Kappene er tilbake

Jeg forsøkte meg på å sette rynkekapper på skjørtene i sen-vinter kolleksjonen flere ganger, uten å lykkes. I god gang med sommerstoffer ser jeg endelig mitt snitt i å kunne leke litt mer med kapper og volanger i igjen. Ikke for det, jeg setter stor pris på et enkelt, klassisk og feminint uttrykk i det jeg lager, så hvorfor kappene ser ut til å være fast følge på sommerklærne, forstår jeg ikke helt selv.

Første bidrag til sommer 2012

Denne kjolen er det første jeg lager ut av stoffene jeg kjøpte i NY i fjor. Den er laget av 100 % silke og var planlagt helt annerledes. Nå ville omstendighetene det slik at alt jeg fikk tak i av dette stoffet var en liten rest på kun 1,1 x 1,1m, noe som er i knappeste laget for kjolesøm. Dette forsto jeg selv når jeg fant stoffet og hadde vett nok til å ta med meg en yard (0.9m) med et matchende rødt silkestoff. Likevel ble planene som en kjole sydd med 3 paneler raskt skrinlagt når jeg skulle sette saksen i stoffet. 1,1m er knapt! Løsningen ble å gå for en velprøvd modell, som jeg har benyttet meg av 2 ganger tidligere, den siste senest i fjor sommer.

Foret matcher 100%, sånt blir man glad av. :)

At jeg må ha hatt hodet et helt annet sted når jeg har sittet foran symaskinen er hevet over enhver tvil. Riktignok valgte jeg å forsøke en ny fremgangsmåte for å fore kjolen, men likevel får det være måte på dumme feil! Når man syr omslagslukning er det litt mer plundrete å fore kjolen enn ved en annen overdel. Vanligvis kan man sy hele foret ferdig og sette det inn i den ferdige kjolen. Dette er ikke en mulighet her. Ofte ender jeg da opp med en god del håndsøm som jeg ønsket å unngå denne gangen, og valgte noen litt "smarte" løsninger. Det medførte at jeg ble sittende med mye mer stoff og deler enn vanlig, noe som gjorde at arbeidet ble mye mindre oversiktlig.

Kjolen er sydd sammen vridd. Aldri skjedd før!

Det kan i iallefall være en forklaring på hvorfor jeg til stadighet endte opp med å sy 3 istedet for 2 lag sammen. Både fryktelig dumt og tidkrevende, og jeg kunne antageligvis spart mye tid på å ha valgt håndsøm. Den største blunderen var likevel når jeg trodde jeg hadde sydd ferdig kjolen og oppdaget at jeg hadde tvunnet bakstykke og forstykke ved at jeg rett og slett hadde sydd feil sidestykker mot hverandre. Akkurat da holdt jeg på å gi opp hele greia. Samtidig forsto jeg at det egentlig handlet om mangel på konsentrasjon, og at jeg måtte bli mer bevisst på å skyve fra meg: "hva jeg må huske å gjøre på mandag", helt vekk noen timer.

Egentlig ferdig?

Jeg falt for fargene i stoffet og har en forkjærlighet for silke, noe som gjorde at jeg hadde ganske store forventninger til dette arbeidet. Det har vært en liten nedtur å oppdage at modellen jeg hadde planlagt ikke var mulig, at stoffet var hardt og vanskelig å sy i, at det dro seg litt, i tillegg til fryktelig mange tulle-feil underveis.

Båndet er laget av silkestoffet, satin skråbånd og silkebånd.

Jeg er likevel ikke misfornøyd med sluttresultatet. Jeg er spesielt fornøyd over å finne et forstoff i lageret som matchet 100 %, i tillegg er jeg ganske fornøyd med det båndet jeg laget til under bysten. Jeg liker å legge hovedtyngden under bysten hvor jeg er smalest, og synes kombinasjonen av striper og blomster fungerer godt uten at det slår hverandre ihjel. 

Kappen er sydd av det røde silkestoffet. 

Kappene satte jeg på helt til slutt. Egentlig hadde jeg laget ferdig kjolen i går kveld men syntes at den manglet det lille ekstra. Etter å ha prøvet meg frem med både en rett kappe og en rynkekappe falt valget på en mellomvariant. Jeg klippet ut en 11 cm bred remse i sirkel som gir en volang-effekt uten for mye rynker. For mye rynker syntes jeg forstyrret, samtidig som en rett kant ikke ga mer liv til kjolen.

Farger gir energi

Jeg kom over bloggen fargene forteller, som handler om hvordan fargene påvirker oss, både positivt og negativt. For min egen del har jeg vært mer en gjennomsnittlig opptatt av dette så lenge jeg kan huske. Noe av det som gjør det så spennende er at farger også har en kulturell betydning og kan derfor gi ulike signaler basert på kultur. Enkelte farger gir oss likevel mer energi enn andre farger, uten at det nødvendigvis henger sammen med hvilke farger vi kler.

Fargevalget er neppe tilfeldig.

