26. november 2017

En liten norgesreise i systuen

Selv om søndag er fri-dag, har jeg brukt noen timer med spretting og klargjøring til en liten syøkt i morgen. Samtidig reflekterer jeg over gleden det ligger i å arbeide med tekstiler, og i å utøve et håndverk. Lukten av ull- og linstoff, kjenne hvordan tekstilene former seg når man arbeider med dem, og på samme tid finne roen i håndsømmen. Bonusen er alle historiene som ligger bak folkedraktene og bunadene, som gjør bunadsøm til noe mer enn bare søm. Med omlag 450 registrerte bunader er det mye å velge mellom. Ingen er like, og alle har sin egen historie. 
Brudepar fra Setesdal. "Natteløben" kalte prestene det når de unge var ute for å skaffe seg en ektefelle, og mente det var farlig. Setesdølene derimot  syntes det var greit. Selve feiringen av bryllupet var derimot underlagt egne regler, som de fleste unge valgte å holde seg innenfor.  Til bryllupet ble nær og fjern invitert, hele grenda, venner, naboer,  og slektninger fra andre bygder. Ref. Setesdal Folkemuseum. 
Folkedrakt vs. bunad. 
Jeg har sagt det før, men nevner det gjerne igjen. Vi skiller mellom folkedrakter og bunader. I følge Ågot Noss er en bunad en fest- og høytidsdrakt med 
rot i en tradisjons-drakt. Mens en folkedrakt har røtter direkte tilbake til hverdagsklær. Eksempler på det er Setesdalsbunaden. Andre bunader er rene nye design, hvor man gjerne har hentet inspirasjon fra lokale tekstiler eller lignende. Utformingen av disse er  mer basert på hva som var moderne da de ble utviklet, enn den tiden de skal representere. Nordlandsbunaden er et godt eksempel på dette. 
Kjolen til venstre var en brudekjole fra Vefsn. Livet  var inspirasjon for utforming av Nordlandsbunaden. De broderte tekstilene i midten er fra gården Røyto i Vefsn, og er antageligvis en bringeduk og lomme. De hadde blitt oppbevart i en lekestue på gården, bunaden ble komponert rundt disse tekstilene. 
Man tok hva man hadde, eller?
Byer og urbane områder var mer preget av å følge moten enn mindre bynære områder, som har større folkedrakttradisjoner. Det handlet om handel, tilgang på tekstiler, og bruk. Selv om man på 1800-tallet levde fjernt fra dagens forbrukersamfunn, var man på ingen måte likegyldig til hvordan man gikk kledd. 1800-tallets menn og kvinner var som oss motebevisste. Klær var symbol på velstand, og din sosiale status. Den viste hvor du hørte hjemme, så du skulle være forsiktig med å kle deg "høyere" enn din sosiale rang tilsa. Tekstiler var svært kostbart, og det kunne være restriksjoner på hvor mange plagg du kunne ha i hver kvalitet. Importerte tekstiler hadde høyere status enn hjemmeproduserte vevde stoffer. Og de fleste strakk seg langt for å kunne følge moten.
Nydelig håndverk. Her fra bunadutstillingen på Heddal Bygdetun.
Endringer med tiden
Bunadene har også endret seg gjennom tiden. Det kan være måten de blir laget på eller utseende. Et eksempel er lengden på stakken (skjørtet). Med jevne mellomrom får jeg inn bunader som er helt fotside. Om vi ser på gamle tegninger eller bilder ser vi at folkedraktene ikke var så lange. Det hadde vært lite praktisk ved arbeide ute på markene, eller når man gikk på grusveier for den saks skyld. I dag er noen bunader så lange at man nærmest feier gatene med stakken, som også utgjør en reel snublefare i trapper. En grei huskeregel kan være at stakken ikke bør gå lenger ned enn til knoken på ankelen.
Skjørt som subbet i bakken var lite praktisk da som nå. N. Fron 13/8 1896. Fullmektig Brynhildsen med fam. Gruppebilde, mann, kvinner i folkedrakt, gutt og jente i folkedrakt. SS-HHL-03172 Foto Lie, Hans H. / Maihaugen
De første bunadene var ofte sydd på maskin. Noen er det ennå, mens på andre har man gått fra maskin- til håndsøm. Østfoldbunaden er et eksempel på det. De første livene var klippet annerledes enn i dag. De var maskin-sydd, og hadde gjerne innsnitt til byste. I dag syes livet for hånd med blant annet spilesøm i ryggen, og uten innsnitt.
Bunaden til høyre sydde jeg til 17.mai i år. Den er klippet og sydd etter dagens standard. Den er håndsydd med spilesøm i ryggen. Livet i midten er antageligvis fra 40-tallet, da det tilhørte oldemoren til dagens eier. Det var maskinsydd med innsnitt til byste. Begge livene er sydd av et håndvevet stoff.   
Brodering vs. montering
Jeg får av og til spørsmål om hvorfor det koster mer å få montert enn bunad enn å få den brodert. Det er flere årsaker til det. Det ene er behovet for forkunnskaper og kompetanse. På mange bunader holder det å kunne 3-4 ulike type brodersting. Kravet er egentlig at du syr pent, er tålmodig og nøyaktig. Noen velger å brodere sin egen bunad, eller har en bestemor eller tante som mestrer teknikken. Det andre er tiden som brukes på arbeidet, som det er vanskelig å ta seg betalt for. Det er ikke uvanlig å bruke 200-300 timer på en bunad med mye broderi. Her vil det selvfølgelig være stor forskjell på om du har brodert mange bunader, eller om det er din første.
Både skjorte, forklær, jakker , bukser og stakker kan et broderes på. Det kreves både kunnskap og tålmodighet.
Montering av en bunad krever at du har kjennskap til hvordan akkurat denne bunaden skal syes. I tillegg bør du kunne en del om tilpasning, for at den skal sitte pent. I systuen får jeg med jevne mellomrom inn bunader som ikke er sydd av bunadtilvirkere. Ofte har det lite å si for hvordan bunaden fremstår utad, men kan medføre litt ekstraarbeid for den som skal sy den om. Andre ganger er man ikke like heldig, hvor feilmonteringen er godt synlig og påvirker passformen. Men så lenge tidligere syere ikke har klippet bort tekstiler kan mye rettes opp, både med hensyn til utseende og passform.
Da jeg har tilhold på Romerike er det ikke unaturlig at det kommer inn mange Romerriksbunader i systuen. 
En liten bit norsk drakthistorie
Omsøm av bunader er det jeg gjør mest av, noe jeg synes er veldig greit. Store aktører som sender produksjonen utenlands gjør det utfordrende å konkurrere på pris om man er en liten aktør. Det krever dessuten mye tid å lære seg en bunad godt, og dermed spesialiserer man seg ofte kun i noen få bunader om man driver lite. Mange velger av den grunn bare å sy bunader fra et bestemt distrikt.
Våren må planlegges.  Bunader skal syes til 17.mai, kurs, foredrag, strikketreff og en bokutgivelse står på planen.
Omsøm av gamle bunader gir også mulighet til å bli kjent med langt flere bunader enn om jeg hadde spesialisert meg i kun noen få. Det blir en egen liten Norges-reise i drakthistorie i systuen. På kort tid kan jeg ta turen fra Nordland, via Rogaland, og Telemark til Østfold, en svipptur opp til Gudbrandsdalen og tilbake til Romerike igjen.
Kombinasjonen av Strikk og søm kunne knapt ha passet meg bedre. Om jeg vil klare å følge drømmen om å leve av å være håndverker gjenstår å se. Men jeg må i alle fall forsøke. 
En gammel bunad inneholder også spor etter tidligere syere, og kanskje en historie om en oldemor som sydde den til bestemor? For hver nye bunad som kommer inn følger det med en liten historie, om hvor tekstilene har sin opprinnelse fra, hvordan den ble utviklet, og gjerne en familietilknytning som gjør den helt spesiell for den som bærer den. - Jammen har jeg en fin jobb som får være en del av dette. Men nå må jeg strikke litt, det er tross alt søndag!

