I siste liten?

Våren har så smått begynt å feste sitt grep her på Østlandet, hvor unnarennet i kollen renner vekk i strie strømmer og hvor gradestokken viste herlige16 c i solkroken i dag. Så akkurat derfor opplever jeg at mitt siste bidrag i sen-vinter kolleksjonen: en ullkåpe, blir ferdigstil litt i siste liten. Mens andre fabler om å pakke vekk vintertøy, og trekker frem vårklær i friske farger, arbeider jeg fortsatt altså med ull og atter ull og alt i mørkebrunt.

Ullkåpe, i mørkebrun ullfilt

Som tidligere sagt så har jeg brukt litt tid på å finne frem til ønsket design for denne kåpen. Utgangspunktet var at jeg ønsket en feminin mørkebrun kåpe, gjerne med en litt høy krage. Etter en del tenkearbeid har jeg tvilt meg frem til snittet. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å lage den med et empiresnitt, men fant ut at det ville ta oppmerksomheten fra kragen som jeg ønsket skulle være hoveddesign-elementet. Så da ble det paneler med mye vidde i skjørte-delen istedet for.

Kragen kom til etter mye prøving og feiling.

En av utfordringene ved å sette i gang med noe uten ferdig mønster, eller et helt ferdigtenkt resultat er at det blir en del omsøm og fare for feilklipp. Vel feilklipp i det henseende at det blir en del prøving og feiling underveis. Det som var den største utfordringen var kragen, som jeg hadde et ønske om at skulle være stor, uten at jeg helt hadde definert på forhånd hva det var. Valget av skrålukning foran gjorde det ikke enklere å finne enkle løsninger på utfordringen jeg hadde gitt meg selv. Tøybiter ble lagt rundt prøvedukken, nålet og justert frem og tilbake til jeg antok at jeg hadde funnet løsningen, og endelig turte å sette saksen i stoffet.

Tror det kalles "jålefor".

Vanligvis velger jeg kåpefor når jeg skal sy jakker, blazere eller lignende. Det er tykkere, blankere og gir mer fylde til plagget. Når jeg kjøpte kåpestoffet var de utsolgt for mørkebrunt kåpefor på Lillestrøm sysenter, og jakken som ble sydd i denne produksjonen har dermed fått et vanlig antistatisk for. For kåpen syntes jeg det ble for tynt, og valget falt på det jeg kaller et "jåle-for". Et mellomtykt forstoff med mønster. Det gir et litt eksklusivt inntrykk når man har plagget åpent, og gir en bedre fylde til plagget enn et vanlig forstoff.

Mye vidde i skjørtet gir et feminint snitt. Knappene
på ermene er små detaljer som går  igjen flere steder. 

Denne gangen har jeg ikke lagt inn noen detaljer fra de andre stoffene i plagget. Lommene har jeg foret med kåpeforet, og innlegg er brukt i ullstoffet da de andre stoffene jeg har benyttet er av langt tynnere kvaliteter. Jeg synes likevel at kåpen henger fint sammen med de andre plaggene i sen-vinter, da detaljen med kragen, de trukne knappene og det feminine snittet går igjen i flere av plaggene.

Kragen kan lukkes med en hempe for de ekstra kalde dagene.

Nå er jeg egentlig nesten ferdig med hele kolleksjonen, jeg sier nesten fordi jeg har igjen noe småpirk/ håndsøm igjen på kåpen som observante lesere kanskje kan se? (Nålene er satt meget diskret). I tillegg har jeg litt rester igjen som jeg ikke helt vet om jeg bare klarer å rydde helt vekk ennå. Hører selv når jeg skriver dette at det har nok gått litt for mye sport i å få mest mulig ut av minst mulig.

Ikke så rent lite tilskudd av brunt i klesskapet denne vinteren 

Det har vært litt av en jobb/ reise, som har være både interessant og lærerik og frister til gjentagelse selv om jeg gleder meg til å arbeide med noe helt annet en stund. Hva det blir har jeg ikke bestemt meg for ennå, det er så altfor mange prosjekter som frister på en gang! Neste uke tegner å bli en svært travel uke, uten rom for kreative sysler, så den får ganske enkelt brukes til å finne det neste spennende prosjektet (som ikke krever innkjøp). Nå skal jeg riktignok på et par dagers jobbreise, som innebærer omtrent tilsammen 8 -9 t flytid, noe som egentlig burde være selvskreven  "flystrikk-tid"..? Ellers så har jeg alltids en god bok og skisseblokk som reisefølge. :)

Utgangspunktet for "galskapen" på syrommet de siste månedene.

