Rød ull - det må snart være jul...

I skrivende stund burde jeg vært ute på ski, eller rettelse, burde allerede ha vært ute på ski. Vi har gråvær, men den første helgen med skiføre er et faktum. I steden for sitter jeg altså her i bloggland, mellom økter i vaskerommet som roper på hjelp. Med 2 tenåringer i huset er det sjelden tomt for klesvask.

Så er jeg endelig i gang med det røde/grå/sorte stofflageret.  - Har sagt det før, men sier det igjen: ull er absolutt en av mine favorittkvaliteter. - Og, nå mot vinter og høytid synes jeg rødt er en god farge å arbeide med. Den gir både lunhet og energi på en gang. - Gleder meg til å sy nye puter til stuen, julegardiner til kjøkkenet....

Sløyfebånd nederst på kjolen og små sløyfer er koselige detaljer.

Pernille har fått en liten fornyelse i sin garderobe. En enkel kjole i ull (selvfølgelig), med trykknapplukking i ryggen. Luen ble til av det som først ble klippet til som ermer til min egen kjole, men ble forkastet da jeg syntes de ble for knappe. Blomsten på luen til Pernille er laget av et tykt ullstoff som jeg klippet små "blader" av, og som jeg limte noen paljetter på før jeg sydde den sammen.

Min egen kjole var opprinnelig inspirert av en kjole fra Burda -09/10. En kjole i skikkelig 50-60-talls stil med smalt liv og et stort skjørt med mye rynker. - Det fungerer muligens med mye rynker rundt livet om man enten; er høy, eller veldig midjesmal. Jeg er ingen av delene og fant fort ut at planen måtte endres. Inspirert av Mette Møllers Andy-kjole, laget jeg den smal i skjørtet og satte et bånd i livet med en liten sløyfe midt foran. Jeg hadde kun for hånden et sort ripsbånd, men det fungerte greit synes jeg. Fordelen ved det er at det er såpass stivt at det ikke bretter seg når man bruker kjolen, uten at det er ubehagelig stivt.

Den grove glidelåsen blir en kontrast til det "søte".

Kjolen er som vanlig helforet, men jeg har denne gang valgt å sette inn en grov sølvfarget glidelås i ryggen som kontrast til den feminine stilen. Syntes det ga en god kontrast i plagget, og gjorde den litt mindre "bare søt" uten å ødelegge det feminine uttrykket. Kjolen er fasongsydd, som gir en god passform og en feminin silhuett.

Møt Catriona
På min datters oppfordring er jeg i gang med dukke nr 2. Jeg har kalt henne Catriona, også etter min datters ønske. I full Harry Potter feberrus, - hun var på premiern på fredag og var såååå fornøyd, har jeg lovet å sy klær i Smygard-farger som er det hotte nå..

Dukken syr jeg i hudfarget jersey, men har denne gangen sydd føttene i en annen farge og kvalitet. Håret er laget av Baby Silk fra du store Alpakka, mens øynene igjen er brodert i ullgarn. I kroppen bruker jeg vatt kjøpt i hobbyforretninger. For at dukken ikke skal bli helt lealaus i hodet, da det blir ganske tungt pga all stopp og garn til hår, bruker jeg en trepinne som jeg stikker inn mellom hode og kropp.

Materialer til kjolen(e)
1,1 mm ullstoff
1 m forstoff
1 glidelås ca 50 cm
1,2 m Ripsbånd til belte og sløyfe
Trykknapper
0,5 m sløyfebånd
Til blomst: rest av ullstoff, 1 knapp, noen paljetter - Alt av materialer er innkjøpt på Lillestrøm sysenter.

Julegaver
I og med at min egen garderobe begynner å bli ganske full, og min mann nekter å gi meg mer av sin skapplass, har jeg nå kommet til at jeg må sette i gang med litt andre prosjekter i mellom min egen garderobeutvidelse. Svaret er igjen den kommende høytiden. Jeg har kjøpt inn stoff til å sy kjoler til 4 av mine nieser. Kjolene blir sydd i en deilig ull-kvalitet, hvor jeg tenkte å applikere hjerter nederst på kjolene. Jeg håper både niesene og mødrene blir fornøyde, selv om det kanskje var noen som heller ønsket seg en ny Barbie.