20. november 2017

Bruker du Ravelry?

Selv har jeg vært bruker av Ravelry i flere år.  Her er en kort forklaring til deg som ikke kjenner til, eller allerede bruker tjenesten. Ravelry er et  internasjonalt nettsted, eller samfunn, med flere millioner brukere. Her kan du både kjøpe og selge strikke- og heklemønstre. At nettstedet er på engelsk gjør at mange antar at mønstrene kun er på engelsk, noe som ikke stemmer. Selv bruker jeg Ravelry som utsalgssted, og alle mine mønstre finnes på norsk. Noen design har jeg riktignok også fått oversatt til engelsk, men de er fortsatt i et fåtall. Du kan egentlig gå ut i fra at om designeren er norsk, er mønsteret sannsynligvis også på norsk!
Flagget på høyre side indikerer hvilke språk mønsteret kommer i. Her er det kun et norsk flagg noe som forteller at mønsteret kun er på norsk. 
Kjøpe mønstre på Ravelry
Å registrere seg som bruker på Ravelry er gratis. Det er mulig å handle på Ravelry som gjest, men jeg ville anbefale for videre bruk å ha opprettet en egen bruker.

I midten står informasjon om hvor mønsteret er utgitt. Om det er en bok, magasin, eller i en Ravelry-"store" (butikk). På høyre side ser du om mønsteret kan kjøpes direkte på Ravelry, eller på et annet nettsted. Alle mønstre som kjøpes på Ravelry lastes ned digitalt. Du får en epost, med en link til PDF-en. Papirkopien må du med andre ord sørge for selv ved å skrive den ut.
Under languages ser de hvilke språk oppskriften kommer i. Når du kjøper oppskriften vil du det se at det står to filer. Velg den filen med norsk flagg når du skal velge hvilken du vil laste ned. Har du ventet for lenge med å laste ned oppskriften, be om en ny link via Ravelry. Sjekk ev. først om du finner oppskriften under notes og i biblioteket ditt. - For å ha tilgang på dette må du ha en bruker på Ravelry. 

Bibliotek
En av funksjonene jeg setter stor pris på er "biblioteket" på Ravelry. Alt du kjøper og laster ned lagres automatisk der. Noen nettsteder som Brooklyn Tweed har faktisk en funksjon hvor de tilbyr at du kan lagre mønstre du kjøper på deres nettsted direkte i biblioteket. Ellers kan du rett og slett laste opp PDF-ene dine i biblioteket manuelt. På det viset har du alle filene dine samlet på et sted. Smart hva? Her kan du også lagre favorittene dine, altså oppskrifter du har lyst til å strikke senere og vet da hvor du kan finne dem igjen senere. En herlig "har lyst til å strikke sted". 
På bokhyllen din finner du alle mønstrene du har kjøpt eller lastet opp til Ravelry. Om det kommer oppdateringer på et mønster  kjøpt på Ravelry, vil det automatisk komme inn i biblioteket ditt. 
Søk
Du kan filtrere søket ditt etter akkurat hva du er ute etter, som: kort jakke, med rysjer, strikkefasthet, vanskelighetsgrad og språk for å nevne noe. Flere av kategoriene har flere underkategorier, så du kan være ganske spesifikk i dine søk. Du kan søke på en designer, eller på et design øverst på siden. Men har du flere ønsker er det bare å krysse av. Disse kategoriene kan virke litt overveldende første gang du bruker dem, samtidig gir det deg større sannsynlighet for å finne akkurat det du søker, desto mer spesifikk du kan være i søket ditt.
Skroll deg nedover på siden, ganske langt nede ligger språk om det er noe du ønsker å søke etter. 
Det kan ta litt tid å gjøre seg kjent med Ravelry. Med millioner av strikke- og hekleoppskrifter, samt brukere er utvalget og mulighetene enorme. Selv lærer jeg stadig nye ting, men det er jo litt av moroa, eller hva? For deg som synes at Ravelry fortsatt virker litt skummelt, kan  jeg berolige med at det er det ikke. Det gjelder så se mulighetene, også er det alltid en fordel å vite hva man er på utkikk etter før man begynner å lete. Det gjelder vel stort sett alltid. Så om du er på utkikk etter: nye ideer, et bestemt design, fargekombinasjoner, teknikker..? Så vet du hvor du kan lete.

