En symaskin til begjær

Jeg blir av og til spurt til råds om hvilke symaskiner jeg vil anbefale. Til tross for at jeg tilbringer en del tid sammen med symaskinene mine, er mine erfaringer med symaskiner veldig begrenset. Jeg har heldigvis (bank i bordet) ikke måttet skifte ut mange av symaskinene mine. De har vært både av det trofaste og slitesterke slaget, som har gjort nytten sin i forhold til mine behov. Akkurat det med hvilke behov man har, tror jeg er nøkkelordet i forhold til hvor mye man bør investere og hvor avansert utstyret bør være. Per i dag syr jeg selv på en 15 år gammel Husqvarna som jeg håper holder i 10 år til (minst).

En singer som i sin til gjorde nytten for min mormor

Det skal ikke stikkes under en stol at godt utstyr spiller en stor rolle, men hvor nytt og avansert det behøver å være tror jeg derimot kan diskuteres. Jeg kom til å tenke på dette da jeg leste en artikkel i Aftenposten om menn og deres hang til både mye og dyrt sportsutstyr. En av de som ble intervjuet var svært fornøyd med sin  nye og rådyre sykkel, som var både lettere og råere enn hans forrige 2 år gamle (rådyre) sykkel. Han innrømmet likevel at til sist så kommer alt an på mannen oppå sykkelen. Han hadde blitt knust av sin kamerat som hadde en både eldre og mye tyngre modell. At syklisten Dag Otto Lauritzen vant sitt første Norgesmesterskap på en damesykkel han fant i veikanten, fordi hans egen konkurransesykkel ble ødelagt, burde vel si det meste. Avansert utstyr gir deg med andre ord ingen nye evner, men de kan forenkle og forbedre det som allerede er der.

Min første symaskin, innkjøpt for 23 år siden. Den gang allerede 20-30 år gammel

Min første symaskin ble innkjøpt for 23 år siden for 800 kr. Det var en allerede den gang 20-30 år gammel Elna Supermatic, men en sviev som man dyttet på med låret for å få den til å gå, som jeg sydde mine første kjoler og tøy til barna på. Min mor hadde en akkurat maken, og jeg kan uten tvil si at det ikke var rent få og imponerende kreasjoner som ble laget på hennes symaskin. Nå ble jeg aldri helt venner med min mors symaskin, og ble nok heller aldri helt dus med min tilsvarende Elna, som etter hvert utmerket seg mer med å tygge stoff enn å sy pent.

Den gamle symaskinen produserte til tross for både alder og mangler mange kjoler til en liten prinsesse. 

For 15 -16 år siden gikk jeg til innkjøp av min Husqvarna 400, som innebar et enormt innhugg i familieøkonomien. Symaskinen ble likevel raskt nedbetalt i forhold til hva som ble produsert på den, og siden har den vært en trofast følgesvenn. Det eneste problemet nå er at den begynner å bli såpass gammel at det er vanskelig å finne deler til den. Det er få forhandlere av Husqvarna symaskiner i Oslo-området, noe som ikke gjør den saken enklere. Det eneste jeg har å utsette på symaskinens funksjoner er knapphullssømmen, som jeg ikke er 100 % fornøyd med.

Min trofaste følgesvenn gjennom de siste 15-16 årene. 

Mange hadde anbefalt meg å kjøpe en overlock maskin, men syntes jeg de var altfor dyre og så heller ikke den helt store merverdien. Det er imidlertid det samme med all elektronikk; det blir billigere etterhvert. Når designerspiren begynte på sømlinjen og kom hjem med nydelige arbeider som hun ikke kunne gjøre hjemmelekser på, så vi at det var på tide å investere i litt mer avansert utstyr. Med en god studentrabatt på Lillestrøm sysenter ble en Janome overlock vår til odel og eie. Nå i ettertid skjønner jeg ikke hvorfor jeg ventet så lenge med å investere i en slik maskin, da den forenkler kanting og renskjæring, i tillegg til at sømarbeidet får et langt proffere look.

Janome overlock, medførte stor arbeidsbesparelse. 

Min neste symaskin kommer nok neppe til å være særlig avansert, rett og slett fordi jeg ikke har behov for en veldig avansert symaskin. Jeg bruker stort sett kun rettsøm, knapphull, og litt siksak-søm.  Rådet vi fikk når vi kjøpte symaskin til designerspiren var å velge en symaskin i mellomklassen med hensyn til pris. For selv om de billigste symaskinene dekker behovet i forhold til utvalg av ulike sømmer, så har de ofte ikke en spesielt sterk motor. For min del er en driftsikker og solid motor et must. Vi endte opp med en Singer, et valg den unge damen har vært godt fornøyd med. Til tross for at hennes nye symaskin er langt mer avansert enn min gamle, er min mer stillegående noe jeg setter stor pris på. 

Datteren er godt fornøyd med sin Singer 7470 N

For de av dere som hadde håpet at dette var ett innlegg som oppfordret til anskaffelse av nytt og avansert utstyr, er jeg redd jeg har skuffet. På den annen side så skal det ikke undervurderes hvor mye en ny og fancy symaskin kan gjøre for inspirasjonen. For min egen del lander jeg nok på en Janome symaskin neste gang, simpelthen fordi jeg er godt fornøyd med min Janome overlockmaskin. Jeg synes de virker mer stillegående enn Singer og Bernina – det kan selvfølgelig være noe jeg innbiller meg, men vi har alle våre preferanser. At den neste symaskinen min kommer til å være litt mer "fancy" enn min nåværende er heller ikke utenkelig. Jeg håper imidlertid som tidligere sagt; at det blir lenge til jeg skal ta stilling til dette.