Jeg tenkte en del på det i forbindelse med at jeg ønsket så smått å planlegge sommergarderoben i blått, beige og brunt. Alle disse er rolige farger som jeg trenger i jobbsammenheng, hvor aktivitetsnivået er høyt. I tillegg så synes jeg brunt og blått fungerer veldig fint sammen, og hadde i tillegg noen blå "godbiter" liggende på lagret fra i fjor som jeg ønsket å få benyttet. Likevel endte jeg opp med oransje og rødt når jeg handlet i London. Det var jo ikke det at det ikke fantes blå stoffer i butikkene ... Jeg bare kjøpte dem ikke fordi jeg syntes de andre var så mye finere, også gjør de meg gladere ....

Bare tenk på hvilke farger som du tiltrekkes av og hvilke du ikke liker?

Jeg er for eksempel bevisst på å kle meg i sterke farger om jeg har en dag med dårlig energi. Jeg tror at vi ofte trekkes mot enkelte farger som gir oss en del av det vi trenger, mens andre farger kan nærmest "suge" energien ut av oss. Jeg har det slikt med grønt, og kan nesten bli uvel om jeg tilbringer for mye tid i en grønt rom! Når vi flyttet i nytt hus for et par år siden la jeg opp til en rolig, elegant og balansert fargepalett i hjemmet. Det gikk ikke lang tid før jeg forsto at dette fungerte bare ikke!

Maja har ikke slitt med dårlig matlyst uansett farge på veggen. :)

Først etter at jeg malte den ene kjøkkenveggen oransje opplevde jeg at matlysten kom ordentlig tilbake igjen til familien. De beige putene i sofaen er sakte men sikkert byttet ut med røde, og energien er på vei tilbake i stuen igjen. På syrommet har jeg derimot malt en vegg lilla, da jeg trenger mer ro her, samtidig som lilla/ fiolett er en farge for kreativitet. Jeg har for lengst akseptert at det aldri kommer til å bli elegant hjemme hos oss, da det viktigste er at hjemmet er et sted hvor vi alle føler oss vel, og har rom til å være oss selv. Så får interiørbladene si hva de vil om stil og smak.:)

Faktaboks
Design: Burda 8836
Materialer: 100 % silke
Fra lager: ja
Forbruk: ca 1,1m mønstret silke, ca 0,5m rødt silkestoff, ca 0,9m forstoff
Farge: rødt mønstret
Kjøpt hos: Moods i New York
Tilbehør: 1 usynlig glidelås
Størrelse: small/ 36

Vår og shoppingmaraton i London

Når man står opp kl 5.15 (svarte natta), med shopping som det eneste mål for øyet, så er man ganske ivrig. Vel det var akkurat det Designerspiren og undertegnede gjorde når vi satte av sted til London, på vår etterlengtede jente/ shoppingtur. Med flytid før fuglene står opp hadde vi sikret oss maksimalt ut av dagen. Det spilte liten rolle at hotellrommet ikke var klart når vi ankom allerede i 10.30 tiden, da vi kunne sette fra oss nesten tomme kofferter, før ferden gikk til markedene i Soho og Covent Garden.

2 spente jenter på vei til London

Både Designerspiren og jeg hadde hver våre håndskrevne lister over steder (les butikker) vi gjerne ville besøke. Selv hadde jeg vært innom knitmap og gjort et kjapt søk på garnbutikker i nærheten, i tillegg til et par stoffbutikker som jeg hadde store forventninger til. Designerspiren hadde et par maler/ kunstbutikker på sin liste i tillegg til noen mer spesialbutikker for tegneserier og lignende, på sin liste. Planen var med andre ord lagt, og vi hadde utstyrt oss med det vi definerte som gode sko. For undertegnede betød det sko med 8 cm kilehæl av gummi og regnet det som et særdeles godt valg. Noe det faktisk også viste seg å være, da joggesko ga meg krampe i føttene på dag 2.

For de som er glad i å lage smykker var det flere gode alternativer i både Soho
og Covent Garden. Her på Berwicks i Covent Garden

Turen gikk først til Berwick Street hvor stoffbutikkene lå tett. Her kom vi først over Silk Society, hvor jeg antageligvis gjorde det beste kjøpte på turen. Her var det silke i alle farger og varianter til fantastiske priser, og burde vel egentlig ha hamstret silkestoffer. Saken er vel heller den at det er begrenset hvor mye silkeklær man har behov for i det daglige. I handlenettet kom det derfor kun med en silke som gikk i bronze og mørk-turkis. Spillet i stoffet var rett og slett helt fantastisk.

100 % Silke i bronze og turkist. 

Ellers var det langt mellom godbitene. Vi "surfet" oss gjennom sikkert 10 stoffbutikker og måtte litt skuffet innse at sommerstoffutvalget som vi hadde håpet på var ikke det helt store. Hadde vi vært på jakt etter ull- eller tweedstoffer derimot hadde vi kommet til rett sted. På Misan, helt nederst i Berwikc Street, fant jeg omsider en del sommerstoffer. Stoffene var dessverre ikke spesielt billige, og ble innkjøpt på grunn av at jeg falt for farger og/ eller tekstur i stoffene. Men de var såpass dyre at noe kupp kunne de ikke defineres som.