HelleSiggerud.no på Ravelry

5. november 2017

RUTETE BUKSER, KULT ELLER LITT I OVERKANT?

Toppen av lykke er å få klemt inn en sysøndag! Nesten som i "gamle dager", hvor søndag formiddagene var strengt forbeholdt tid på syrommet. Mellom sømoppdrag og bunadsøm synes jeg det er godt å ha noen prosjekter hvor jeg kan sy, være kreativ og eksperimentere bare for kosens skyld. Det er ganske begrenset hvor kreativ man kan være når man syr bunader. Mangel på egentid i systuen har heller ikke bare tidvis lagt en demper på sygleden, men har også satt en stopper for oppgraderinger i klesskapet. I klesbutikker er jeg heller sjelden. Nå hadde jeg lyst på nye bukser.
Rutete bukser, får en i hvert fall ikke til å føle seg usynlig. Men kanskje heller litt rebelsk?
 Det er ikke tekstilmangel det har skortet på. Tvert i mot! For hver gang vi har vært ute og reist har jeg alltid klart å få kjøpt med meg en meter eller to med ull eller silke. Så hyllene bugner over av gode intensjoner, og dårlig samvittighet. Heller ikke etter besøket i Lisboa, som skulle vise seg være et lite eldorado for tekstiljegere, kom jeg tomhendt hjem. Det resulterte dermed i nytt påfyll av ull og silke i allerede velfylte hyller. Her måtte noe gjøres!
Systuen skal være et godt sted å være. Ikke bare jobb, men også ha rom for rekreasjon og kreativ utfoldelse
Et rutet ullstoff, kjøpt for å sy meg en kjole av, formelig "ropte" bukser da jeg fikk det på klippebordet. Fortsatt veldig i tvil om rutete bukser var en god idé begynte jeg å vurdere ulike modeller. Høy eller middels høyde i livet, smal eller vid i bena, linning eller belegg i livet, gylf foran eller glidelås i siden? I Lisboa hadde jeg sett flere bukser som kun gikk til ankelen. Men etter å ha testet ut denne lengden kom jeg frem til at det får være en mote jeg med fordel kan overlate til de litt mer langbente av oss. 
Fordelen ved å "gå igjen" i de samme fargene er at man alltid har noe som passer til. 
Buksemønster er noe jeg synes er vanskelig å lage selv. Mitt utgangspunkt for alle bukser er derfor alltid det samme. Jeg har et Burda-mønster jeg bruker som grunnmønster, hvor jeg allerede har gjort justeringer og tilpasninger med hensyn til passform. Ekstra benvidde, høyde på liv, lommer etc. legger jeg til eller trekker fra etter behov og ønsker. Denne gangen la jeg til en linning for å gjøre den litt høyere i livet, lommer (fordi jeg liker lommer i bukser), og gylf i steden for å ha den i siden. Buksen smalner inn nede, men jeg valgte å ikke ha den ettersittende i lårene.
  Her har jeg laget en veiledning for hvordan du syr gylf
Når jeg syr bukser klipper jeg ofte bakstykket litt kortere enn forstykket. Det gjør at bakstykket blir strukket litt og sitter pent over baken. Det tar da også hensyn til at det meste av bevegelsen foregår foran, knærne trenger litt ekstra rom for bevegelse. Når du syr rutete bukser blir dilemmaet, skal rutene stemme eller skal du holde på forskjellen på lengden. Jeg valgte i dette tilfellet å la rutene stemme.
Linningen stemmer helt i front. Istedenfor en knapp har jeg brukt en hekte. 
Å sy i ruter er både litt pirkete og takknemlig arbeide. Pirkete i forhold til at rutene bør stemme, ellers ser det fort rotete ut. Men samtidig gir rutene deg mange holdepunkter og gjør det lett å se om du har brettet inn riktig, sydd inn like mye i hver side etc. Legge opp bukser med ruter er veldig greit!
Også midt bak fikk jeg linningen tidvis til å stemme med mønsteret. Det gjorde det litt roligere. 

Linningen skulle bli en liten nøtt. Jeg vurderte å dele den opp i 4, men kom frem til at det likevel ikke ville stemme på grunn av innsnittene foran og bak. Løsningen ble å forsøke å få det til å stemme i fronten. Litt flaks hadde jeg, for det passet akkurat med lengden på linningen. Ellers hadde jeg laget en skjøt midt bak i linningen.
Jeg gir buksene en sjanse før jeg gir dem "terningkast" litt for morsomme?
Resultatet
Jeg synes buksen ble morsom, men er faktisk litt usikker på om den ble kul eller litt i overkant morsom? Heldigvis angrer jeg ennå ikke på at den ble bukser istedenfor kjole. Jeg føler meg nesten litt vågal, eller "Pippi" når jeg har den på.  Litt lei for at den ser ut til å krølle, men passformen er god, den er sydd i ull, så den kan ende opp med å bli en god høst og vinterbukse. Også liker jeg fargene veldig godt da! - Resten av søndagen skal tilbringes med strikketøy. Ikke det verste man kan gjøre det heller.


