28. oktober 2012

På garn- og tekstiljakt i Romas gater

"Omsider hjemme igjen"er sjelden eller aldri noe jeg sier etter å ha vært i Italia. Oppholdet føles av en eller annen grunn alltid litt for kort. En etterlengtet smak av sommer sitter fortsatt i kroppen, etter en utvidet langhelg i Roma. Med 23c i skyggen, kunne vi knapt klage, selv om de innfødte kunne opplyse om at disse temperaturene ikke nødvendigvis var vanlige så sent i oktober. Det kan så være, vi bare nøt det! Da fikk det bare være det samme at fargen på mine legger så ut som en gradering av snø, i forhold til lokalbefolkningen.
Litt kultur fikk vi tid til, mellom shopping og hyppige måltider/ pit-stops. 
Noen vil kanskje hevde at det er en smule sært å legge inn garn- og stoffbutikker på listen over severdigheter når man skal besøke en by som Roma. Andre vil heldigvis innta en mer forståelsefull holdning til valg av aktiviteter og severdigheter. Jeg regner nemlig også med at de fleste av de som leser denne bloggen tilhører den siste kategorien, og anser meg sånn sett å være i godt selskap. Så om noen skulle ha forvillet seg innpå denne bloggen i håp om en beskrivelsene av de mest kjente severdighetene fra Roma, kan de klikke seg videre med en gang.
Isola Tiberina, på vei over til Trastevere.
Forberedelser
Denne gangen hadde jeg også forberedt meg litt bedre enn på tidligere reiser. Knitmap.com er et godt utgangspunkt for å lokalisere garnbutikker, men ikke alltid like pålitelig med hensyn til service og utvalg. Det var en erfaring jeg gjorde meg fra både Amsterdam og London. Jeg gjorde derfor denne gangen et kjapt søk på nettet, basert på de garnbutikkene jeg hadde plukket ut fra knitmap.com, etter erfaringer fra andre strikkebloggere.
Supert utvalg i ull, silke, kasjmir...... værsågod å bli arm og fattig
Jeg endte da opp med garnbutikken som Lana della Vecchia som det klart beste alternativet. Utfordringen når man skal handle i litt mindre turistinfiserte butikker er språkbarrièren. Enkelte kvier seg tydelig for å hjelpe deg, mens andre hiver seg heldigvis sporty ut i det. Her gjelder det med andre ord å ha en positiv holdning og tydelig kroppsspråk. Etter å ha tilbragt en del tid i Italia i ungdommen, (som begynner å bli fryktelig lenge siden), husker jeg fortsatt enkelte ord som kan være til god hjelp i slike situasjoner.
Dette var et skattekammer kom jeg over på vei til en annen stoff-forretning.
Språkutfordringer
Nå skal det sies at jeg hadde planer om å ta med meg en liten Italiensk parlør, noe som garantert hadde vært veldig smart, men som jeg altså ikke gjorde. For mens jeg sto i garnbutikken med kroppsspråk og positiv holdning som det beste hjelpemiddel, kunne jeg ikke for mitt bare liv huske hva blått heter på Italiensk.
I både garn og stoffbutikker gjelder regelen om å bare se, men ikke røre. 
Jeg husket farger som rødt og brunt, men blått var som hvisket ut av hukommelsen. Nå fungerer også garnshopping i Italia en smule annerledes enn her hjemme. NB! Bare se men ikke røre! Du må be om å få se på, før du kan røre. Dette er veldig viktig om du ikke ønsker å bli forvist fra området. Garnet som hadde fanget min interesse befant seg bak disken i 2 rader med like esker.
Litt språkferdigheter hjelper sikkert, når man skal peke ut akkurat det stoffet man ønsker å kikke nærmere på. 
Å be om å få se på kasjmirgarnet gikk greit, men så var det fargene da. Selvfølgelig var jeg også kledd i rødt  og brunt, og hadde ikke noe blått å henvise til når jeg skulle forsøke å forklare fargen: blått. Hvordan forklarer man en farge på et språk man ikke behersker? For å gjøre en lang og en smule svett historie kort, så kom jeg ut av butikken med rødt og brunt garn.
Rødt og gylden-brunt garn, passet godt til kvaliteter i ull.
Rødfargen var heller ikke den jeg hadde sett på først, men der var damen veldig tydelig på hvilken rødfarge jeg burde velge. Jeg hadde etter å ha gitt opp blått, blinket meg ut et nøste av kasjmirgarnet i vinrødt, men damen bak disken var ganske klar på at det var rustrødt jeg burde/ skulle velge. Akkurat da orket jeg ikke ta diskusjonen, eller sagt på en annen måte: forsto at dette var en diskusjon jeg ikke kunne vinne. Jeg ser at garnet jeg endte opp med vil passe perfekt til skjørtet jeg sydde i høstfarger, så hun hadde antageligvis rett.
Det rustrøde garnet vil bli en god match til høst-skjørtet.
På jakt etter tekstiler
Jeg hadde også plukket ut en stoff-forretning på forhånd som jeg syntes virket spennende basert på nettsidene deres. På vei dit datt jeg over forretningen Azzienda Tessile. Jeg oppdaget en forretning til litt lenger ned i samme gate som solgte for og knapper, i tillegg til en tredje stoff-forretning i samme kvartal, så det er mulig at dette var et område for tekstil? Azzienda Tessile var en forretning som var 2 etasjer fullpakket med stoffer. Og når jeg sier fullpakket, så mener jeg fullpakket.
Området med garnbutikker og stoff-forretninger. B-en tilsvarer distriktet for stoff-forretninger, som lå veldig tett. 
Utfordringen var at det fantes ikke en person i hele forretningen som kunne engelsk. Heldigvis kan jeg tall, og kvaliteter som silke og ull på italiensk, og i kombinasjon med  kroppsspråk og positiv holdning fikk jeg med meg noen godbiter. Et par av damene der var tydelig ubekvemme med en kunde som ikke kunne italiensk, og hadde nok gjerne klart seg uten mitt besøk. Heldigvis var den mannlige delen av ekspeditørene langt vennligere innstilt. For å se det positive i det, så er det liten tvil at om jeg hadde vært bedre i italiensk kunne dette blitt en riktig styggdyr affære.
Fransesco Longi, dette ble favorittforretningen!

