Silke og ull på pinnene

Toppen er strikket i den reneste silke og ull og intet mindre enn overraskende rask å strikke, til tross for at den er strikket på p 3. Toppen var opprinnelig planlagt uten den høye halsen, men den kom som et naturlig følge etter hvert som jeg arbeidet meg oppover. Toppen er strikket uten mønster, noe som kanskje har vært det mest overraskende ved dette arbeidet, nemlig at det har vært så få utfordringer underveis! Vanligvis pleier jeg å støte på en mengde utfordringer når jeg strikker uten oppskrift, eller skal omregne en oppskrift til et annet garn og pinnetykkelse.

Deilig og myk kvalitet i silke og ull.

Garnet er mørkebrunt i fargen med litt tykkere spetter i brunt og naturhvitt. Jeg vurderte å strikke et flettemønster i genseren, men har liggende et halvferdig prosjekt fra BC garn med flettemønster hvor nettopp effekten av spettene ble borte. Tvert i mot kan kombinasjonen av fletter og spetter virke litt rotete, fremfor at man får frem det fine spillet i garnet. Modellen som ble valgt ble derfor helt enkel og innsvinget. På tegnebrettet hadde jeg planlagt en kort modell med raglanfelling og rund hals. Resultatet ble en noe lengre genser enn først planlagt, men kom til som en følge av at jeg ønsket en tydelig innsvingt modell. Den endelige lengden gjorde også at genseren ble lang nok til at den også kunne benyttes til mer enn bare skjørtet med høyt liv, men også til buksen som jeg sydde i forrige uke.

Toppen fungerer fint som tilbehør til silkeskjørtet.

Det har med andre ord ikke vært noen store utfordringer i forhold til verken passform eller andre ting. Det eneste jeg er litt spent på, er hvordan genseren kommer til å holde fasongen ved vask og bruk. Garnet består av 60 % silke og 40 % ull. Silken gir dermed garnet en blank finish, samtidig som det har en litt større smidighet enn om det hadde vært et rent silkegarn. Rene silkegarn kan av og til føles litt harde eller trege å strikke med. Skulle jeg likevel ha mulighet til å gjøre endringer på garnet ville jeg nok valgt å øke ullmengden til 60 %, for å øke smidigheten i garnet ytterligere, da det fortsatt kunne oppleves litt lite fleksibelt.

Toppen passet fint til buksene også, beltet med
dusker fra skjørtet har blitt pynt på genseren.

Merkelapper

Jeg har fått en påminnelse om at jeg til tross for travle perioder og det jeg selv har opplevd som laber produksjon, likevel har vært ganske produktiv i 2011. Jeg holder nemlig på å gå tom for merkelapper jeg setter i det jeg lager. Jeg begynte i fjor en gang å merke det meste av det jeg lager, da det på sett og vis ble litt mer seriøst, uten at jeg helt kan forklare hvorfor.   

Merkelappene har fått bein å gå på i 2011, til tross for til tider laber produksjon.

Shopping(stopp)

Bortsett fra at jeg snart planlegger en ny bestilling av merkelapper så har jeg kommet meg gjennom 4 ukers shoppingstopp uten sprekk, noe jeg er ganske stolt av. Det har faktisk vært gøy å gå på oppdagelsesferd i eget stoff/ garnlager og finne frem til glemte skatter. Jeg kan ikke annet enn å konstatere at det finnes mye spennende på syrommet som kan rekke til en mengde prosjekter over lang tid. Det forhindrer likevel ikke at designerspiren og jeg kommer til å gå litt bananas med kredittkortet når vi først har både lov og mulighet på vår planlagte jentetur i mars. Det er tross alt denne turen som har vært årsak og motivasjon for denne øvelsen.. .. Så får vi se om vi kan forstette med de gode vanene når vi er vel hjemme igjen. Inntil da tar vi en dag av gangen. J

Både syskrin og syrom med lager kan romme mange skatter.

Faktaboks:
Design: egen
Materialer: Sarah Tweed fra BC garn, 50g/ ca 175m
Fra lager: nei
Forbruk: 200 g/ 700 m
Farge: brun F st25
Kjøpt hos: Sommerfuglen i København
Tilbehør: Ingen
Størrelse: small/ 36

Det kalles visst pudder..

Husbonden og jeg har tilbragt et par dager i Hemsedal hvor det eneste formålet har vært å gå på ski og slappe av. En riktig så god plan om jeg skal si det selv. Fjellheimen viste seg fra sitt vakreste, men også fra sitt kaldeste. Med temperaturer ned mot -27, måtte selv ullsokkene til Ulvang melde pass! Ikke at vi skulle klage; på radioen hørte vi en mann som måtte på et nattlig besøk på utedoen på hytta si. Et kjapt blikk på gradestokken fortalte ham at det var -35 på det rommet han skulle ut og besøke. Det ble et kort toalettbesøk for å si det sånn.

Pudderføre i bakkene på mandag.