Faktaboks
Design: egen
Materialer: 100 % ullfilt og kåpe-forstoff
Fra lager: ja
Forbruk: ca 2,5 m ullstoff og 2 m forstoff
Farge: mørk brunt
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Tilbehør: 12 knapper, 2 hemper, 2 skulderputer, 1m vliselin

Størrelse: small/ 36

Ikke bare en hund

Innimellom skjer det ting som setter hverdagen på hodet, og som minner oss på hva som er viktig i livet. Designerspiren oppdaget ganske nylig en kul på brystet til Maja, vårt firbente familiemedlem. Etter å ha kjent på kulen forsøkte jeg å slå meg til ro med at det sikkert bare var en uskyldig fettkul, men et raskt søk på nettet avslørte at så uskyldig behøvde kulen likevel ikke være. En opplysning som avstedkom en liten krise, mange tanker og følelser i den påfølgende uken. Dagens pågående debatt i media om milliardforbruk på våre kjeledyrs helse har kommet ubehagelig nært i denne tiden. Debatten som handler om at vi tvinger våre firbente familiemedlemmer til et langt liv i lidelse, fordi vi påtvinger dyrene plager som følge av all behandling vi utsetter dem for. Nå vet jeg at det er mange som vil si at det bare er en hund, og at vi må slutte å menneskeliggjøre kjeledyrene våre.

Familiens midtpunkt

Nå er det en gang slik at mange av oss som har dyr i urbane strøk innlemmer kjeledyrene våre som et familiemedlem som den naturligste ting. Vi forsikrer dem nettopp fordi vi er villige til å strekke oss svært langt i å gi dem den optimale behandling, fordi den følelsesmessige tilknytningen er så sterk. Maja kom inn i familien vår for 7 år siden, og tok oss alle med storm før hun ble det naturlige midtpunktet blant 2 voksne og 2 barn. Til tross for at hun i likhet med svært mange dachser utmerket seg, nesten mer enn noe annet, med sin stahet! Jeg har mange ganger vært forundret over at en så liten hund kan ha så mye personlighet. Jeg sier likevel nesten, fordi hennes hengivenhet til flokken/ familien har vært udiskutabel. 

Time hos dyrlegen ble bestilt og etter en lang ukes ventetid hvor matmor ikke har vært helt seg selv, fikk vi svaret i dag: En uskyldig fettkul. Dyrlegen formante dog at hunden er en smule rund. .. Akkurat den beskjeden kan jeg leve med. Mest av alt er jeg bare lettet og veldig glad i dag. Maja er nemlig ikke bare en hund, men også et familiemedlem. 

Klokkene innover

Jeg synes det er veldig hyggelig (og nesten litt skummelt) at flere legger seg til som faste lesere av bloggen. Selv om det jeg produserer på syrommet kun er for min egen del, ene og alene fordi det gir meg positiv energi, så er det både hyggelig og godt med anerkjennelse. Bloggen som er en ren hobby/ rekreasjons aktivitet, og på mange måter ganske personlig som kreative prosesser er, så har jeg likevel valgt å dele den med alle som måtte være interessert ved å blogge om det. Derfor kan det likevel være litt skummelt at flere fatter interesse for det jeg holder på med på syrommet.

Ullskjørtet er ferdig! Ikke så lett å se lommene. Skyld på fotografen..

Nåja, nå kan det likevel diskuteres hvor mye positiv energi som genereres når man må gjøre ting 2 ganger. Strikke jakker 2 ganger, som i forrige innlegg, eller sy det samme skjørtet 2 ganger. Dette skjørtet hadde jeg tegnet som et klokkeformet skjørt med en rysjekappe i silkestoffet nederst. Jeg så imidlertid med en gang rysjekappen kom på at det ikke fungerte hverken i uttrykket, eller sammen med vest og bukse som jeg allerede hadde sydd ferdig. Om jeg tok bort rysjekappen ble skjørtet kjedelig. 

Ryggen i jakken ble inspirasjonen for skjørtet.

Som vanlig var det ingen andre muligheter enn å gå i tenkeboksen, for materialmangel var igjen en utfordring, og når noe er klippet så er valgmulighetene begrensede. Løsningen kom mens jeg arbeidet med jakken og den nye ryggen tok form. Ryggen i jakken hadde jeg egentlig planlagt med en liten rysj nederst. Det fungerte ikke, mye på grunn av feilklipping og litt lite stoff, men jeg så også at den ikke fungerte i utrykket sammen med vesten. 

Ikke helt vitenskapelig, men med kritt og linjal kommer man langt.

Løsningen med splitten i ryggen på jakken ble dermed den utløsende faktoren. Kunne jeg vende klokkene innover i stedet for utover på skjørtet?  Med tanke på at skjørtet var så godt som ferdig sydd, ferdig foret og påsatt linning var det ikke uten videre bare lystbetont å sprette opp mer eller mindre samtlige sømmer. Det måtte likevel til for at jeg skulle få til det nye snittet. 

Fungerer sammen selv om lommene kommer akkurat nedenfor jakke kanten?

I stedet for et litt utskrådd skjørt med mye vidde i skjørtet, har jeg nå sydd et ettersittende skjørt med folder. Alt i alt synes jeg skjørtet fungerer godt til jakken og vesten i dette nye snittet, så jeg får si meg fornøyd med at jeg tok sprettejobben. Jeg kunne ha valgt å gjøre klokkene/ faldene større, men syntes at de små foldene gir nok effekt når jeg går med det. 