Silke og ull, made in Italy
Forretningen jeg hadde plukket meg ut på forhånd, Fransesco Longi & figli, lå like ved i samme gate. Her traff jeg på en fyr som kunne engelsk og var serviceinnstilt så det holdt. Han dro ned den ene rullen etter den andre og kom gjerne med egne forslag. Han Kunne fortelle at Fransesco og sønner hadde holdt på i 70 år, og spesialiserte seg i ull og silke produsert i Italia. Trenger jeg å si at det var et hyggelig besøk? Heller ikke spesielt dyrt. Faktisk så hyggelig at det ble et besøk nr 2 også....(Jeg håper ingen ble veldig overrasket over den opplysningen).
Hos Fransesco Longi Tessuti

Azzurro
Etter å ha utstyrt meg med en blå genser, og etter litt fundering kommet frem til at jeg antageligvis ville gjøre meg forstått med azzurro, som svar på blått, var jeg på vei til Lana della Vecchia for andre gang for å gjøre det jeg skulle gjort første gang; kjøpt blått kasjmirgarn. At stoffbutikken lå på vei til garnbutikken må vel nærmest sees som en heldig "tilfeldighet". Det vil si, husbonden så det kanskje ikke helt sånn, selv om han ble bedt pent om å finne seg en hyggelig bar.. Denne gangen var det far og ikke sønn som ekspederte. Hans engelskkunnskaper var ikke like gode, men servicen var upåklagelig.
Det ble litt blått til slutt likevel. Kodeord: azzurro
Når han forsto at jeg kunne noen ord på italiensk ble han overstrømmende av begeistring, og kunne forsikre meg om at norske kvinner var det vakreste han visste, mens han klatret opp og ned stigen med en imponerende energi. For selv om jeg vil tippe at det må ha vært far til far som startet butikken for 70 år siden, så er jeg nemlig ikke helt sikker..
Det øverste stoffet er en silke georgette, til en god pris. Made in italy.
Stoffer ble funnet frem, mens superlativene over vakre blå øyne haglet, sammen med lovnader om gode rabatter. I følge prislappene fikk jeg også en god pris på silkestoffene jeg fikk med meg, mens han galant tok meg i hånden, bukket og takket for en hyggelig handel med en vakker kvinne. Det er sjelden jeg går leende ut av butikker, men det gjorde jeg her.
Kun salg av forstoffer, bånd  og knapper. 2 litt biske damer som kun snakket italiensk
 gjorde dette til en litt svett opplevelse, men tråd og forstoffer fikk jeg likevel med meg.  