Mange løse tråder...

Det føles slik om dagen, hvor det er mange påbegynte prosjekter som jeg ikke ser noen ende på. Tiden strekker rett og slett ikke til, mens hodet arbeider på høygir. Har dermed et uvanlig stort antall av påbegynte prosjektet på syrommet som jeg ikke helt vet når jeg skal få ferdigstilt, noe som volder meg en del frustrasjon. Noen prosjektet volder meg litt mer hodebry enn andre, hvor jeg nå deler dem med dere i håp om gode råd og innspill for videre fremdrift.

Dagslys kan være avgjørende om noe ikke er optimalt i fargene. 

Jeg skal på en innvielsesfest denne uken, med en tilhørende konsert med Jarle Bernhoft, noe jeg ser frem til. Ikke bare fordi jeg setter pris på musikken hans, men også fordi det er så altfor sjelden jeg får anledning til å pynte meg med litt mer "glitter og stas" enn normalt. Det ulykksalige i situasjonen er ryggplagene som har satt meg i en ganske ubevegelig stillstand over lengre tid, (med tilsvarende mye trøstemat), noe som har fått konsekvenser. Dette oppdaget jeg til fulle når husbonden og jeg skulle til Amsterdam, hvor sommergarderoben hadde "krympet". Å trimme bort "trøste-tillegget" innen torsdag ser jeg som fåfengt, om man ser bort fra den korte tiden, så medfører ryggproblemene fortsatt til tider gangsperre og mangel på bevegelighet.

Rett og slett litt trang over hoftene...

Kjolen sydd i silke fra NY ville normalt ha vært et førstevalg for både turen med husbonden og for innvielsesfest, men saken er at den er blitt litt småtrang over hoftene. Den andre røde kjolen er jeg ikke 100 % fornøyd med, og den kommer ikke på listen over festkjoler med det første. Slike hendelser gir selvfølgelig en gylden mulighet for shopping, noe jeg også benyttet meg av i Amsterdam. Det var bare det at når jeg handlet inn stoffene forrige helg så syntes jeg at det var "et hav" av tid til festlighetene, noe jeg oppdaget denne helgen at det ikke var. 4 -fire dager, kan knapt kalles mye tid å produsere et helt antrekk på når man har en fulltidsjobb med opptil flere deadlines i den samme tidsperioden.

Passer perfekt, men skal ikke brukes sammen..

En annen "utfordring" var at garnet jeg hadde kjøpt til kjolestoffet viste seg å ikke passe når jeg så det sammen i dagslys. Jeg hadde heldigvis vett nok til å gå ut i dagslys og sjekke fargene når jeg kjøpte de røde garnene til de rødlige stoffene. Det samme hadde jeg dessverre ikke når jeg kjøpte garn til en bolero til det kjolestoffet jeg trodde var petrol, men som viste seg å være en blåfarge med lite rødt. Kan egentlig ikke beskrive fargen bedre. Garnet jeg hadde innkjøpt til Plenty viste seg imidlertid å passe perfekt i fargen til kjolestoffet, men jeg er ikke uten videre villig til å gi opp ideen om å lage Plenty. Dessuten så er den største utfordringen at selv om jeg mot alle odds skulle rekke å sy ferdig kjolen innen torsdag, så er det ingen sjanse for at jeg i tillegg skulle rekke å strikke en bolero. Å ta fri fra jobb i 3 dager for å strikke en bolero er ikke et tema....

Kan dette bli en festkjole?

Kjolen er klippet og kantet, men neppe festklar med det første. Synes fargen, til tross for at den er mindre petrol enn forventet, er lekker, mens kvaliteten er derimot tvilsom. Den drar seg, lett å dra tråder ut av og neppe spesielt eksklusiv med en meterpris på ca NOK 55. Det største problemet er at jeg synes den er en anelse kjedelig uten noe mer... , uten at jeg aner hva mer er. Boleroen skulle bli prikken over i-en, men når den ikke blir klar så må det tys til andre og kjappe løsninger. Akkurat nå aner ikke helt hva jeg skal gjøre, og frykter at den kommer til å havne i den haugen jeg er i ferd med å opparbeide meg over halvferdige sømprosjekter. Stort sett er det kun halvferdige strikketøy som havner i den berømte kurven over arbeider som sjelden eller aldri blir ferdigstilt. Kan ikke si at jeg ønsker en tilsvarende kurv for sømarbeider.

Til tross for mange ideer er det tomt for smarte løsninger denne gangen.

Denne gangen er det altså flere sømprosjekter jeg både har klippet og klargjort, men ikke helt fått dreisen på. Den prikkede blå og hvite kjolen har voldt meg mye frustrasjon og liten glede under arbeidet og har havnet i en krok på syrommet, mens jeg funderer over om den er mulig å "redde".

Påbegynt, men med usikker ferdigdato.