Lommene har det rutete stoffet

Lommene er den eneste ekstra finessen som jeg har lagt inn med det rutete kjolestoffet. Igjen så er det kun jeg som ser denne detaljen, men det er slike små detaljer jeg selv setter pris på ved klær jeg kjøper ferdig. Lommene ble sydd i den første utgaven av skjørtet og la dermed også en del føringer på hvilke endringer jeg kunne gjøre med modellen. Må innrømme at jeg var litt spent på hvordan lommene ville fungere i det trange skjørtet, og synes at de faktisk fungerte nesten bedre nå enn i den opprinnelige utgaven.

Siste prosjekt ut, igjen er det kritt og linjal som er det viktigste verktøyet.

Nå er det kun ett prosjekt igjen av det jeg har kalt sen-vinter kolleksjonen, og jeg merker at entusiasmen ikke er like overveldende som i begynnelsen. Jeg har likevel hatt behov for denne tiden til å få designet på det siste gjenstående prosjektet klart for meg, og hadde neppe klart å fullføre det tidligere. Selv om det ikke er fritt for at jeg ser frem til å arbeide med noe annet enn brunt en stund, så gleder jeg meg til å fullføre prosjektet: Sen-vinter kolleksjonen. 

Ikke forenlig med tog-eller TVstrikk.

Bøker og sånt

Nå som jeg har ordnet meg med et strikketøy som er totalt uegnet for togstrikk, (TV-titting også),  har jeg igjen tydd til bøkenes verden for å få pendlingen til å bli litt mer lystbetont. Vel er jeg håndarbeidsinteressert, men på toget er det stort sett krim som er favoritten. Utfordringen er at det er en viss risiko forbundet med en god krim og pendling med tog. Jeg må bruke mer enn begge hendene for å regne alle gangene jeg har reist for langt, og hvor jeg av og til har måttet fri til Husbonden om å hente meg på en stasjon laangt vekk. Denne gangen er det en bok av Jørn Lier Holst; Vinterstengt, som sønnen i huset har kjøpt til sin mor, som skaper de lange reisene. På den annen side, så synes jeg at de bøkene som kan få en til å glemme tid og sted er ubetalelige. Neste bok som er klar som reisefølge på toget er: Potensgiverne av Karin Brunk Holmqvist, etter et tips fra Irene.

Shoppingstopp

Nå teller vi ned ukene og dagene til vi skal på tur. Kryss, kryss, i kalenderen, mens listene over butikker og steder vi skal besøke, sammen med ting vi ønsker oss blir stadig lengre. Sparingen til turen har gått over all forventning. Til tross for et par mindre sprekker har jeg holdt budsjettet jeg hadde satt opp for meg selv, noe jeg egentlig hadde liten tro på at jeg skulle klare. Vi har riktig nok noen uker igjen av spareprosjektet, men nå er jeg blitt rimelig trygg på at dette skal ordne seg fint. Som vi sier: Det ordner seg alltid for kjekke jenter.  Og det er vi jo.J

Faktaboks
Design: egen
Materialer: 100 % ull
Fra lager: Tja
Forbruk: ca 0,6m ullstoff og 0,5m forstoff
Farge: mørk brunt
Kjøpt hos: Oslo sømsenter
Tilbehør: 1 knapp, 1 usynlig glidelås
Størrelse: small/ 36

På stumpene løs

Det går på stumpene løs på flere områder. Etter å ha hatt noen uker med det vi kaller skikkelig vinter med snø og skiføre, har vi fått "fin-vær" og varmegrader, noe som innebærer et skikkelig hålkeføre. Is så langt øye kan se er ikke gode nyheter for støvletter og høye hæler. Etter å ha forsøkt meg på (høyst ufrivillig) et par saltoer i heller tvilsom stil, vurderer jeg nå seriøst å anskaffe meg brodder. Spørsmålet er bare hvor jeg kan finne noen som kan passe til brune høy-helte støvletter..? Gode tips mottas med takk. :)

Strikket i 100% Alpakka.

På stumpene løs har det også gått for mitt siste strikkeprosjekt. Selv om garnet er innkjøpt for lengst, på en eller annen jobbreise i 2010?, så har jeg innlemmet det i den brune sen-vinter kolleksjonen. Utfordringen har vært materialmangel, og absolutt ingen mulighet for påfyll. Da jeg satte i gang å strikke innbilte jeg meg at jeg hadde mer garn enn det som var tilfellet, noe som først ble oppdaget når jeg var et godt stykke på vei. Antageligvis hadde jeg kjøpt det de hadde av den aktuelle fargen og krysset fingrene for at det var tilstrekkelig. Påskriften på etiketten var imidlertid ikke spesielt oppmuntrende og antydet at jeg hadde 150- 200g for lite garn, enn det som var anbefalt i forhold til mine planer om å strikke en jakke.

