7. juni 2014

Redesign - eller bare litt kortere?

Historien starter med at kvelden før jeg skulle ut på en jobbreise for å holde et foredrag oppdaget jeg at det var flere store flekker på "dressen". I likhet med mange menn har jeg bare "dressen". Jeg har en pen sort drakt som er redningen hver gang jeg må se litt mer enn vanlig konservativ og presentabel ut. Også kalt en power suit. Nåja, det hjelper lite med power suit om den er full av flekker. Jeg kunne ikke annet enn å lure på når de måtte ha kommet på, og om jeg hadde gått rundt med jakken full av flekker uten å vite om det... Da kan man snakke om presentabel..
Helt enkelt: Sommerkjole i viskose.
Nåja, gjort er gjort og spist er spist, denne anledningen måtte reddes. 5 min før butikkens stengetid ble et passe konservativt skjørt med tilhørende topp (trodde jeg) rasket med til kassen. Det viste seg at toppen var langt fra konservativ, men til alt hell hadde jeg med en krise-topp på turen. - Jeg har lært på den harde måten at om man kun har med seg en overdel er man garantert å søle kaffe på den. Gjerne på et veldig synlig sted.
Originalen. Lang og egentlig ganske fin på hengeren. 
(Dette begynner å bli en fryktelig lang innledning på hvordan jeg kom over kjolen jeg nå har redesignet). Tilbake i butikken for å bytte toppen kom jeg over denne kjolen, og falt umiddelbart for stoffet. Jeg tenkte at den var et like godt bytte mot genseren som noe annet, - det vil si at jeg heller ikke denne gangen brød meg om å prøve den på før jeg kjøpte den. T-skjorten ble dermed byttet mot en lang kjole. - Som skulle vise seg å heller ikke passe.
Enkel, men litt for uformell og sommerlig. - med mindre jeg hadde ønsket en sol-kjole?
At den var for lang hadde jeg gjettet meg til på forhånd, men at den hadde en utringning som nesten gikk nedenfor BH-en min, nei tenk det hadde jeg ikke gjettet meg til. At den også ble formløs, og minnet mer om en sekk enn noe langt og elegant gjorde heller ikke saken bedre. - Men jeg hadde ikke lyst til å gi den opp, det var tross alt stoffet i den som hadde tiltrukket meg - ikke modellen i seg selv.
Da modellen ble mye smalere var det behov for en glidelås i ryggen.
Da jeg denne gangen ikke hadde planer om å sy noe av kjolen, kun legge den opp, hadde jeg følgelig kjøpt kjolen i rett størrelse. Med den konsekvens at det var mindre stoff å "leke" med. Spesielt når jeg oppdaget at det overhodet ikke var tatt hensyn til at mønsteret skulle stemme noen steder. Så når jeg skulle klippe nye deler og få mønsteret til å stemme ble det begrenset hvor mye jeg kunne "leke" med modellen.
Kjolen er kuttet like under bysten for å gi en illusjon av en smal (og mer markert) midje.

Modellen, - hvordan jukse seg til en midje
Valget falt dermed naturlig på en ganske lik modell som originalen, bare kortere og smalere. Jeg klippet først overdelen helt uten ermer, for det slo meg at dette egentlig var et flott "strandkjole"-stoff. Skjørtet ble laget uten rynker, jeg har egentlig en lite markert midje, den kommer best frem når jeg kan jukse den frem optisk ved å legge linningen litt høyt eller ikke så langt under bysten. Når jeg kombinerer det med å lage et svakt utskrådd eller fasongsydd skjørt vil det fremstå som om jeg har mer midje enn det jeg har i virkeligheten. En modell med mye rynker rundt livet vil ha motsatt effekt, og få meg til å se mer firkantet ut.
Snorene i ryggen ble en liten detalj. Det var ikke nok stoff til å finne på mer gøy..
Jeg valgte likevel å sette ermer i kjolen da jeg syntes det ble for mye "solkjole" preg over den, og syntes at den med ermer ble litt mer "brukervennlig". Snorene som var under livet på kjolen var festet i en strikk og derfor ganske korte. Jeg hadde likevel ikke lyst til å kaste dem, og festet dem i siden for å knyte dem i ryggen på kjolen. Jeg forsøkte først å sette snorene som pynt foran, men syntes ikke det hadde noen hensikt. De ble litt borte i alt mønsteret.
At den var lang var jeg forberedt på, men at utringningen var så dyp var en overraskelse. - Selv til festbruk.