City Sycenter har flyttet
Til slutt en liten oppdatering til alle syglade: City Sycenter i Købehavn har flyttet, noe jeg oppdaget det ved en tilfeldighet i forbindelse med en planlagt tur til Købehavn i desember. Jeg vet det er mange håndarbeids interesserte i likhet med meg som pleier å legge turen innom akkurat denne butikken, og vet hvor krise jeg hadde opplevet det å komme til tom butikk.

Her er ny veibeskrivelse: Ta S-toget fra Nørreport stasjon, linje B, C eller H til Valbt stasjon. Reisen tar ca 10 min. Når du går av toget går du gjennom porten, og inn i gården med de hvite bygningene. City Sycenter ligger på hjørnet.

Mens vi venter på Harry Potter

De av dere som har vært innom bloggen min tidligere, vil se at jeg har foretatt en liten ansiktsløftning på bloggen, - igjen. Fra jeg begynte å blogge for ca 6 mnd siden har jeg forsøkt å finne min form og hensikt med bloggen. Til å begynne med var bloggen vel så mye et verktøy for å fortelle familie og venner hvordan det sto til med oppussingen av vårt rehabiliteringsprosjekt. Det er nå slik at når man vasser i malingsbokser og sparkel i flere måneder blir man etter hvert grundig lei av spørsmål om: hvordan det går med oppsussingen.
Etter hvert som ting har begynt å komme i havn og kun siste finish står igjen, har jeg fått både tid og overskudd til å gjøre det jeg trives aller best med: håndarbeid. Sakte, men sikkert har derfor bloggen endret seg til å bli en mer og mer rendyrket håndarbeidsblogg. Derav litt justeringer og endringer etter hvert som jeg begynner å finne den form og innhold jeg ønsker for bloggen.

Harry Potter workshop
Min datter har besøk av en av sine søte venninner i dag, hvor de i påvente av nest siste del av Harry Potter er i full gang med antrekket de skal ha på premieren i neste uke. For å få tak i billetter til forestillingen var vi flere foreldre som hadde fått beskjed om å sitte klar med kredittkortet ved pc-en. I dag lages det både kapper og skjørt i ren Galtvort-stil, - de kommer til å bli skikkelig fine!



Her både sys og strikkes det i Slytherin farger...

Ullkjole
Litt tid til søm har det blitt mellom alt annet i en travel hverdag. En rød ullkjole som opprinnelig var innkjøpt som et skjørt, til bruk sammen med en strikkejakke fra Oleana, er ferdig. Den har likevel ligget en god stund på hobbyrommet som et kjoleprosjekt, da jeg hadde så lyst til å sy noe annet enn et skjørt, etter å ha sydd x-antall skjørt i løpet av sommeren og høsten. Det er heller ikke helt umulig at jakken med hell kan benyttes til kjolen, - det finner vi ut av til jul :)

Kjolen er for en gangs skyld ikke hel-foret, som en følge av omslagsløsningen som vanskeliggjør foringen i fremstykket. Med overlock blir likevel sømmene inne i kjolen pene, og med en underkjole blir komforten helt ok. Kjolen er basert på et mønster fra Project Runway. Synes passformen var ok, men en klar fordel å ha sydd en del før, for sy-instruksjonene var relativt sparsomme.

Materialforbruk:

1,1 m ullstoff

15 cm Solidot til innforing

50 cm usynlig glidelås
Tråd
Alt er innkjøpt hos Lillestrøm sysenter

Tøydukken Pernille
Ofte har jeg tenkt at jeg skulle sy eller strikke til noen av mine mange nevøer og nieser, men problemet er at når nevø/niese nr 11 er underveis i disse dager, har jeg rett og slett ikke kapasitet til en rettferdig fordelig mellom dette småfolket. Så derfor laget jeg en ny egen ”småfolk”; Tøydukken Pernille, som nå pryder bloggen. Denne kom til etter en inspirasjon etter et reklamehefte for det franske klesmerket BleuBlanchRouge, (vinter 2007/2008 kolleksjonen). Dukken er laget av hudfarget jersey, håret er laget av Baby Silk fra Du store Alpakka, mens øynene er brodert på med koksgrått ullgarn som jeg fant i restekurven. Jeg forsøkte først med ”knappeøyne” fra Panduro, som ikke fungerte, med mindre jeg hadde laget store hull i stoffet eller hadde syntes at øyne på stilk hadde vært tingen.