Kort fortalt så gjorde det også susen med kombinasjonen av blå genser og kodeord: azzurro. Tilbake til garnforretningen ble jeg igjen litt fattigere, kasjmirgarn er ikke billig selv om det er billigere i Italia. Dette har også sammenheng med en fordelaktig valutakurs ut fra NOK. En ganske morsom detalj ved garnbutikker i Italia er at de ofte er i kombinasjon med undertøy. De er ofte små og trange, hvor man må navigere seg mellom BH-er og garnnøster, og ikke alltid like lette å oppdage fra utsiden. En garnforretning like ved hotellet vårt hadde således undertittelen: lavoro femminili, som betyr noe sånn som kvinnelig arbeid, (ref Google).
Når man er i Italia må man også kjøpe sko. Disse må trygt kunne defineres som gode shoppingsko! 
Farlig redskap?
Litt dårlig pakking hadde jeg altså utført, for selv med gode hensikter hadde jeg ikke pakket ned strikketøy! Jeg hadde samtidig glemt at man ikke strikker med rundpinne i Italia, som også må kalles dårlig planlegging. Her benytter de nemlig en teknikk hvor de putter en pinne under venstre arm, mens de arbeider med den høyre.
Ikke til å ta med hvor som helst.
Nye strikkepinner ble innkjøpt, da tanken på å skulle vente med å strikke med det nyanskaffede garnet helt til jeg kom hjem med virket umulig. Lange pinner kom altså med i posen på vei til en og annen severdighet. Denne dagen var det Vatikanet som sto for tur. For de som har vært der før, (ikke for 25 år siden som jeg), vet at man nå må fremvise vesker og bager før man slipper inn på St. Peters plassen. Bare så det er klart: strikkepinner er diskutabelt om man får med seg inn eller ikke!
Ja, bildet er tatt fra Spanske trappene. Vatikanet var en heller masete opplevelse.  

Etter å ha blitt stoppet og utsatt for mer enn litt spørrende kommentarer om hva i all verden man trenger strikkepinner til når man skal besøke Pavens hjem, avstedkom det en ganske interessant diskusjon. Jeg fikk beholde dem under tvil. Jeg var nok litt lattermild over oppstandelsen et par strikkepinner kunne forårsake, mens husbonden ikke helt så humoren. Jeg visste tross alt hvor jeg kunne få kjøpt nye strikkepinner..
Middagen ble ofte inntatt i både historiske og romantiske omgivelser. 
På gjensyn
Jeg hadde mitt første møte med Italia allerede som 5-åring, noe som satte varige spor. I ungdomstiden søkte jeg tilbake, hvor jeg reiste gjennom landet på kryss og tvers, stadig like betatt. Jeg har antageligvis det samme forholdet til Italia som man har til et landsted; det er nesten som å komme hjem. Derfor sier jeg alltid: på gjensyn, for jeg vet at det bare er et tidsspørsmål før vi reiser tilbake. Men neste gang; da er jeg utstyrt med med både egne strikkepinner og parlør...
23c og middag ute i oktober, det hadde jeg ikke trodd vi skulle få oppleve i år.
Reisefakta:
Reiste: med SAS
Flybilletter: ca 1 500 NOK t/r per person
Bodde på: Hotel Cosmopolita, i gamlebyen. Da bodde vi i gangavstand til Colosseum, Fontana de Trevi, De Spanske trappene, Forum Romanum, Pantheon,Vatikanet m.m.
Hotellet kostet ca 1000 NOK per rom per døgn inkl frokost. (NB! byskatt kom i tillegg, denne måtte betales kontant!)

21. oktober 2012

Tilbake til ull og ruter

Nesten så det er hakk i plata! Ruter og ull ser ut til å være en gjennomgangsmelodi på majoriteten av innleggene mine. Jeg har nå en gang alltid vært svak for tweed, tykke vevde ullstoffer, gjerne i kombinasjon med strikkede kvaliteter og silke. Det noe English country over det, som jeg assosierer med både kvalitet og tradisjoner. Ved nyåpningen av Lillestrøm sysenter fikk jeg med meg en godbit av et slikt ullstoff, til knappe 40 kr per meter. Drøye 1,85 meter av herligheten ble mitt til odel og eie, og ble straks lagt sammen med de andre vinterprosjektene.
Ruter og ull, det tar visst aldri slutt...
Etter litt fundering ble det ganske klart at stoffet burde rekke til både skjørt og jakke. I utgangspunktet hadde jeg mer enn nok stoff til dette formålet, men det fordret at jeg valgte et smalt skjørt noe jeg ikke gjorde. Jeg valgte derimot et skjørt med mye vidde, som en variasjon til de modellene jeg pleier å ende opp med. I tillegg så gjør rutene i stoffet at man må regne litt ekstra stoff-forbruk, dersom man ønsker at disse skal stemme. Og det gjør jeg jo! 
Jakken er allerede klippet, men fortsatt i deler. 
Å få stoffet til å rekke ble derfor en utfordring, men som jeg likevel synes jeg fant en grei løsning på. Da de lyde gyldne stripene var såpass tydelige i forhold til de litt mindre synlige gyldne brune, syntes jeg det fungerte best å skråklippe skjørtet så rutene kom på skrå. Modellen jeg hadde valgt ble klippet i en stor bue, og fungerte godt med å skrå rutene. Da syntes jeg det egentlig bare gjorde seg godt at jakken ble klippet med de lyse gyldne stripene loddrett, som en kontrast til skjørtets ruter på skrå. 
Resultatet
Skjørtet er egentlig veldig enkel søm. 2 like for- og bakstykker, glidelås i siden og en linning. Jeg endte etter litt tvil opp med et for i gullbeige, da alle de mørkebrune forstoffene jeg hadde liggende ble for røde. Jeg syntes det lyse forstoffet ble litt "vårlig", men fant at det ble det mest delikate alternativet jeg kunne få til ut fra lagerbeholdningen. Det matchet godt til de lyse gyldne stripene i stoffet, som også passer også godt til en tidligere strikket genser. At et nytt prosjekt passer til, eller kan brukes sammen med tidligere produksjoner, er alltid er et pluss. 
Genseren i felted tweed fra Rowan fungerer godt til skjørtet. 