Det beige stretch-prosjektet er godt i gang, men utsatt da noe mer presserende (festkjole) kom opp. Halvparten av arbeidet ligger fortsatt ubearbeidet og venter fortsatt på ideen som skal gi sømprosjektet det lille ekstra. For akkurat nå er det ganske kjedelig og hadde stoppet opp uavhengig av ny inspirasjon. Ser at jeg hadde trengt noen uker med fri med sammenfallende regnbyger for å bli ferdig med bare de påbegynte arbeidene. En ganske deprimerende tanke, da det snart er sommerferie som står for døren. En periode jeg har ønsker om alt annet enn regnbyger for.

Heldigvis har jeg bare ett prosjekt på pinnene selv om jeg har et ukjent antall på planleggingsstadiet. Erfaringen tilsier at å ha 2 parallelle strikkeprosjekter er det samme som permanent tilhold i den berømte kurven for det "minst spennende" prosjektet. Searing fra Kim Hargreaves siste hefte Indigo har foreløpig fungert som togstrikk, noe som har overrasket pga mønsterstrikk og endringer i forhold til strikkefasthet. Nå gjenstår det å se om armene kun kan strikkes en gang i motsetning til tidligere togstrikk-prosjekter.

Som tidligere sagt så tar jeg gjerne i mot tips og innspill til løsninger av fastlåste sømprosjekter. Hva løsningen blir for innvielsesfesten vet jeg ikke, men satser på at jeg må ha noe med stretch i et ganske velfylt klesskap. Pynte meg, det skal jeg i alle fall.

Your husband called, you can buy whatever you Like..

Endelig var det klart for en etterlengtet langweekend i Amsterdam for husbonden og undertegnede. Pakkingen måtte unnagjøres i en fei, da avreisen skulle foregå rett etter jobb på torsdag. Pakkingen viste seg imidlertid å gå langt fra så knirkefritt som jeg hadde håpet, da den planlagte reisegarderoben viste seg å ha "krympet". En seig og smertefull Lumbago har gjort ryggen min både stiv og vond over lengre tid, og satt en stopper for alt som kan minne om fysisk aktivitet. Dessverre har jeg vært desto flinkere til å bøte på elendigheten med godsaker av det spiselige slaget.

Fantastisk skilt utenfor en klesbutikk i Amsterdam. 

Men etter litt frenetisk leting etter alternativer hvor glidelåsen fortsatt gikk igjen, kom vi oss avgårde til Amsterdam torsdag ettermiddag. Vel fremme i Amsterdam forsto vi ganske kjapt at vi hadde havnet midt i smørøyet med gangavstand til ALT. Hotellet lå ut mot Rembrandtplein, en liten plass hvor det sydet av liv hele døgnet. Noe som ble veldig klart for oss når vi oppdaget at det var ørepropper og ikke sjokolade som lå på hodeputen på rommet "med utsikt" vi ble tilbudt. Vi ba da pent om et nytt rom som vendte ut mot bakgården istedet for. Verdens tristeste utsikt, men stille og rolig.

Her var det markeder på søndagene, og konserter om kvelden

Selv om selve målet med ferie for undertegnede er å koble fullstendig ut fra jobb og hverdagsmas og bare slappe av, skal det ikke stikkes under en stol at planleggingen av turen nesten er halve moroa. Plotting av severdigheter på bykartet var dermed allerede unnagjort når vi satte oss på flyet. Nettstedet knitmap.com hadde vært flittig brukt for å merke av potensielle garnbutikker og via Kaoz hadde jeg fått tips om en stoff-forretning midt i sentrum som også selvfølgelig var plottet inn på kartet. Et par skobutikker kan også fått status som severdigheter...

Alle de oransje gatene er gågater med tilhørende shopping...

La meg gjøre det helt klart med en gang: Amsterdam er en utrolig shoppingby. Begrensningene ligger i tid og budsjett for de fleste, - og gode sko! En av de tingene som overrasket var likevel hvor nært alt lå i forhold til hverandre. Kvartalene er smale, og selv om det ser ut som lange avstander på kartet så kommer man langt med bare beina.

Bånd, knapper og stoffer

Stoffbutikken ABoeken jeg hadde fått tips om var først ikke så lett å oppdage da vindusutsillingen minnet mer om utkledning og fest, enn et utsalg av konfeksjonsstoffer. Vel inne var det bare å overgi seg til fristelsene. Butikken besto av 3 deler - husene i Amsterdam er veldig smale og her hadde man butikken i 3 leiligheter i 3 hus som man hadde slått sammen.

Avdelingen for dongeri-stoffer og jersey

Hver del hadde sine type stoffer; ull, jersey, silke, sateng osv fullstappet til taket. Etterhvert forsto jeg at det var vanlig at kundene selv gjorde nytte av gardintrappene som sto tilgjengelige og hentet frem stoffrullene som gikk helt opp til taket. Selv om det var trangt var det både hyggelig og spennende å gå på oppdagelsesferd mellom hyllene, og jeg kunne sikkert ha brukt en hel dag på å bare gå gjennom båndene. Selv kom jeg ut med et skinnstykke, sateng og en viskoseblanding, til en rimelig pris. Alt i en fargeskala som er litt uvant, men som jeg gleder meg til å arbeide med utover sommer og høst.

Litt uvant fargeskala, men ikke desto mindre morsomt å skulle arbeide med utover sommer/ høst.

I stoffbutikken fikk jeg tips om en garnbutikk jeg ikke hadde fanget opp via knitmap; De Afstap. Den var som alt annet i gangavstand fra både hotell og stoffbutikken og jeg må innrømme at det ble mer enn ett besøk.

