Ventetiden er over

Så er den her omsider; Bilen vi bestilte i januar. Selv om selve bilkjøpet kunne ha elementer av impulskjøp, var selve anskaffelsen av større bil en nødvendighet. Et jobbskifte for min mann medførte at vi mistet tilgang på firmabil og satt kun igjen med min snerte lille (oransje) Peugeot 206. Ikke den helt optimale familiebilen for 4 voksne på skitur for å si det sånn. Skiene var omtrent lenger enn bilen, og direkte romslig var den heller ikke om du pakket mye bagasje. Perfekt for bykjøring er med andre ord ikke det samme som optimal familiebil.

Kia Sportage, den nye familiebilen har endelig ankommet. 

Etter å ha diskutert i flere måneder over mulig bilmerke det skulle investeres i, uten å komme til enighet, begynte jeg å bli temmelig lei av hele greia. Da det kom en brosjyre sammen med morgenavisen over den nye Kia Sportage, visste jeg det var løsningen. Jeg fikk overtalt min mann til å se på bilen en ettermiddag etter jobb en dag i januar. Mens han sjekket størrelse på bagasjerom, knapper og felger gikk jeg inn og skrev kjøpskontrakten. Mannen var for å si det pent i sjokk i flere dager, men det gikk over, og han ble (heldigvis) svært positiv til bilkjøpet. Ventetiden har imidlertid vært lang. Vi var lovet bilen i mars, og skriver nå mai, så dette har vært en tålmodighetsprøve. Om vi er er vi fornøyde: Å ja! Fargen er ikke overraskende valgt av undertegnede, men slike valg kan neppe overlates til en som er selverklært fargeblind. - Og ja, den matcher både hår og håndveske like godt som den forrige. Litt jålete kan da en jente være, selv på 4 hjul.:)

Sjekk den reddiken

Så var den store dagen over. Slitne og fornøyde får vi si at vi er. Litt rart når barna blir så store at de har egne planer, mens mannen og jeg står der i et tomrom og lurer på hva gjør vi nå. De siste årene har 17.mai vært fylt av; barnetog, pølse- og kakesalg, arrangering av leker, Tivolibesøk osv. I år så ble det overværing av Russetoget i Lillestrøm og rosevin i solen på terrassen utenfor kulturhuset i stedenfor. - Når jeg tenker etter var det ikke så ille :)

På bare noen uker

Ille går det heller ikke i drivhuset vårt. Reddikene våre er klare for innhøsting, og jeg skjønner nå at her kommer vi til å kunne rekke mange innhøstinger i løpet av sesongen. Har egentlig ikke brukt reddiker i noen særlig grad tidligere, men forstår nå at jeg må eksperimentere meg frem til nye oppskrifter. Reddikene vi har høstet i drivhuset er mildere i smaken enn de vi vanligvis har kjøpt i butikken, noe som gjør dem litt enklere å kombinere med annen mat.

Første tomat underveis

Godt går det også for tomatplantene våre, som har vokst seg til å måle 80-90 cm. Vi har lest oss frem til at de faktsik kan bli opptil 2 meter høye. Om det slår til blir de trangt i drivhuset for å si det pent. Gøy er det i allefall å se at alle plantene blomstrer heftig, og i følge en av de mange bøker som er innskaffet om emnet, kan hver plante gi mellom 1,8 - 4 kg tomater i drivhus. Den yngste ser med skrekk på menyen i sommer, for hun er lite begeistret for: nettop tomater.

Mitt 3.dje par. Redningen!

Og hvordan det gikk med bena på 17.mai? Jeg forsto at skulle jeg overleve dagen så måtte drastiske tiltak til. Mitt 3.dje par måtte anskaffes i en større størrelse. Litt kipping fikk jeg leve med bare tærne fikk plass. På Eurosko på Metro senteret i Lørenskog traff jeg på en hyggelig dame som raskt forsto problemet. Hun fant straks frem en modell for brede føtter. At jeg ikke har tenkt på om det fantes før! Jeg så umiddelbart at i den brede modellen var det plass til minst en tå til. Uten å nøle slo jeg til, dro kortet og håpet på det beste. Og mirakelet skjedde, som min første 17.mai på lenge hadde jeg ikke vonde ben etter endt dag. Fantastisk hva riktige sko kan gjøre!