Lite fremgang
Jeg hadde egentlig regnet med at det kom til å bli en ny silkekjole som kom til å bli bakgrunnen for søndagens blogginnlegg. Kjolen skulle lages fra et av silkestoffene jeg kjøpte i Danmark i sommer og skulle være det nye i kofferten i husbondens og min høstferie. En litt modifisert variant av et allerede kjent mønster ble regnet som en rimelig sikker og rask affære på syrommet. En feilklipp satte imidlertid en stopper for den illusjonen. Kjolen var rett og slett klippet litt for trang! Det er mer eller mindre ikke ekstra sømmonn til å berge fadesen. Dessuten så er silken så sart at selv den minste berøring med nålen lager hull, som gjør at oppspretting egentlig ikke er et reelt alternativ. 
Silkekjole uten redningsmuligheter?
Nå er jeg også såpass realistisk at sannsynligheten for at undertegnede kommer til å bli mindre i løpet av en uke med italiensk mat og drikke er mindre enn at jeg kommer til å vinne i Lotto den påfølgende uken. Kjolen er dermed inntil videre lagt i hyllen for ferdigstillelse neste sommer, etter at jeg har rukket å trene litt....
Strikketøy nr 3 denne uken, og fremdeles ikke i havn.
Heller ikke strikketøyet har gitt meg en følelse av mestring denne uken. Jeg tror jeg er på mitt 3! Etter å ha forkastet restegarnsprosjekter plukket jeg opp et påbegynt arbeid i Rowan Lima som jeg tenkte sikkert måtte være løsningen på all strikke-frustrasjon. Et mønster fra Rowans hefte no 52 ble funnet frem og alt så ut til å ligge an til et enkelt togstrikke-prosjekt. Etter litt famling, omstrikk og bytting av pinner for å få strikkefastheten til å stemme var det bare å innse at mønstret jeg strikket ikke syntes i det mørkebrune garnet jeg hadde valgt for anledningen. Fortsatt fast bestemt på å strikke akkurat dette mønsteret var løsningen en tur til Lillestrøm og et påfølgende lite innkjøp av Lima i en rødtone, som syntes perfekt for prosjektet. Jeg ser nå etter å ha tilbragt en kveld med mitt nye strikketøy at fargeskiftet gjorde liten eller ingen forskjell. 
Viktige steder (bl.a. garnbutikker) er allerde merket inn på kartet. 
Pakket og klart
Heldigvis er ikke alt svart til tross for lite suksess på syrommet. Nå har jeg bestemt meg for at det sist påbegynte strikketøyet er det jeg skal fullføre enten mønsteret synes eller ikke. Fargen er i alle fall lekker! Og det skal derfor få lov til å bli med til Roma. Gjort det klart til pakking har jeg allerede gjort, og samtidig kunnet konstatere at legger som aldri rakk å bli sommerbrune har rukket å bli ordentlig vinterbleke. Det får nå gå sin gang, for værmeldingen tyder på at det blir temperaturer som tåler både kjoler og skjørt. 
Klar for sandaler, bare legger og italiensk is?

Faktaboks
Design: Stil 23389
Materialer: 100 % ull og forstoff
Fra lager: Nei og ja
Forbruk: 0,85 m ullstoff,  og 0,6 m forstoff
Tilbehør: 1 usynlig glidelås 25 cm, vlieselin
Farge: brunlig med ruter i lyse og mørke gyldne striper
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Størrelse: 36