Silke i det øverste og nederste stoffet. Det midterste stoffet er en viskose/ bomulls-kvalitet. 

Jeg hadde håpet å finne sommerstoffer som gikk i blått, brunt/ beige og hvitt, noe jeg ikke lyktes med. Det Øverste lys-beige stoffet med de røde og brune blomstene var vel egentlig akkurat det jeg var på jakt etter, bare med blå blomster. Nå ja, det betyr vel egentlig at sommergarderoben blir litt mer fargerik enn jeg først hadde tenkt meg. Ting som sytilbehør viste det seg også vanskelig å finne.

Et lite knippe garn fra Rowan i handlenettet. Ull, Alpakka og lin.

Dette var tydeligvis ikke en naturlig del av vareutvalget i stoffbutikkene, og det var vel egentlig kun på John Lewis og Liberty vi fant noe særlig av dette i tillegg til et godt utvalg med garn. Det vil si at det gikk for det meste i et full- stortimens utvalg fra Rowan. I og med at prisene på garnet var hyggeligere enn hjemme var det likevel et godt alternativ. Det var et par garn- og stoffbutikker som sto på besøks-listen vi likevel ikke var innom, hvor det muligens kunne vært mer å hente på både garntyper og tilbehør, men med diverse sko-kjøp presset innimellom var det begrenset med hva vi rakk over.

Kingly Court i nærheten av Regent Street. En liten gjemt perle med cafee og butikker i 3 etg.
Her er også ganrbutikken: All the fun of the fair. Den var dessverre ingen "høydare".

Det var vår i London, og vi måtte kaste både skjerf og skinnjakker. Det ble varmere for hver dag i løpet av den tiden vi tilbragte der, mot de reneste sommertemperaturer den siste dagen. I solen var det kortermet genser-vær og rett og slett utrolig behagelig.

Lunsj i Covent Garden, frister til gjentagelse. 

Lunsj ble inntatt i solen 2 ganger i Covent Garden, på Fuel bar, hvor vi fikk de beste måltidene under hele oppholdet. En lunsj i Soho var såpass tvilsom at vi var engstelige for at vi kom til å måtte tilbringe ufrivillig mye tid på toalettet etterpå. - (Det gikk heldigvis bra).

Himmelen på føttene på første forsøk. Garantert sommerens favoritt!

Når man gjennomfører et shoppingmaraton i London på høye hæler eller joggesko, forsøkte begge deler og endte opp med kilehælene, så må man selvfølgelig ha et gitt antall med kake-pit stops for å sikre tilstrekkelig tilgang på næring. Noe som resulterte i at vi fikk smakt oss gjennom et anseelig antall stykker med oste- og sjokoladekake, uten at vi klager av den grunn. Om kvelden var vi så slitne at vi knapt orket å løfte beina. Så for de som tror at shopping er for pingler, skulle jeg gjerne sett den atleten som hadde gjentatt våre ruter, med stadig tyngre bør på høye hæler, uten å bli sliten!

Ok, disse måtte også bare med hjem. Beige passer til alt eller?

Den siste dagen fant vi ut selv som de garvede 2 shopping-utøverne vi er, at måtte foregå i roligere former. Designerspiren hadde et ønske om å besøke 221b Baker Street, Sherlock Holmes museet, noe som passet både støle bein og en veldig slanket lommebok bra. I 221b Baker Street i London, har de innredet huset som karakteren Sherlock Holmes hjem, i tillegg til å inneholde et par scener fra de mest kjente bøkene.

Hunden fra Baskerwille utstoppet i stuen.

I følge en artikkel vi hadde lest i Aftenposten før vi reiste kunne man sitte i lenestolen til den berømte detektiven, noe som må ha vært et unntak gjort for journalisten, eller en journalistisk frihet. Vi kunne ta bilder av stolen til Sherlock, men absolutt ikke sitte i den. Fiolinen, hatten og pipen kunne vi også fritt beskue i stuen til detektiven.

Stuen til Sherlock Holmes. Hjemmet/ museet var over 4 etasjer.

Flyet vårt gikk relativt sent, noe som gjorde at vi kunne nyte den siste dagen i sommertemperatur i Covent Garden, et av mine absolutt favoritt steder i London. Litt støyende, men veldig sjarmerende. Noe av de jeg også setter pris på er at stedet er fylt av lokalbefolkningen, noe som gjør det mer autentisk enn mange andre typiske turiststeder. Turen ble avsluttet med at en hyggelig ansatt hos SAS glatt overså en liten overvekt på undertegnedes koffert, og dermed var med på å gjøre turen til en deilig opplevelse fra start til slutt. Støle, blakke, men veldig fornøyde: Nå er det vel egentlig bare å begynne å spare til neste tur. :)

Covent Garden, syder av liv med markeder og artister som opptrer.