Fortsatt i lykkerus etter gode kjøp. :) Både hyggelig og hjelpsom betjening i butikken.

Et full-sortiment av Rowan garn er ikke dagligdags for undertegnede. I tillegg til at prisene var hyggeligere enn hjemme på det garnet jeg visste prisene på, så det var igjen egentlig bare å overgi seg til fristelsen. Stort sett handler jeg det meste av Rowan garnet på nett, og når jeg endelig kunne se fargene live var jeg hinsides både fornuft og tanker om feriebudsjett.

Deilige sommerfarger i turkis og petrol. 

Været viste seg fra sin beste side denne helgen, hvor hele oppholdet ble preget av det var en jevn og behagelig temperatur på 22-25c. Vi fikk høre av barna at de hadde temperaturer oppe i 30 c hjemme, noe vi ikke kan si at vi misunte dem. Husbonden har sjelden klaget over at han blir plassert på en Pub (i skyggen) mens jeg raser rundt og sonderer "severdighetene" på egenhånd, men her hadde han fort kunnet risikere å måtte sitte alene det meste av oppholdet om feriebudsjettet hadde vært større.

Amsterdamerne benytter kanalene flittig, og søndagstur fikk en ny betydning. 

Det ble derfor (heldigvis) tid til litt andre severdigheter også. Vi rakk både Blomstermarkedet, kanalturer og andre markeder. Vi ble imidlertid advart mot lokale bruktmarkeder, da det kunne være en del tyvegods som skiftet eiere på slike steder. På søndager (i tillegg til at butikkene var åpne) så var det markeder på forskjellige steder i byen, hvor lokale kunstnere solgte sine varer. Vi endte opp med et bilde av en lokal kunstner som fikk bli med som håndbagasje på vei hjem.

"De syngende husene". Husene er skjeve på grunn av sviktende fundament. 

Amsterdam er en koselig by med mye spennende arkitektur. Husene er både lave og smale og gir oss en innsikt i trangboddhet. Husbåtene kom som en nødvendighet på grunn av akutt boligmangel. I dag har mange dette som fast bosted, med både postkasse, innlagt vann og gass.

Gode mat-opplevelser er en viktig del av ferien.
Indonesisk ristaffel; 15 ulike retter med alt hva ganen/ magen måtte begjære.

Byen har mange spennende "kjøkken" å by på hvor, hvor det Indonesiske-kjøkken er godt utbredt antageligvis som en arv fra da Indonesia var en Nederlandsk koloni. En fantastisk ristaffel på Indiapura var en opplevelse for ganen. Selv hadde jeg spist ristaffel en gang tidligere for 30 år siden og husket det fremdeles som en opplevelse. Den har ikke blitt mindre etter å ha spist det igjen.

Strikketøy er et selvfølgelig reisefølge: Det nyeste hefte fra Kim Hargreaves ble mitt
på De Afstap, og dermed ble det klart hva det oransje garnet endelig skulle bli til. 

Søndag kveld var det dessverre på tide å sette nesen hjemover igjen, da vi begge var fullstendig sjarmert av byen som nok har blitt vårt nye København. Vi skal med andre ord tilbake igjen og sier enn så lenge: På gjensyn til Amsterdam.

Reisefakta:
Reiste: med SAS
Flybilletter: ca 900 NOK t/r per person
Bodde på: NH Shiller på Rembrandtplein,
Ca 1000 NOK per rom per døgn (NB! byskatt kommer i tillegg på hotellpriser)
Frokost var ikke inkludert, men kunne gjøres både billigere og bedre på frokost-barer ved Blomstermarkedet.

Mer korall - eller var det vannmelon?

Uansett hva man kaller fargen så synes jeg den er sommerlig og fin. Linda kom med et forslag på den heter vannmelon, noe jeg synes var en god beskrivelse av fargen, da begge deler er rødlige, sommerlige og friske. Jakken som er strikket i Lerke fra Dale, er også sommerlig i sitt utrykk. Den er inspirert av Daisy fra Kim Hargeaves. Jeg sier inspirert av, da jeg ikke har mønsteret tilgjengelig og har forsøkt å forstå mest mulig av mønsteret basert på bilder fra nettet.

Enkel og søt i både farge og modell.

Denne modellen har lenge vært en av mine favoritter, men har av en eller annen grunn ikke gått til innkjøp av akkurat dette heftet. Nå skal det sies at jeg allerede har en god andel med hefter fra Kim Hargreaves med planlagte prosjekter til ut i 2015 minst. Jeg har derfor kun hatt bilder på nettet som mal, og ser at jeg nok har bommet litt på antall rader mellom mønsteret i forhold til originalen, men synes det likevel fungerer da jeg har kortet ned modellen og strikket den som en bolero. Jeg lot også knappene starte høyere oppe enn på originalen, da jeg syntes det var penere at den brede kanten ikke hadde knapphull nederst.

Første utkast ble trangt og måtte gjøres på nytt.

Dette har vært et togstrikk-prosjekt uten mønster og jeg skulle gjerne sagt at det har gått knirkefritt. Hvor mye trøbbel skal man egentlig forvente på noe som er knappe 40 cm langt? Tydeligvis en hel del! Jeg har stikket en del i Lerke tidligere og er godt fornøyd med garnet. Strikkefastheten var jeg litt usikker på og strikket en prøvelapp for å forsikre meg om denne før jeg regnet ut mønsteret. Etter god bruk av kalkulator, penn og papir var jeg i gang. Ryggen ble strikket relativt raskt, det samme ble det første forstykket selv om jeg plundret en del med felling til hals. Av en eller annen grunn har jeg en tendens til å lage halsåpningen mer U-formet enn rund som jeg egentlig ønsker når jeg strikker uten mønster.