Helt enkel figurnær modell

Etter litt tenners gnissel og opprekking, måtte jeg sette meg ned og finne ut hvordan dette kunne løses. Ermene ble strikket først for å finne ut hvor mye jeg da ville sitte igjen med til bolen. Så fikk resten av garnmengden avgjøre lengde og passform. Løsningen ble dermed kort og kroppsnær! Neste utfordring var at jeg endret modell underveis noe som gjorde at ermene måtte strikkes på ny, da jeg gikk fra perlestrikk til rillestrikk for å spare inn på garnforbruket. Egentlig hadde jeg planer om å strikke min Eirin nr 2, men manglet minst 200g garn for å få det til. Jakken er dermed strikket uten mønster, selv om jeg har brukt elementer fra Bea som inspirasjon i den ferdige modellen.

Med knappest mulig marginer, bare rester igjen.

Om jeg ser bort fra at jeg har strikket forstykkene 3 ganger, og ermene 2 ganger hver, så har jeg bare pent å si om garnet. Det er et 100% alpakka garn i en kvalitet som jeg ikke har vært borte i før. Det var godt å strikke i, samtidig som det virker stødig og godt i forhold til hold og passform. Jeg erindrer svakt at garnet var dyrt, men absolutt verdt prisen, og vil friste til gjenkjøp dersom jeg kommer over det igjen.

Husbonden og jeg skal ut og spise neste uke. Kanskje blir skjørtet endelig innviet?

Shoppingstopp
Flink og flink, kan det vel diskuteres om jeg har vært? Lageret mitt er fortsatt stort og omfangsrikt, og det samme er innholdet i klesskapet til undertegnede. I et anfall av klarsyn har jeg derfor forstått at det er lite hensiktsmessig at alt som produseres på syrommet kan gå direkte inn i klesskapet mitt. Jeg har derfor gått til innkjøp av en del mønstre til barneklær, med tanke på at jeg har noen små prinsesser som kanskje ikke har like overfylte klesskap? Litt av utfordringen ved å løse det på denne måten er imidlertid at fargene på garn og tekstiler i lageret minner mer om tantes smak, enn om et naturlig fargevalg for små prinsesser.

Forhåpentlig hjelp til reduksjon av lager.

Nye prosjekter
Nå har jeg faktisk kun 2 prosjekter igjen fra min planlagte sen-vinter kolleksjon før jeg kan si meg ferdig med den. Plaggene som er produsert er også stort sett allerede tatt godt i bruk. Må innrømme at jeg er ganske fornøyd med meg selv i forhold til gjennomføringevne. Vanligvis lar jeg meg distrahere av nyankomne godbiter, men denne gangen har jeg klart å holde fokus på det jeg holder på med. Det forteller meg at man kan klare det meste bare man setter seg mål, for uten det er det vanskelig å holde fokus.

Fargeglede med Rowan

Når det derimot gjelder strikketøy er jeg over på noe helt annet. Det vil si at det ikke tilhører den brune kolleksjonen jeg arbeider på, da det kun gjenstår syprosjekter igjen på den. Det nye strikkeprosjektet er skikkelig fargerikt, noe som er morsomt å arbeide med etter å ha arbeidet i flere måneder med kun brunt. Utfordringen blir heller hvordan jeg kan få tilpasset dette til togstrikk hvor en farge er et must...Noe annet jeg ble litt usikker på når jeg skulle definere for meg selv om dette var fra lager eller ikke var: Hvor lenge må  noe ligge på lager før jeg kan definere det som fra lager? Hva sier dere?

Faktaboks
Design: egen,  men inspirert av Bea fra Kim Hargreaves
Materialer: Schanchenmayr Nomotta, 100 % alpakka, 50g = 100m
Fra lager: JA!
Forbruk: 400g
Farge: mørk brunt, 00010
Kjøpt hos: NK i Stockholm
Tilbehør: 6 knapper

Strikkefasthet: 20 m på p 3 = 10 cm
Størrelse: small/ 36

Tid for inneaktiviteter

Mens solen har skint fra nærmest skyfri himmel flere dager denne uken og gitt assosiasjoner til Påsken, slår altså gråværet til i helgen og slår et slag for inneaktiviteter. Egentlig burde jeg vel ikke klage for jeg er god på inneaktiviteter; enten de nå utføres på syrommet, eller i sofaen med et strikketøy eller bok mellom hendene. Helst skulle jeg gjerne sett at jeg hadde kunnet lese og strikke på samme tid, men dit har jeg ikke kommet ennå.

Jakke sydd i 100 % ull

Det har vært lite produktivitet på meg de siste ukene, eller ferdigstillelse er antageligvis riktigere å si. Store deler av forrige søndag ble som vanlig tilbragt i syrommet i kreativitetens tegn. Problemet var at jeg etterhvert sto bom fast og opplever at jeg har arbeidet i motbakke siden. Hadde det ikke vært for bloggen er jeg redd det hadde ligget flere UFO-er på syrommet etter siste ukers utfordringer. Verken strikketøy eller  noen av sømprosjektene har gått som planlagt. Det jeg hadde tegnet og planlagt fungerte ikke når det kom til stykket. Strikketøyet er en sak for seg selv og får omtales i et annet blogginnlegg.

Mange nesten like deler må merkes for å unngå feil.