15. oktober 2012

Helt uimotståelig

Enkelte ganger er det akkurat som om navnet ditt står skrevet på noe, som om det er laget akkurat for deg. Det kan komme i form som et par sko eller støvletter, som garn, eller andre tekstiler for å nevne noe. For min del kan jeg rammes av alle de nevnte kategoriene, hvor alt som kan minne om fornuft og motstandskraft forsvinner til fordel for begeistringen over å ha kommet over noe som var ment for meg. Det er i alle fall slik det er greiest å forklare det, når man kommer hjem med det n-te antallet med brune sko eller garn.
"Du og jeg" sa det, mens jeg lydig adlød og lot det bli med meg hjem. 
Det hersket imidlertid ingen tvil om at dette stoffet og jeg hørte sammen. Stort sett hele fargeskalaen jeg operer i fantes i ett og samme stoff. Hvordan kunne jeg si nei? Ganske opplagt så gjorde jeg jo ikke det. At stoffet er i en syntetisk blanding, overså jeg uten problemer mens jeg funderte over hva jeg kunne få ut av "gullet". Stoffets bakside lignet ikke så rent lite på gull.
Det ligner faktisk på gull på baksiden. 
I utgangspunktet tror jeg stoffet hadde vært utrolig morsomt som en kjole, til en festlig anledning, men jeg har ingen sånne anledninger i kalenderen i den nærmeste tid. Etter litt fundering, og en kjapp kikk på prislappen, som ikke var like ubetinget hyggelig lesning, endte jeg opp med 60 cm til et skjørt. Et skjørt virket som en grei løsning på spørsmålet om hva som kunne komme ut av godbiten, når de festlige anledningene ser ut til å utebli.
Foret som vanlig. Fargegjengivelsen på foret stemmer ikke. Det er mørkebrunt!
Valget av modell falt på et enkel smalt skjørt med litt klokkefasong. I prøvingen kom jeg til å huske på at akkurat denne modellen er veldig trang over baken, noe som har gitt meg noen utfordringer tidligere. Heldigvis var det litt stretch i skjørtestoffet så det ble ingen krise, men jeg måtte legge til et par ekstra cm når jeg klippet foret.
Enkelt og elegant, men likevel var jeg ikke helt i mål?
Alt i alt skulle det være et raskt og enkelt prosjekt, noe det hadde vært dersom jeg hadde slått meg til ro med det ferdige resultatet. Nå syntes jeg at til tross for det nydelige stoffet at resultatet ble ganske ordinært. Greit nok, men ikke noe mer, og levde sånn sett absolutt ikke opp til forventningene.
Samme fargeskala.
En mørkebrun kant nederst på skjørtet ble forsøkt, men forkastet da jeg ikke syntes det løftet skjørtet noe videre. Forskjellige former for applikeringer ble forsøkt, men forkastet. Det ble enten for mye og bråkete, eller så syntes de ikke på grunn av mønstret i stoffet. Til slutt endte jeg opp med et stoff i et helt annet mønster, men med de samme fargene. Kanskje ikke like elegant, men morsommere. Og skulle jeg etterhvert synes at det litt vel morsomt, er den fullt mulig å ta av.
Rysjer i ruter var noe av det siste jeg trodde jeg kom til å sette på dette skjørtet og stoffet. 
Resultatet
Jeg er kanskje mer enn noe annet overrasket over at skjørtet kunne virke litt "kjedelig" når det var ferdig, til tross for feminin fasong og fargespillet i stoffet. Det er kanskje ikke så lett å se på bildene, men det er blankere felter i sjatteringene som burde ha vært mer enn nok til å gjøre skjørtet mer enn fest nok i seg selv.
Passer godt til ulljakken som ble laget til forrige vinter. 

Inspirasjon og frustrasjon
Det vært mye snakk om høst på bloggen min i det siste, som kanskje ikke er så rart med tanke på hvor opptatt vi er av været her i nord. Mindre opptatt av været ble jeg vel ikke når jeg våknet til at det sluddet i dag. Snakk om å få vinteren tett på, allerede 14. oktober. Litt i tidligste laget for undertegnede som foretrekker at sludd og snø godt kan vente til desember.
Mangel på suksess og fremgang skyldes ikke en innpåsliten liten tass, som gjerne holder garnet varmt. 
Denne helgen har faktisk stått i strikkingens tegn, selv om det er et sømprosjekt som presenteres. Årsaken er opprekk og atter opprekk av et strikkeprosjekt. Strikketøyet, som består av restegarn fra Rowan Felted Tweed har vært et tålmodighetsarbeid, som har blitt belønnet med feilstrikk og misnøye. Ingen god kombinasjon, som følgelig har resultert i tilbakeslag fremfor fremgang. Resultatet er at restegarnet har havnet tilbake i posen og lageret en stund til.
Mye godt lesestoff.
Heldigvis har jeg mye annet å henge fingrene i, når jeg er frustrert over mislykkede prosjekter. Det er nemlig ingen mangel på inspirasjonskilder for nye prosjekter. For selv om det sludder og er kaldt ute, så er det fullt mulig å finne inspirasjon inne også. For dager som best egner seg for innendørsaktiviteter har jeg et lite lager med både bøker og blader som tåler og leses mer enn en gang. Fyr på peisen, godt bunkret opp med lesestoff, noe godt på komfyren og i glasset... Frustrert, var det noe som var det?