Sommertid

Som de fleste andre mistet jeg litt av både innlegg, html-script og hyggelige kommentarer i forrige uke. Fulgte med på Twitter og forsto raskt at fortvilelsen over å være utestengt fra Bloggland omfattet bloggere fra hele verden. Vi får håpe det var et engangs tilfellet. Godt er det å være tilbake til hverdagen igjen! Med en varslet sommer for døren er det igjen på tide å tenke fornlyelse av sommergarderoben. Det er jo lov å håpe at sommeren skal bli så varm at det er en mulighet for å både kunne gå med bare bein og rekke opptil flere kjolebytter i løpet av en uke.

Sommerkjolen 2011?

 Jeg har ivrig hamstret stoffer til denne begivenheten, men manglet ro til å sette meg ned foran symaskinen i det siste. I helgen fikk jeg omsider tilstrekkelig ro i kroppen til å krype ned på syrommet og fortsatt der jeg slapp for noen uker siden. Jeg hadde begynt å klippe ut en sommerkjole, som har ligget i deler siden. Da designen ikke var helt forhåndsbestemt ble det litt prøving å feiling før jeg ble enig med meg selv. Jeg sydde først kjolen uten ermer, men kom frem til at den da ble litt mye "fest". - Jeg ønsket en kjole til bruk for både hverdag og fest, så løsningen ble å sette på noen små ermer, som bevarte sommerfølelsen.

Legg rundt halskanten gjør mønsteret mindre voldsomt

Blomstene i mønsteret er relativt store og jeg valgte en halsskjæring hvor jeg la folder for å brekke opp mønsteret litt. I tillegg fant jeg at det kunne være greit å legge inn felter av andre stoffer for å understreke en av fargene og samtidig roe ned mønsteret. Valget sto mellom hvitt og brunt, og hadde det ikke vært for at jeg valgte å sette på en kant nederst på kjolen hadde jeg nok gått for hvitt. En hvit rysjekant ble imidlertid litt too much, og en kant i brun vasket silke ble løsningen. Kjolen er ikke foret, men er stiv nok i stoffet til at den faller pent til tross for dette. Stretchen i stoffen gir også en god komfort.

Rysjer, rysjer og atter rysjer. Hvor skal dette ende?

Vet ikke hvorfor jeg syr rysjer på alt mulig om dagen, mulig jeg er på søken etter mine feminine sider? Med forbehold om at jeg skal gå lei av rysjekanten nederst har jeg lagt opp en god fald, slik at jeg kan legge ned kjolen uten at det blir et problem i ettertid. Båndet under bysten er også sydd på i etterkant og kan relativt enkelt byttes ut med et annet, eller fjernes helt om jeg skulle ønske det. En skjønnhertsfeil på kjolen er at jeg blingset litt når jeg kjøpte glidelåsen. Den skulle ha vært hvit, men var naturhvit. De fleste vil neppe legge merke til det, men for min del er den allerde blitt et lite irritasjonsmoment. Spørs om den ikke må byttes ut...

Owerlock gjør kantingen både enkel og rask.

Til tross for det litt store mønsteret som jeg egentlig kan være litt skeptisk til, falt jeg helt for stoffet både med hensyn til kvalitet og design. I løpet av en bytur ble det derfor anskaffe en liten ekstra bit av stoffet i blått og hvitt. Her er planen at det skal kunne bli et skjørt. Jeg antok at jeg hadde nok hvitt garn i kurven til å få strikket en liten bolero/cardigan som skulle kunne mikses og matches mellom den brune og blå, bare for å finne at garnet var naturhvitt og så helt gult ut. = Må ha mer garn :)

Bare må ha det.