Via arbeidsgiver har jeg mulighet til å leie hytter på fjellet, noe jeg søkte om like etter at jeg begynte i ny jobb i høst. Vi fikk tildelt en periode fra søndag til torsdag i januar, en periode vi ikke syntes var helt optimalt da vi helst hadde foretrukket en helg. Først i løpet av romjulen bestemte vi oss for å likevel benytte oss av tilbudet, da kompromisset ble å reise søndag og komme tilbake på jobb onsdag til lunsj. Å ta fri fra jobb passer aldri godt for noen av oss, men kanskje nettopp derfor viktigere at vi gjør nettopp det. Tar oss fri fra jobb altså. Dessuten ble utsikten til biff og rødvin foran peisen i tosomhet på en mandag litt for fristende etter hvert som hverdagen meldte sin ankomst i rakettfart.

Hytta hadde sengeplasser til 12, så vi hadde det relativt romslig.

At barna hadde hadde andre planer passet i grunnen helt greit, spesielt når jeg fant ut at husdyr ikke var tillatte gjester på hytta. Hundepass var dermed ikke et problem. Ikke det at en dachs med 10 cm lange bein er den mest opplagte tur-kameraten på lange langrenns-turer heller. Eller for den saks skyld som selskap i Alpinanlegget. En fordel vi oppdaget ved å dra på fjellet når nesten alle andre har dratt hjem er at du:

1. slipper kø oppover mot fjellet 
2. slipper kø i skiheisen 
3. får parkeringsplass i nærheten av skianlegget
4. har nesten bakkene helt for deg selv
5. har god plass på varmestuene 
6. slipper kø når du skal hjem

Flere venninner er overbevist om at jeg går i bakken iført skjørt
og høye heler. Det sporty imaget strever jeg fortsatt litt med.

Naturen spilte imidlertid oss et lite puss, for selv om vi sto opp til solskinn og fantastisk utsikt, varslet gradestokken allerede på mandag -16. Men utsiktene til en dag med "pudder-føre" fristet mer enn vi fryktet kulden. Øktene i bakkene ble dermed noe kortere enn hva vi hadde håpet på, og behovet for å tine fingre og tær med jevne mellomrom viste seg helt nødvendig. Store mengder varm sjokolade ble fortært i et håp om innvendig varme, dessverre nådde den aldri helt ut i fingrene..

Legg merke til steng skiltet, som vi ikke gjorde...

Tirsdag våknet vi igjen opp til strålende solskinn og -27! Er det mulig? Jo da, når vi hørte historien om han med utedo, så priste vi oss lykkelig for at vi hadde vårt bad innendørs. Den planlagte langrenns-turen ble lagt på is, og vel polstret med doble og triple lag av det meste beveget vi oss prøvende utendørs. Et opplagt turmål var en støl eller fjellstue vi hadde sett et skilt til. Utsikten til en varmestue med kjøp av hjemmelaget ost fristet mer enn piknik i det fri.

-27, trenger jeg å si mer?

Det vi imidlertid ikke hadde sjekket ut var hvor langt det egentlig var dit. Etter å ha trasket i over 30 min, i -27, stadig mer nediset kom vi også på at ingen av oss hadde vært inne på tanken om å ta med noe som kunne minne om penger. Litt molefonkne snudde vi, og oppdaget på tilbakeveien at det sto et STENGT-skilt under skiltet til stølen. Det hadde med andre ord fort blitt en skikkelig bomtur for 2 stivfrosne sjeler som lengtet etter varme, hjemmelaget ost og kakao..

Ingen selvmotsigelse å studere skiløyper mens man strikker.

Nå ja, vel tilbake i hytta var det både varm sjokolade, Cognac, fyr på peisen og strikketøy som ventet. For en som har diskutable ferdigheter på ski, passer jeg nemlig alltid på å ha med riktig utstyr = strikketøy og rødvin på tur. Flere av venninne mine er fortsatt overbevist om at jeg går på ski i skjørt og høye heler, noe som ikke bare henger sammen med at jeg er mer enn alminnelig glad i å gå i kjoler. 

Ikke den dårligste måten å tilbringe en mandag og tirsdag på.

Så langt må jeg si at valget om å ta fri sånn midt i uken når det ikke passer var et særdeles godt valg! Det er også en god påminnelse for husbonden og meg selv for hva som venter oss om noen år, med 2 voksne barn i heimen, er det ikke lenge før det bare er oss "gamle" igjen. Men nå har jeg også bestemt meg for at årene etter 40 skal bli mine beste. For det meste handler om innstilling, gjør det ikke?

På skattejakt i lageret

Skattejakten i lageret fortsetter, mens jeg fortsatt målrettet arbeider med sen-vintergarderoben. I lageret har jeg oppdaget store mengder forstoff, et anselig antall brune glidelåser, og mer garn uten at jeg helt kan se hvor mange prosjekter som egentlig har vært planlagt. De mange planlagte ikke påbegynte arbeidene som ligger der, er en god påminnelse om at jeg ikke bør gi etter for fristelsen hver gang jeg er innom en garnbutikk og får en ny inspirasjon, selv når shoppingstoppen oppheves!

Ullbukse for kjølige vinterdager.

I sen-vintergarderoben hadde jeg blant annet tegnet en helt enkel bukse i det tynne brune ullstoffet. Brune ullbukser er noe jeg aldri får for mange av, men som kan være vanskelig å få tak i butikken. I alle fall om brunt ikke tilhører sesongens motebilde. - Spesielt om jeg også ønsker at de skal sitte pent! Jeg ikke er spesielt trent i å sy bukser, de kan være vanskelige å få til med hensyn til passform og man skal være litt trent for å forstå hvor justeringer skal gjøres. 