Faktaboks
Design: Burda 7561
Materialer: Ukjent kvalitet, ullstoff og forstoff
Fra lager: Nei
Forbruk: 0,6 m m ullstoff, 15 cm ullstoff og 0,5 m forstoff
Tilbehør: 1 usynlig glidelås 25 cm, vlieselin
Farge: brunt med høstfarger
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Størrelse: 36

11. oktober 2012

Det går fortsatt i høstrødt


Dette skjørtet sto ikke på planen for høstens prosjekter. Jeg hadde planlagt en liten mørk-rød del i høstkolleksjonen som et alternativ til den vinrøde fargen som preger høstens motebilde. Planen var enkel: kjole, skinnskjørt, jakke og 2 strikkegensere i rødt. Jeg ser at jeg allerede er langt utover de opprinnelige planene med hensyn til produksjon, og det fortsetter å balle på seg nye ideer i et urovekkende tempo. Det er altså noe med å arbeide med farger som gir deg energi som ikke skal undervurderes.
Alt jeg har laget av det røde har vært laget med skinnskjørtet som utgangspunkt. En fantastisk investering, ikke ofte man får tak skinn i den kvaliteten og til en "latterlig" pris. – Må innrømme at jeg er litt irritert over at jeg ikke fylte opp kofferten (til husbonden - min var full), med mer skinn når vi først var i Amsterdam. Nå, ja det er ingen vits i å bruke energi på noe man ikke kan gjøre noe med, bare lære av det.
Planene var egentlig ganske moderate..., for noen i alle fall. 
Selv om skinn er et av høstens store "må ha", er det også litt moteavhengig. Jeg husker den tiden hvor alle skulle ha skinnbukser, før det plutselig ikke var noen som brukte dem lenger fordi det var helt ut! Et rødt skinnskjørt er heller ikke tidløst slik et sort er, og som designerspiren kommenterte: "hadde det ikke vært for de applikerte blomstene kunne det fort ha fått et litt biker-mum look". En look jeg absolutt ikke etterstreber. Et rødt skjørt i samme ullstoff som jakken skulle da bli den rolige og diskré (om rødt kan være diskré?) utgaven, der et skinnskjørt kan bli litt mye. Ikke minst hadde jeg da noe å bruke alle de strikkede toppene til når det røde skinnskjørt en gang blir helt ut!
Det samme jåleforet som i jakken. 
Valget falt på en modell fra Stil med klokkefasong, som jeg syntes det fungerte godt i stilen til jakken. Jeg la litt ekstra vidde til i klokkene for å gjøre det enda mer feminint. Jeg løftet også linningen høyere opp i livet enn det mønsteret tilsa, fordi jeg syntes det fungerte godt på modellen. Når skjørtet var ferdig syntes jeg det ikke bare var rolig og diskre, men også fryktelig kjedelig.
Enkelt, men kjedelig

I god prøve og feile-stil, nålet jeg på rysjer, applikeringer osv. Jeg hadde hatt nok skinn til å lage et ganske fint hjerte på skjørtet, men forkastet det da det ville bli ensbetydende med at det måtte renses. Rysjer i skjørtestoffet syntes jeg egentlig fungerte veldig godt til skjørtet, men ikke sammen med jakken. En rød brodert silke-organza, som jeg har hatt liggende siden en fjern tid hvor jeg sikkert hadde planer om å lage en ny kjole til et juleselskap, ble funnet frem. Fargene passet godt til hverandre hvor rynker samtidig ble forkastet da mønstret i stoffet ikke kom til sin rett. Det passet også godt sammen med jakken, men ikke lenger sammen med den strikkede jakken fra forrige innlegg, eller toppen i lin (Maggie).
En kant i silke-organza ble det lille ekstra som skulle pynte skjørtet. Kantet med rullefald.


Resultatet
Selv om skjørtet ble søtt nok, ser jeg at det ikke dekker det opprinnelige behovet, noe som er en nedtur. Det skulle passe til alt det andre i den røde fargeskalaen, noe det ikke gjør, men passer egentlig kun til jakken i det samme stoffet. Det ble med andre ord en rød ulldrakt med begrenset bruk. På den positive siden så er stoffet og fargen nydelig! I butikken er de nå utsolgt for stoffet, så det er tydeligvis flere enn jeg som synes det samme.

Feminin drakt i rød ull. 
Livets lyse sider
Livet består av hele fargeskalaen, fra rosa lykke til det sorteste mørke, hvor det er om å gjøre å sørge for at det ikke blir for mye av det mørke. Å fokusere på det som gir glede og energi kan være et godt utgangspunkt for å ikke tappes for energi og livsglede i perioder med mye "støy". Etter en ganske kjip start på høsten ser det heldigvis ut til at det er i ferd med å snu. Som tidligere fortalt så startet høsten med en del stengte dører, som gjorde meg både skuffet og lei. Men takket være Pippis filosofi heldigvis ikke handlingslammet! Påmelding til tegnekurs og utsiktene til en tur utover høsten var med på å snu fokuset bort fra det negative.
Det går fortsatt i høstfarger, selv om vi begynner å stifte kjennskap til kuldegradene og forsmak på vinterkulde.
Etterutdanningen som jeg fikk kansellert har man funnet en kompensasjon for, som jeg fortsatt håper jeg skal få begynt på før jul. Nye og spennende arbeidsoppgaver ligger også og venter. Bare tanken på å få starte med blanke ark øker energien, etter perioder med få faglig spennende utfordringer. Heldigvis er jeg del av et team som har tatt godt vare på hverandre, og sammen økt fokuset på work life balance, noe som har gjort det lettere å sette grenser.
Ikke alle er så opptatt av å være flink, men av å være sammen med.
Helst oppå strikketøyet faktisk. 
Noe av lærdommen fra denne opplevelsen har vært hvor viktig det var å ha et nettverk i forhold til venner, familie og gode kolleger som støtter og tror på en når hverdagen er i mørkeste laget. Spørsmålet, hva er det minste jeg kan gjøre for å føle meg bedre, har vært rettesnoren for en konstruktiv tilnærming i en turbulent tid. Sånn sett så ser den kommende høsten forbausende lys ut, spesielt med tanke på at vi er på full fart inn i mørketiden. Ikke at jeg legger så mye merke til det i syrommet.

