Brus, pølser og kaker hører med til 17.mai. |
Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike, for å få den jenta han ville ha. (Bildet er lånt fra Google) |
En ung nasjon var vi også da vi ble beleiret under annen verdenskrig av nazistene 9.april i 1940. Mine besteforeldre på farssiden var politisk aktive, hvor de blant annet gjemte personer som var i nazistenes søkelys. Det er vanskelig å forestille seg i dag hvordan hverdagen var den gang, og hva som gjorde at noen valgte å utsette seg for fare. Min farmor arbeidet på Stortinget som sekretær med Vidkun Quisling, og må ha vært under et stort press. De ble etter hvert tystet på, noe som sendte dem begge rett i nazistenes arbeidsleir på Grini. Det er en litt absurd tanke at mine besteforeldre satt fengslet i 2 år på samme sted som nå Breivik sitter. Min far og hans søster var omtrent 5 og 3 år gamle når mine besteforeldre ble fengslet, og ante lite om deres skjebne før de ble satt fri i mai 1945.
Tegnet av en medfange på Grini, hvor farmor og farfar fikk sneket seg til et møte. Farfar var med å starte Grini-orkesteret, mens farmor var i en avdeling for kvinner. |
Da mine besteforeldre gjenvant friheten sto de fullstendig
på bar bakke. Leiligheten og alle deres eiendeler var blitt tatt fra dem, og en
annen familie bodde nå i deres gamle bolig. De nye myndighetene ga dem en ny
leilighet og ga dem samtidig tilbudet om å få vite hvem som hadde tystet på
dem. Et tilbud mine besteforeldre takket nei til. Jeg spurte som 15 åring min
farfar om hvorfor de hadde takket nei, da landssvikeroppgjøret på ingen måte er
kjent for å ha blitt utført i tilgivelsens ånd. ”Ønsket de ikke rettferdighet og at de ansvarlige skulle stilles til
ansvar?” Min farfar svarte som følger: ”Vi hadde 2 valg, vi kunne bruke
energien vår på å søke hevn og leve i fortiden. Eller så kunne vi innse at det
var ingenting vi kunne gjøre for å endre fortiden, men derimot mye med fremtiden.
Kun ved å rette fokuset fremover kunne vi bygge det landet, samfunnet og det livet vi
ville ha”.
Klar for feiring av dagen vår. |
Disse ordene har jeg båret med meg siden, og har vært en påminnelse når jeg har følt meg dårlig eller urettferdig behandlet. En realitetsorientering om hva som gir mest verdi, hevn eller mulighet for å styre og ta kontroll over egen fremtid. Jeg så dette i rosetoget i Oslo 25.juli i fjor hvor en hel nasjon bestemte seg for å se fremover. Akkurat da var jeg stolt over å være norsk. Det er jeg også i dag. Gratulerer med dagen, mitt lille land.