MODELL OG MATERIALER
Design: Burda 7027
Materialer: 1,1 m ullstoff, litt forstoff til lommer
Fra lager: nja
Farge: rutet
Kjøpt hos: Ouro Texteis, Lisboa
Tilbehør: 1 glidelås, viselin
Størrelse: 36

2. november 2017

Før du velger størrelse

Å velge rett størrelse er ikke alltid like lett, noe som ikke er så rart, for en størrelse er ikke alltid den samme! Det er ikke uvanlig at de som kommer til systuen min er usikre på hvilken størrelse de egentlig har. Min erfaring er at også mange som strikker strever med å navigere seg i en jungel av størrelser som skal være like, men likevel er ulike.
Til tross for at de fleste aktørene tar utgangspunkt i en standard måletabell er det likevel store forskjeller på størrelsene. En del skyldes at noen aktører beregner mer plass til bevegelse enn andre gjør, dette kalle vi bevegelsesvidde. Dette gjør at en og samme størrelse kan avvike på mange cm. Jeg opplever at en x-small kan variere fra det jeg vil definere som en str 12 år! til en  str 34/36.  Disse variasjonene finner jeg også i de resterende størrelsene Small, Medium, Large x-Large etc. Så hvordan skal man da finne sin størrelse?

Første bud er, skal du strikke noe må du alltid sjekke ferdige mål på plagget, overvidden. Det er viktigere informasjon om hva du bør velge enn selve størrelsen.

Når jeg spør sømkundene mine om hvilken konfeksjonsstørrelse de bruker så er det for å få et utgangspunkt å jobbe etter. En opplysning om at noen bruker f.eks. str 42 gir meg nemlig mer informasjon enn str Large. En størrelse Large skal som regel dekke to konfeksjonstørrelser, og kan være alt fra den minste størrelsen, til midt i mellom to størrelser eller i overkant av den største størrelsen. Her snakker vi fort mange cm variasjon. Da er det bare en ting å gjøre, ta frem målebåndet!

La oss lage et eksempel på om vi skulle strikke en jakke hvor følgende er oppgitt:
  • Størrelse: 36 (38) 40 (42) 44 (46) 48
  • Overvidde på ferdig plagg: 90 (95) 100 (105) 110 (115) 120 cm
  • Hel lengde: 56 (58) 60 (62) 64 (66) 68 cm
  • Indre ermelengde: 45 (46) 47 (48) 48 (49) 50 cm
Valg av modell avgjørende
For å beregne overvidden du trenger tar du mål over der du er størst over bysten. La oss si at du måler 98 cm rundt bysten. Vil du ha plagget ettersittende trenger du ikke regne med mye ekstra bevegelsesvidde. Er det et plagg som skal være ettersittende regner vi ofte det vi kaller negativ bevegelsesvidde. Det innebærer at plaggets mål er mindre en din overvidde. Dette for at plagget skal forme seg etter kroppen. Jeg bruker ofte dette som utgangspunkt for vestene jeg lager. De skal sitte på!
På denne vesten har jeg beregnet negativ bevegelsesvidde. Modellens overvidde er 2-3 cm større en plaggets ferdige mål 
En fasongstrikket jakke bør heller ikke være for stor. Ellers risikerer du at den mister fasongen sin helt. Hvordan ermene er satt i spiller også en rolle. Et erme med ermekuppel krever at den sitter riktig over skulderen. Om du strikker den så den skal være for løs rundt bysten kan du risikere at ermet kommer for langt ned, og puffen havner et stykke ned på ermet fremfor oppå skulderen som det er ment. På Olivia har jeg beregnet en bevegelsesvidde fra 0-3/4 cm. På fasongsstrikkede plagg er det en fordel at det ikke er store hopp mellom størrelsene.
Om Olivia jakken strikkes for stor vil den ikke sitte pent over skuldrene. Her har jeg regnet at man skal legge til 0-2 cm på egen overvidde. 
Ønsker du derimot at plagget skal sitte løst og ledig kan alt fra 6-10 cm være greit å plusse på målet ditt. Sammenlign dette tallet med overvidden som er oppgitt i oppskriften, og velg den størrelsen som er nærmest ditt mål.

Eksempelet vårt blir da:
  • Overvidde = 98 cm + 6 cm = 104 cm. I dette tilfellet blir det da str 42 (105 cm) som blir den størrelsen som blir riktigst.  
Du kan også måle overvidden på en genser du synes sitter pent på deg selv og bruke den som utgangspunkt. Bare husk på at ulike modeller krever ulik bevegelsesvidde.  Noen gensere kan også være ment å være det vi kaller over sized. Da kan gjerne genseren ha en ekstra 20-30 cm i bevegelsesvidde.
På feriejakken har jeg ikke regnet inn mer enn 1-2 cm ekstra til bevegelsesvidde da den skal være kroppsnær.
Høy eller lav?
Så kan det være slik at man faller utenfor gjennomsnittshøyden som plagget er beregnet til. Mange av oss gjør det! Kanskje er du str 36 rundt bysten og 180 cm høy, eller str 44 rundt bysten og 160 cm høy. Da gjelder det å tilpasse lengde på bol og ermer til sin høyde. Ellers vil f.eks. jakken bli altfor snau på armene og navlekort til hun på 180, mens hun på 160 cm vil måtte brette ermene opp 2 ganger og ender opp med noe som minner mer om kåpe enn en passende jakke. - Satt litt på spissen.
På høstjakken har jeg regnet inn 6-10 cm ekstra i begveglesesvidde for at den skal være litt stor og god.  Her har jeg ca 8 cm.
Ta gjerne et mål fra skulder og ned til det punktet du synes er passende lengde. Sammenlign dette med det målet som er oppgitt for din størrelse og legg til eller trekk fra de ekstra eller manglende cm etter behov. Den ekstra lengden trekker eller legger du til før ermefellingen på bolen.

