26. januar 2014

Den lille sorte, bortsett fra at den er brun

Nei, det er ikke fargene på pc-en din det er noe i veien med. Den er brun. Coco Chanels "lille sorte" har blitt brun etter en omgang på mitt syrom. – Nå skal det sies at jeg allerede har en utgave av den "lille sorte" hengende i klesskapet, veldig fin er den også. Bare litt trang. Kjolen ble innkjøpt i Italia sammen med en venninne, - i kraftig shoppingrus.
Den lille sorte, bare at den kom i brunt. 
Rett utenfor Bergamo hadde vi havnet på det største kjøpesenteret jeg tror noen av oss hadde sett. Et besøk som medførte sviende føtter, snev av utmattelse og brennhete kredittkort! Shopping er ikke for pingler! Et enormt vareutvalg kombinert med begrenset tid til shopping viste seg nemlig å være en skikkelig dårlig kombinasjon. Vi endte begge opp sko som er så vonde at de ikke en gang kan brukes til å kjøre bil med, en bluse som alltid har vært litt trang, like vesker som vi syntes var veldig "bling" når vi kom hjem, og selvfølgelig en variant av den "lille sorte".
100 5% ull, og viskosefor. 
Den "lille sorte" var trang allerede under prøving, men herlighet så elegant. Under begeistrede tilrop kunne jeg uten problemer se for meg hvor fin jeg kom til å bli med litt mindre midje og riktig tilbehør… Jeg er kanskje liten i Norden, men i Italia er undertegnede ikke petit. - Jeg hadde nemlig tredd meg inn i den største størrelsen - som var trang. På denne tiden hadde jeg investert i noen timer med personlig trener (for å nå målet om at det skulle bli morsom å trene), og var full av optimisme over hvor mange centimeter trening med PT’n kunne trylle bort. Slutten på historien er at kjolen hittil har passet tilsammen 5 uker fordelt over 5 år, gjerne i etterkant av kraftig omgangssyke.
Da kjolen er smal valgte jeg å legge inn en slitt bak.
Ønsket/behovet for en enkel og elegant variant av den "lille sorte" var derfor helt reelt. Inspirasjonen til snittet på kjolen kom paradoksalt nok etter et reality show av den typen hvor man forsøker å dresse opp folk, som absolutt ikke har noen interesse av å pynte seg. I alle fall ikke frem til da. En av kandidatene fikk på seg en kjole som fikk meg til å nikke anerkjennede. Enkel, med splitt i halsen - riktig nok i sort!
Smal, enkel og klassisk i snittet.
Utfordringene ved å tegne opp mønster fra bunnen av - før man er helt sikker på resultatet er mange. Det vil si at når man klipper må man legge inn litt ekstra rom for søm og forandring før man klipper stoffet. Er stoffet først klippet er det lite å gjøre om det er klippet for smalt. Igjen så betyr det en del prøving og feiling, og mye justering underveis. - Gjett om jeg gleder meg til å lære å tegne mønstre fra bunnen av.....
Beltet laget av 100 % silke og viskosefor. Alle bitene ble foret med vliselin for å få hold i beltet. 
Planen var først å lage noen ekstra legg på skjørtet før jeg smalnet det inn nederst. Lik en tulipan. Det var i og for seg fint så lenge jeg sto, men så fort jeg satte meg ned syntes jeg at det ble vel mye stoff rundt magen. Modellen ble dermed gjort helt smal, med en splitt midt bak. Slik endte kjolen opp som enkel og klassisk. Enkel i ordets rette betydning. Den kunne med andre ord godt pyntes litt opp. Jeg kunne godt se den for meg med en feminin strikkejakke og støvletter, men til fest syntes jeg godt den kunne trenge litt mer enn bare et halskjede?
Det er laget et hull i beltet så knytebåndet kan tres igjennom. 
Et enkelt belte ble løsningen på det spørsmålet. Silken jeg hadde med fra København ble valgt til dette formålet. En liten øvelse i seg selv, da jeg allerede hadde dedikert silken til et skjørt. Og som vanlig hadde jeg vært lite raus i stoff-beregningen. Med etter mye "pusling" falt bitene på plass. Beltet ble foret med viskose på baksiden i mangel av nok silke. Alternativet kunne vært et annet silkestoff, hvor beltet kunne blitt vendbart.
Klar for fest?
Resultatet
Alt i alt er jeg fornøyd med kjolen.  Til tross for det er kjolen ennå ikke tatt i bruk. Hvorfor vet jeg egentlig ikke da jeg liker både fasongen og fargen. Mulig jeg føler meg litt for "ordentlig" i den. Eller så mangler jeg den strikkejakken jeg ser for meg bør følge til? Heldigvis ser det ut til at det "problemet" kan se ut til å være løst om ikke lenge.
En bolero-variant av Fana-koften er på pinnene i disse dager.
Kursstart
Jeg er overbevist om at kreativitet avler kreativitet. Bare det å komme i et miljø hvor man treffer andre likesinnede opplever jeg som berikende. Et kurs åpner også for å sette av tid til å gjøre det man har lyst til uten forstyrrelser, eller dårlig samvittighet. Og her må man virkelig være tilstede. Her er mobiltelefoner bannlyst, og kvelden begynner med meditasjon for å komme i rett modus. Det viktigste jeg likevel opplever å få ut av det; er at det er noe som strekker meg. Når jeg sitter trygt i sofakroken eller på syrommet er det dessverre altfor enkelt å falle tilbake på det som er kjent og trygt, fremfor å kaste seg ut i noe nytt og ukjent.
Bildet er lånt fra nettet.
Det å få et rom hvor jeg kan slippe kontrollen, i trygge omgivelser, er for min del gull verdt da jeg ikke tror jeg hadde klart det på egenhånd. - Og dermed får jeg den utviklingen jeg søker. Så får vi se hvor det bærer hen. Til tross for alt kreativitets-påfyllet kan det likevel bli både sy- og blogg-tørke i perioder fremover. Hele neste helg går blant annet bort i et kurs i fargelære. (Jeg har hoppet over et kurs og må tilegne meg noen grunnkunnskaper for å klare å følge hovedkurset). Men selv om jeg ser at kalenderen begynner å bli vel full så er jeg ikke så bekymret da mye er lystbetont. For nå drømmer jeg om farger og tekstiler om natten. Bedre ting enn det kan man vel ikke drømme om?

Faktaboks 
Design: eget.
Materialer:
Kjole:1,2 m 100 % ull 0,9 m viskose-forstoff
Belte: 0,1 m silkestoff, 0,1 m viskose-forstoff, 2,5 m silkebånd
Fra lager: ja
Farge:
Kjole: mørkebrun
Belte: kobber
Kjøpt hos: ullstoff hos Siden Carlsson, Stockholm, silke hos City Sycenter, København
Tilbehør: 1 stk 55 cm glidelås, 2,5 m silkebånd, 0,2 m vliselin
Størrelse: S