Alle de andre plaggene jeg har laget ferdig har vært relativt enkle og feminine i snittet. Små detaljer som store knapper eller kombinasjoner av stoffer har vært gjennomgangen i "kolleksjonen". Skjørtet som jeg hadde klippet i klokkefasong og satt en rysjekant på i silke ble bare for mye. Altså måtte jeg sette meg ned og tenke på nytt, for å få en mer helhetlig look and feel for at kolleksjonen skulle kunne henge sammen slik jeg ønsket i utgangspunktet.

Det rutete ullstoffet er lagt som en detalj i innforingen i nakken. 

Mens jeg grublet over skjørtet begynte jeg på jakken som jeg allerede i klippingen forsto måtte justeres i forhold til hva jeg hadde planlagt, som følge av knapphet på materialer. Dette påvirket lommene og ryggen, som måtte forkastes og endres. Problemet med å endre underveis er at det er vanskelig når noe først er klippet. Spesielt når man klarer å klippe feil. Så feil at jeg forsto at jeg hadde 2 valg: Kjøpe mer stoff eller forkaste hele jakken. Da jeg har gitt meg selv tillatelse til å kjøpe inn materialer som må til for å ferdigstille det jeg holder på med, fant jeg det mer fornuftig enn å kaste ullstoff for flere hundre kr. Og enda godt var det jeg gjorde det, for jeg klarte kunststykket å klippe ryggen feil tilsammen 2 ganger, og det holdt veldig hardt at jeg ikke bare gav opp alt der og da.

Ryggen fungerte bra nok til slutt, selv om resultatet avviker fra planen som så mye annet. :)

På tredje eller fjerde? forsøk fikk jeg omsider ryggen til å fungere, ikke slik som planlagt, men bra nok. Forstykket i jakken er stivet opp med vliselin, da det får den til å sitte litt penere, da stoffet verken er spesielt stivt eller tykt. Jakken er helforet og den eneste detaljen med det rutete stoffet er satt på innsiden i belegget i nakken. Igjen er det bare jeg som ser det, men..Knappene er foret i silkestoffet for at de skal ta igjen stoffet fra silkeskjørtet, en detalj jeg også benyttet i vesten. Ullskjørtet ligger nå som en godbit og venter neste søndag.

Knappene i jakken er laget i samme stoff som i silkeskjørtet.

Bøker og sånn
Er det flere enn meg som elsker å gå på skattejakt i bokhandler? Selv så husker jeg hvordan jeg var fast "gjest" i bokhandelen på Grorud som barn. Snuste inn lukten av nye bøker og siklet på de bøkene med Nancy Drew som jeg ennå ikke hadde i samlingen min. Nå skal det også sies at i bokhandelen på Grorud hadde de et godt utvalg av papirdukker som også fikk sin andel av oppmerksomheten til undertegnede.
En av mine bedre bokhandel-opplevelser var i London for 10-12 år siden. Jeg var alene på jobb og hadde tatt meg en halv dag fri for å shoppe (big surprise). Der havnet jeg i en 4 etg bokhandel med kafé hvor man kunne ta meg seg bøker fra butikken. Det var satt opp lesegrupper i alle avdelinger og var en merkelig blanding av bibliotek/ bokhandel og kafé. Jeg var fullstendig sjarmert, og endte med å tilbringe nesten hele shoppingdagen blant bøkene.

Mange spennende oppskrifter som ligger og frister. 

Det er faktisk få ting jeg blir så glad for å få i gave som bøker. Å gi dem bort etter at jeg har lest dem er utenkelig, der de fremstår som små skatter i en stadig mer overfylt bokhylle. At jeg i tillegg har fått øynene opp for strikkebøker har ikke bedret på plassen i bokhyllen, så jeg har fått en egen hylle til den slags bøker i kjelleren like utenfor syrommet. Jeg venter nemlig fortsatt på at "snekkeren" skal ta seg en tur og montere flere hyller inne på syrommet. Boken To rett og en vrang fikk et nytt hjem i forrige uke, og jeg har allerede forelsket meg i et par modeller som jeg har mer enn nok garn i lageret til å sette ute i live.

Shopping(stopp)
Ellers gikk jeg på en skikkelig smell som en følge av et par dårlige valg... Jeg var riktig så fornøyd med meg selv der jeg klarte å kun komme hjem med det nødvendige påfyllet av ullstoff for å få ferdig jakken tidligere denne uken. Mens jeg sto i butikken lurte jeg på om jeg skulle fylle på med knapper som kunne trekkes, da det har vært et storforbruk av disse til sen-vinter kolleksjonen, tenkte jeg fornuftig at jeg skulle sjekke lageret hjemme før jeg fylte lageret ytterligere. Flink hva?

100 % ull til nesten gi-bort pris. Hva kan jeg si?

