En liten pause fra ”burde burde” og mye annet

Livet er fullt av ”burde burde” som VG-reklamen sier, men også for kort til å ikke nyte de gode stundene man har. Når man våkner søndag morgen og tenker ”jeg burde vel” for å slippe den dårlige samvittigheten som altfor ofte gjør seg gjeldende, så er det tid for Pippi. Du vet hun som minner deg om at du ikke må glemme å ha det gøy innimellom for å klare alle de andre ”burde burde”, som hverdagen vår tilsynelatende er så fylt av. For hvordan i all verden er det forventet at vi skal klare å lade batteriene dersom hele vår tilværelse består i å gjøre andre til lags, eller tilfredsstille det vi tror er andres forventninger?

En pause fra "burde burde" og mye annet.

De siste arbeidsukene har vært både lange og travle, noe som har resultert i et minimum av fritid. En situasjon jeg ikke trives med over for lange perioder, kanskje nettopp fordi jeg er bevisst på hva som gir meg positiv energi. En artikkel i Aftenposten i dag om det grenseløse arbeidslivet fikk meg til å fundere over nettopp denne problemstillingen, hvor det er en til tider uutalt forventing om 24/7- tilgjengelighet. I enkelte tilfeller kan det være forståelig, ved kriser og lignende, men det er vel nettopp det som bør være stikkordet: krise. De fleste bedrifter opplever heldigvis dette relativt sjeldent, og de som gjør det som politi og helsevesen er bemannet for det.

Folketomt i Middlesbrough kl 17.30. 

Så hvorfor opplever 44 % av den norske arbeidsstokken dette likevel som et krav? Hvor skillet mellom privat- og arbeidsliv viskes ut og skaper et unødig stress for mange. Jeg kan videre lese at fleksibilitet er viktig for mange, noe jeg selv kan skrive under på, men i bytte mot å kunne hente småen tidlig i barnehagen så må man altså forvente telefoner fra sjefen på søndager. Det får meg til å lure på om det virkelig er et godt bytte, eller at det egentlig handler om manglende grensesetting i vår iver etter å prestere og å være flinke?

Utsikt fra hotellrom: M66. (Motorvei). Ikke alltid like glamorøst på jobbreise. 

Jeg tenker vi har mye å vinne på å bli flinkere til å sette grenser for hva vi selv definerer som privat-tid. At vi må tørre å si; jeg velger å ikke lese e-mail i helgen, fordi vi velger å verne om oss selv fremfor å være flinke. For den sørgelige sannheten er at om vi ikke tar vare på oss selv, gjør ingen andre det heller. Krav om 24/7- tilgjengelighet kombinert med alle de andre krav vi utsetter oss selv for; som et strøkent og moderne hus og innredning, veltrent kropp og et interessant privatliv (hvordan i all verden får man tid til alt dette?), kan ta knekken på selv den beste av oss. 

Det gode liv for noen?

Hvordan blir det plass til livsglede og nytelse i hverdagen om alt skal handle om prestasjoner? Ganske enkelt være litt snillere mot oss selv enn det vi ofte er: ville vi behandlet eller satt de samme krav til andre som vi gjør til oss selv? For min egen del synes jeg toppen av lykke kan være noe så enkelt som det å sitte på verandaen en formiddag i solen, med ullpledd, te og strikketøy. Ganske langt fra det daglige prestasjonsjaget, men nettopp derfor det er så utrolig deilig og befriende! De fleste som leser denne bloggen har nok allerede forstått at mine helger er så langt det er mulig fylt med ting som gir meg positiv energi.  – Noe jeg også har planer om å fortsette med. (Heia Pippi!)

Reiseklar, med oppsparte lommepenger etter den tristeste lunsjen man kan tenke seg i 2 måneder. 

Når det nå endelig er min dag (søndag), hvor jeg egentlig skulle boble over av skaperglede, så må det etter å ha produsert ferdig sen-vinter kolleksjonen, innrømmes at det føles litt tomt. En morsom utfordring å gi seg selv, samtidig som den på sin egen måte var krevende. Jeg har så vidt begynt på nye skisser for fremtidig produksjon, da jeg så at sannsynligheten for ferdigstillelse økte betydelig så fort jeg hadde satt inspirasjonen i system. Sånn sett vil jeg gjerne gjenta denne suksessfaktoren, men kjenner at jeg nå har behov for en liten time out. Også er det kun 4 dager igjen til designerspiren og jeg drar av sted til London for materialsanking, som garantert vil lede til både ny inspirasjon og skisser.

Togstrikk = 1 farge uten komplisert mønster.

De siste dager og uker har blitt tilbrakt med nesen tungt i bøker eller over et strikketøy egnet for togstrikk. Så den mønsterstrikkede jakken har fått ligge pent urørt i sofaen. Det ble også dårlig med flystrikk da jeg fikk midtsete mellom 2 menn på samtlige avganger på forrige ukes jobbreise, noe som ga begrenset med plass til noe annet enn lesing. Nå skal det også sies at bøkene var såpass spennende at strikketøyet heller ikke var noe stort savn. 

Siste ukers lesestoff. 

I motsetning til resten av uken blir altså denne dagen (min) tilbrakt i ”dette har jeg lyst til” – modus, med et mulig unntak av en time på vaskerommet. Tradisjonell søndagsmiddag skal forberedes, ut å nyte det fine været og noen dyrebare timer på syrommet i kveld hvor hodet får være fullstendig fritt for; deadlines og e-mails. Men derimot få være fylt med: farger, silke, ull og ren skaperglede. Rett og slett en helt ok pause fra det meste. 

Jeg har endelig fått mot til å sette saksen i et av stoffene fra NY, som et venteprosjekt.. 

Fortsatt god søndag ettermiddag.  :)