Garderoben til Pernille, kommer nok til å vokse frem etter hvert som restehaugen vokser videre. I disse dager har jeg akkurat startet på det røde/grå/sorte stoff-depotet som ble anskaffet etter et besøk i Stockholm. Det blir nok både mye rødt og grått på bloggen fremover for både liten og stor.:)

Man tager et lite tyg..

Ofte kan det være gøy å se hva man kan klare å skape ut av selv de minste rester. Som oftest er det faktisk det man bommer litt på når man starter med å sy, at man bruker mye mer materialer enn det man egentlig trenger. Det sies at erfarne sydamer kan trylle frem omtrent hva som helst ut av selv de minste biter. Selv er jeg ikke helt der ennå, men begynner å få god trening i å se muligheter i også rester.



Rutene i forstykket ble lagt andre veien som følge av stoffbitens størrelse.



Kjolen som ble påbegynt i forrige uke er ferdig etter mye mikkel og tilpasninger. Å lage noe i ruter bare basert på små rester, gir en ekstra utfordring. Man vil jo gjerne at rutene skal stemme, noe jeg synes jeg har fått greit til. En usynlig glidelås ble plassert i siden og kjolen er helforet for passform og komfort. Da restene jeg benyttet i toppen var svært små måtte jeg skjøte på for å få toppen lang nok. For å løse det laget jeg et belte i et brunt ullstoff, som jeg også laget stroppene av. Skjørtet er i en polyester/taft kvalitet som går i toner fra lyseblått til bronse, avhengig av hvordan man ser det. Som en liten detlaj satte jeg på en liten sløyfe, - et bånd jeg kjøpte på City sycenter i København sammen med ullstoffet i toppen.

Mye telling må til

Så holder jeg fortsatt på med mitt lille evighetsprosjekt; Beatrix fra Kim Hargreaves. Mye telling, perlestrikk og mørkt garn har gitt meg noen utfordringer underveis. Tror oppskriften er beregnet for "advanced knitter", og min selvtillit har nok fått seg en liten knekk. Godt utstyrt med norsk-engelsk strikkeordliste er jeg likevel som et spørsmålstegn enkelte ganger. Er nå egentlig bare fornøyd med at strikketøyet ikke har havnet i den berømte kurven.

En hyggelig og god nyhet for de strikkeglade her på østsiden i Oslo Akershus; Mauds garn har startet opp med en ny butikk i Kirkegaten i Lilletrøm. Jeg behøver vel neppe å fortelle at her var det mye lekkert.. :)

Praktisk info om materialbruk til kjolen:
Diverse restebiter i brunt rutet ullsoff innkjøpt på City sycenter i København
10-15 cm restebit i brunt ullstoff kjøpt hos Lillestrøm sysenter
80 cm Polyestertaft innkjøpt på Panduro
1 stk 30 cm usynlig glidelås
80 cm forstoff

Ull, ruter og folder

Blant mine favorittkvaliteter er ull absolutt på toppen, både for garn og andre tekstiler. Jeg arbeider gjerne også med blandingskvaliteter når det gjelder tekstiler, men så fort det får elementer av ull i seg, får det ofte en egen tyngde og finish.



For og usynlig glidelås er blitt standard for komfort.