Justeringer for buksesøm

Jeg fikk noen tips fra en av lærerne til designerspiren i fjor om hvordan jeg kunne justere bukser som poser seg foran, noe som ser ut til å være et tilbakevendende problem for meg ved søm av bukser. Et tips var å senke linningen ned foran. Et annet tips var å ta inn på sømmen på innsiden av låret. 

Tynt forstoff nærmest buksen og buksestoff bakerst som blir synlig utenfra.

Buksen er som sagt veldig enkel i snittet med en usynlig glidelås i siden og bred linning. Tanken var å lage lommer foran, men droppet det da jeg ikke ville legge ekstra stoff til et område av kroppen jeg ikke har behov for å forstørre. Jeg valgte derfor å heller lage noen enkle passepolierte lommer bak som dekorasjon på buksen. Det er en detalj som også gjør at den ser litt mindre hjemmesydd ut.

Passepolierte lommer med små kanpper

Denne buksen er også foret ned til like under knærne. Ullbukser er ofte foret, sikkert fordi en del har problemer med at ull klør. Jeg har ikke det problemet, men den andre fordelen er at buksene holder fasongen lengre. For en som egentlig ikke er spesielt glad i å stryke er det et klart pluss. 

Å lage trukne knapper er veldig enkelt bare man har utstyret.

Knappene som er satt som pynt på lommene er trukket i stoffet som ble benyttet i den rutete ullkjolen. Ellers har jeg ikke fått lagt inn så mange elementer med de andre stoffene i sen- vintergarderoben i buksen. Det har   vært helt bevisst da bukser er et typisk basisplagg, og mye mønster eller store detaljer kan gjøre dem mindre anvendelige.

Foret gjør at buksen ser bra ut innvendig også.

I tillegg har jeg laget linningen på innsiden av buksen i det rutete kjolestoffet. Dette hang vel så mye med at jeg ikke hadde regnet dette i buksestoffet ved klipping og kom dermed i beit for disse delene. At jeg da kunne legge inn detaljer av kjolestoffet syntes jeg var et lite pluss, selv om det bare er jeg som ser det. :)

Fortsatt målbevisst shoppingstopp!

Shopping(stopp) 
Jeg har holdt mitt selvpålagte shoppingstopp i 3 uker, noe som jeg egentlig er ganske stolt over. Jeg har kuttet ned på kaffekjøp på jobben, blitt prisbevisst i kantinen, og ikke kjøpt så mye som en strømpebukse! Eneste unntakene har vært et par nedlastninger fra Ravely, men de har jeg ”godkjent” som nødvendige, for å få ferdig påbegynte strikkeprosjekter. Lommepengene til London-turen begynner dermed å ta form.

Strikk 

Av påbegynte strikketøy har jeg som sagt flere enn jeg ønsker å rippe opp i her. Jeg får ta dem frem i løpet av våren og vurdere om det blir: opprekk og nytt prosjekt, eller om det er noe jeg ønsker å ferdigstille. Akkurat nå veksler jeg mellom 2 arbeider, hvor ingen av dem dessverre er spesielt gamle. Det ene arbeidet ble det innkjøpt garn til i romjulen på Happyknits, det andre ble innkjøpt før jul på Sommerfuglen i København. Garnet fra Sommerfuglen er et nydelig garn fra BC i en blanding av ull og silke som jeg har innlemmet som et prosjekt i sen-vintergarderoben.

Skjørtet er ferdig, genseren er godt underveis.

Jeg har en foreløpig stopp i dukkeproduksjonen, da det er grenser for hvor morsomt det er å strikke det samme for n-te gang selv om resultatet er både søtt og morsomt.

Hva er det minste jeg kan gjøre
Det måtte en rådslagning til i heimen som en følge av min frustrasjon over 3 timers daglig lang reisevei, med den slitasjen det medfører på både familieliv og mulighet for rekreasjon. Spørsmålet var enkelt: Hva er det minste vi kan gjøre for å bedre situasjonen? Vi fant at vi kunne begynne å samordne oss bedre med hensyn til transport da vi kun disponerer en felles bil, som Husbonden benytter i jobb. Det betyr at jeg oftere kan få skyss fra dør til dør, og i de tilfellene hvor det er full klaff kan jeg "spare inn" 2 timers reisevei i løpet av en dag.

Resultatet er at vi på de dagene hvor det klaffer kan spise middag kl 18 i stedet for kl 19-20, som utgjør et hav av forskjell for hvordan resten av kvelden kan benyttes. Hvem vet, kanskje jeg til og med etter hvert kan få lurt inn en ny fast økt i syrommet? Jeg begynner så smått og øyne håp for at 2012 likevel kan stå i kreativitetens tegn.

Faktaboks:

Design: basert på Burda 7286
Materialer: 100 %  ull, og antistatisk forstoff
Fra lager: nei og ja (forstoff fra lager)
Forbruk: 1,1 m ullstoff, 0,6 m forstoff
Farge: brunt ullstoff og brunt forstoff
Kjøpt hos: Oslo Sømsenter
Tilbehør: 20 cm usynlig glidelås, Vlieselin til linning
Størrelse: small/ 36

Klar for fest, hvem inviterer?

