter en rask innsjekk på hotellet i Nyhavn hadde vi planen klar. Først Sommerfuglen, fulgt av helsekosten i Christianshavn før vi tok turen videre til Nørreport og Stof 2000. Hadde aktiviteten vært utført i joggesko hadde det selvfølgelig vært lettere å sidestille denne med mer vanlige aktiviteter som ”tur”, men shopping utføres selvfølgelig i standsmessig bekledning. For min del besto det i 12 cm høye hæler, med påfølgende kramper i leggene dagen derpå. 

100 % Silke, man kan jo bli fristet av mindre.

Smart, nei, men er man forfengelig må man lide. Dagen derpå foregikk følgelig i flate og myke sko, langt mer fornuftig om man kan kalle oss det på noe tidspunkt. For vi fikk sikret oss mye fint, (som jeg ikke er sikker på om vi egentlig trenger)? Observante lesere vil muligens legge merke til at fargene på garnet som er anskaffet i løpet av helgen ser mistenkelig likt ut i fargen. Og jeg er tilbøyelig til å være enig. Jeg kan imidlertid forsikre at selv om alle går i nyansen oransje til brent rød/oransje, er de alle unike på sitt vis i forhold til nyanse og kvalitet.

100 % ull i fargen "Rust".

På Sommerfuglen kom jeg over et melert silkegarn fra BC garn, Tussah Tweed. Det var blankt og mykt, og helt uimotståelig. Ned i kurven kom også et garn fra Design Club, Duo, et 100 % ullgarn. Egentlig hadde jeg sett meg ut et garn fra Isager, men tomt lager av utvalgte farge gjorde Duo til et ok alternativ. Jeg må innrømme at dette er det garnet jeg kanskje er mest usikker på, da det er lengst fra den oransje jeg vanligvis bruker.

Mye inspirasjon

Strikkeheftet Close fikk jeg også sikret meg på samme sted, da jeg har hørt så mye spennende om det. Jeg fant med en gang en modell jeg kunne tenke meg (egentlig flere, men har dårlig erfaring med å begynne på flere strikkeprosjekter på samme tid).

Knapper havner ofte i kurven sammen med garn.

På stof 2000 var jeg egentlig kun på jakt etter et litt grovt ullstoff til en kjole jeg har hatt i hodet en stund. Inspirasjonen er en kjole jeg har sett på, hold dere fast, Jennifer Aniston. Kjolen er enkel, klassisk og kan pyntes opp og ned med enkle grep. Når jeg legger på 10-15 cm på lengden er den plutselig også passende til både hverdag og fest for en voksen dame som ikke er filmstjerne. I kurven havnet et ullstoff (blanding 80% ull) som jeg syntes fungerte godt til formålet. De har stort utvalg hos stof 2000, men dessverre mye syntetisk i kvalitetene sine. Det er derfor vanskelig å finne de gode ullkvalitetene her. Vi droppet imidlertid City Sycenter denne gangen, da vi har vært litt skuffet over utvalget de siste gangene vi har vært der, selv om de ofte er gode på kvalitet.

Inspirasjonskilder og materialer.

Dag nummer 2 skulle egentlig ikke brukes til så mye garn- og stoff hamstring, mer til de ferdigproduserte varene. Både designerspiren og jeg fikk sikret oss nye sko i løpet av dagen, mens vi løp mellom butikker hvor det ble veldig klart for meg at jeg ikke er ung og kul lenger. Nå blir det også litt sånn at når man syr en del selv, blir man fryktelig kritisk til ferdigproduserte ting. Er sømmene rette? Hvordan har de bygget opp plagget? Hva slags kvalitet har de valgt etc.

Falt helt for hælen på skoen.

Jeg pleier ofte å kikke innom Sand for inspirasjon, og må innrømme at jeg er veldig begeistret for kjolene derfra. Av og til er jeg heldig og finner noe på 50 % stativet, men selv da kan det svi i lommeboken. Sånn sett er det enklere å finne inspirasjon, spesielt når man vet at man enkelt kan kopiere kjolen til 3000, ned til 300 ved litt egeninnsats.

Igjen var det hælen som avgjorde skokjøpet. Disse fikk jeg på salg.:)

Vi endte dermed tomhendte uten kjøp av ferdigproduserte tekstiler, men havnet tilfeldigvis innom Uldstedet og fikk med oss en nydelig blanding av ull og silke fra Gepard. Denne gangen var servicen i butikken langt bedre enn ved forrige besøk, noe som var en hyggelig opplevelse. Igjen var det den brente fargeskalaen som fristet, men jeg tolker det dithen at det er et uttrykk for at jeg trenger farger rundt meg som gir meg energi.

Det ikke bare så lekkert ut, det luktet også godt!

Med en begrenset reisekasse forsto vi at dag 3 måtte foregå i stillhet. Vi hadde i grunnen gjort en såpass "god jobb" de første 2 dagene, at vi hadde kjøpt en ekstra bag for å få med oss alt vi hadde hamstret. En av mine bedre kjøp var dog anskaffelsen av en strikkebag. Ikke produsert for formålet, men passet meg helt perfekt hvor den var akkurat stor nok for strikkehefter, god plass til mye garn, og 6 innvendige lommer til strikkepinner, sakser m.m. – Den blir nok med til Sardinia.