Liten puff på ermene ga god passform. 

Når jeg satt med disse 2 delene slo det meg at de så veldig små ut. Vel skal en bolero være liten, men så liten? En rask måling viste at jeg ikke hadde overholdt strikkefastheten, og at resultatet kom til å bli vel trangt. Ikke mye, men nok til at den ikke ville kunne kneppes igjen med pent resultat. Etter tenners gnissel og litt frustrasjon var det bare å rekke opp. Jeg valgte samme pinnetykkelse da jeg syntes at å gå opp 0,5 mm ikke ble like pent, før jeg på ny regnet ut rett maskeantall. Det sto egentlig ikke om mer enn ca 10-12 m, som tilsvarte ca 4-5 cm. Det viser igjen at det ofte er små marginer som avgjør om noe fungerer eller ikke.

Passer godt i fargen til den korallrøde kjolen.

Etter å ha omregnet masketall ble bolen som den skulle. Ermene var neste utfordring da det var viktig at de ble felt på et vis som tilsvarte stripene på bolen. Det gjorde at jeg strikket dem litt lenger enn jeg vanligvis ville gjort. Egentlig ønsket jeg å felle armene et par cm tidligere enn det jeg kunne, og da jeg satt igjen med litt for mange masker på toppen valgte jeg å felle disse 2 og 2 sammen i det jeg felte av. Sammen med den ekstra lengden ga det en liten forhøyning ved skulderen. Det viste seg at den satt penere ved skulderen enn mange av mindre andre strikkeprosjekter, og vurderer nå om dette var et lite triks som godt kan gjentas.

Også passer de røde skoene til. :)

Resultatet er jeg alt i alt fornøyd med. Jeg har lagt inn en liten oransje stripe nederst på ermene som gjentas i fargen på knappene. Dette var bevisst for å fange opp fargene i detaljene på den korallrøde kjolen. Som regel matcher ikke farger 100 % når man blander materialer, og ved å legge til en liten ekstra detalj blir ikke dette like tydelig.

Sånn gikk fotoshooten egentlig for seg. Måtte klippe bort linselusen ala
innpåsliten dachs, som insisterer på å være midtpunkt i begivenhetene.

Ny inspirasjon

De neste prosjekter ut er allerede i gang, dvs på syrommet. Strikketøyet vet jeg ikke ennå, bortsett fra hvilket garn, da det må være både enkelt og idiotsikkert for togstrikk. Hm, lykke til med den. Egentlig hadde jeg lovet designerspiren å sy en sommerkjole til henne, men hun og jeg er aldri lenge nok på samme sted om dagen til at jeg får tatt mål av henne. Det eneste jeg vet er at hun er omtrent samme høyde som undertegnede og at hun har en midje som jeg bare tror jeg kan ha hatt noe lignende en gang for veldig veldig lenge siden.

Et rust-oransje bomull/ ull blanding ligger klart som neste togstrikkeprosjekt.

Neste sømprosjekt blir derfor igjen noe til meg selv, denne gang i en skikkelig lagervare. Den ble innkjøpt i sin tid på Lillestrøm sysenter, for mange år siden, med formål å skulle bli en klassisk Jackie O- kjole. Vet ikke hvorfor jeg ikke har satt saksen i det ennå, for jeg vet at det har ligget klippeklart mer enn en sommer. Denne gangen ble det dratt frem i ren og pur glede etter å ha oppdaget at det var stretch i stoffet. For siden jeg gikk til innkjøp av dette stoffet har kroppsfasongen endret seg noe, og Jackie O-kjoler er ikke lenger den mest optimale modellen.

Stretch er tingen når kroppen ikke lenger er stabil i samme form.

Jeg har alltid vært slank, men etter at jeg fylte 40 har jeg i snitt lagt på meg en 1 kg i året! Jeg merker det godt fordi jeg har måttet gjøre endinger på flere av søm-mønstrene mine, i tillegg til at jeg har måttet skru ut prøvedukken min flere ganger nå. Om det fortsetter i dette tempoet tør jeg ikke tenke på hvilken størrelse jeg kommer til å sy klærne mine i når jeg nærmer meg 80.. ..Stretch er med andre ord tingen -inntil jeg får dreisen på det med mer trening og mindre sjokolade? Det får vi imidlertid snakke om en annen gang. 

Faktaboks
Design: Inspirert av Daisy fra Kim Hargreaves
Materialer: Lerke fra dale
Fra lager: nei
Forbruk: 250 g/ 575 m
Farge: Korallrød/ 4036
Kjøpt hos: Trådsnella (obs 30 % på alle varer ut juni)
Tilbehør: 7 knapper
Størrelse: 36

Gratulerer med dagen

Mens jeg sitter og pusser bunadssølv er det en del refleksjoner som melder seg, når vi nå skal feire Norges nasjonaldag. Jeg må innrømme at hvordan vi feirer 17.mai er en av de tingene jeg setter mest pris på ved Norge, det er en av de dagene i året hvor vi viser oss fra vår beste side, og hvor vi står samlet om demokratiet og kjærlighet til vårt land. Denne 17.mai dagen har fått en ny betydning for mange som en følge av hendelsene 22. juli i fjor. Flere har fått øyene opp for hvor viktig demokratiet og friheten vi har i vårt samfunn er, og har et ekstra behov for å markere det i år.

