28. desember 2011

Skal jeg ta det som et tegn?

Den første delen av juleferien er allerede både overlevd og overstått. Damaskduken er som vanlig nedsølt etter alle kunstens regler, etter å ha vært med på å pynte til både julemiddag og andre hyggelige måltider som hører høytiden til. Planen om å tilbringe hele romjulen i syrommet er foreløpig avløst av andre behov og ønsker. For første gang på 23 år har jeg takket nei til et fast juleselskap hos Svigers på 1.juledag rett og slett fordi jeg var sliten! Dermed kunne 2 dager tilbringes på sofaen med en god bok istedet for å være sosial, eller å være kreativ foran symaskinen. - Og det kjentes utrolig godt!

Strikkedukker fra sofaen.
Når jeg omsider tok turen ned i syrommet for å fortsette på det som har vist seg å være et ganske ambisiøst prosjekt, et skjørt i tynn silkechiffon, gikk det ikke helt som planlagt. Overlock maskinen min ville absolutt ikke samarbeide og tygget skjørtestoffet med stor appetitt. Etter et desperat forsøk på å redde restene forsto jeg raskt at dette var et tapt arbeide, da skjørtet kom til å bli altfor trangt etter symaskinens herjinger med stoffet. - Uten at det har noen sammenheng med kakespising og tilbringing av tid på sofaen. Turen til Oslo sømsenter sammen med designerspiren neste dag var derfor et nødvendig avbrekk. Heldigvis hadde de mer av stoffet jeg arbeidet med,og må bare konstatere at ikke alle sømprosjekter er like hyggelige for lommeboken. - Men å ta det som et tegn om at jeg burde tilbringe flere dager på sofaen lot jeg meg ikke friste til.

Den tynne silkechiffonen byr på utfordringer.
Litt garn kommer alltid med når man beveger seg utendørs i nærheten av et kjøpesenter. Denne gangen var det egentlig med med nød og neppe at det kom noe i posen, for vi støtte på en ordentlig surmaget dame på Strikkedilla på Oslo City, som tydeligvis mye heller ville hatt juleferie. Synd, fordi jeg vanligvis får veldig god service der, men altså ikke denne gangen. Et sølvgarn ble likevel innkjøpt til videre dukkeproduksjon, som har gått litt tregere enn planlagt. Når det viste seg at selve sølvgarnet rakner, og man drar tråder ut av det bare man ser litt hardt på det, begynte jeg å lure på om det var på tide å finne frem en av de andre fire bøkene jeg fikk til jul og installere meg på sofaen likevel?

Silkegarnet rakner og lager ugagn i strikketøyet.
Trening og turgåing har det også blitt lite av. Snøen som kom i begynnelsen av desember er erstattet med islagte veier og kaldt regn. Selv bikkja snur i døren, og viser til en imponerende selskapsblære, i sin iver etter å slippe unna uværet utenfor. Og selv om man har fri, er det enkelte oppgaver som ikke forsvinner. Som for eksempel oppvask eller klesvask. Damaskduken har fått flekker selv Vanish har måttet gi tapt for, og ungdommen dusjer og skifter visst nok ikke sjeldnere selv om de har ferie.

Dørhåndtak til vaskemaskin brukket tvers av, tolk det den som kan?

Først da hele dørhåndtaket på vaskemaskinen brakk tvert av, og gjorde det umulig å få åpnet døren, tenkte jeg at det faktisk kanskje var noen som forsøkte å si meg noe likevel? Akkurat nå har jeg funnet frem litt av dagens julebakst, en god bok, og beveger meg i retning av sofaen.


Lettlest,og hyggelig romjulslesning.
Med ønske om en fortsatt god jul. :)