Strikkebagen klar for neste reise.

Værgudene har vært gode mot oss i helgen, og gitt oss både sol og varme til tross for dystre værvarsler. Litt regn om kvelden var det eneste vi så til de dystre spådommene, og selv da holdt det fortsatt gode sommertemperaturer. Søndag formiddag ble dermed tilbrakt under en parasoll i Nyhavn med hvert vårt strikketøy. Litt komisk, for først dro designerspiren og jeg frem våre strikketøy og følte oss nok litt nerdete. 

Fay er underveis. 

Vi observerte så at det satt et par damer som kikket veldig bort på oss som smilte og nikket anerkjennende før de hentet frem sine strikketøy de også. Så satt vi der altså, 4 damer fra Norge med våre strikketøy i Nyhavn den siste søndagen i juli. Jo da, livet kan være riktig så godt å leve. Det gjelder bare å være tilstedet og nyte øyeblikkene, for livet har det med å fare fort forbi om man ikke holder fast innimellom.

Lunsj på Dag H, kan aldri bli feil. :)

Spiser man sardiner på Sardinia?

Et par deilige sommerdager har blitt oss til del, etter dager med mye regn. Sommerferien startet ikke helt etter planen for å si det mildt. Planen var å tilbringe 3 uker hjemme i hagen på terrassen, i hengekøyen med en god bok og litt kald drikke i glasset. Å jo da, det har selvsagt vært mulig, men ikke uten regntøy og en aksept for utvanning av rosévinen. Etter å ha gått flere trimturer iført gummistøvler, fleecegenser og regnjakke for å komme hjem til et værvarsel som sa: regn, regn og regn så langt prognosene kunne vise, forsto jeg at noe måtte gjøres. Men hva?

Sommerens mest brukte plagg?

Husbonden og jeg hadde planlagt en helg i København, rettere sagt i nærheten av Nyhavn, på bar med god mat og drikke. Husbonden var ganske overbærende til hele værmeldingen, og som han også forsiktig påpekte; at reisekassen var rimelig skrapet etter NY-oppholdet. Skulle jeg til kongens by ikke en, men 3 gråværsdager, ville nok ønsket om shopping melde seg ganske fort. Man reiser klokelig nok heller ikke på shoppingtur med noen som får eksem og allergiske utslett av alt som kan minne om butikker. Utsiktene til å tilbringe 3 dager i Nyhavn iført gummistøvler fristet ikke undertegnede spesielt, som straks gikk til verks med å lete etter alternative løsninger.

Nyhavn på sitt beste

Behovet for ferie og oppladning er imidlertid stort. Det har vært en tøff vår, hvor jeg har mistrives på jobb noe hverdagen har vært preget av. Tapet av en venninne som døde brått og uventet etter et kort sykeleie bare 42 år ung, sitter fortsatt i som et gedigent sjokk og sorg. Med en syk far som man også vet hvor det bærer hen med, har det i perioder vært i overkant med hverdag for å si det pent. Tre uker med regn var absolutt ikke den oppladningen jeg hadde sett for meg, før jeg skulle begynne i ny og spennende jobb.

Terapi-strikking på verandaen. Fay, fra Kim Hargreaves

Jeg kom til å tenke på en øvelse vi gjorde Pippi-kurset, hvor vi skrev opp en ønskeliste. Slik som; ”jeg ønsker å le mer” eller ”jeg ønsker at jeg skal synes det er skikkelig moro å trene”, osv. Vi valgte ut 2 ønsker som vi kunne sette oss som mål for 2011. Mine 2 var: 1. Ny jobb, 2. Reise mer til Italia.

Godt å være

Med det første målet oppnådd, hadde jeg god anledning til å fokusere på mål nr. 2. Jeg hadde imidlertid også en klar oppfatning om at i en ny jobb er ikke det første du ber om 2 uker høstferie. Så om noe skulle gjøres så måtte det skje nå. Kjæresteweekend i København ble dermed raskt omgjort til shoppingweekend med designerspiren, og kjæresteweekenden med husbonden ble omgjort til 5 dager på Sardinia. – Til mitt kjære Italia .

Liten tvil om hva som er yndlingsfargen. :)

Så imens jeg nå planlegger hvor lite bagasje jeg kan ta med meg i helgen sammen med designerspiren, da vi trenger plassen i kofferten til garn og stoffer, finner jeg frem solkrem, bikini, og selvsagt strikketøyet til neste ukes Italia-eventyr. Om vi er fornøyde, Tja, kanskje alle bortsett fra lommeboken? Reisekassen er fortsatt tom, men vi får leve på suppe og gode minner utover høsten. For i neste uke så spiser husbonden og jeg sardiner på Sardinia, - eller gjør man ikke det? Rosévin, det har de i alle fall.

Tilbake til hverdagen?