Brus, pølser og kaker hører med til 17.mai.

Sett i perspektiv er Norge ennå en ung nasjon. For selv om vi ble samlet til et rike under Harald Hårfagre allerede rundt år 872 (ref wiki), har vi vært under både Dansk og Svensk herredømme i lange perioder etter det. Under dansketiden ble landsforvisning til Norge sågar benyttet som et straffetiltak i Danmark, på lik linje med hva man gjorde i England, ved å landsforvise forbrytere til Australia. En av mine forfedre skal sogar ha kommet hit på det viset. En prest som vissnok skulle ha vært litt langfingret med kirkekassen måtte tilbringe sine siste leveår i det usiviliserte Norge, for om lag 400 år siden. Litt pussig da at når vi endelig gjenvant vår selvstendighet i 1905 valgte det norske folk, etter en folkeavstemning, en dansk prins til å bli vår nye konge.

Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike, for å få den jenta han ville ha.
(Bildet er lånt fra Google) 

En ung nasjon var vi også da vi ble beleiret under annen verdenskrig av nazistene 9.april i 1940. Mine besteforeldre på farssiden var politisk aktive, hvor de blant annet gjemte personer som var i nazistenes søkelys. Det er vanskelig å forestille seg i dag hvordan hverdagen var den gang, og hva som gjorde at noen valgte å utsette seg for fare. Min farmor arbeidet på Stortinget som sekretær med Vidkun Quisling, og må ha vært under et stort press. De ble etter hvert tystet på, noe som sendte dem begge rett i nazistenes arbeidsleir på Grini. Det er en litt absurd tanke at mine besteforeldre satt fengslet i 2 år på samme sted som nå Breivik sitter. Min far og hans søster var omtrent 5 og 3 år gamle når mine besteforeldre ble fengslet, og ante lite om deres skjebne før de ble satt fri i mai 1945.

Tegnet av en medfange på Grini, hvor farmor og farfar fikk sneket seg til et møte.
Farfar var med å starte Grini-orkesteret, mens farmor var i en avdeling for kvinner.

Da mine besteforeldre gjenvant friheten sto de fullstendig på bar bakke. Leiligheten og alle deres eiendeler var blitt tatt fra dem, og en annen familie bodde nå i deres gamle bolig. De nye myndighetene ga dem en ny leilighet og ga dem samtidig tilbudet om å få vite hvem som hadde tystet på dem. Et tilbud mine besteforeldre takket nei til. Jeg spurte som 15 åring min farfar om hvorfor de hadde takket nei, da landssvikeroppgjøret på ingen måte er kjent for å ha blitt utført i tilgivelsens ånd. ”Ønsket de ikke rettferdighet og at de ansvarlige skulle stilles til ansvar?” Min farfar svarte som følger: ”Vi hadde 2 valg, vi kunne bruke energien vår på å søke hevn og leve i fortiden. Eller så kunne vi innse at det var ingenting vi kunne gjøre for å endre fortiden, men derimot mye med fremtiden. Kun ved å rette fokuset fremover kunne vi bygge det landet, samfunnet og det livet vi ville ha”. 

Klar for feiring av dagen vår. 

Disse ordene har jeg båret med meg siden, og har vært en påminnelse når jeg har følt meg dårlig eller urettferdig behandlet. En realitetsorientering om hva som gir mest verdi, hevn eller mulighet for å styre og ta kontroll over egen fremtid. Jeg så dette i rosetoget i Oslo 25.juli i fjor hvor en hel nasjon bestemte seg for å se fremover. Akkurat da var jeg stolt over å være norsk. Det er jeg også i dag. Gratulerer med dagen, mitt lille land.

Korall- eller lakserød?

Personlig foretrekker jeg å kalle fargen for korall(rød) fremfor lakserød. Lakserød høres mer ut som noe jeg har på en tallerken enn på kroppen. Uavhengig av navn så liker jeg fargen godt, den er frisk, delikat og sommerlig uten å falle over i pastellkategorien som er ikke spesielt kledelig til undertegnede. Innkjøpet av stoffet var av det mer impulsive slaget, hvor jeg antageligvis bare skulle kjøpe en glidelås, men endte opp med en meter med stoff i stedet for.

Korallrød eller lakserosa? Sommerkjole i 100 % Silke er det iallefall. 

Nå skal det sies at jeg var blitt inspirert av de røde skoene til å arbeide med noe rødt. Riktig nok arbeider jeg allerede med et strikketøy i samme farge, men da jeg var en tur innom Lillestrøm sysenter så var det igjen noe rødt som klarte å fange oppmerksomheten min. De hadde de 2 røde og rimelige silkestoffer som fikk meg til å avvike fra opprinnelige planer. Litt usikker på fargen satset jeg på den mørkeste varianten, som viste seg som et skikkelig bomkjøp når jeg fikk se det i dagslys. Det var altfor blått til at det passet til noe annet i garderoben. Selvfølgelig burde jeg ha innfunnet meg med bomkjøpet og tenkt at det var det, men dro tilbake dagen derpå for å teste ut den lysere varianten. Nå skulle jeg nemlig sy i rødt!