En liten pause fra ”burde burde” og mye annet

Livet er fullt av ”burde burde” som VG-reklamen sier, men også for kort til å ikke nyte de gode stundene man har. Når man våkner søndag morgen og tenker ”jeg burde vel” for å slippe den dårlige samvittigheten som altfor ofte gjør seg gjeldende, så er det tid for Pippi. Du vet hun som minner deg om at du ikke må glemme å ha det gøy innimellom for å klare alle de andre ”burde burde”, som hverdagen vår tilsynelatende er så fylt av. For hvordan i all verden er det forventet at vi skal klare å lade batteriene dersom hele vår tilværelse består i å gjøre andre til lags, eller tilfredsstille det vi tror er andres forventninger?

En pause fra "burde burde" og mye annet.

De siste arbeidsukene har vært både lange og travle, noe som har resultert i et minimum av fritid. En situasjon jeg ikke trives med over for lange perioder, kanskje nettopp fordi jeg er bevisst på hva som gir meg positiv energi. En artikkel i Aftenposten i dag om det grenseløse arbeidslivet fikk meg til å fundere over nettopp denne problemstillingen, hvor det er en til tider uutalt forventing om 24/7- tilgjengelighet. I enkelte tilfeller kan det være forståelig, ved kriser og lignende, men det er vel nettopp det som bør være stikkordet: krise. De fleste bedrifter opplever heldigvis dette relativt sjeldent, og de som gjør det som politi og helsevesen er bemannet for det.

Folketomt i Middlesbrough kl 17.30. 

Så hvorfor opplever 44 % av den norske arbeidsstokken dette likevel som et krav? Hvor skillet mellom privat- og arbeidsliv viskes ut og skaper et unødig stress for mange. Jeg kan videre lese at fleksibilitet er viktig for mange, noe jeg selv kan skrive under på, men i bytte mot å kunne hente småen tidlig i barnehagen så må man altså forvente telefoner fra sjefen på søndager. Det får meg til å lure på om det virkelig er et godt bytte, eller at det egentlig handler om manglende grensesetting i vår iver etter å prestere og å være flinke?

Utsikt fra hotellrom: M66. (Motorvei). Ikke alltid like glamorøst på jobbreise. 

Jeg tenker vi har mye å vinne på å bli flinkere til å sette grenser for hva vi selv definerer som privat-tid. At vi må tørre å si; jeg velger å ikke lese e-mail i helgen, fordi vi velger å verne om oss selv fremfor å være flinke. For den sørgelige sannheten er at om vi ikke tar vare på oss selv, gjør ingen andre det heller. Krav om 24/7- tilgjengelighet kombinert med alle de andre krav vi utsetter oss selv for; som et strøkent og moderne hus og innredning, veltrent kropp og et interessant privatliv (hvordan i all verden får man tid til alt dette?), kan ta knekken på selv den beste av oss. 

Det gode liv for noen?

Hvordan blir det plass til livsglede og nytelse i hverdagen om alt skal handle om prestasjoner? Ganske enkelt være litt snillere mot oss selv enn det vi ofte er: ville vi behandlet eller satt de samme krav til andre som vi gjør til oss selv? For min egen del synes jeg toppen av lykke kan være noe så enkelt som det å sitte på verandaen en formiddag i solen, med ullpledd, te og strikketøy. Ganske langt fra det daglige prestasjonsjaget, men nettopp derfor det er så utrolig deilig og befriende! De fleste som leser denne bloggen har nok allerede forstått at mine helger er så langt det er mulig fylt med ting som gir meg positiv energi.  – Noe jeg også har planer om å fortsette med. (Heia Pippi!)

Reiseklar, med oppsparte lommepenger etter den tristeste lunsjen man kan tenke seg i 2 måneder. 

Når det nå endelig er min dag (søndag), hvor jeg egentlig skulle boble over av skaperglede, så må det etter å ha produsert ferdig sen-vinter kolleksjonen, innrømmes at det føles litt tomt. En morsom utfordring å gi seg selv, samtidig som den på sin egen måte var krevende. Jeg har så vidt begynt på nye skisser for fremtidig produksjon, da jeg så at sannsynligheten for ferdigstillelse økte betydelig så fort jeg hadde satt inspirasjonen i system. Sånn sett vil jeg gjerne gjenta denne suksessfaktoren, men kjenner at jeg nå har behov for en liten time out. Også er det kun 4 dager igjen til designerspiren og jeg drar av sted til London for materialsanking, som garantert vil lede til både ny inspirasjon og skisser.

Togstrikk = 1 farge uten komplisert mønster.