På Pinnene

Har jeg nå Duo fra Sandnes garn, en kvalitet i ull og bomull. Denne kvaliteten er ny for meg, og var noe jeg tilfeldig kom over under et besøk til Trondheim i våres. Det var egentlig den jeansblå fargen som tiltrakk meg, (nei den passer desverre ikke til blåfargen til skjørtestoffet), og virket som en myk og god kvalitet. Jeg har brukt elementer fra Arielle fra Kim Hargreaves som utgangspunkt, men gjør en god del "tilpasninger". Arielle skal strikkes med en strikkefasthet på 29 m på p 2 1/2 , mens Duo ligger på 20-22 m på p 3 1/2. Mønsteret blir derfor ikke helt overførbart. Ryggen strikker jeg blant annet uten mønster, men med den fine kappen eller kanten nederst.

Jeansblå

Jeg forsøkte meg først på å lage en variant av modellen i Lerke på p 3, men det ble altfor kompakt. Denne måtte jeg derfor gi opp. Jeg er også noe ambvialent til denne gråbrune fargen. Dette er vistnok vårens brunfarge, men den blir litt for lite brun til at jeg er helt fornøyd med den. Vanskelig er den også å kombinere med andre bruntoner.

Verken strikkefasthet eller farge fungerte helt ...

Venter på pakke

Gjør jeg fra garnudsalg.dk. Det ser ut til å være noe tull med bestillingen min. Når jeg går inn å sjekker ser det ut som om jeg ikke har fått registrert orderen min som fullført, selv om beløpet er sendt fra PayPal. Jeg har både sendt mail og forsøkt å ringe uten å komme frem eller å få svar, så nå er jeg spent på om dette blir en dyrkjøpt erfaring med netthandel. - Enn så lenge krysser jeg fingrene for at det går i orden, og venter fortsatt i spenning på pakke i posten.

Faktaboks:

Design: Utgangspunkt Burda 7798

Kvalitet: Bomull og elastan, og vasket silke
Stoff fra lager: Nei
Forbruk: 1,3 m og 0,2 m,
Tilbehør: 1 stk 55 cm glidelås og 1,5 m skråbånd
Farge: Hvit og brun
Kjøpt: Sømsenteret i Oslo
Størrelse: S/36

17.mai og andre bunadsforberedelser

Hva er det med dette antrekket som får oss til å miste alle tidligere bekymringer om å se tykk ut i en kjole? Med minst 4 meter ullstoff surret rundt livet føler de fleste av oss mer staselig og sjelden flottere enn i noe annet stasplagg. Hver 17.mai og andre høytidelige anledninger drar vi frem dette stasplagget, stryker skjorter, svetter i x-antall kilo ull, og for å ikke glemme skoene. Uansett hvor store de er kommer de alltid til å være trange på slutten av dagen, merk: lenge før det er anledning til å skifte til andre sko.


Garantert trange på slutten av dagen

Etter endt dag hvor vi har fortært mer is og pølser enn vi gjør tilsammen ellers i året, sitter vi med ualminnelige såre føtter, svette og slitne etter å ha gått med altfor trange klær hele dagen (for bunader har en merkelig tendens til å krympe fra år til år). Så må jeg konstantere at dette er et plagg vi har mye følelser rundt! Selv er jeg såpass bitt av bunadsbasillen at jeg har sikret meg 2 utgaver av dette fantastiske plagget. I likhet med mange andre bunadskledde kvinner har jeg måtte lete litt etter en slektning med riktig bakgrunn, for å finne min bunad.