Det å sette ideer ned på papir har foreløpig vist seg å være en sterk pådriver til å fullføre et prosjekt. Ofte har jeg et bilde i hodet som jeg handler inn garn eller stoffer til, men som blir liggende såpass lenge at selve ideen for lengst er glemt eller falmet, innen materialet blir hentet frem igjen. I min selvpålagte kjøpestopp har jeg forsiktig begynt å pirke litt i det som kalles lageret, og det er virkelig mye spennende der. Problemet er bare at jeg husker ikke hva halvparten var planlagt å skulle bli. 

Skjørtet er laget av silke med en smal kant i ull nederst

I "sen - vintergarderoben" har jeg blant annet tegnet 2 skjørt, hvor det ene skulle lages av den brune silken som ble innkjøpt i København før jul. Her har jeg valgt en modell med mye vidde i skjørtet og høyt liv. Dette for å kunne lage en kort topp til skjørtet, noe som er med på å forlenge inntrykket av undertegnede.Selve skjørtet er laget i 3 deler med glidelås bak, med folder både foran og bak. Midjen består av 7 deler for å få den helt fasong-sydd. 

Utfordringer og løsninger

Det er noen år siden jeg har nevnt "midjesmal" og meg selv i samme setning, så jeg pleier å legge noen cm til  ekstra i midje på skjørt, når jeg ikke kan jukse midjen oppover som jeg gjør på kjoler. Ved prøving av skjørtet viste det seg at jeg likevel hadde vært litt vel optimistisk med tanke på egen midjevidde når jeg klippet delene. Det sprikte med flere cm og gode råd var dyre. Da jeg har et relativt høyt ambisjonsnivå for hvor mange plagg jeg skal klare å få ut av materialene, har jeg vært relativt gjerrig på sømmon. Det lot seg likevel heldigvis ordne til slutt, med litt prøving og feiling. 

Rett og slett for trang!

Planen var å sette på en kant i ullstoffet fra ullkjolen i forrige innlegg nederst på foret, slik at den akkurat var litt synlig. Det viste seg at den ble neste utfording. Jeg innså etterhvert at denne var for smal til å kunne henge nedenfor kanten på skjørtet som først planlagt, da vidden på skjørtet medførte mere liv i skjørtet og foret ville synes om jeg ikke hadde en bredere kant. Her var saken den at jeg hadde ikke mer stoff, og med innkjøpsstopp var det ingen mulighet for påfyll. 

Kanten ble satt rett på silken, og er kantet med rullesøm.

Løsningen ble da å sette kanten nederst på selve skjørtet. Jeg mistet litt av den effekten jeg var ute etter, men ønsket ikke å gi opp kombinasjonen av ull/ silke og er fornøyd med resultatet. Skjørtet er enkelt og elegant som en følge av materialvalget. Når man velger silke blir det automatisk et festantrekk med en gang, selv om jeg tonet det litt ned med ullkanten. For å holde på det litt røffe uttrykket hadde jeg bestemt meg for å lage et tynt belte av silke-stoffet som skulle henge som lange snorer nedover skjørtet, men fant at det ble litt forstyrrende. En lærsnor med pelsdusker syntes jeg fungerte greit, og om jeg skulle synes det blir for mye pynt er det bare å ta av.

En variant av belte på skjørtet

Da jeg i romjulen fikk en idé til en garderobe basert på et stoffinnkjøp, satte jeg som tidligere fortalt, ideen ned på papir. Noe av det som var gøy var å planlegge en serie med plagg som hang sammen på et eller annet vis. Når designerspiren tegner en kolleksjon så er det gjerne visse type stoffer, detaljer eller snitt som går igjen. Gjerne en kombinasjon av alle. Det er noe av dette jeg har forsøkt å gjenskape i min "sen-vintergarderobe". Jeg ser at ambisjonsnivået mitt var noe høyt, og at en del av det jeg planla ikke er gjennomførbart, til tross for betydelig stoffinnkjøp i romjulen.

Skjørtet sett fra siden/ bak uten belte.

Hvorvidt jeg har lykkes i å skape et uttrykk i form av snittet er jeg ikke like sikker på, bortsett fra at jeg er generelt glad i et enkelt, klassisk og feminint uttrykk. Om det likevel blir en typisk Helle-signatur på produksjonen min får andre uttale seg om, men fargene og stoffene går igjen i alt jeg har planlagt på tegnebrettet. Ikke så lett å se ennå da kun 2 prosjekter er ferdigstilt, men jeg har basert "sen-vintergarderoben" på følgende materialer:

• 1,2 m rutet 100 % ull, (ferdigstilt ullkjole)
• 3 m brun tynn 100 % ull 
• 1,8 m brun tykk 100 % ull 
• 1,5 m brun 100 % silke (ferdigstilt skjørt)
• 300 g brun Sarah Tweed, 60 % silke/ 40 % ull  

Jeg må innrømme at jeg er litt spent selv på det endelig resultatet, for dette er noe av det mer ambisiøse jeg har planlagt.