Fortsatt preget av tette bihuler i begynnelsen av uken, ble det noen timer nede på hobbyrommet som resulterte i ikke bare ett, men to skjørt. Sydd etter samme mal, men i litt ulik kvalitet. Det skal sies at jeg først kom over den grå og blå rutede ullblandingen først og fikk kjøpt med meg ca 80 cm av det, men like før jeg kom til kassen skjedde det fatale. Der lå det grå og gylne rutede 100 % ullstoffet og lokket på meg, og dermed var jeg solgt. Veldig glad i brune og gylne farger ble det altså ekstra 80 cm med ullstoff som havnet i kurven. Dyrt blir det altså fort når jeg er på en av mine mange turer til Lillestrøm sysenter. Har antageligvis nok skjørt til å kunne starte et aldri så lite utsalg. Men slik er det når idé og skapelsesprosessen er det som driver en i steden for behovet for nye klær. I så fall kunne jeg pakket ned både symaskin og strikkepinner for lengst. :)



Skjørtet er helforet med usynlig glidlås satt inn midt bak

 Begge skjørtene er altså sydd etter samme mal, hvor ugangspunktet er et enkelt og ganske rett skjørt med innsnitt. Begge skjørtene har fått folder nederst da jeg syntes det ga litt ekstra effekt og passet godt med rutemønsteret i stoffene. På det blå og grå har jeg lagt foldene med utgangspunkt i et midtpunkt midt foran. På det gylne og grå er foldene lagt i samme retning rundt hele skjørtet. Det blå og grå skjørtet er i en ullblanding med noe stretch, noe som gjør det litt tyngre og fenomenalt i forhold til bruk. Med andre ord, det skrukker veldig lite.



Det gylne fløyelsbåndet tar opp fargene fra rutene. Glidelås er satt i siden.



Det gylne og grå skjørtet er i ren 100 % ull, og en tynnere kvalitet enn det blå og grå. Her satte jeg på et smalt fløyelsbånd for å forsterke den gylne fargen i rutene i skjørtet, slik at det fint kan brukes til både brunt og sort tilbehør/ garderobe. Dette skjørtet har jeg ikke rukket å bruke ennå, men antar at det kommer til å skrukke noe mer enn det blå og grå som en følge av en tynnere kvalitet.

Inspirasjon
Jeg kom over en spennende kjole fra Luis Vuitton i et moteblad (Bazaar), og forsøker å sette sammen en modell basert på dette ved hjelp av restestoffer fra tidligere arbeider. Stoffet i overdelen er små biter jeg har igjen etter et ullskjørt jeg sydde etter mitt siste besøk i København. Stoffet i skjørtet er egentlig et stoff jeg plukket med meg fra Panduro som skulle bli til puter i stuen. Stoffet som skal benyttes til belte i livet er også en liten rest etter et (tror jeg) skjørt som er laget en eller annen gang. - Hva den skal brukes til, - ikke godt å si. Det viktigste er vel egentlig prosessen fra en idé til ferdig produkt. Med jul og nyttår i nær fremtid så burde det vel åpne seg for en eller annen mulighet til å kunne ta på seg noe pent en kveld?



Kun på skissestadiet. Det blir mye tilpasning og mikkel når man kun har rester å arbeide med.

 Shopping
På en jobbreise til Stockholm denne uken hadde jeg for en gang skyld litt tid for meg selv. Jeg har tilbragt mye tid i Stockholm på jobb hvor dagene stort sett består av kontoret, møter, middag og sove. Denne gangen hadde jeg som sagt litt tid for meg selv og oppdaget at hotellet jeg pleier å bo på ligger kun 5 minutter unna shoppingstrøket. - Og det er et virkelig bra shoppingstrøk! Jeg fant 2 stoff og garnbutikker og kunne dermed sent på kvelden ramle veldig lykkelig inn på hotellrommet med en bærepose full av godsaker. - Spørs om det ikke blir noen sene fly fra Stockholm heretter også. Dette kan bli dyrt, ... men veldig moro :)



 Kanskje ikke så lett å se, men her ligger det: 1 bukse, 1 skjørt, 1 jakke og 2 kjoler. Alt i fantastiske ullkvaliteter. De 2 nederste soffene i haugen er innkjøpt hos Lillestrøm sysenter. Nest øverst ligger et jukse skinn, noe jeg tror kommer kan bli en morsom detalj på et skjørt eller en kjole. - Egentlig ligger en helt ny vintergarderobe og venter på meg. Fargene er litt uvant for min del, som er hung up på brune nyanser, men synes stoffene simpelthen ikke var til å motstå. Dessuten hvem sier at man ikke kan kombinere grått  med brunt eller oransje?