De siste dager og uker har blitt tilbrakt med nesen tungt i bøker eller over et strikketøy egnet for togstrikk. Så den mønsterstrikkede jakken har fått ligge pent urørt i sofaen. Det ble også dårlig med flystrikk da jeg fikk midtsete mellom 2 menn på samtlige avganger på forrige ukes jobbreise, noe som ga begrenset med plass til noe annet enn lesing. Nå skal det også sies at bøkene var såpass spennende at strikketøyet heller ikke var noe stort savn. 

Siste ukers lesestoff. 

I motsetning til resten av uken blir altså denne dagen (min) tilbrakt i ”dette har jeg lyst til” – modus, med et mulig unntak av en time på vaskerommet. Tradisjonell søndagsmiddag skal forberedes, ut å nyte det fine været og noen dyrebare timer på syrommet i kveld hvor hodet får være fullstendig fritt for; deadlines og e-mails. Men derimot få være fylt med: farger, silke, ull og ren skaperglede. Rett og slett en helt ok pause fra det meste. 

Jeg har endelig fått mot til å sette saksen i et av stoffene fra NY, som et venteprosjekt.. 

Fortsatt god søndag ettermiddag.  :)

I siste liten?

Våren har så smått begynt å feste sitt grep her på Østlandet, hvor unnarennet i kollen renner vekk i strie strømmer og hvor gradestokken viste herlige16 c i solkroken i dag. Så akkurat derfor opplever jeg at mitt siste bidrag i sen-vinter kolleksjonen: en ullkåpe, blir ferdigstil litt i siste liten. Mens andre fabler om å pakke vekk vintertøy, og trekker frem vårklær i friske farger, arbeider jeg fortsatt altså med ull og atter ull og alt i mørkebrunt.

Ullkåpe, i mørkebrun ullfilt

Som tidligere sagt så har jeg brukt litt tid på å finne frem til ønsket design for denne kåpen. Utgangspunktet var at jeg ønsket en feminin mørkebrun kåpe, gjerne med en litt høy krage. Etter en del tenkearbeid har jeg tvilt meg frem til snittet. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å lage den med et empiresnitt, men fant ut at det ville ta oppmerksomheten fra kragen som jeg ønsket skulle være hoveddesign-elementet. Så da ble det paneler med mye vidde i skjørte-delen istedet for.

Kragen kom til etter mye prøving og feiling.

En av utfordringene ved å sette i gang med noe uten ferdig mønster, eller et helt ferdigtenkt resultat er at det blir en del omsøm og fare for feilklipp. Vel feilklipp i det henseende at det blir en del prøving og feiling underveis. Det som var den største utfordringen var kragen, som jeg hadde et ønske om at skulle være stor, uten at jeg helt hadde definert på forhånd hva det var. Valget av skrålukning foran gjorde det ikke enklere å finne enkle løsninger på utfordringen jeg hadde gitt meg selv. Tøybiter ble lagt rundt prøvedukken, nålet og justert frem og tilbake til jeg antok at jeg hadde funnet løsningen, og endelig turte å sette saksen i stoffet.

Tror det kalles "jålefor".

Vanligvis velger jeg kåpefor når jeg skal sy jakker, blazere eller lignende. Det er tykkere, blankere og gir mer fylde til plagget. Når jeg kjøpte kåpestoffet var de utsolgt for mørkebrunt kåpefor på Lillestrøm sysenter, og jakken som ble sydd i denne produksjonen har dermed fått et vanlig antistatisk for. For kåpen syntes jeg det ble for tynt, og valget falt på det jeg kaller et "jåle-for". Et mellomtykt forstoff med mønster. Det gir et litt eksklusivt inntrykk når man har plagget åpent, og gir en bedre fylde til plagget enn et vanlig forstoff.

Mye vidde i skjørtet gir et feminint snitt. Knappene
på ermene er små detaljer som går  igjen flere steder. 

Denne gangen har jeg ikke lagt inn noen detaljer fra de andre stoffene i plagget. Lommene har jeg foret med kåpeforet, og innlegg er brukt i ullstoffet da de andre stoffene jeg har benyttet er av langt tynnere kvaliteter. Jeg synes likevel at kåpen henger fint sammen med de andre plaggene i sen-vinter, da detaljen med kragen, de trukne knappene og det feminine snittet går igjen i flere av plaggene.

Kragen kan lukkes med en hempe for de ekstra kalde dagene.

Nå er jeg egentlig nesten ferdig med hele kolleksjonen, jeg sier nesten fordi jeg har igjen noe småpirk/ håndsøm igjen på kåpen som observante lesere kanskje kan se? (Nålene er satt meget diskret). I tillegg har jeg litt rester igjen som jeg ikke helt vet om jeg bare klarer å rydde helt vekk ennå. Hører selv når jeg skriver dette at det har nok gått litt for mye sport i å få mest mulig ut av minst mulig.