Inspirasjonskilden.

Og ganske riktig. I dagslys så jeg ganske raskt at den lysere varianten gikk i tonen mot korall, en farge som enkelt kan innlemmes i undertegnedes garderobe. Også passet det godt til de nye skoene. Med andre ord så alt ut til å være i den skjønneste orden. Det viste seg imidlertid at jeg hadde fått et litt dårlig mål på stoffet denne gangen. Det kunne virke som om stoffet var klippet på 1,40 m i stedet for 1,50 m. Med kun 1,10 m bredde var det ikke mye å spille på. Jeg burde selvfølgelig ha reist tilbake og klaget, og fått et nytt stoffstykke, men hadde ikke sjanse til å rekke innom butikkens åpningstider på minst en uke. Å sitte og tvinne tommeltotter en kveld med symuligheter var ikke et alternativ, og andre muligheter måtte derfor utforskes.

Mye tråd må til når man lager rullefald til rysjer eller volanger. 

Jeg hadde egentlig tenkt å lage en enkel modell med omslag og rundklippet volang nederst. En rundklippet volang er ganske stoffkrevende, og måtte droppes. Det høres kanskje rart ut at 10 cm skal ha så mye å si, men av og til er det ikke mer enn 5 cm som avgjør om man får det til eller ikke. Modellen jeg hadde planlagt ble dermed skrinlagt, og en annen så dagens lys.

Små dyrebare rester blir brukt der de kan. 

Billig silke er billig silke, noe jeg fikk erfare når jeg begynte å arbeide med stoffet. Vanligvis pleier det å skråklippe skjørtedelene hjelpe for å få mer fall, men ga lite utslag denne gangen. Det var med andre ord veldig lite hold i silken, hvor forstoffet var den eneste muligheten for å få noenlunde fall i kjolen. Helt optimalt ble det ikke, men rysjene som jeg satte på nederst hjalp noe for å få mer tyngde i skjørtet. Et annet problem var at stoffet dro seg lett.

Foret gir hold og fall i kjolen. 

Etter å ha satt sammen kjolen syntes jeg den manglet noe, og valgte å gjøre detaljene i et annet stoff. Jeg sitter fortsatt på noen yderst få dyrebare små rester fra det blomstrete stoffet fra NY, som jeg ikke har hatt hjerte til å kaste. Disse ble klippet til etter beste evne og ga også litt mer stødighet til plagget.

Innlegget kan brettes frem om ønskelig. Blomstene er hårpynt fra HM.

Resultatet er jeg bare sånn delvis fornøyd med. Kjolen er feminin i en farge jeg liker, men jeg ser at stoffet har dradd seg enkelte steder i sømmen og er litt usikker på om det vil trekke seg tilstrekkelig sammen etter vask. Enkelte steder synes det også som om stoffet drar seg litt uten at jeg helt forstår hvorfor. Forhåpentligvis vil dette justeres litt ved bruk. Dessverre ser det da ut til at stoffet tilsynelatende blir fort krøllete ved bruk. Ikke det helt optimale stoffvalget med andre ord.

Sommerkjole i frisk sommerfarge.

Flinke piker 

Ett av mine mål/ ønsker for 2012 er: å slutte å være flink pike, og å bruke mer tid på ting som gir positiv energi, noe som fordrer en bevisst bruk av det man definerer som fritid. Det er derfor med forundring jeg ser at jeg litt for ofte ender opp i en situasjon hvor jeg jobber mye mer enn det som gir et godt utgangspunkt for fritid og egne aktiviteter. Balanse mellom jobb og fritid kan være vanskelig å få til, spesielt om man er vant til å prestere (og tror man må tilfredsstille andres forventninger?). Dessverre så går det å prestere overalt sjelden bra, spesielt om man har mange arenaer å spille på. – Og det har da vi jenter ofte?

Det strikkes også i korall, her i Lerke fra Dale.

Så hva er det som gjør at man tilsynelatende handler stikk i strid med både fornuft, tidligere erfaringer og det personlige ønsker skulle tilsi? Jeg tror det er mange årsaker som kan ligge bak, men Lene kommenterte tidligere her på bloggen min at det handler mye om forfengelighet. De fleste av oss liker å være flinke og prestere da det gir en opplevelse av mestring, men det skal ikke stikkes under en stol at det å være flink også kan gi anerkjennelse, status og beundring. Sånn sett tror jeg en gjennomgang av hvilke områder i livet det er viktig å prestere på kan være en nyttig øvelse.

Kanskje hun allerede vet svaret?

For min egen del handler det vel så mye om å akseptere at det er bra nok å kun leverer 70-80 % på enkelte arenaer. Perfeksjonisten i meg liker dette veldig dårlig, og vil nok fortsette å kjempe i mot. Den gode nyheten er imidlertid at når man er oppmerksom på at det er en selv som setter hindringene og er roten til problemene, så kan man gjøre noe med det. Kanskje vi kunne snu begrepet til at flinke piker er de som er snille med og tar vare på seg selv? Å invitere Pippi til en samtale i syrommet får bli det første skritt på ”Hva er det minste jeg kan gjøre for å slutte med å sette hindringer i veien for meg selv”. Hvem vet, kanskje hun allerede vet svaret.