Med nesen i en klut

Det er egentlig utrolig ergerlig hele greiene. Egentlig skulle min mann og jeg ha tilbrakt helgen i Amsterdam. Planen var 3 rolige dager vandrende sammen bare vi to, langs kanalene med tallrike og spennende restaurantbesøk. Håpet var også stort at vi skulle få tid til litt shopping, mellom de mange museums og restaurantbesøk, og kanskje lokalisere en garnbutikk eller to… (kanskje ikke min mann, men jeg håpet på å finne en garn- eller stoffbutikk eller to)

Istedenfor endte det med full retrett av den enkle årsak at jeg er satt ute av spill av et lite virus eller bakterie. Hørt noe så dumt! Istedenfor har helgen, som var planlagt med shopping og mye god mat og drikke, blitt byttet ut med Kleenex, Paracet og halstabletter. Så i ren feberrus har jeg altså ligget hostende på sofaen med strikketøy og såpeoperaer på TV. En riktig dårlig deal spør du meg. Vi håper å få pengene igjen på reiseforsikringen, i håp om at vi skal få til en ny helgetur i tosomhet en eller annen gang i overkommelig fremtid. – Det blir bare så altfor lite av den slags.

Når paraceten har fått gjort sin virkning med feberen har jeg, kanskje ikke helt overraskende, dukket noen timer ned i hobbyrommet. Noen lyspunkter trenger man når legemet svikter en så brutalt.

 


3-4 cm tyll titter frem under skjørtekanten for å gi  kjolen et preg av fest.

 

Det har resultert i at jeg har fått ferdig julefestkjolen, så nå det kun tilbehøret som gjenstår. Jakken er underveis i modellen Beatrix fra Kim Hargreaves, strikket i Baby Silk fra Du store Alpakka. Modellen er krevende med mye telling, og perlestrikk på p 3 er ikke akkurat det som bare flyr unna. Så her gjelder det å holde fokus om denne ikke skal havne ned i den beryktede kurven.. Vi vet av erfaring at veien opp fra kurven kan være lang.

Noe av det jeg liker ved å arbeide med hendene er å se hvordan noe utvikler seg fra en idé til et ferdig produkt. For julefestkjolen dreide det seg om en ”skisse” jeg hadde i hodet som jeg satte ned på papir. Ut fra denne konstruerte jeg et mønster, som jeg har justert på flere ganger. Underveis planla jeg å gjøre kjolen fotsid, men kom frem til at de eneste anledningene man har til å benytte fotside festkjoler er enten A. ved bryllup eller B. ved middag på Slottet.



Et godt for gjør underverker for passform og
komfort.

Nå er saken den at så godt som hele bekjentskapskretsen er allerede godt gift. Middag på Slottet har jeg ennå til gode å bli invitert på, og skulle jeg bli det skal jeg alltids klare å trylle frem noe til en slik anledning :).

Så, det var bakgrunnen for at 50 cm stoff forsvant med saksen og fotsid festkjole ble til en knekort festkjole istedenfor. For å gjøre kjolen til litt mer fest, selv om stoffet er både blankt og lekket, har jeg laget et underskjørt med tyll som stikker ca 3-4 cm nedenfor kanten. Det får samtidig kappen nederst på kjolen til å stå litt ut og gir et inntrykk av volum. Glidelåsen, av typen usynlig, har jeg satt i siden, da jeg synes det kan være enklere å få den gjemt bort i en sidesøm enn midt bak, hvor det ofte kan være behov for en del tilpasning for å få den til å sitte pent i ryggen.

Kjolen er svært fasongsydd for å fremheve og gi illusjonen av et smalere liv, enn det kvinnen som skal bære den egentlig har. – Det å kunne jukse og tilpasse ting er vel en av fordelene ved å være hendig med symaskinen.

Praktisk info om kjolen.

Kjolen er et resultat av en idé satt ned på papir en eller annen gang i løpet av høsten 2010. Stoffet ble innkjøpt på impuls uten at jeg erindrer hverken tid eller sted for innkjøpet.