Ermemålet er som regel et indre - ermemål. Det vil si at det måles opp til der hvor ermefellingen begynner.  Mål til litt nedpå hånbaken ellers vil ermet bli litt kort når du beveger armen. Opplever du ofte at ermene på ferdigkjøpt tøy er for kort eller langt, da kan det være greit å justere målet på ermene i strikkeoppskriften også. De ekstra cm legger du til eller trekker fra før ermehullsfellingen. Kanskje er du en str 44 rundt bysten, men nærmere str 38 i lengden på ermene?
Disse to prøvelappene er strikket med samme maskeantall, men med en halvpinnestørrelse forskjell. Det utgjorde 1,5 cm på lengden og nesten 2 cm i bredden. Da kan man tenke seg hvor stor forskjellen blir på en hel genser. 
Strikkefasthet
Så er det til sist en liten, men veldig viktig detalj som heter strikkefasthet. Stemmer ikke strikkefastheten din vil heller ikke de oppgitte målene på plagget stemmer. I garnbutikken får jeg ofte høre om at ett og samme plagg ofte både er merkelig liten i størrelsen, eller veldig er romslig! Fasiten er da som regel at den ene strikker stramt, og den andre løst! Og dermed stemmer heller ikke strikkefastheten Men med litt forarbeid som å strikke prøvelapp og ta mål, så skal du få laget et plagg som passer deg helt perfekt. Lykke til!

I dette innlegget kan du lese mer om strikkefasthet. 