Det er vanskelig å forestille seg at ting skal kunne bli som før. Vi har mistet litt av vår uskyld etter det som hendte på fredag; Angrepet på selve hjertet av vårt demokrati, og vårt håp: ungdommen vår. Fortsatt preges nyhetsbilde av grufulle bilder fra gjerningsstedene, og sterke vitneutsagn fra overlevende. Fortvilte foreldre som har sendt det kjæreste de har på leir, hvor deres største bekymring burde være om avkommet kom til å fryse eller få nok mat. 

Det er ikke fritt for at det har vært en helg til ettertanke, hvor man samler sine nærmeste rundt seg. Midt oppe i alt dette må livet gå videre. For selv om jeg hadde en klump i magen når eldstemann dro på gutte-tur til Gøteborg med kompiser i dag, må jeg tørre å gi slipp og leve som før. Ellers har terroren vunnet og fratatt oss det frie og åpne samfunnet vi er så stolte av. Jeg synes den unge AUF jenta sa det så fint: Om en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen.

Ren terapi på pinner

Så skal vi altså tilbake til hverdagen, med klesvask, matlaging, prating med naboen over gjerdet, tur med hunden, handle mat etc. Alle disse trivielle tingene vi omgir oss med, men som også skaper rammer og trygghet i hverdagen som det forutsigbare. Jeg kom til å tenke på at jeg har skrevet en del om at jeg synes vi har så altfor mye hverdag, - nå kjenner jeg at jeg lengter etter den!

Passformen passer dessverre dukken bedre enn originalen

Strikketøyet har vært mellom hendene gjennom helgen, og fungert som god terapi. Det som skulle være et koselig sommerprosjekt i glade farger ble i stedet et ”må ha noe i hendene” prosjekt som havnet på litt ville veier. Datteren og jeg var i Oslo på fredag for å kjøpe knapper til denne jakken, og det føles rart å tenke på at akkurat da vi kom glade og opprømte ut av garnbutikken med hver vår lille fangst, hørte vi at det smalt.

Blanke knapper for å ta igjen glitteret i effektgarnet

Litt av årsaken til at det har gått på ville veier med dette prosjektet, er nok fordi jakken har hatt sin misjon som terapi denne helgen. Da jakken, som er egendesignet, pleier det å fordre mye prøving og feiling med tilhørende omstrikk. Her har det vært lite omstrikk, og mer preget av: Bare strikk videre! Planen var å finne en morsom måte å kombinere effektgarnet sammen med Muskaten. Jeg hadde ikke lyst til å strikke i striper, løsningen ble derfor å lage korte ermer i kontrastfargen. Jeg oppdaget dessverre ikke før begge armene var ferdig strikket at de var laget altfor store. Omstrikk har som sagt vært uaktuelt, da alt har gått på autopilot. 

Ermene er litt store, men en bagatell når resten er trangt

Løsningen ble å snurpe ermene sammen på toppen ved hjelp av halslinningen. Det hjalp, men løste ikke problemet helt da det fortsatt er litt mye volum i overgangen fra bolen og ermet. Den viktigste mangelen er likevel den totale passformen; Den er i trangeste laget rundt livet. Kombinert med litt mye volum rundt overgang mellom erme og bol og litt store ermer kan man tenke seg at denne ikke kommer med på skrytelisten. Jeg må enten underkaste meg en streng diett, med trening av biseps i håp om bedre passform, eller pakke den bort i håp om at den kan falle i smak hos en av niesene om noen år? Jeg tror jeg vet hva jeg velger. Jeg velger meg livsglede.

Faktaboks:

Design: Egen
Garn: Muskat og Broadway
Garn fra lager: Nei
Forbruk: Muskat 300g (600 m) og Broadway 50 g (100 m)

Farge: Muskat no. 21 lakserød, Broadway no.196 rød/rosa 

Køpt hos: Strikkedilla, Oslo City
Pinne: 3 og 3 ½

Størrelse: S

Så smalt det i Oslo

Jeg hadde egentlig planlagt et hyggelig innlegg om en dag med shopping i Oslo med datteren som ferie-syssel. På vei fra Majorstua hørte vi et smell vi ikke forsto hva var. Vi tok T-banen til sentrum for å kose oss med en sen lunsj og befant oss plutselig midt i en krigssone. Bare 15-20 minutter etter eksplosjonen ble vi møtt av røyk, svovellukt og glasskår overalt. Politiet som holdt på å sperre av området, mens Oslo sentrum stengte. Helt utrolig at det ikke har gått flere liv i Oslo sentrum når man ser de enorme ødeleggelsene.

Vi forsto nok ikke omfanget av hva vi hadde bevitnet i Oslo sentrum før vi kom hjem og så det på TV. Det hele oppleves fortsatt helt uvirkelig. Det som har gjort sterkest inntrykk er likevel skytingen på Utøya hvor mange av de unge aldri kommer hjem til sine kjære. Mine tanker går til alle de som venter på sine barn i kveld, og takker samtidig min skaper for at vi somlet og tok T-banen litt senere enn vi hadde tenkt.

I dag er jeg bare så ufattelig trist.