Av materialer har det gått med:

2 m bronsefarget taft

1,2 m brunt forstoff
2 m brun tyll
1 stk 30 cm brun usynlig glidelås
Vlieselin
Bronsefarget Tråd
ca 6 - 8 kopper mango-te under tilvirkning

Under produksjon er jakken som blir produsert i strikk fremfor ullstoff som først tenkt. Vesken er planlagt heklet etter en modell fra Tine Solheim s nydelig bok Maskepi, men her er det tiden som er den kritiske faktoren. - Og det faktum at mine heklekunnskaper er noe mangelfulle.

Skulle gjerne hatt et ordentlig kamera!

Kort høst?
Sånn på tampen bringer jeg et bilde av vinteren som har kommet på en liten snarvisitt til oss. Snøen ligger faktisk nå på 4 de. dagen, men vi håper på at det er akkurat det: En liten snarvisitt. Vi hadde tidenes kaldeste og mest snørike vinter i fjor, og klarer oss fint uten det hvite vakre pudderet en stund til. Det får være måte på hvor glad man skal være i å gå på ski.

Husets selvsagte midtpunkt, Maja, frydet seg som vanlig over det første snøfallet og ser ikke ut til å bekymre seg nevneverdig over høye strømpriser i vinter. 

Eirin, en søt liten sak

Så kan jeg omsider legge frem resultatet av strikkeprosjektet Eirin. Jeg har strikket, justert, strikket på nytt og justert litt til før jeg fant "nøkkelen" til rett justering i forhold til strikkefasthet. Jakken som er strikket fra Kim Hargreaves Heartfelt er produsert i et litt tykkere garn enn det oppskriften inidkerer. - Derfor alle justeringene. Jeg synes dog at resultatet er blitt riktig så bra.

Eirin fra Kim Hargreaves.

Jakken er som tidligere beskrevet strikket i Cascade fra Slavi i fargen Straw. Den er en slags melert gul som fungerer fint til både brunt og grått.

Jakken er blitt en stor favoritt, som brukes til både skjørt og bukser.

Knappene har jeg kjøpt hos Lillestrøm sysenter. Jeg kommer absolutt til å strikke mer i denne fantastiske kvaliteten, da garnet er både mykt og drøyt i forbruk noe som gjør strikkeplagget "lett" i forhold til andre kvaliteter

Det er økt litt i sidene for å gi den en litt mer kroppsnær fasong.

Jeg justerte jakken noe i forhold til at jeg økte ut litt i sidene for å gjøre jakken litt mer "figursydd". Dette gjorde også fellingen til armen noe enklere da jeg hadde litt flere masker å gå på for å få denne pent til. Størrelse og form på jakke gjør at den sitter pent både til bukser og skjørt.

Dette er neppe siste gang jeg kommer til å ha noe fra Kim Hargreaves på pinnene. 

Praktisk info:
Det har tatt meg ca 4-5 uker å tilvirke jakken
Design: Kim Hargreaves, Eirin fra strikkeheftet Heartfelt
Det har gått med ca 450 g (5 nøster) av Cascade i str 36
Garnets løpelengde 100 g = 200 m
Garnet er innkjøpt hos Slavi
Jakken er strikket på P 4,5 med strikkefasthet på 18 m = 10 cm og hjelpepinne til fletter

En nikkers til besvær..

I disse travle tider har jeg unnet meg den store luksus å ta 2 dagers høstferie. Det var ingen eksotiske reisemål som fristet i det fjerne, men kun et par dager med nedsunkne skuldre på hobbyrommet. Jeg har relativt mange prosjekter gående på en gang, og har sett frem til å få fullført et par av dem.

Vest sydd i ullkvalitet. 