29. oktober 2017

Trikkestrikk i Lisboa

Det er en god stund siden jeg lovet et innlegg om tekstiljakt i Lisboa, så det er vel på høy tid at jeg får skrevet det. Det er godt mulig andre først Googler "Top 10 severdigheter" når de planlegger en reise, selv Googler jeg etter "yarn- og fabric shopping". (Som om noen hadde trodd noe annet.) Nå skal det  samtidig sies at reisen til Lisboa bar nok mer preg av impulsivitet enn av lang planlegging. Opprinnelig hadde jeg tenkt å bruke uken på en ekstra  samling i bunadtilvirkerutdanningen. Men etter å ha brukt både kvelder, helger og sommerferie til et bokprosjekt, (den kommer ut neste år), så ble det i innspurten klart at det var langt mer fornuftig med en ukes "time Out".
Det ble mye trikkekjøring i Lisboa. Noen gjorde store øyne da jeg trakk frem strikketøyet. Andre nikket anerkjennende.
Lisboa er en av de byene jeg tenkt på å besøke lenge. Det er et eller annet med trikk, trange bratte gater og flislagte hus som tiltaler meg. Jeg må samtidig innrømme at min kunnskap om Lisboa var ganske begrenset utover en forestilling om en by med mange bakker og trikk. Noe som også skulle vise seg å holde stikk. Lisboa er bygget opp over to høyder, med den følge at den også har to gamlebyer. Den er trang, koselig og gjestfri. Jeg opplevde at selv om mange ikke kunne engelsk var det ingen hindring for hverken gjestfrihet eller god service.
Jeg pakker alltid med meg strikketøy på tur. Det må helst ikke være for stort, eller komplisert.
Vi bodde midt mellom de to høydene, egentlig midt i smørøyet med gangavstand til mye. Ellers kjørte vi trikk om vi skulle lengre avgårde. De mer modige satte på med en av de mange Tuk tuk-ene som raste rundt ut i byen. Her hadde Solan Gundersens mopedkjøring vært helt normal. Innenfor et relativt lite område i sentrum var  mange av tekstilforretningene samlet. Noen hadde spesialisert seg på bomullsstoffer som Casa Tavares, en annen butikk Feira dos Tecidos hadde rimelige og ferdigklipte tekstiler. Mine favorittbutikker har gjerne et godt utvalg av ull og silke i vevede kvaliteter.
Denne butikken lå i en av gågatene midt i sentrum. Store deler av feriebudsjettet forsvant her.
Akkurat som i Italia er det ikke fritt frem til å ta på, dra ut av hyller etc. Noen steder har de alle varene plassert bak disken, som hos Casa Frazão. Her fant jeg heldigvis en dame som kunne litt engelsk. I motsetning til Italia hvor jeg ofte har endt opp med noe helt annet enn det jeg hadde tenkt fordi strenge ekspeditriser legger føringer for hva jeg får kjøpe, var det litt lettere å handle her. Sett i ettertid har det stort sett vært gode råd jeg har fått, men likevel en litt merkelig opplevelse.
Bukse, bluse og jakkestoff. Mulig det blir en ny høstgarderobe?
Men, det manglet ikke på gode råd om hva jeg burde velge. For om jeg forøkte meg på noe ekspeditrisen tydelig ikke likte fikk jeg raskt høre at det virket altfor gammelt til meg. Hun var da raskt på pletten med å foreslå noe annet som virket mer ungt. Det var igrunnen argumentasjon nok til at jeg revurderte førstevalget mitt. Så når sant skal sies så endte jeg nok opp med et litt annet utvalg enn hva jeg først hadde sett for meg.
Selv om tekstilene lå fremme var det ikke fritt frem for å dra ut og se  nærmere på
Besøket hos den andre "skattekisten", Ouro Texteis ble en enda dyrere fornøyelse. Her lå stoffene mer fremme, men man skulle fortsatt være litt forsiktig med å gjøre den antagelse at det var fritt frem å kjenne eller ta for mye på stoffene uten tillatelse. Også her fant jeg en dame som kunne litt engelsk. I motsetning hos Caza Frazao, fikk jeg derimot ingen hint om at noe ikke passet eller virket gammelt. Kanskje det derfor  ble ekstra dyrt? Men det beste av alt, i kjelleretasjen hadde de også en egen avdeling for sytilbehør. (Her måtte jeg puste dypt og samle meg litt før jeg handlet.)
Mer buksestoff, en kjole og noe " måtte ha med". 
Her var det derimot ingen som kunne et eneste ord engelsk, og alle varene lå bak disk. Men er man innstilt på å gjøre en handel så ordner det meste seg med litt innsats. Damen som hjalp meg var velvilligheten selv, vi fant både forstoffer, glidelåser i tre ulike størrelser, tråd og bånd som passet til tekstilene jeg hadde plukket ut i etasjen over. Det sies at lykke ikke kan kjøpes for penger, men tekstilkjøp er jammen ikke så langt unna!
I bratte gater bruker man funicolaren for å komme seg opp om man vil slippe trappene. Denne lå like ved garnbutikken.
Sytilbehør
I flere av tekstilbutikkene hadde de ofte lite eller intet sytilbehør, dette ble som regel solgt i egne små butikker. I gaten Rua da Conceicão lå sytilbehørsbutikkene tett i tett. Her fant jeg en butikk med både tekstiler og sytilbehør, mens de fleste sytilbørsbutikkene hadde knapper, tråd, glidelåser mm. og litt garn. Felles for dem alle var at det meste av kommunikasjonen foregikk med en form for tegnspråk (peke på knapper og tråd bak disken), tålmodighet og mye godvilje hos alle parter.
Ikke så store lokaler, men stor nok til at jeg fant et par skatter. 
Garnbutikker
Rene garnbutikker var det derimot ikke flust av. Jeg hadde på forhånd Googlet meg frem til to, en av dem lå i sentrum, og hadde bestemt meg for å avlegge Retrosaria et lite besøk. Jeg hadde allerede fått beskjed om at den hadde et lite vareutvalg, i alle fall om vi sammenlignet det med hva vi er vant til her hjemme. Heldigvis hadde jeg også fått beskjed om at den lå i andre etasje. 
I tillegg til garn hadde butikken et lite utvalg av sko!
Takket være denne kunnskapen kombinert med Google Maps fant jeg frem til butikken. I Portugal er forøvrig andre etasje det samme som vår tredje etasje. Inngangen lå i noe jeg syntes så ut som en litt shady bygning, med et skilt som viste veien opp en smal mørk trapp. I (vår) andre etasjen lå en mann og sov på gulvet. Fortsatt fast bestemt på å handle garn klemte jeg vesken litt ekstra fast under armen, listet meg forbi den sovende mannen og fortsatte i hurtig tempo opp trappen. Mulig jeg til tross for listing vekket ham, for han var borte da jeg gikk ned igjen.
Jeg så ingen andre som tok frem strikketøyet i offentlighet. Et franskt par reagerte med vantro, himlet med øynene og ristet på hodet. Lokalbefolkningen var  heldigvis langt mer vennlig innstilt og nikket anerkjennende til håndarbeidet. 
Butikken lå plassert i en leilighet. Koselig innredet med kurslokale, et lite utvalg av sko og en del håndfarget garn. Jeg vil tippe at butikken var omtrent tre eller fire ganger fire meter. Men nok til at jeg kunne bruke litt tid på å finne et par skatter. Jeg kom selvsagt ikke tomhendt ut av butikken, selv om det kun ble et par nøster til et par sokker og et sjal.
Denne gangen gikk stort sett alt i oransje og burgunder, en god kombinasjon for en som er glad i rødtoner. 
Helhetsinntrykket av Lisboa? 
Koselig, passe stort og et lite eldorado for tekstiljegere. Mulig vi var litt uheldige med en del av restaurantene vi besøkte, men mathallen ved havnen er verdt et besøk om man setter pris på god mat og drikke. Vaniljekaker er en av de lokale spesialitetene, og ble raskt en favoritt under frokosten.
Fliser  er brukt på husfasadene i alle former og farger.
Til tross for både hyggelige folk og by, står den likevel ikke på listen over steder jeg veldig gjerne vil reise tilbake til. Jeg tror jeg rett og slett synes byen virket litt skitten, nedslitt og dårlig bevart. Noe som er utrolig synd når mange av husene er dekorert med de mest fantastiske fliser. Rene kunstverk! Men verdt et besøk, det er Lisboa så absolutt! Dessuten er det veldig hyggelig med trikkestrikk.

Ps. Sjekk gjerne fanen Shopping-tips for adresser til garn- og tekstilbutikker i flere byer og land.