Ikke så rent lite tilskudd av brunt i klesskapet denne vinteren 

Det har vært litt av en jobb/ reise, som har være både interessant og lærerik og frister til gjentagelse selv om jeg gleder meg til å arbeide med noe helt annet en stund. Hva det blir har jeg ikke bestemt meg for ennå, det er så altfor mange prosjekter som frister på en gang! Neste uke tegner å bli en svært travel uke, uten rom for kreative sysler, så den får ganske enkelt brukes til å finne det neste spennende prosjektet (som ikke krever innkjøp). Nå skal jeg riktignok på et par dagers jobbreise, som innebærer omtrent tilsammen 8 -9 t flytid, noe som egentlig burde være selvskreven  "flystrikk-tid"..? Ellers så har jeg alltids en god bok og skisseblokk som reisefølge. :)

Utgangspunktet for "galskapen" på syrommet de siste månedene.

Faktaboks
Design: egen
Materialer: 100 % ullfilt og kåpe-forstoff
Fra lager: ja
Forbruk: ca 2,5 m ullstoff og 2 m forstoff
Farge: mørk brunt
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Tilbehør: 12 knapper, 2 hemper, 2 skulderputer, 1m vliselin

Størrelse: small/ 36

Ikke bare en hund

Innimellom skjer det ting som setter hverdagen på hodet, og som minner oss på hva som er viktig i livet. Designerspiren oppdaget ganske nylig en kul på brystet til Maja, vårt firbente familiemedlem. Etter å ha kjent på kulen forsøkte jeg å slå meg til ro med at det sikkert bare var en uskyldig fettkul, men et raskt søk på nettet avslørte at så uskyldig behøvde kulen likevel ikke være. En opplysning som avstedkom en liten krise, mange tanker og følelser i den påfølgende uken. Dagens pågående debatt i media om milliardforbruk på våre kjeledyrs helse har kommet ubehagelig nært i denne tiden. Debatten som handler om at vi tvinger våre firbente familiemedlemmer til et langt liv i lidelse, fordi vi påtvinger dyrene plager som følge av all behandling vi utsetter dem for. Nå vet jeg at det er mange som vil si at det bare er en hund, og at vi må slutte å menneskeliggjøre kjeledyrene våre.

Familiens midtpunkt

Nå er det en gang slik at mange av oss som har dyr i urbane strøk innlemmer kjeledyrene våre som et familiemedlem som den naturligste ting. Vi forsikrer dem nettopp fordi vi er villige til å strekke oss svært langt i å gi dem den optimale behandling, fordi den følelsesmessige tilknytningen er så sterk. Maja kom inn i familien vår for 7 år siden, og tok oss alle med storm før hun ble det naturlige midtpunktet blant 2 voksne og 2 barn. Til tross for at hun i likhet med svært mange dachser utmerket seg, nesten mer enn noe annet, med sin stahet! Jeg har mange ganger vært forundret over at en så liten hund kan ha så mye personlighet. Jeg sier likevel nesten, fordi hennes hengivenhet til flokken/ familien har vært udiskutabel. 

Time hos dyrlegen ble bestilt og etter en lang ukes ventetid hvor matmor ikke har vært helt seg selv, fikk vi svaret i dag: En uskyldig fettkul. Dyrlegen formante dog at hunden er en smule rund. .. Akkurat den beskjeden kan jeg leve med. Mest av alt er jeg bare lettet og veldig glad i dag. Maja er nemlig ikke bare en hund, men også et familiemedlem. 

Klokkene innover

Jeg synes det er veldig hyggelig (og nesten litt skummelt) at flere legger seg til som faste lesere av bloggen. Selv om det jeg produserer på syrommet kun er for min egen del, ene og alene fordi det gir meg positiv energi, så er det både hyggelig og godt med anerkjennelse. Bloggen som er en ren hobby/ rekreasjons aktivitet, og på mange måter ganske personlig som kreative prosesser er, så har jeg likevel valgt å dele den med alle som måtte være interessert ved å blogge om det. Derfor kan det likevel være litt skummelt at flere fatter interesse for det jeg holder på med på syrommet.

Ullskjørtet er ferdig! Ikke så lett å se lommene. Skyld på fotografen..

Nåja, nå kan det likevel diskuteres hvor mye positiv energi som genereres når man må gjøre ting 2 ganger. Strikke jakker 2 ganger, som i forrige innlegg, eller sy det samme skjørtet 2 ganger. Dette skjørtet hadde jeg tegnet som et klokkeformet skjørt med en rysjekappe i silkestoffet nederst. Jeg så imidlertid med en gang rysjekappen kom på at det ikke fungerte hverken i uttrykket, eller sammen med vest og bukse som jeg allerede hadde sydd ferdig. Om jeg tok bort rysjekappen ble skjørtet kjedelig. 

Ryggen i jakken ble inspirasjonen for skjørtet.

Som vanlig var det ingen andre muligheter enn å gå i tenkeboksen, for materialmangel var igjen en utfordring, og når noe er klippet så er valgmulighetene begrensede. Løsningen kom mens jeg arbeidet med jakken og den nye ryggen tok form. Ryggen i jakken hadde jeg egentlig planlagt med en liten rysj nederst. Det fungerte ikke, mye på grunn av feilklipping og litt lite stoff, men jeg så også at den ikke fungerte i utrykket sammen med vesten. 