Faktaboks
Design: Stil 23216
Materialer: ullgeorgette
Fra lager: nja (grenseland)
Forbruk: 0,8 m ullstoff, 0,6 m forstoff, 15 cm silke-organza
Tilbehør: 1 usynlig glidelås 25 cm
Farge: mørk rød
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Størrelse: 36


NB! Noen av dere har lurt på hvordan jeg ikke har bakgrunn på bildene mine. Fjerning av bakgrunn gjøres enkelt i et gratis fotoredigeringsprogram PhotoFiltre. Det ble en nødvendighet nettopp fordi det var så mange forstyrrende elementer på syrommet. :)

5. oktober 2012

Høstferie og gjenbruk

Ikke at det er noen direkte sammenheng mellom høstferie og gjenbruk. Men nå er det slik at det er tid for høstferie samtidig som det slår meg at vi generelt burde bli flinkere på gjenbruk sett fra et miljøperspektiv. Undertegnede har i alle fall et stort forbedringspotensiale på det området. Enkelte er racere på å omsy og redesigne de mest fantastiske kreasjoner. Der er ikke jeg! Men når jeg fant et garn fra Rowan som besto av 93 % resirkulert ull, følte jeg at dette var noe som kunne kjøpes inn med den beste samvittighet. Det var rett og slett noe som ikke kunne bli liggende uprøvd igjen hos garnforhandleren.
Deilig høstjakke i resirkulert ull.
Garnet, Renew, tilhørende serien purelife har ironisk nok stort sett bare bilnavn på fargene sine. Det eneste unntaket var fargen diesel! Nå appellerte garnet foruten sin miljøvennlige profil også fordi det har en nydelig fargepalett. Selv om det skal sies at jeg ikke er noen storbruker av melert garn, var det ikke vanskelig å gjøre unntak fra den "regelen", denne gangen.
Jakken er enkel i modellen, men spesielt anvendelig til skjørt på grunn av sin korte lengde. 
Jakken var mer enn hurtigstrikket da garnet skulle strikkes på pinne nr 6. Utfordringen besto heller i at jeg ikke hadde noe mønster. Heldigvis hadde jeg en idé om hva jeg ville lage, og fikk etter litt plundring regnet meg til både strikkefasthet og mål på plagget etter både prøvelapp og litt feilstrikk. Dvs. at jeg hadde feilberegnet strikkefastheten noe og måtte strikke det ene ermet på nytt da det ble altfor vidt.
De røde knappene trekker også ut det røde i garnet. 

Den andre utfordringen var at jeg ønsket en krage på modellen jeg hadde sett for meg. Jeg visste delvis hvordan jeg skulle løse det ved å strikke opp kragen på forstykket, og sy den sammen bak. Det jeg ikke hadde noen helt klar formening om var hvordan jeg skulle løse overgangen mellom jakken og kragen på forstykket. Jeg forsøkte først å legge til ekstra masker på utsiden av kragen, samtidig som jeg økte rillestrikk til kragen på den andre siden. Det resulterte i en veldig stor krage, som jeg strikket om, ved å ikke øke ytterligere masker på utsiden av kragen, men kun økte til kragen ved å strikke 1 maske ekstra med rillestrikk hver 4 omg.
Kragen er sydd sammen midt bak. 
Nå liker jeg litt stramme rammer rundt det jeg lager, noe som sikkert er noe av årsaken til at jeg ikke er noen storbruker av melert garn. For å trekke ut den fargen i garnet jeg syntes var finest, den mørkerøde, valgte jeg å hekle kanter på jakken i mørkerødt. Først hadde jeg tenkt å strikke inn noe striper med det ensfargede garnet, men forkastet den ideen relativt raskt.
Heklede kanter rundt i sidesømmene og rundt ermegapet. 
Løsningen ble å hekle en kant av fastmasker i sidesømmene, på ermene og ved ermehullene. Jeg forsøkte først å hekle kantene sammen på utsiden med det ensfargede garnet, men syntes ikke det ble pent. Alternativet ble da å montere den sammen på vanlig måte, og heller plukke opp tråden i sidesømmen når jeg heklet, noe jeg syntes fungerte godt.