8. oktober 2017

VINTAGEKJOLEN EN UKE FOR SENT

I det jeg satt saksen i stoffet visste jeg at det var en feiltagelse. - For når du først har satt saksen i stoffet er det ingen vei tilbake. På det Knitting and Stitching Show i London hadde jeg plukket med meg et vintage kjolemønster som jeg lenge hadde gledet meg til å teste ut. På utstillingen var kjolen sydd opp i et tynt grått ullstoft, en perfekt kvalitet for denne modellen. Selv om grått ikke er blant mine favorittfarger, så jeg med en gang at modellen var akkurat det jeg var på jakt etter. Men selv om stofflageret er fylt til randen med godbiter, var få av dem lange nok til dette formålet. En kjole med folder blir fort stoffkrevende. En blomstret bomullspoplin innkjøpt på Mood Designer Fabrics, som jeg ennå ikke hadde funnet det rette prosjektet til, åpenbarte seg som svaret på hva jeg kunne sy vintagekjolen av.
Luftig og god kjole. Gleder meg til å ta den i bruk neste sommer.
Designerspiren hadde allerede sydd kjolen etter samme mønster, riktig nok i en ensfarget kvalitet, men inntrykket var at den var både lettsydd og kledelig i snittet. Det jeg derimot ikke hadde tatt høyde for da jeg "så løsningen" var:
  1. Stoff fra Mood er målt i yard ikke meter.  2,5 yard tilsvarer 2,25 m. Dvs at jeg manglet 30 cm på å ha nok stoff. 
  2. Kjolen kan godt være sydd i et blomstret stoff, men mønsteret bør ikke være for stort da den er sydd i 8 paneler. Småblomstret, eller ensfarget, hadde vært et mye bedre valg. Nå ble kjolen rotete - og det var det som gikk opp for meg i det jeg satte saksen i stoffet!
Den tredje bommerten var tidsberegningen. Husbonden og undertegnede skulle ha en etterlengtet "time out", en ukes ferie i Lisboa. Da ønsket jeg kanskje ikke helt uventet å ha med meg noe nytt i kofferten. Jeg hadde allerede sett for meg selv i en ny sommerkjole, vandrende (lett slentrende - tross alt på ferie) langs Lisboas gater. ( Et eget innlegg om hvor du kan gjøre gode tekstilkjøp i Lisboa kommer). Utfordringen var tiden, for høsten har så langt vært usedvanlig travel. Helgen før vi skulle reise skulle jeg stå på stand på strikkefestivalen i Fredrikstad, men jeg kortet ned oppholdet på festivalen og øynet mulighet for en liten fristund på syrommet. 
Fra standen: Norske strikkedesignere. Fra venstre: Denise Samson, Nina Granlund Sæther,  Helle Siggerud, Heidi Eikeland (Pinnedans) og Ellen Andresen. Mette Hovden, "halvparten" av Pinnedans var borte da bildet ble tatt. 
Kjolen er egentlig ganske enkel å sy. Jeg valgte å ikke fore kjolen, da det er en lett stretch i kvaliteten jeg har valgt. Til tross for at foldene begynner helt oppe ved livet, sitter den pent over hoftene. Du tråkler en søm som "lukker" selve folden mens du gjør tilpasningene på kjolen. På den måten er det lett å se om den sitter pent over hoftene.
Vintage kjolen, 1950's Rose sydd i bomullspoplin.
Designerspiren hadde hadde brukt en ettermiddag og kveld, + litt til på å sy kjolen. Jeg  hadde da sydd i glidelåsen og lagt opp kjolen dagen etter. Optimistisk tenkte jeg at jeg burde klare å sy kjolen på en kveld. Det var optimistisk. Veldig optimistisk skulle det vise seg. For bare det å klippe ut en kjole i åtte paneler når du har for lite stoff kan ta sin tid. Jeg rakk å klippe, overlocke og sy sammen kjoledelene før jeg måtte innse, at med mindre jeg tok det meste av natten til hjelp, måtte jeg pakke kofferten uten denne nyvinningen. Jeg fikk heller slentre gatelangs i noe "gammelt".
Kjolen er lukket med en usynlig glidelås i ryggen. 
Slik gikk det til at den først ble ferdig en uke etter at vi kom hjem fra ferie. - Kjolen passer forhåpentligvis også neste år. Selv om jeg irriterer meg litt over at mønsteret ble så rotete, er jeg såpass begeistret for fargene og kvaliteten, at jeg tror jeg trygt kan si at den får bli med neste gang vi vender kursen mot varmere strøk. - For noen høstkjole er den definitivt ikke. 
Ferie(strikk)jakken, var god å ha utenpå. Da temperaturen minnet lite om sommer og sydlige breddegrader . 
Nye veier
En del faste lesere har nok fått med seg at jeg har gjort en noen store endringer i livet. Businesskarrièren i finans - og olje, er byttet ut med symaskin og strikkepinner. Målet er et roligere liv hvor jeg i utgangspunktet gjør det jeg alltid har hatt lyst til å gjøre: å få arbeide med noe kreativt. 
Å utvikle nye strikkemønstre har blitt en del av den nye hverdagen. 
Det høres veldig forlokkende ut å ha jobben sin som hobby, men det har noen fallgruver også. Det kan være vanskelig å skille jobb og hobby. Noe av det jeg fryktet skjedde også. I det samme øyeblikket jeg åpnet systuen for kunder, ble også rekreasjonen som lå i sømmen borte. Så fort jeg satte foten i systuen kjente jeg sterkt på følelsen av at jeg burde heller sy for kunder enn å gjøre noe hyggelig for meg selv, selv om det var søndag ettermiddag. Så da lot jeg det heller være. Det ble rett og slett umulig å kose seg i systuen. 
Ro, finne glede i hverdagen,  kjenne på takknemlighet, et mål for mange?
Etter en travel vår med mye bunadsøm tok jeg tak og tvang meg selv til å sette meg ned og sy noe til meg selv. Kun for min egen del. Og det virket! Jeg er dermed i ferd med å ta sygleden tilbake. Håpet er at jeg nå også skal finne tilbake til rekreasjonen som lå i å tilbringe søndags ettermiddagene foran symaskinen. Jeg mangler i alle fall ikke tekstiler til å holde meg i aktivitet en lang stund fremover. - Så mye at jeg muligens burde vurdere flere kvelder?