Faktaboks
Design: Burda 7628, Miss petit
Materialer: 100 % Silke
Fra lager: nei
Forbruk: 1,4m x 1,1m bredde silkestoff, 1m forstoff, rester fra annen silke
Farge: Korallrød
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Tilbehør: 1 glidelås
Størrelse: 36

Tar det aldri slutt med brunt?

Nei det gjør visst ikke det i mine prosjekter. Må bare innse det; jeg elsker brunt og jordfarger. Skjønner ikke helt når den forelskelsen kom, tror det må ha vært en gradvis ting. I ungdomstiden var jeg nemlig sortkledd fra topp til tå, bare avbrutt av knallfarger som cerise-rosa i kombinasjon av veldig høyt og stivt hår en gang på 80-tallet. Enkelt ting kunne kanskje med fordel glemmes. 

Cardigan i en ull/ bomullsblanding

Så var det prosjektet jeg har syslet med i det siste. Det har vært et greit togstrikke-prosjekt uten de helt store vanskelighetene. Et forstykke har jeg riktignok måttet strikke om et par ganger, men det var mer et resultat av at jeg har strikket jakken uten mønster. Jakken er strikket i Wool cotton fra Rowan, et garn jeg absolutt kommer til å strikke med flere ganger. Det har vært et behagelig garn å arbeide med, og plagget blir som følge av ullblandingen lett til å være et «bomulls» plagg, og et godt helårsplagg. Jeg strevde litt med å holde den strikkefastheten jeg hadde beregnet uten at det kan tillegges egenskaper ved garnet, men heller strikker'n.

Puff-ermene var utgangspunktet for modellen.

Fargen heter coffee rich, og er mørkebrun med mye rødt i brunfargen. Det var i grunnen den eneste nedturen med garnet som ble bestilt via yarn.com. Jeg sier nedtur fordi det gjør brunfargen vanskeligere å kombinere med andre brunfarger i min garderobe, enn om det hadde vært litt mer gult i den. I og med at en mørkebrun kortermet cardigan i bomull har stått på ønskelisten lenge, hadde det selvfølgelig vært ønskelig at den skulle kunne kombineres med mer enn det den kan nå. 

Heldigvis passer den til noe i garderoben.

Mønsteret hadde jeg i hodet, hvor utgangspunktet var at jeg ønsket en kortermet cardigan med puffermer. Jeg ønsket en feminin modell, noe det ble. Jeg ser at den hadde blitt mye mer feminin dersom jeg hadde strikket den samme modellen i en pastellfarge. Jeg er egentlig veldig glad i pasteller, selv om det ikke ser sånn ut på denne bloggen. Jeg assosierer pasteller med; ro, skjønnhet, sarthet og noe delikat. Nesten som man ville beskrevet en vakker rose? Egenskaper de fleste av oss gjerne ville assosiert oss med. Dessverre får de fleste pasteller meg til å se gråblek og gusten ut, og får meg til og føle meg alt annet enn vakker, sart eller delikat. Sånn er nå en gang situasjonen og fargevalgene for mine prosjekter styres følgelig av det. Brunt og atter brunt..

Hullmønsteret var et resultat av at jeg syntes det var kjedelig å strikke bare glattstrikk. 

En av ulempene med å strikke uten mønster er at resultatet ikke er gitt på forhånd, men blir til underveis. Selv om jeg har strikket litt før og vet sånn nogen lunde hvor mye som må tas inn og ut for å få en innsvingning klarer jeg ikke alltid å se for meg hvordan ermer og halsfellinger kommer til å fungere. I dette tilfellet hadde jeg sett for meg en mye rundere halsringning, hvor jeg burde ha felt av mer mot skuldrene. Jeg orket dog ikke å rekke opp forstykkene når de først var strikket og sydd sammen over skuldrene, og tenkte at jeg sikkert kunne dra halsen litt utover når jeg satte på ermene. Feil! Da skulle jeg ha strikket helt andre ermer, uten puff! Nå var puffen utgangspunktet for hele ideen og for å gjøre modellen mer feminin, så noen kompromisser må inngås. Sprette opp og strikke armene på ny, eller sprette opp og strikke forstykker og hals på ny? Har ennå ikke bestemt meg… Er redd den kan bli liggende en stund for jeg har allerede begynt på neste prosjekt. 

Neste strikkeprosjekt i farger med en smak av sommer.

Kommer sommeren?

Vi venter nå bare på sommeren etter at vi diskuterte oss frem til å investere i en Hammock i hagen fremfor henger-feste til bilen. Etter at vi fikk en smak av sommer forrige helg med temperaturer langt opp på 20-tallet, var det lett at det gikk litt varmt med hageplanleggingen. Når jeg våknet opp til snø i hagen i dag morges, lurte jeg på om husbondens forslag om henger-feste til bilen ikke hadde vært så dumt likevel. Enn så lenge får man bare kle på seg, for jeg har argumentert heftig for at den er perfekt for både kos og avslapning (strikketøy). Og strikketøy har jeg som kjent flust med. :)

Akkurat her har jeg store planer om å tilbringe store deler av sommeren.
Ikke så lett å legge merke til, men jeg har på både ullsokker og ulljakke.

Faktaboks
Design: eget
Materialer: Rowan wool cotton / 50% merino ull og 50 % bomull
Fra lager: tja
Forbruk: 350g / 791m
Farge: Coffee Rich 956
Kjøpt hos: yarn.com
Tilbehør: 9 knapper
Størrelse: S