Noe av det jeg har sittet og puslet med er en vest og nikkers som jeg kjøpte inn stoff til for en tid tilbake. Vesten hadde jeg egentlig regnet med å sy så enkel som mulig, men manglet et godt vestemønster og kjøpte med meg et par mønstre fra Burdas høstsesong. Når jeg oppdaget at det ene forstykket alene besto av 5 deler, - før lommen, ante jeg at den enkle vesten kom til å by på litt mer arbeid enn det jeg hadde sett for meg. Vel, full av pågangsmot og frem med syanvisning. I utgangspunktet er jeg av den typen som gjerne unngår alt som ligner på bruksanvisninger og gjerne vil gjøre ting på min egen måte. Her var det bare å innse at mine sykunnskaper ikke er i nærheten av skreddernivå, og hjelp måtte søkes i bruksanvisning. Synes dog at resultatet ble ganske bra. Gikk på en liten miss på lommeklaffene som jeg har sydd på med vrangside av stoffet, men syntes at det ga en ganske ok effekt. 

Jeg benyttet knapper til å lukke klaffene med da jeg synes de hadde en fin dekorativ effekt.

Nikkersen

Så var det nikkersen da. Når min mann kommenterer at "den var jo morsom", forstår jeg at det ikke var det fineste jeg har laget. Morsom er sjelden et kompliment, men enkelte ting får man se på som en prosess og mulighet for læring. - Om jeg nå skal være veldig positiv. :) Jeg har alltid plundret med bukser, rett og slett syntes det har vært vanskelig å få til, og sliter med å få til passformen. Etter tips funnet i en sømbok, syntes jeg at jeg fikk løst en del av problemene. Modellen skulle egentlig vært en del videre, men jeg valgte å gjøre den noe smalere, da det ennå er mer enn rikelig med stoff i bukselårene. Glidlåsen, som er av typen usynlig, er satt inn bak. 

Nikkersen krever fortsatt litt tilpasning, men fungerer sammen med vesten. 

I kurven med halvferdige arbeider ligger mang et strikketøy. Jeg arbeider fortsatt med Eirin fra Kim Hargreaves og har justert arbeidet så mange ganger, som følge av ulik strikkefasthet, at den er vel strikket nesten 2 ganger før jeg blir ferdig. Nå falt jeg for fristelsen og kjøpte mer av det nydelige Cascade fra Slavi. Denne gangen i fargen walnut, som viste seg å være litt mer brun enn forventet. Forsendelsen gikk denne gangen unna på nesten en uke, så det var over all forventning. Jeg hadde egentlig trodd at fargen skulle vært litt mer beige, men med et ex. antall brune skjørt i garderoben vil den passe rett inn i eksisterende produksjon.

Fristelser i lilla fra Stoff og Stil

Blandt innkjøpene er det også kommet inn både garn og stoffer fra Stoff og Stil. I tillegg plukket jeg med meg litt bånd og noen søte roser hos Panduro. Garnet er en Baby ull, myk og deilig, en kvalitet jeg ikke har forsøkt meg på tidligere. Stoffene er i sandvasket silke og en form for jersey. Jeg har ikke helt bestemt hva jeg skal lage, og avventer derfor litt med å sette saksen i disse. Jeg falt imidlertid for fargene og visste med an gang at her må det være mulighet for litt kreativitet.

Walnut Cascade og taft til festkjolen

Så var det neste prosjekt da, for noe må vi ha mellom hendene. Det klippes i disse dager på hobbyrommet i stoff til julefestkjolen. Den skal sys i en bronsefarget taft. Fargen kommer dessverre ikke til sin rett på bildet, men er helt nydelig der den går fra bronse til mørk brun avhengig av hvordan du ser den. Denne gangen har jeg tenkt å lage noe jeg ikke har hatt siden 90-tallet en gang; en fotsid selskapskjole. Om tiden strekker til blir det en helklet veske til, fra Tine Solheims Maskepi, og en mørkebrun strikket jakke i Baby Silk. Store selskapslokaler er ofte kalde på vinterstid. Så får vi se, hva mer vi klarer å trylle ut av hobbyrommet i løpet av de neste ukene. Gøy blir det i alle fall.

Praktisk informasjon:

Vesten ble sydd med utgangspunkt i Burda 7426.

Nikkersen er sydd med utgangspunkt i Burda 7463.  Det har gått med ca 1,2 m stoff i 140 cm bredde, 0,5 m forstoff, 1 usynlig glidelås og 7 knapper til både nikkers og vest.