Mer korall - eller var det vannmelon?

Uansett hva man kaller fargen så synes jeg den er sommerlig og fin. Linda kom med et forslag på den heter vannmelon, noe jeg synes var en god beskrivelse av fargen, da begge deler er rødlige, sommerlige og friske. Jakken som er strikket i Lerke fra Dale, er også sommerlig i sitt utrykk. Den er inspirert av Daisy fra Kim Hargeaves. Jeg sier inspirert av, da jeg ikke har mønsteret tilgjengelig og har forsøkt å forstå mest mulig av mønsteret basert på bilder fra nettet.

Enkel og søt i både farge og modell.

Denne modellen har lenge vært en av mine favoritter, men har av en eller annen grunn ikke gått til innkjøp av akkurat dette heftet. Nå skal det sies at jeg allerede har en god andel med hefter fra Kim Hargreaves med planlagte prosjekter til ut i 2015 minst. Jeg har derfor kun hatt bilder på nettet som mal, og ser at jeg nok har bommet litt på antall rader mellom mønsteret i forhold til originalen, men synes det likevel fungerer da jeg har kortet ned modellen og strikket den som en bolero. Jeg lot også knappene starte høyere oppe enn på originalen, da jeg syntes det var penere at den brede kanten ikke hadde knapphull nederst.

Første utkast ble trangt og måtte gjøres på nytt.

Dette har vært et togstrikk-prosjekt uten mønster og jeg skulle gjerne sagt at det har gått knirkefritt. Hvor mye trøbbel skal man egentlig forvente på noe som er knappe 40 cm langt? Tydeligvis en hel del! Jeg har stikket en del i Lerke tidligere og er godt fornøyd med garnet. Strikkefastheten var jeg litt usikker på og strikket en prøvelapp for å forsikre meg om denne før jeg regnet ut mønsteret. Etter god bruk av kalkulator, penn og papir var jeg i gang. Ryggen ble strikket relativt raskt, det samme ble det første forstykket selv om jeg plundret en del med felling til hals. Av en eller annen grunn har jeg en tendens til å lage halsåpningen mer U-formet enn rund som jeg egentlig ønsker når jeg strikker uten mønster.

Liten puff på ermene ga god passform. 

Når jeg satt med disse 2 delene slo det meg at de så veldig små ut. Vel skal en bolero være liten, men så liten? En rask måling viste at jeg ikke hadde overholdt strikkefastheten, og at resultatet kom til å bli vel trangt. Ikke mye, men nok til at den ikke ville kunne kneppes igjen med pent resultat. Etter tenners gnissel og litt frustrasjon var det bare å rekke opp. Jeg valgte samme pinnetykkelse da jeg syntes at å gå opp 0,5 mm ikke ble like pent, før jeg på ny regnet ut rett maskeantall. Det sto egentlig ikke om mer enn ca 10-12 m, som tilsvarte ca 4-5 cm. Det viser igjen at det ofte er små marginer som avgjør om noe fungerer eller ikke.

Passer godt i fargen til den korallrøde kjolen.

Etter å ha omregnet masketall ble bolen som den skulle. Ermene var neste utfordring da det var viktig at de ble felt på et vis som tilsvarte stripene på bolen. Det gjorde at jeg strikket dem litt lenger enn jeg vanligvis ville gjort. Egentlig ønsket jeg å felle armene et par cm tidligere enn det jeg kunne, og da jeg satt igjen med litt for mange masker på toppen valgte jeg å felle disse 2 og 2 sammen i det jeg felte av. Sammen med den ekstra lengden ga det en liten forhøyning ved skulderen. Det viste seg at den satt penere ved skulderen enn mange av mindre andre strikkeprosjekter, og vurderer nå om dette var et lite triks som godt kan gjentas.

Også passer de røde skoene til. :)

Resultatet er jeg alt i alt fornøyd med. Jeg har lagt inn en liten oransje stripe nederst på ermene som gjentas i fargen på knappene. Dette var bevisst for å fange opp fargene i detaljene på den korallrøde kjolen. Som regel matcher ikke farger 100 % når man blander materialer, og ved å legge til en liten ekstra detalj blir ikke dette like tydelig.

Sånn gikk fotoshooten egentlig for seg. Måtte klippe bort linselusen ala
innpåsliten dachs, som insisterer på å være midtpunkt i begivenhetene.

Ny inspirasjon

De neste prosjekter ut er allerede i gang, dvs på syrommet. Strikketøyet vet jeg ikke ennå, bortsett fra hvilket garn, da det må være både enkelt og idiotsikkert for togstrikk. Hm, lykke til med den. Egentlig hadde jeg lovet designerspiren å sy en sommerkjole til henne, men hun og jeg er aldri lenge nok på samme sted om dagen til at jeg får tatt mål av henne. Det eneste jeg vet er at hun er omtrent samme høyde som undertegnede og at hun har en midje som jeg bare tror jeg kan ha hatt noe lignende en gang for veldig veldig lenge siden.

Et rust-oransje bomull/ ull blanding ligger klart som neste togstrikkeprosjekt.

Neste sømprosjekt blir derfor igjen noe til meg selv, denne gang i en skikkelig lagervare. Den ble innkjøpt i sin tid på Lillestrøm sysenter, for mange år siden, med formål å skulle bli en klassisk Jackie O- kjole. Vet ikke hvorfor jeg ikke har satt saksen i det ennå, for jeg vet at det har ligget klippeklart mer enn en sommer. Denne gangen ble det dratt frem i ren og pur glede etter å ha oppdaget at det var stretch i stoffet. For siden jeg gikk til innkjøp av dette stoffet har kroppsfasongen endret seg noe, og Jackie O-kjoler er ikke lenger den mest optimale modellen.

Stretch er tingen når kroppen ikke lenger er stabil i samme form.

Jeg har alltid vært slank, men etter at jeg fylte 40 har jeg i snitt lagt på meg en 1 kg i året! Jeg merker det godt fordi jeg har måttet gjøre endinger på flere av søm-mønstrene mine, i tillegg til at jeg har måttet skru ut prøvedukken min flere ganger nå. Om det fortsetter i dette tempoet tør jeg ikke tenke på hvilken størrelse jeg kommer til å sy klærne mine i når jeg nærmer meg 80.. ..Stretch er med andre ord tingen -inntil jeg får dreisen på det med mer trening og mindre sjokolade? Det får vi imidlertid snakke om en annen gang. 

Faktaboks
Design: Inspirert av Daisy fra Kim Hargreaves
Materialer: Lerke fra dale
Fra lager: nei
Forbruk: 250 g/ 575 m
Farge: Korallrød/ 4036
Kjøpt hos: Trådsnella (obs 30 % på alle varer ut juni)
Tilbehør: 7 knapper
Størrelse: 36