Gausdalsbunaden

De fleste får sin bunad i forbindelse med konfirmasjon. Nå droppet jeg hele konfirmasjonen og gikk dermed glipp av hele bunaden. Noe som jeg faktisk hadde ønsket meg veldig til tross for mine 14 år, i en tid hvor det meste var ukult. Ønsket om en bunad vokste etterhvert seg så stort at jeg til slutt bestemte meg for at dette fikk jeg saktens ordne selv. Som ung småbarnsmor var imidlertid budsjettet relativt trangt, så det ble klart at her måtte jeg satse på selvlaget for at bunadsdrømmen skulle kunne gå i oppfyllelse.


Veske eller lomme følger med til de fleste bunader

Første utfordring var hvilken bunad skulle jeg velge? På morssiden er jeg enten 4. generasjons Oslo innbygger, noe som ikke gir de helt store valgene på bunadsfronten, eller så kunne jeg velge noe fra et av Agderfylkene. Problemet var egentlig at jeg ikke følte den minste tilhørighet til dette området, og alt ble feil. På farssiden kom de fleste fra Buskerud /Bærum, noe som heller ikke ga det helt store utvalget. - Eller det vil si, ikke noe som helt falt i smak. Løsningen på bunadsvalget ble en "tipp" fra Gudbrandsdalen hvor jeg også følte en stor tilhørighet til området. 


Selv de enkleste blomster kan være en utfordring for en nybegynner

 Neste utfordring var mine manglende broderingsferdigheter. Her var gode råd dyre. Hvordan kunne dette løses uten at det ruinerte et allerde stramt budsjett? Bøker ble lånt og studert med stor interesse, og på en jentetur til Lillehammer fant jeg løsningen. Gausdalsbunaden kom i flere farger, deriblant rustrødt som er en av mine yndlingsfarger, og det viktigste: den hadde minimalt med broderier! På skjørtet som er rutete så skulle det broderes små markblomster. Vel innstallert med broderibok satte jeg i gang. De små markblomstene tok meg imidlertid utrolig lang tid å brodere. Løsningen ble å jukse litt i mellomtiden.


Mor og datter i matchende damaskkjoler

 Jeg fikk tak i ulldamask fra Husfliden på Lillehammer, sammen med en vevet silkebrokade hvor jeg sydde damaskkjoler til meg og min datter. For ja, disse små blomstene tok meg virkelig en evighet å brodere. Jeg har nå gjort en, kremt, kreativ endring på damaskkjolen da jeg opplevde at den ble veldig lik i fargene som på Gausdalsbunaden, når den omsider ble ferdig. Her har jeg nå sydd et løst liv til skjørtet.

Damaskkjole med løst liv

Ryggen i livet er sydd etter et 1700-talls liv fra Gudbrandsdalen. Forstykket er beholdt i den karakteristiske Gudbrandsdalsskjæringen. Det meste av livet er håndsydd etter en egen teknikk jeg fant i en bok om søm av bunader. På skjørtet satte jeg noen border. - Noe jeg fikk tips om fra Husfliden i Oslo. Det er faktisk lov til mer enn man tror av egne varianter enn man kan få inntrykk av fra Bunadspolitiet.

Det er en liten fold eller rysj bak i livet som en fin effekt.

Min nå snart voksne datter som høflig, men veldig tydelig takket nei til bunad ved sin konfirmasjon har nå angret seg. Denne gangen er det altså Romeriksbunaden som må til pers, og den har noe helt vanvittig med broderier. Jeg kjenner mine begrensninger og forstår når jeg må melde meg på kurs. Moro blir det sikkert likevel. Gleder meg mest til å se avkommet i en vakker bunad om noen års tid. - for selv om jeg går på kurs kommer det neppe til å gå fort.  :)

Prinsesser, sommer og saftis

Så ble den klar. Den lille prinsessekjolen jeg har arbeidet målbevisst med. Det har som sagt holdt hardt da det til stadighet har dukket opp nye fristelser både i form av bybesøk og innpulsive kjøp på nettet i løpet av påsken. Må innrømme at jeg i den anledning fortsatt venter spent på et hespe fra garnudsalg.dk i disse dager...har hørt så mye bra om garnet derfra og hadde lyst til å teste det ut selv. Men nå skal jeg ikke si mer om hvor galt det har gått av sted med mine forsetter om mindre innkjøp av garn og stoffer, og heller fokusere på det jeg har fått ferdigstilt.