Ikke helt vitenskapelig, men med kritt og linjal kommer man langt.

Løsningen med splitten i ryggen på jakken ble dermed den utløsende faktoren. Kunne jeg vende klokkene innover i stedet for utover på skjørtet?  Med tanke på at skjørtet var så godt som ferdig sydd, ferdig foret og påsatt linning var det ikke uten videre bare lystbetont å sprette opp mer eller mindre samtlige sømmer. Det måtte likevel til for at jeg skulle få til det nye snittet. 

Fungerer sammen selv om lommene kommer akkurat nedenfor jakke kanten?

I stedet for et litt utskrådd skjørt med mye vidde i skjørtet, har jeg nå sydd et ettersittende skjørt med folder. Alt i alt synes jeg skjørtet fungerer godt til jakken og vesten i dette nye snittet, så jeg får si meg fornøyd med at jeg tok sprettejobben. Jeg kunne ha valgt å gjøre klokkene/ faldene større, men syntes at de små foldene gir nok effekt når jeg går med det. 

Lommene har det rutete stoffet

Lommene er den eneste ekstra finessen som jeg har lagt inn med det rutete kjolestoffet. Igjen så er det kun jeg som ser denne detaljen, men det er slike små detaljer jeg selv setter pris på ved klær jeg kjøper ferdig. Lommene ble sydd i den første utgaven av skjørtet og la dermed også en del føringer på hvilke endringer jeg kunne gjøre med modellen. Må innrømme at jeg var litt spent på hvordan lommene ville fungere i det trange skjørtet, og synes at de faktisk fungerte nesten bedre nå enn i den opprinnelige utgaven.

Siste prosjekt ut, igjen er det kritt og linjal som er det viktigste verktøyet.

Nå er det kun ett prosjekt igjen av det jeg har kalt sen-vinter kolleksjonen, og jeg merker at entusiasmen ikke er like overveldende som i begynnelsen. Jeg har likevel hatt behov for denne tiden til å få designet på det siste gjenstående prosjektet klart for meg, og hadde neppe klart å fullføre det tidligere. Selv om det ikke er fritt for at jeg ser frem til å arbeide med noe annet enn brunt en stund, så gleder jeg meg til å fullføre prosjektet: Sen-vinter kolleksjonen. 

Ikke forenlig med tog-eller TVstrikk.

Bøker og sånt

Nå som jeg har ordnet meg med et strikketøy som er totalt uegnet for togstrikk, (TV-titting også),  har jeg igjen tydd til bøkenes verden for å få pendlingen til å bli litt mer lystbetont. Vel er jeg håndarbeidsinteressert, men på toget er det stort sett krim som er favoritten. Utfordringen er at det er en viss risiko forbundet med en god krim og pendling med tog. Jeg må bruke mer enn begge hendene for å regne alle gangene jeg har reist for langt, og hvor jeg av og til har måttet fri til Husbonden om å hente meg på en stasjon laangt vekk. Denne gangen er det en bok av Jørn Lier Holst; Vinterstengt, som sønnen i huset har kjøpt til sin mor, som skaper de lange reisene. På den annen side, så synes jeg at de bøkene som kan få en til å glemme tid og sted er ubetalelige. Neste bok som er klar som reisefølge på toget er: Potensgiverne av Karin Brunk Holmqvist, etter et tips fra Irene.

Shoppingstopp

Nå teller vi ned ukene og dagene til vi skal på tur. Kryss, kryss, i kalenderen, mens listene over butikker og steder vi skal besøke, sammen med ting vi ønsker oss blir stadig lengre. Sparingen til turen har gått over all forventning. Til tross for et par mindre sprekker har jeg holdt budsjettet jeg hadde satt opp for meg selv, noe jeg egentlig hadde liten tro på at jeg skulle klare. Vi har riktig nok noen uker igjen av spareprosjektet, men nå er jeg blitt rimelig trygg på at dette skal ordne seg fint. Som vi sier: Det ordner seg alltid for kjekke jenter.  Og det er vi jo.J

Faktaboks
Design: egen
Materialer: 100 % ull
Fra lager: Tja
Forbruk: ca 0,6m ullstoff og 0,5m forstoff
Farge: mørk brunt
Kjøpt hos: Oslo sømsenter
Tilbehør: 1 knapp, 1 usynlig glidelås
Størrelse: small/ 36

På stumpene løs

Det går på stumpene løs på flere områder. Etter å ha hatt noen uker med det vi kaller skikkelig vinter med snø og skiføre, har vi fått "fin-vær" og varmegrader, noe som innebærer et skikkelig hålkeføre. Is så langt øye kan se er ikke gode nyheter for støvletter og høye hæler. Etter å ha forsøkt meg på (høyst ufrivillig) et par saltoer i heller tvilsom stil, vurderer jeg nå seriøst å anskaffe meg brodder. Spørsmålet er bare hvor jeg kan finne noen som kan passe til brune høy-helte støvletter..? Gode tips mottas med takk. :)

Strikket i 100% Alpakka.