En avgjørelse som viste seg å være skikkelig dårlig. For i lageret var det tomt, og følgelig måtte jeg ut en tur på lørdag til Lillestrøm sysenter. Dårlig avgjørelse nr 2 var at jeg ikke straks forlot butikken når jeg oppdaget at de var tomme for den typen knapper jeg var ute etter, men istedet kikket på bordet hvor det sto: SALG 40 kr. Der fant jeg ullstoffer som tidligere hadde kostet 2-300 kr til nå 40 kr. Lang historie kort: jeg kom hjem med flere meter med ullstoffer og ingen knapper. Så i morgen må jeg ut igjen til Oslo sømsenter. Herlighet, om viljestyrke kan kjøpes på boks så tar jeg gjerne i mot tips om hvor det kan anskaffes...

Fortsatt god helg og god Fastelaven. :)

Faktaboks
Design: egen, men brukt flere Burda-mønstre som utgangspunkt for ermer, krage etc.
Materialer: 100 % ull, og antistatisk forstoff
Fra lager: nei
Forbruk: ca 1,2 ullstoff og 1m forstoff
Farge: mørk brunt
Kjøpt hos: Oslo sømsenter
Tilbehør: 10 knapper , 0,5 vliselin, skulderputer
Størrelse: small/ 36

Inspirasjon og gjennomføring, (eller mangel på sådan)

Tusen takk for de mange hyggelige kommentarer som dere legger igjen her, de er en inspirasjon for meg til å fortsette å blogge om det som blir produsert på syrommet. Jeg finner både inspirasjon og ideer fra andre blogger, og håper at dere som er faste besøkende, eller som bare kikker innom her tilfeldig, også kan finne noe her som kan inspirere dere til kreativ utfoldelse.

Brun sen-vintergarderobe satt ned på papiret

Den siste tids arbeider med sen-vinter kolleksjonen har vært og er morsom, noe som har overrasket meg da jeg kjeder meg lett. Det er ikke uten grunn at jeg er i besittelse av et stort lager og mange UFO-er. Så fort jeg er innom en stoff- eller garnbutikk melder inspirasjonen seg, og ethvert pågående prosjektet blir nesten uten unntak veldig fort kjedelig. Øvelsen med å innføre kjøpestopp samtidig som jeg tegnet ned de ideene jeg hadde i hodet har vist seg som en god kombinasjon. En liten ekspedisjon i lageret avslørte mange prosjekter jeg har glemt opprinnelsen til, mens en del er kommet frem fra glemselen med ny inspirasjon. For å ikke glemme disse igjen har jeg nå forsøkt å sette en del av dem ned på papiret.

Rød, grå og sort ble egentlig påbegynt 2010/ 2011..

Noe av det som kanskje overrasket meg mest var at jeg har tenkt "kolleksjoner" mange ganger når jeg har handlet inn stoffer, hvor jeg har forsøkt å mixe og matche stoffer om hverandre. Jeg har bare aldri fått satt det ned på papiret og dermed glemt tråden. Litt av problemet har vært at det plutselig har falt ned en ”gjøkunge/ nye materialer.. ” i syrommet, som da følgelig har forstyrret rekkefølgen. Ikke minst har også tiden mellom syøktene spilt en rolle. Innimellom når det går flere uker mellom hver gang jeg får stoffer mellom hendene, påvirker det både inspirasjon, konsentrasjon og ikke minst gjennomføring.  

Gyllen og grønn inspirasjon ble påbegynt i 2011

Det som kanskje overrasket meg mindre er hvor fullt lageret er av ull- og vinterstoffer, i forhold til typiske sommerstoffer. Det skal sies at somrene de siste årene ikke akkurat har fordret til de helt store behov for sommerkjoler, men likevel er lageret forbausende dårlig stelt på dette området. Stoffene jeg kjøpte i NY har også fått ligge ganske urørt siden i fjor. Litt garn, bånd og knapper er blitt brukt, mens stoffene har nærmest fått en litt ”ikke rør i tilfellet du ødelegger”- status. Årsaken til stillstanden kan likevel være at jeg ikke hadde noen ideer i hodet når jeg kjøpte dem, de ble kun innkjøpt på impuls fordi jeg syntes stoffene var fine! Noe som egentlig er ulikt meg, da jeg stort sett alltid har en opprinnelig plan med det jeg fyller lageret med. Nå henger skissene på syrommet til inspirasjon, så får vi se om det fungerer videre, eller om det bare var et forbigående blaff av gjennomføringsvilje?

Inspirasjonen står fortsatt bom fast når det gjelder innkjøpene fra NY.

Vernissage

Designerspiren hadde meldt seg på Ungdommens kultur mønstring, så vi har vært på vernissage og feiret med Mosell i glassene i helgen, og krysser fingrene for at hun kommer videre med bildene sine. Hun har tidligere kommet langt med bildene sine i konkurranser. En gang i regi av FN hvor hun først vant lokalt, så i fylket og så i Norge. Av ca 152? deltagende land var hun i puljen blant de 50 beste. Hun har hatt et fri-år fra skolen hvor hun nå går på tegne- og malerkurs, men har nå bestemt seg for å utdanne seg videre innen kunst og håndverk på Høg-skolen i Oslo, for å ta videre fatt på en lærerutdannelse. Det betyr at hun likevel begynner på det siste året på videregående fra høsten for å komme inn på den skolen hun ønsker neste år. Behøver jeg å si at mor er glad for at hun har funnet ut hva hun vil bli når hun blir stor?