Shoppingstopp med komplikasjoner
Jeg har fleipet litt med at tenåringer i dag trenger kun 3 ting for å overleve: luft, vann og Internett-tilkobling. En uttalelse som jeg møtte meg selv med i døren på fredag kveld. Jeg hadde for en gangs skyld huset nesten helt for meg selv og vraket Tv'en til fordel for surfing på nettet hvor jeg søkte inspirasjon. Plutselig gikk skjermen i svart, hvor jeg raskt innså at jeg hadde ignorert varselet om at PC'en straks var tom for batteri. Krisen gikk først opp for meg når jeg forsto at strømledningen hadde stått tilkoblet hele tiden. Det var rett og slett strømledningen som hadde tatt kvelden. Og nå var jeg tom for batteri!

Helt død....og full krise

Dette etterkom en hysterisk jakt på PC ledninger i håp om at noen av de andre i familiens PC-er kunne ha samme kable-type. Nope, det produseres tydeligvis like mange typer strømledninger til PC-er som det er ulike PC-modeller. Lørdag morgen bar det dermed ut med lommeboken. Shoppingstopp gjelder kun for det som ikke er nødvendig, og strømkabel til PC faller innunder: HELT NØDVENDIG. En ung kar på Elkjøp hadde akkurat det jeg trengte for å kunne gå inn i helgen med PC-tilgang, mot en anseelig motytelse fra lønnskontoen. Akkurat da hadde jeg vært villig til å nesten betale hva som helst, noe som fikk meg til å forstå at PC-en har blitt like viktig som symaskinen i min hverdag. Dette er ikke noe jeg ser som udelt positivt da jeg istedet gjerne skulle hatt både lesing av bøker og trening på den listen.... Innkjøp av garn og stoffer har jeg derimot helt klart å unngå denne uken. Klapp på skulderen for vel bestått i 2 uker!

Vinterstemning i hagen

Prioriteringer
Jeg fikk en kommentar fra en kollega som ikke forsto hvordan jeg kunne klage over liten tid, når jeg tilsynelatende hadde tid til både blogging og sying. Det viser vel at alt henger sammen med hvordan man ser på det, for saken er jo at jeg synes jeg har altfor liten tid til disse aktivitetene. Jeg synes rett og slett at en (halv) dag i uken er for liten tid til å holde på med det som gir meg påfyll av positiv energi. Søndagen skal jo også fylles med aktiviteter som; matlaging, klesvask og turgåing om været tillater det! Skulle denne dagen falle bort til noe annet går det dermed fort 2 uker før jeg får satt meg ned foran symaskinen igjen, eller blogget. At jeg prioriterer å sette av en (halv) dag i uken til dette, for det er dessverre det alt jeg klarer pt i hverdagen, er kun fordi det er viktig for meg. Skulle jeg derimot få frigjort mer tid, er jeg ikke i tvil om hva jeg ville brukt den på.. :)

Faktaboks
Design: basert på Burda 7300
Materialer: 100 % silke i skjørtet, 100 % ull i kant, og antistatisk forstoff
Fra lager: nei og ja
Forbruk: 1,5 m  silke og rest av ullstoff til skjørt, 1 m forstoff
Farge: mørk brun silke, brun og grå rutet, brunt forstoff, brun lærsnor, brune pelsdusker
Kjøpt hos: Stoff 2000 i København, (resten er fra lager)
Tilbehør: 25 cm usynlig glidelås, 1 m lærsnor og 2 pelsdusker til belte
Størrelse: small/ 36

Hvor mange rutete ullkjoler kan man ha før det blir for mange?

Svaret på overstående håper jeg er veldig mange, for det er igjen tid for ull og ruter i kjoleform. Blir nesten litt forlegen når jeg ser hvor mange av innleggene mine som omhandler akkurat det: ull og ruter. Ull er kort og godt et av favoritt-fiberene som benyttes oftere enn andre fibere mye på grunn av tilgjengelighet. Noe av det jeg setter pris på i prosessen med å kreere er planleggingen. Den hvor du former plagget eller gjenstanden i hodet før du setter i gang, kanskje allerede før du har stoff eller garn i hus. Det enkleste er likevel å gjøre denne prosessen etter at man har fått tak i materialene, da min erfaring er at har jeg først sett for meg et stoff eller garn i en spesiell farge eller struktur, er det next to impossible å finne det i butikken.

Nok en rutet ullkjole. Hvor mange kan man ha før det bli for mange?

Planlegging av en garderobe er dermed noe av det som jeg setter pris på. Dette gjøres ofte både før sommer som vinter. Nå har sommergarderober vært litt demotiverende å produsere, som en følge av et begredelig sommervær de siste årene. Vintergarderober er således morsommere å planlegge, da det er rimelig sikkert at kaldt blir det uansett. Den felles utfordringen for dem begge er mangel på tid og finne akkurat det stoffet eller garnet som ville vært prikken over i-en. Egentlig burde jeg ha vært i planleggingmodus for sommergarderoben, men i løpet av romjulen ble sen-vinter satt på papiret som en følge av et brunt ullstoff jeg hadde fått tak i på Oslo Sømsenter i romjulen på en bytur sammen med designerspiren.