På stumpene løs har det også gått for mitt siste strikkeprosjekt. Selv om garnet er innkjøpt for lengst, på en eller annen jobbreise i 2010?, så har jeg innlemmet det i den brune sen-vinter kolleksjonen. Utfordringen har vært materialmangel, og absolutt ingen mulighet for påfyll. Da jeg satte i gang å strikke innbilte jeg meg at jeg hadde mer garn enn det som var tilfellet, noe som først ble oppdaget når jeg var et godt stykke på vei. Antageligvis hadde jeg kjøpt det de hadde av den aktuelle fargen og krysset fingrene for at det var tilstrekkelig. Påskriften på etiketten var imidlertid ikke spesielt oppmuntrende og antydet at jeg hadde 150- 200g for lite garn, enn det som var anbefalt i forhold til mine planer om å strikke en jakke.

Helt enkel figurnær modell

Etter litt tenners gnissel og opprekking, måtte jeg sette meg ned og finne ut hvordan dette kunne løses. Ermene ble strikket først for å finne ut hvor mye jeg da ville sitte igjen med til bolen. Så fikk resten av garnmengden avgjøre lengde og passform. Løsningen ble dermed kort og kroppsnær! Neste utfordring var at jeg endret modell underveis noe som gjorde at ermene måtte strikkes på ny, da jeg gikk fra perlestrikk til rillestrikk for å spare inn på garnforbruket. Egentlig hadde jeg planer om å strikke min Eirin nr 2, men manglet minst 200g garn for å få det til. Jakken er dermed strikket uten mønster, selv om jeg har brukt elementer fra Bea som inspirasjon i den ferdige modellen.

Med knappest mulig marginer, bare rester igjen.

Om jeg ser bort fra at jeg har strikket forstykkene 3 ganger, og ermene 2 ganger hver, så har jeg bare pent å si om garnet. Det er et 100% alpakka garn i en kvalitet som jeg ikke har vært borte i før. Det var godt å strikke i, samtidig som det virker stødig og godt i forhold til hold og passform. Jeg erindrer svakt at garnet var dyrt, men absolutt verdt prisen, og vil friste til gjenkjøp dersom jeg kommer over det igjen.

Husbonden og jeg skal ut og spise neste uke. Kanskje blir skjørtet endelig innviet?

Shoppingstopp
Flink og flink, kan det vel diskuteres om jeg har vært? Lageret mitt er fortsatt stort og omfangsrikt, og det samme er innholdet i klesskapet til undertegnede. I et anfall av klarsyn har jeg derfor forstått at det er lite hensiktsmessig at alt som produseres på syrommet kan gå direkte inn i klesskapet mitt. Jeg har derfor gått til innkjøp av en del mønstre til barneklær, med tanke på at jeg har noen små prinsesser som kanskje ikke har like overfylte klesskap? Litt av utfordringen ved å løse det på denne måten er imidlertid at fargene på garn og tekstiler i lageret minner mer om tantes smak, enn om et naturlig fargevalg for små prinsesser.

Forhåpentlig hjelp til reduksjon av lager.

Nye prosjekter
Nå har jeg faktisk kun 2 prosjekter igjen fra min planlagte sen-vinter kolleksjon før jeg kan si meg ferdig med den. Plaggene som er produsert er også stort sett allerede tatt godt i bruk. Må innrømme at jeg er ganske fornøyd med meg selv i forhold til gjennomføringevne. Vanligvis lar jeg meg distrahere av nyankomne godbiter, men denne gangen har jeg klart å holde fokus på det jeg holder på med. Det forteller meg at man kan klare det meste bare man setter seg mål, for uten det er det vanskelig å holde fokus.

Fargeglede med Rowan

Når det derimot gjelder strikketøy er jeg over på noe helt annet. Det vil si at det ikke tilhører den brune kolleksjonen jeg arbeider på, da det kun gjenstår syprosjekter igjen på den. Det nye strikkeprosjektet er skikkelig fargerikt, noe som er morsomt å arbeide med etter å ha arbeidet i flere måneder med kun brunt. Utfordringen blir heller hvordan jeg kan få tilpasset dette til togstrikk hvor en farge er et must...Noe annet jeg ble litt usikker på når jeg skulle definere for meg selv om dette var fra lager eller ikke var: Hvor lenge må  noe ligge på lager før jeg kan definere det som fra lager? Hva sier dere?

Faktaboks
Design: egen,  men inspirert av Bea fra Kim Hargreaves
Materialer: Schanchenmayr Nomotta, 100 % alpakka, 50g = 100m
Fra lager: JA!
Forbruk: 400g
Farge: mørk brunt, 00010
Kjøpt hos: NK i Stockholm
Tilbehør: 6 knapper

Strikkefasthet: 20 m på p 3 = 10 cm
Størrelse: small/ 36