Stolt utstiller.

Når jeg blir stor?

Statistisk sett skal jeg arbeide i 20 år til før jeg pensjoneres. Som tidligere nevnt er jeg en person som kjeder meg lett, noe som allerede har innebåret et par -3 karrierebytter. Å ha det morsomt på jobben er blitt viktigere for meg desto eldre jeg blir. Et karrierebytte er imidlertid både slitsomt og spennende, og det er ikke noe som blir enklere desto eldre man blir fordi man blir mindre villig til å rykke tilbake til start. Det skal heller ikke stikkes under en stol at arbeidstagere har en holdbarhetsdato, uansett hva regjeringen sier om å holde eldre i arbeid: 30 åringene er langt oftere mer attraktive enn 50-60 åringene i arbeidslivet.

Men hva har jeg lyst til da? Jeg har fått en utfordring som har rykket en del ved det jeg trodde var sikkert. En utfordring jeg uten å blunke hadde hoppet i og tatt i mot med begge hender for bare 2 år siden. Så hva har skjedd i mellomtiden? Jeg har gått på Pippi-kurs og fått anledningen til å spørre meg selv om hva jeg har lyst til, og satt meg personlige mål! Slutte å være flink pike er en av dem, hvor jeg utfordrer meg selv på hva jeg har lyst til, og ikke det jeg tror andre forventer at jeg skal/ bør gjøre. Ta bort begrensningene jeg setter for meg selv og spør meg selv: hva hadde jeg gjort om jeg var Pippi i dag? Overhodet ingen hindringer, ingen begrensninger, sterk, uredd, rik…..

Min gode hjelper og inspirator.:)

Siv forkynte nylig at hun nå endelig har bestemt seg for videreutdanning, noe jeg også har gått og grunnet på og hatt som et ønske eller mål for 2012. Jeg trodde jeg hadde bestemt meg for hva jeg ønsket å studere videre, men har kommet i tvil som en følge av den utfordringen jeg nå går og grunner på. En av de tingene jeg har lært er at magen har en bedre forbindelse til hjertet enn hva hodet har. I dette tilfellet tror jeg må lytte til magen når jeg spør Pippi hva hun egentlig vil bli når hun blir stor. For hva er det hun synes er virkelig viktig i livet? Hva er det som gir henne glede og energi? Spent på svarene er jeg i alle fall.

Fortsatt god morsdag til de av dere som feirer det. J

Nesten rett vest, og med bare rester..

Rett vest kunne det nesten gått med denne vesten, for utfordringene har stått i kø. Ikke fordi det har vært et uforståelig mønster eller vage sømbeskrivelser, men fordi den er laget uten verken mønster eller sømbeskrivelser. I tillegg til en veldig begrenset tilgang på materialer! Nå skal det innrømmes at det bare er en sjelden gang jeg tyr til sømbeskrivelser, da jeg ikke tilhører dem som synes bruksanvisninger er interessant lesning. Som tidligere nevnt har jeg hatt et ganske høyt ambisjonsnivå for hvor mye jeg kunne få ut av de materialene jeg har dedikert til sen-vinter garderoben.

Vest basert på marginalt med materialer. 

Utfordringen gikk dermed ut på om jeg ville klare å klemme inn en liten vest i stoff-klippingen. Her kom Pippis sitat: “Det har jeg ikke gjort før, så det kan jeg sikkert klare”, godt med. For utfordringen var ikke liten, da mønsteret til vesten KUN befant seg oppe i mitt hode. Ofte gjør det jeg lager nettopp det, men jeg har et skjørtemønster som brukes som grunnlag for nesten alle skjørt. En overdel i et kjolemønster kan gjøre samme nytten som grunnlag for 50 % av all kjoleproduksjon. Når man finner et mønster med god passform, brukes det for alt det er verdt, da et godt snitt og god passform sjelden er overskuddsvare.

Utgangspunktet for vest og bukse.

Utgangspunktet var en tegning jeg hadde laget i forbindelse med skissene av sen-vinter kolleksjonen. Etter litt måling og tenkning tegnet jeg 5 deler som jeg mente burde dekke behovet. En av utfordringene når man lager noe helt fra scratch er at det er både vanskelig å gjøre gode stoffberegninger, og vite hvilken rekkefølge det er mest hensiktsmessig å gjøre ting i. I den anledning styrte jeg av de største feilskjærene når det gjaldt rekkefølge. 

Mange skjøter måtte til på innleggene for å få nok materialer. 

Stoffberegningen derimot, var en stor utfordring. Her hadde jeg mer enn en god andel med feilklippinger, noe jeg i utgangspunktet ikke hadde “råd” til da materialtilgangen allerede var svært begrenset. Vesten skulle sånn sett kun settes sammen av restene etter at jeg hadde klippet ut deler til bukse og skjørt… og det hold hardt.

Mye nåling og prøving måtte til før jeg kom i mål.