Resultatet
Denne gangen hadde jeg i alle fall sjekket kvaliteten på stoffet før jeg kjøpte kjolen. 100 % viskose er langt å foretrekke fremfor 100 % polyester. Og den er ubetinget behagelig å ha på. I originalkjolen var det et lite underskjørt. Jeg har valgt å ikke fore kjolen, da jeg synes den ville bli for stiv. Jeg har ikke fått sjekket om kjolen er veldig gjennomsiktig i sollys, og er derfor åpen for at den kanskje bør brukes med en underkjole på solrike dager. Og til sist, denne modellen sitter i alle fall mye bedre enn originalen.
Kortere og litt mindre fest. - Kanskje like greit. 
Gir eller tar energi?
Jeg har av og til en migrene som setter meg ute av spill, gjerne i kombinasjon med at det er helg og jeg endelig skal slappe av. Jeg er dog ikke dummere enn at jeg ser at den gjerne kommer etter en periode med mye stress og lite søvn, og når eieren av kroppen ( i dette tilfellet undertegnede) ikke lytter til kroppen så sier den til slutt i fra. Denne helgen har ikke vært noe unntak. Det har fått meg til å tenke på at det er stor forskjell på å bli "gira" og det å energi. Selv om de sikkert lett kan forveksles.
På vei fra kontoret i Stockholm. byen er absolutt verdt et besøk.
I jobbsammenheng kan jeg gjerne bli det jeg kaller "gira", tilsynelatende like full av energi som en Duracell-kanin hvor jeg kan holde det gående ganske lenge uten hvile eller pauser. Ofte kan jeg være så "oppe i" det jeg holder på med at jeg knapt husker å spise. Men når det kommer til stykke tapper det å være "gira" meg for krefter. - Jeg må ha hvile etter en slik periode. Hvile får jeg derimot når jeg trener, sitter med strikketøy eller foran symaskinen. Jeg tror nemlig at jeg aldri er mer tilstede enn i akkurat disse øyeblikkene. Det er ikke bare den fysiske kroppen som trenger hvile, - også hodet må hvile. Jeg har i alle fall behov for tid og rom for refleksjon.
Maja er lykkeligst når matmor er hjemme. Hun vil i alle fall ikke bli "glemt" neste gang jeg skal på tur..
Men det kan være vanskelig å gire ned. Det er vanskelig å være på et sted med høyt tempo og samtidig ikke være en del av det. Forventninger fra høy-tempo omgivelser kan nok fort oppleves like krevende som de vi setter til oss selv. Resultatet er at vi ender opp med å jage etter det neste, fremfor å nyte og reflektere over nuet og hva vi har oppnådd. Av og til lurer jeg på om vi kommer til å sitte på gamlehjemmet og lure på om vi gikk glipp av hele livet, fordi vi hele tiden jaktet på noe nytt og bedre, fremfor å stoppe opp og være fornøyd med det vi har. Løsningen på jaget er kanskje å redefinere egne forventninger til oss selv, og tørre å skuffe. Ved å utfordre oss selv, former vi også vår egen vei.

Faktaboks 
Design: eget
Materialer: 1 stk kjole fra HM i 100 % viskose/ tilsvarer ca 1 m tekstil
Fra lager: nja
Farge: mønstret, blå, turkis, hvit
Kjøpt hos: HM
Tilbehør: 1 stk glidelås 50 cm
Størrelse: 36