Allerede tatt i bruk. Mix og match med skinnskjørt sydd for høsten. 
Resultatet
Jakken er allerede tatt i bruk, så fornøyd må jeg kunne si at jeg er. Om jeg skulle strikket den igjen ville jeg droppet det siste knapphullet da det kom litt for høyt opp i kragen. Ingen krise, men småpirk som godt kunne forbedres til en annen gang. Garnet viste seg også godt å strikke med, selv om det var litt mer knuter på garnet enn det jeg liker. Mulig en følge av resirkuleringen? Nå ble jeg likevel så begeistret for garnet at jeg sikret meg et nytt prosjekt i samme kvalitet, når de hadde 30% på alt garn i forbindelse med nyåpningen av Lillestrøm systenter.
Norske epler en del av høstens gleder. 
Høstferie

Da husbonden og jeg har planlagt en uke i Roma senere i oktober var det ingen spesiell grunn for at jeg skulle ha høstferie i skoleferien. Det begynner å bli noen år siden vi hadde logistikkutfordringer i forhold til barn på SFO, og mangel på feriedager som matchet barnas feriedager. Likevel føltes det leit å skulle droppe den årlige lunsjen designerspiren og jeg pleier å ha i høstferien, så en feriedag i høstferien innvilget jeg meg derfor likevel med den beste samvittighet. Det var noe med å bruke tiden på det som er viktig, og lunsj med designerspiren hører så absolutt til i den kategorien.
Fantastiske høstfarger på vei både til og fra jobb.
Gjenbruk
Interessen for gjenbruk kom i forbindelse med at jeg så et program i serien Luksusfellen. Noe av det som slo meg er hvilket overflodssamfunn vi lever i, som oppfordrer til et til tider hårreisende forbruk. Det paradoksale er at jeg selv har et yrke hvor jeg (i min tidligere jobb) på mange måter har bidratt til både økt kjøpelyst og mangel på måtehold. Fordi vi skal unne oss "alt", og fordi vi fortjener det. Selvsagt fortjener vi å ha det bra, men trenger vi 10 par støvletter for å ha det bra? Jeg er forøvrig klar over at jeg til de grader sitter i glasshus når jeg filosofere over dette.
Tid for kaffe og en fot i bakken?
Lykkebarometer
"Ettersom man blir mer velstående, kommer naturlig nok flere enn grunnleggende nødvendigheter inn. Man ønsker å utvikle seg og skape en mening med tilværelsen, påpeker Diener, som er tilknyttet University of Ilinois." Forskningen viser altså at vi endrer verdier og hva vi definerer hva som er nødvendig i takt med vår økende rikdom. Men selv om forskning at selv om vi blir mer fornøyde av å bli rikere, så har det kanskje  likevel ikke den helt store innvirkningen på hvordan vi føler oss. Alt koker vel egentlig ned til hvordan den enkelte definerer lykke. Uten å undervurdere betydningen av økonomisk trygghet, så blir det opp til den enkelte å avgjøre hvilke materielle goder man trenger for å føle seg bra. Sikkert er det i alle fall at vi som er født her i Norge har trukket "vinnerloddet", og har de beste muligheter til å både utvikle oss selv og skape en mening med tilværelsen.

Litt for spennende tog-lesning. Har holdt på å ende på feil stasjon 2 ganger denne uken... 
Pippi-kurset ble vi spurt om hvor vi ville plassere oss selv på et lykkebarometer? Selv blir jeg stadig grepet i at det som gir meg størst glede, er ofte de små tingene som kommer som en følge av tilstedeværelse. Som lunsj med designerspiren, gleden over fargene i naturen, en god bok, dele et godt måltid det med familie og venner, en ny idé til et prosjekt, et kjærtegn, en sønn som lager middag når han ser at mor er sliten etter jobb, en hyggelig hilsen  fra noen som bryr seg, for å nevne noe. Selvsagt har jeg også gruff, som suger energi i hverdagen, men så gjelder det å tenke konstruktivt for å ikke bli sittende fast i det som virker destruktivt og heller fokusere på det som gir energi. For om jeg fokuserer på det som er positivt kan jeg konstatere at jeg har det egentlig veldig bra, i alle fall ifølge lykkebarometeret. 

Faktaboks
Design: eget
Materialer: Rowan Renew 93 % resirkulert ull og 7 % polyamid og kontrastfarge pt3 100 % ull.
Fra lager: nei
Forbruk: 500g/ 750 m Renew og rest fra pt3
Pinne: 6 og heklenål 5
Tilbehør: 4 knapper
Farge: Renew rød-melert/ Pick up - 683 og pt3 mørk rød 7062
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Størrelse: 36