Her kommer nemlig det med planlegging av stoffforbruk inn, for jeg ikke hadde stoff nok til å lage ferdige kanter eller innbretter, men måtte ty til avskjær fra bukseben som var klippet for lange. Hver minste stoffbit ble vurdert grundig om den kunne benyttes til noe fornuftig eller kastes. Båndet i nakken som sørget for halternecken måtte settes sammen av 2 lange smale avskjær, hvor hver millimeter ble vurdert på linje med gull.

Høyst uvitenskapelig fremgangsmåte.

For at den skulle sitte penest mulig bestemte jeg tidlig at den måtte fores, noe som også var en utfordring å måle og tilpasse uten et skikkelig mønster. Mye har gått på øyemål, og krittet har vært flittig brukt for omtrentlige oppmerkinger.

Vesten er foret med antistatisk for. Den rutete innforingen er bare med for min skyld.  

Knappene og den skjeve lukningen er egentlig bare pynt, da den åpnes og lukkes med en usynlig glidelås i siden. Knappene er trukket med silken fra silkeskjørtet, og forstykket har fått et smalt innvendig belegg i det rutete kjolestoffet. På det viset har jeg fått kombinert 3 av stoffene i plagget, selv om det er kun jeg som ser/ vet om det rutete stoffet. Snittet med Halteneck løsningen ble valgt for å gjøre den til en kombinert topp og vest. Den er såpass høy at den fint kan benyttes uten noe under. Ryggen er tilpasset så den dekker en BH i ryggen uten problemer.

Halterneck-løsningen gjør den til mer enn bare en vest.

Nå skal det sies at jeg vanligvis er ganske pirkete med det jeg lager. Etter en opplevelse med en tidligere kollega som kommenterte at mitt første hjemmesydde skjørt så nettopp slik ut, forbannet jeg meg på at det skulle ingen få si om noe av det jeg lager igjen! Med et mer enn gjennomsnittlig antall skjøter og smarte triks for å få materialene til å strekke til, er det ikke tilfellet denne gangen. Utad ser det riktig nok helt ok ut, men på vrangen skjuler det seg litt for mange skjøter og skjønnhetsfeil til at jeg er helt komfortabel med det hjemmesydde preget.

Skjønnhetsfeilene ligger skjult på vrangen.

Til tross for stort antall skjøter er jeg alt i alt fornøyd med resultatet. Kanskje ikke minst fordi jeg var så oppslukt av arbeidet at tid og sted bare forsvant, hvorpå familiemiddagen ble inntatt 4-timer senere enn normalt den dagen! Det var med andre ord utrolig gøy å skape noe helt fra scratch og finne løsninger, hvor utfordringene ikke bare besto av designen, med også av kreativiteten som kom som en følge av mangel på materialer.

Bukse og vest ferdig på syersken.
Fotografen var mest opptatt av å få Maja i fokus.

Shopping(stopp)

Fortsatt uten den minste økning i lageret på 5. uken. Faktisk ganske fornøyd med meg selv. Med hektiske dager i hele fjor høst kombinert med mye inspirasjon uten mulighet for utfoldelse, har det gitt meg veldig gode muligheter for skattejakt og ferdigstillelse av et ukjent antall UFO-er så lenge prosjekt: spare til lommepenger, pågår. Samtidig vet jeg at viljen er svak dersom jeg befinner meg i nærheten av fristelser, og forsøker derfor å unngå dem etter beste evne. Regner nesten med at det er et par butikker som snart kommer til å sende ut en bekymrings/ savnet-melding. ..

Var det noen som manglet brune glidelåser..?

Noe av det positive jeg opplever at spare til lommepenger-prosjektet har bragt med seg er refleksjonen over hva man egentlig trenger, eller ønsker seg. Det er så mye vi rasker med oss som vi egentlig ikke har et bevisst forhold til. For hvor mange brune t-shirts eller lysestaker har jeg egentlig behov for?

Fylles stadig opp :)

Til jul i fjor ble jeg bedt om å komme med en ønskeliste av mine barn. Det gikk opp for meg at det meste av det jeg ønsker meg, om det nå er en ny bok, sportsutstyr eller sko.. så anskaffer jeg det gjerne selv. Jeg måtte dermed begrense mye av det jeg vanligvis ville plukket med meg for å ha en ønskeliste til jul. Jeg kom til å tenke tilbake på den tiden da barna var små og hver krone spilte en rolle. Hvor sommerferier ble tilbrakt på hytta til Svigers, eller i et lånt telt, for det var det feriebudsjettet hadde rom for. Likevel tror jeg ikke at det er noen av oss som vil se tilbake på den tiden og hevde at vi manglet noe. Det høres kanskje rart ut, men det kjennes faktisk veldig ok å spare til noe jeg ønsker meg igjen.. Og snart er det helg og tid i syrommet. J

Faktaboks 
Design: egen
Materialer: 100 %  ull, og antistatisk forstoff
Fra lager: nei og ja
Forbruk: ca 0,5 ullstoff og 0,3 m forstoff
Farge: mørk brunt
Kjøpt hos: Oslo sømsenter
Tilbehør: 35 cm usynlig glidelås, 3 knapper
Størrelse: small/ 36