Prinsessekjolen i fargen "saftis"

Prinsessekjolen er strikket i mandarin petit, et deilig bomullsgarn, men som har en lei tendens til å tråde seg opp ved strikking. Det jeg synes virker bra ved garnet er at bomullsplagg ofte kan virke litt tunge i forhold til en del ullplagg, men det synes jeg ikke er tilfellet her. Garnet er relativt drøyt, (180 m), og jeg brukte litt mindre garn enn det som sto oppført i oppskriften (som jeg allerde har rukket å bytte inn i en annen farge).

Neste prosjekt til en annen prinsesse er allerede sikret

Jeg har gjort en endring i forhold til mønsteret hvor det skulle være 5 farger. Her kuttet jeg ut 1 av fargene da jeg ikke syntes den siste fargen løftet plagget, men heller virket litt forstyrrende. Nå må det sies at jeg har lagt meg på en annen fargeskala enn det var foreslått i oppskriften, men syntes ikke at den 5 fargen fungerte i det opprinnelige mønsteret heller.

Mindre splitt og halskant enn i mønsteret.

En av de andre endringene jeg har gjort i forhold til mønsteret er splitten i ryggen. Her har jeg gjort den mindre i både bredde og lengde. I stedenfor å strikke en hullkant i splitten har jeg heklet en så smal kant som mulig. I halsen skulle det også vært en heklet krage, noe jeg syntes ble litt "over kill" ut fra fargesammensetningen. Mulig jeg hadde valgt annerledes i en mer sukkersøt fargesammensetning til en baby?

Mange små tråder som skulle festes

Det har vært uendelig mange små tråder å feste som er noe av det absolutt kjeldligste jeg vet ved å strikke. Tror neste prosjekt kommer til å strikkes i kun 1 farge...De små heklede blomstene skulle også egentlig kun være i 1 fargevariant, men jeg syntes det ble morsommere med å lage 2 fargevarianter av blomsten som skulle settes rundt livet.

Heklet kant enkel selv for nybegynnere med heklepinnen

Den heklede tungekanten nederst på arbeidet var forbausende enkel og rask og hekle. Den ga kjolen det hold som gjør at skjørtet faller penere, da det ga litt stivhet i kanten.

Faktaboks:
Design: Mix barn fra Sandnes, hefte 0802
Garn: Mandarin Petit fra Sandnes garn
Garn fra lager: Nei
Forbruk: 300 gram (1080m)
Farge: Hvit (1001), Oransje (2708), Saftis/lakserød (4006), Petrol (6855)
Kjøpt: Trådsnella på Lørenskog
Pinne: 2,5
Størrelse: 5 år

Så får vi håpe mottageren blir like overbevist om at dette er sommerens prinsessekjole, når den dumper ned i postkassen hos henne om en kort stund.

Det spirer og gror

Varmen er tilbake igjen etter en kjølig uke, hvor vi plutselig ble minnet på at mai kan være en kald måned, og at vår på Østlandet kan være en kald fornøyelse. Jeg er neppe den eneste som har gått i 17.mai tog med vanter! I drivhuset drimot har plantene fått stått uforstyrret og upåvirket av forrige ukes temperaturendringer og det ser ut til at vi kommer til å kunne høste de første tomatene allerede i juni, - noe vi aldri har opplevd før.

Tomater i full blomst

Det spirer og gror, og for en nybegynner i drivhus er det utrolig gøy å kunne konstantere at dette faktisk ser ut til å fungere. Jordbærplantene har begynt å få blomster, reddikkene klare om en uke eller to... Må innrømme at jeg synes det er noe terapeutisk over det å arbeide med planter og urter. Kominasjonen av å se noe vokse og se hvordan de små frøene utvikler seg til vakre vekster i fantastiske farger. - Og for å ikke glemme tilfredstillelsen av å dyrke sin egen mat. Det må jo skape glede.