Kjolen er som vanlig helforet for komfort og passform.

Tilfeldighetene ville det nemlig slik at det rutete ullstoffet jeg har sydd denne ullkjolen i, som ble innkjøpt på Lillestrøm sysenter i november? passet utmerket i fargen til det nyinnkjøpte ullstoffet og dermed begynte de små grå og arbeide. I tillegg så passet et av stoffene og noe av garnet jeg hadde kjøpt når jeg var på førjulstur til København sammen med husbonden. Nå kan det alltids argumenteres at jeg stort sett alltid ender opp med brunt, men alle som arbeider med farger vet at brunt ikke bare er brunt. Brunt kan gå i gult, rødt eller grått etc. Så det å treffe på tonen kan ofte være en kombinasjon av både flaks og dyktighet?

Ullkjolen
Så over til beskrivelse av helgens prosjekt. Den ble påbegynt forrige helg, og var egentlig ikke så langt unna ferdigstillese. Men det er noe med at når man har en fulltidsjobb ved siden av så trenger man nattesøvnen for å fungere dagen derpå. Kjolen er litt 50-tallsinspirert i snittet og er akkurat passe utringet slik av den også kan brukes i jobbsammenheng. På grunn av ullkvaliteten synes jeg den fint kan pyntes opp og ned, med tynne strømper og pumps til fest eller tykke strømper og støvletter til jobb. Beltet laget jeg løst da jeg enkelte ganger har opplevd at påsydde bånd/ belter kan stramme litt mer enn det som er hensiktsmessig.

Enkel og relativt tidløs

For å holde beltet på plass har jeg sydd hemper i sidene på kjolen i kjolestoffet. Bruk av kjolen vil avsløre om beltet holder seg på plass, men kvaliteten på stoffet i beltet virker lovende i så måte. Kjolen er som vanlig helforet for komfort og passform. Ikke minst så synes jeg at kjoler og skjørt sitter mye penere med et underskjørt eller for. Man slipper i alle fall merker etter truser og strømpebukser. Vi som syr en del pleier også ofte fleipe litt med at man kan se forskjellen på selvsydde og fabrikksydde klær med ruter. På selvsydde klær stemmer rutene...Det innebærer litt høyere stoff-forbuk og litt mer jobb med hensyn til tilpasning av mønsteret, men personlig synes jeg at det er verdt det.

Skisser fra sen-vinter kolleksjon.

Shopping og fristelser

Tusen takk for hyggelige og oppmuntrende tilbakemeldinger på forrige innlegg, hvor jeg lanserte min selvpålagte shoppingstopp i nesten 3 mnd. Jeg har klart å holde meg unna alt som heter kjøpesentre og butikker denne uken, det eneste jeg har anskaffet er et mønster som jeg lastet ned fra Ravely. Dette unntaket tillot jeg meg selv for å få ferdigstilt et påbegynt prosjekt i Terra fra Fibre Company. Jeg har gitt meg selv tillatelse å anskaffe ting som må til for å ferdigstille prosjekter, som f.eks. knapper og glidelåser. Problemet med  å unngå fristelser blir nemlig ikke mindre når butikken er hjemme i din egen lune stue i form av Internett. Her er det uhorvelig mange fristelser man må å styre unna en sen kveld på leting etter inspirasjon. 

Innkjøpt garn i romjulen hos Happyknits.com

Simple living

Jeg kom over en artikkel, også på nettet, om en alenemor som hadde pålagt seg selv shoppingforbud i et år. Med filosofien simple living som rettesnor ble kun ting som ble vurdert som helt nødvendige innkjøpt i denne perioden. Som en følge av det sparte hun kr 100 000 i løpet av et år! Absolutt en motivasjon i seg selv til å se på eget forbruk. Nå var hennes motivasjon en ganske annen og langt edlere enn min. Hun hadde et idealistisk mål om å begrense utslipp som bakgrunn, mens mitt handler om å ha nok feriepenger til å kunne gå litt bananas i stoff- og garnbutikker i London. Så mens hun var villig til å kutte bort ferieturer som innebar flyreiser, er jeg redd min idealisme ikke strekker seg like langt. Jeg leste likevel artikkelen med stor interesse da det minnet meg om at det ikke ville være så dumt så se på sitt eget forbruk med litt nye øyne.  

Ikke så dumt å se på hvor mye små summer utgjør i løpet av et år?

At det finnes poster å kutte i er det liten tvil om, da bare en rask oversikt over kaffe-to go kostnader per måned ga meg en skikkelig støkk! For å ikke snakke om hva det ville utgjøre i løpet av et år! Samtidig så må det innrømmes at jeg er kommet til et sted i livet hvor jeg er lei av å snu på hver krone, hvor jeg gjerne vil nyte, reise, spise og drikke godt. "Livet er for kort til å drikke dårlig rødvin", er et utsagn jeg har hengende på kjøkkenet for å minne meg om at man aldri vet hva morgendagen bringer, og at jordisk gull er nettopp det. 

Brunt silkestoff og garn ervervet i København før shoppingstopp.