MODELL OG MATERIALER
Design: SEW La-Di-Da, Vintage, 1950's Rose
Materialer: 2,25 m boullspolin
Fra lager: ja
Farge: mønstert
Kjøpt hos: Mood Designer Fabrics, NYC
Tilbehør: 1 glidelås, viselin
Størrelse: 36

5. juni 2017

GRØNN GLEDE

Tittelen er muligens en smule misvisende for dette er så absolutt ikke et innlegg om hagearbeid, men tvert i mot et innlegg om gleden over å arbeide med grønn tekstil! Det er ikke så ofte at jeg syr eller strikker noe til meg selv lenger. Det vil si, jeg strikker opp en mengde modeller, men når alt skal dokumenteres, skaleres opp i flere størrelser, korrekturleses, fotograferes osv osv forsvinner hobbyfølelsen og rekreasjonen som man gjerne forbinder med håndarbeid. Å skulle sy noe til meg selv mens det ligger betalte oppdrag og venter i systuen kjennes heller ikke naturlig. Så da 17.mai og det største bunadsrushet var over inntok jeg igjen systuen kun for å lage noe fordi jeg hadde lyst! Et overraskende stort savn faktisk.
Grønt på grønt. En farge jeg først i de siste årene har begynt å arbeide med. Den jadegrønne er en favoritt.
INSPIRASJONSKILDER
Pintrest synes jeg er en fantastisk kilde til inspirasjon, hvor jeg har funnet  ideer til både strikk og søm mer enn en gang. Denne gangen hadde jeg funnet et bilde av et omslagsskjørt jeg ikke hadde klart å glemme. Ettersom jeg fortsatt handler både tekstiler og garn når jeg er på reise, har lageret av tekstiler vokst betydelig i denne perioden hvor jeg kun har sydd til andre. Jeg tror faktisk at jeg ikke hadde sydd noe til meg selv på over et år?  - Eller så har jeg kanskje vært opptatt med strikketøy eller
andre prosjekter..?
Det grønne ullstoffet har ligget fremme på klippebordet i ett år, i påvente av det rette prosjektet, tid og overskudd. 
Et jadegrønt ullstoff innkjøpt i San Francisco hadde ligget på klippebordet lenge. Siden i fjor sommer faktisk. - I mangel av tid, overskudd og en god idé hadde stoffet fått ligge fremme som en litt sår påminnelse om hvorfor jeg liker håndarbeid i utgangspunktet: skapergleden. Samt gleden over å arbeide med farger og gode tekstiler. Og rekreasjonen knyttet til håndarbeidet.
Skjørtet på Pintrest var grått og elegant, med sorte knapper. Mitt ble litt mindre elegant, men det holder vel?
Med kun et bilde av skjørtet som utgangspunkt måtte jeg gjette meg litt frem med hensyn til mål og løsninger. Gikk skjørtet ned til kneet eller nedenfor kneet? Hvordan ble det egentlig lukket, med en glidelås midt bak eller i siden? Og var det splitt andre steder enn i fronten som en del av omslaget?
Jeg oppdaget fort at stoffet krøllet lett. Det var ikke mye manøvrering som skulle til før det syntes. 
Noen  endringer var også nødvendig da stoffmengden jeg hadde til rådighet som vanlig var begrenset. Å få tak i mer stoff syntes vanskelig, om ikke umulig. Det gjaldt å finne gode løsninger samtidig som jeg beholdt de elementene som gjorde at jeg hadde falt for skjørtet i utgangspunktet.
Albert er sjelden langt unna matmor. Største utfordringen var å unngå skitne labber på skjørtet.
Det er en grunn til at kun fremsiden avbildes. 
Et godt grunnmønster er alltid en god begynnelse. Med et godt utprøvet grunnmønster kan man lage det meste med litt øvelse. En enklere løsning kunne vært å  kun sy et underskjørt hvor den øverste omslagsdelen kun ville ligget løst over den andre. Men ved å fore alle delene fikk jeg mer tyngde og dermed en bedre fall i hele skjørtet. Samtidig synes jeg det er pent at denne delen er foret da det fungerer som en splitt hvor foret kan synes når du går.
Og da var strømpene historie.. Ikke bare bare å ta bilder med en liten ivrig valp.
Knappene på siden er kun dekor da det er linningen som holder delene sammen. Omslaget er med andre ord kun et designelement, helt i tråd med inspirasjonskilden. Åpningen i skjørtet ble lagt midt bak. Resultatet syntes jeg ble bra. Et lite skår i gleden er at stoffet krøller, veldig! Noe som overrasker da dette skulle være den fineste Italienske ull. Noe også prislappen antydet. Jeg tror likevel ikke at skjørtet blir en hyllevarmer da jeg er mer enn begeistret for fargen. Stoffet ble innkjøpt til garnet i Molly-cardiganen min, og sammen synes jeg de utgjorde et fint antrekk. Krøll eller ikke.


MODELL OG MATERIALER
Design: inspirasjon hentet på Pintrest, Ps. mønsteret til Molly kommer snart på Ravelry.
Materialer: 0,9 m ullstoff og forstoff
Fra lager: ja
Farge: jadegrønt.
Kjøpt hos: Britex Fabrics, San Francisco
Tilbehør: 1 glidelås, 3 knapper
Størrelse: 36

Ps. Om du savner en kort cardigan, kommer mønsteret til Molly snart på Ravelry.