Søte jordær skal serveres sammen med sukker og fløte

I tillegg til gleden over all aktivitet i drivhuset kom det en ny og spennende pakke fra Sommerfuglen. Denne gangen hadde jeg bedt om å få byttet det limegrønne garnet (som jeg trodde skulle være gult), i en rød nyanse (25) fra Isager 2. - Og denne gangen var jeg heldig. Fargen var mye finere enn jeg trodde den kom til å være ut fra fargekartet på nettet. Hm, men det beviser bare at jeg bør legge opp til en tur til Kongens by i løpet av sommeren med et innlagt besøk til Sommerfuglen og se fargekartet "live".

Varm rød og et nydelig mykt garn ligger og frister...

Nå har jeg heldigvis ikke så mange bomkjøp når det gjelder garnkjøp på nettet, men jeg har lært at farger og fargegjengivelse kan være et sjansespill. Så, nå når jeg har fått fanget fullt av nye fristelser gjelder det bare å klare å la garnet ligge, mens jeg holder fokus og gjør ferdig pågående prosjekt. Det holder hardt, men enkelte ganger må man bare innse at man kan ikke gjøre alt på en gang. Selv for en mulitaskende kvinne.

Tjorven - uten Saltkråkan

De som vokste opp på 70-tallet vil kanskje huske både Tjorvendukken og TV-serien: Vi på Saltkråkan. I TV-serien bodde Tjorven, alltid i selskap med St. Bernhardshunden Båtsmann, i et lite samfunn i den Svenske Skjærgården. Alle husker vel også Malin, som alle gutta var forelsket i.... Selv husker jeg godt Tjorvendukken som var min første mannekeng, da det var henne som jeg først startet å sy og strikke klær til, før jeg fikk min første Barbie. Desverre har jeg en mistanke om at Tjorven endte sine dager stygt skamfert etter et av mine mindre velykkede forsøk på å leke frisør.

En liten butikk som rommer et stort utvalg

Nå har jeg ikke begynt å gå helt i barndommen uten grunn. Assosiasjonen kom etter et besøk hos garnbutikken Tjorven i på Majorstua i Oslo. Dette var en butikk for strikkeelskere! Jeg storkoste meg mellom reoler fulle av garn, med blant annet hele Dropsutvalget samlet på et sted. Til tross for at det er salg på alt ullgarn fra Drops i mai, endte jeg ikke opp med mer enn ett beskjedent nøste fra Drops i kurven. - Og det var attpåtil ikke på tilbud. Jeg endte i steden opp med litt garn fra Dale og Sandnes i en ull/bomullskvalitet. Inspirasjonen er en kjole fra Dale uten at jeg har noen bestemt oppfatning om hva det kan bli ennå. Mønsteret som var inspirasjonen for garninnkjøpet kan lastes ned gratis fra Dales sider.

Fortsatt veldig glad i kombinasjonen av blått og brunt

Akkurat nå har jeg planer om å få ferdig den påbegynte kjolen til niese str 4 år først. Erfaringsmessig har strikketøy til barn som blir gjemt i kurven ofte en lei tendens til å være altfor smått til den tiltenkte mottaker når det da er ferdig.

Sommerfarger

Fargene jeg har valgt er ganske dristige, men nå er det mye futt og fart i den lille prinsesssen den er tiltenkt. Jeg kaller hovedfargen; saftis, som jeg synes passer godt til et barneplagg. Kjolen strikkes som sagt i Mandarin petit, som ikke kommer til å bli et fremtidig favorittgarn da det tråder seg opp når jeg strikker med det.

Uansett ugreit garn blir dette en ekte prinsessekjole med kroner langs hele kanten på kjolen. Dagene går fort og sommeren like om hjørnet, så her gjelder det å holde fokus. - Allerede neste sommer kan den være for liten. :)