At jeg derimot kan bli flinkere til å spise det jeg har i fryseren, kaste mindre mat fra kjøleskapet og handle mindre klær, sko, stoffer og garn over en periode uten å lide noen nød, er det neppe noen tvil om. Akkurat nå har jeg et lager som uten store problemer kunne kle flere skoleklasser å tære på, og nå gleder meg til å grave frem glemte skatter utover våren.  

Faktaboks 

Design: egen
Materialer: 100 % ull i kjolen, 100 % ull i belte og antistatisk forstoff
Fra lager: nei
Forbruk: 1,2 m ullstoff til kjole, 0,1 m ullstoff til belte og 1 m forstoff
Farge: brun og grå rutet, grått forstoff, sort stoff til belte
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Tilbehør: 55 cm usynlig glidelås, lås til belte
Størrelse: small/ 36 

Ps. Velkommen til nye følgere og lesere. Jeg håper dere finner noe som kan gi dere inspirasjon på bloggen min, til tross for en sterk overvekt av ruter og ull...

Togstrikk med forviklinger

Når man bruker en betydelig del av dagen på å pendle er det hyggelig å fylle tiden med noe meningsfullt. Jeg drasser tross alt på en dameveske av dimensjoner som er fylt med alskens nødvendigheter; PC, strikketøy, bøker, ekstra sko, håndkrem, mobil…. og nøkler for å nevne noe. Det er imidlertid visse begrensninger ved å bedrive togstrikk. Man sitter gjerne inneklemt mellom 2 andre ikke-strikkende passasjerer, hvor plassen til å utfolde seg er relativt begrenset. Det innebærer at store mønsterhefter er utelukket, og det er en klar fordel å ikke håndtere veldig mange farger og nøster på en gang. Med mindre man har veldig forståelsesfulle medpassasjerer? Løsningen er derfor ensfarget strikk uten altfor mye mønster.

Et ekte togstrikke-prosjekt 

I et Rowan hefte fant jeg et mønster jeg syntes virket både spennende og overkommelig. Det var basert på en litt annen garnkvalitet enn det garnet jeg hadde sett meg ut for anledningen, men et enkelt ark med notater og omregning av maskeantall ble løsningen på det. Av andre endringer la jeg inn en innsving i sidene på genseren, da denne var strikket helt rett. Mønsteret viste seg relativt enkelt å strikke, når man først hadde strikket en mønsteromgang. I tillegg var Rowans feltet tweed et veldig behagelig garn å strikke med, så alt var tilsynelatende i skjønneste orden.

Ryggen er strikket uten mønster

Inntil armene skulle strikkes! Her var det tydeligvis ikke like enkelt å omregne fra en garnkvalitet til en annen, og den første armen ble altfor trang. Opprekk måtte til, før ny omregning av masketall måtte igjen til. Resultatet ble også denne gangen trangt, og ny opprekk, omstrikk og omregning sto for tur. Denne omregningen ga endelig resultater og den første armen kunne godkjennes. Mon tro hva mine faste med-pendlere på toget må ha tenkt når jeg tilsynelatende begynte på min 4.de arm?

Fargen går fint til skjørtet i silkechiffon

Den andre, (eller fjerde), armen ble ferdigstrikket i løpet av romjulen. Stor var forbauselsen da jeg oppdaget at jeg hadde strikket arm nr 2 med to mindre masker hele veien i forhold til den godkjente arm nr 1 (3). Akkurat da orket jeg ikke starte med arm nr 5 på samme genser, og tenkte skitt au, og sydde den på. Jo da, jeg ser forskjellen, men satser i dette tilfellet på at jeg er den eneste som gjør akkurat det. Fargen er utrolig lekker og jeg liker mønsteret, det får være tilstrekkelig i dette tilfellet!

Innhold er mangelvare...

Shopping 

Full av inspirasjon har jeg i god stil shoppet i garn- og stoffbutikker, uten tilsvarende fritid i løpet av høsten, som gjør at det berømte lageret er fullere enn noen sinne. Det er på ett vis godt nytt for akkurat nå MÅ jeg stramme inn på shopping (+ litt annet).

Terra fra Fibre Company, farlig myk...

Mitt siste store innkjøp i romjulen var fra HappyKnits.com, Terra fra Fibre Company, et rådyrt og luksuriøst innkjøp. Jeg fikk tak i noen nøster av denne herligheten i NY, hvor jeg ergret meg over at de ikke hadde mer av fargen Chestnut hos Purl når vi var der. Innfargningen på det nye garnet avviker ganske mye fra det først innkjøpte, men håper og tror jeg har bestilt akkurat tilstrekkelig for mitt formål.  

Jeg hadde ikke mønster så jeg klippet ut portemoneen med låsen som mal

Kurs- og reiseplaner

Overfylt lager er bare litt av årsaken til kraftige innstramninger i forbruket. Den største grunnen henger sammen med at det har kommet deisende inn noen utgifter som får sparekontoen til å fremstå som om den har gått på lavkarbo-diett. Designerspiren begynner i januar på et 3 måneders tegne- og malekurs, på privatskole, og slikt er selvsagt ikke gratis.

En tynn vatt ble benyttet for å gi hold til portemoneen

I tillegg har designerspiren og jeg planlagt årets at jentetur går til London i mars. Kanskje ikke så rart sparekontoen har problemer med å legge på seg? Akkurat nå sitter vi og merker av på kartet ved hjelp av knitmap.com over stoff- og garnbutikker vi skal besøke … Billetter til show skal bestilles, og reisegarderobe skal planlegges og sys/ strikkes? Dette tegner til å bli styggdyrt selv om fly og hotell tilhørte kategori lavpris. At vi må vurdere å ta med matpakke får være en annen sak. Det viktigste er at vi skal ha muligheten til å kunne gå litt amok blant garn og tekstiler..... 

Klar til bruk (i mars...?)

Mitt nyttårsforsett blir derfor: ikke noe shopping frem til 22.mars.  Jeg trenger all den hjelp og støtte jeg kan få, for jeg er som kjent veldig lite motstandsdyktig mot myke garnnøster og tekstiler….. J 

Faktaboks genser
Design: basert på Affection fra Rowan hefte no 50

Materialer: Rowan felted tweed, 50 % merino ull, 25 % alpakka, 25 % viscose
Fra lager: nei
Forbruk: 300 g
Farge: gilt no 160
Kjøpt hos: Tjorven i Oslo
Tilbehør: ingen
Størrelse: small/ 36
En oppdagelse jeg gjorde under monteringen av genseren var at garnet var ganske stivt og lite fleksibelt. Det medførte at det røk lett av, og kunne fort virke litt stivt og stramt i sømmene.

Faktaboks portemoné
Design: egen
Materialer: bomull, forstoff og tynn vatt
Fra lager: ja
Forbruk: restestoffer
Farge: sort med grå katter
Kjøpt hos: bomullsstoff innkjøpt hos Panduro, veskelås innkjøpt hos Stoff og Stil
Tilbehør: veskelås
Størrelse: 0

Er smørkrisen over?

En erfaring fra 2011 må være at min tro på mine ferdigheter som husmor fikk seg en kraftig knekk før jul. Jeg sto i kø i en kaffebar da en eldre dame plutselig og konspiratorisk lente seg mot meg, tok meg i armen, før hun sa: ”Nå tror jeg landet virkelig har gått av hektene. Vi har gått tom for smør.” Fullstendig intetanende om den store krisen som hadde rammet vårt land, smilte jeg høflig før jeg antok at damen ikke var helt vel bevart. Først flere dager senere nådde nyheten meg, pga svært lange arbeidsdager før jul gikk jeg i lange perioder glipp av alt som foregikk utenfor kontoret med mindre jeg fikk det på mail. Jeg kunne dermed konstantere at det ikke var damen i kaffebaren som var utafor, men undertegnede.

Verd sin vekt i gull i disse førjulstider?

Julebaksten sto i fare forkynte Nina Orving på NRK nyhetene. Folk jamret og forbannet Tine Meierier som hadde prioritert helt feil. Hadde ikke Tine fått med seg at halve befolkningen nå gikk på Lavkarbo dietter? Vel, at store deler av befolkningen gikk på lavkarbo hadde jeg fått med meg da det tilsynelatende alltid var tomt for kremfløte hver gang jeg skulle bake bløtkake. Folk på lavkarbo spiser tilsynelatende ikke kaker, men drikker kremfløte? Problemet mitt var heller at det gikk opp for meg at jeg aldri har bakt en kake med smør. Jeg som hadde gått rundt og trodd at man kunne bruke Melange eller Soft Soya til alt mulig. Til steking, baking, smøring av former..... Så feil kunne jeg altså ta. 

Berlinerkranser bakt med SMØR

At jeg ville fått en heller tvilsom karakter dersom jeg hadde sluppet inn på husmorskolen har jeg aldri tvilt på. Som min mann sier: ”Hadde du enda vært like flink til å rydde som til å lage mat”. Som en kreativ sjel ligger det ikke for meg å katalogisere eller rydde. På den annen side har jeg syntes at denne arbeidsfordelingen har vært helt glimrende. Jeg lager maten og han rydder, kan det gjøres enklere? På syrommet er rydding underveis i prosjekter en helligbrøde. La gå at det må ryddes mellom prosjekter så jeg får nok gulvplass til å klippe til neste prosjekt, men der går grensen....

Eget forkle til matlaging må til.

I og med at jeg mangler en del husmorgener har matlaging derfor vært mitt eneste husmortrumfkort. Så kom smørkrisen og ødela alt. Her var det svart på hvitt: julekaker måtte bakes med smør! Det var da noe enhver husmor visste? Så jeg gjorde noe jeg aldri har gjort før. Jeg kjøpte en rasjonert pakke med smør, (kun 2 pakker per kunde), og bakte Berlinerkranser med smør for første gang i mitt liv. Juryens dom? Vel, familien syntes Berlinerkransene var bedre forrige jul. Jeg fortsetter med andre ord min vranglære og føyer familien fremfor å prøve og bestå husmoreksamen. Den tror jeg kan skyte en hvit pil etter uansett. Ps. er det kommet smør i hyllene igjen?

Faktaboks (forkle)

Design: egen
Materialer: bomull
Fra lager: nei
Forbruk: 1,2 m bomullsstoff, 2, 2 m skråbånd
Farge: naturhvit med grått og sort mønster 
Kjøpt hos: Panduro
Tilbehør: ingen
Størrelse: small?