Livet på systuen

Håndverk rommer så mye. Gleden av å skape. Det sanselige, berøringen og kontakten med materialene, følelsen av tekstilene mot fingrene, synet, fargene, formene og noen ganger også lukt. Jeg tilhører vel dem som elsker lukten av en ny bok, lukten av ren ull, og kan stoppe opp hos en skinnforhandler og bare snuse (til min datters store fortvilelse) og kjenne på gleden/ forventningen til å arbeide med materialene. Og kanskje skape noe vakkert? Så handler det også om forståelsen og kjennskap til materialene og oppgaven som skal løses.

Hverdagene er varierte, ulike oppgaver skal løses. Et mangfold av bunader og historie gjør arbeidet både morsomt og interessant. Noen av bunadene bærer med seg historier fra flere generasjoner.

Men også små håndverksbedrifter har kontorarbeid, selv om det egentlig aldri passer. De første ukene på nyåret hvor vi var oppfordret til å holde oss mest mulig hjemme passet det fint å benytte tiden til å fordype seg i forefallende arbeid, blant annet en ny nettside for systuen. Fanen "systue" linker nå til et nytt nettsted, hellessyskrin.no. Den nye nettsiden har noen funksjoner som jeg har savnet på bloggen, samtidig som jeg ikke har hatt hjerte til å legge ned bloggen. Det var jo her det hele startet, og det var her Helles Syskrin første gang oppsto. En blogg som kun var ment som en hobby , og som aldri skulle bli noe mer enn hobby. Men det er noe med når snøballen først har begynt å rulle.

At det fortsatt også er en god del besøk på bloggen, er i seg selv en god motivasjon til å både beholde og fortsette bloggen. Jeg har derfor valgt å linke til denne bloggen fra den nye nettsiden. Men ta gjerne en kikk på den nye nettsiden selv. 

Denne uken fikk jeg også inn en lenge etterlengtet informasjonsbrosjyre. Det har stått på ønskelisten lenge, men tiden har liksom ikke strukket til. Det er alltid noe annet som haster mer.

Det er godt med noen pusterom innimellom, men nå venter vår og mange hyggelige møter i systuen. Og ikke minst mange timer med nål og tråd. Det er klart for en ny dag i systuen, og en god dag på jobben. 🥰

Gjenbruk og omsøm

Fra tid til annen tar jeg noen ordentlige opprydninger i klesskapet. For til tross for at jeg egentlig ikke er noen stor-shopper av klær så har jeg overaskende mye av dem. Men sånn blir det kanskje når jeg fortsatt bruker klær som er 15-20 år gamle. God kvalitet betyr holdbart, noe som er bra for miljøet, men det betyr antageligvis at jeg verken trenger å kjøpe noe nytt hvert år, eller vurdere å innføre, en ting inn = en ting ut? På toppen av det, så har jeg i perioder tilført store bidrag til økning av garderoben ved hjelp av symaskin og strikkepinner. Sannheten er at jeg mangler lite, og en opprydning var høyst nødvendig for å få bedre oversikt over hva jeg faktisk har i skuffer og skap. Et av målene for 2021 er å kun kjøpe ting jeg trenger, - med unntak av å lage noe basert på eget tekstil- og garnlager.... 

Boleroen på bildet var ikke blant de som havnet hos Røde Kors. Strikkeplagg har som regel lang levetid hos meg. Ting jeg har laget selv husker jeg hvor mye tid og arbeide som ligger bak. 

Jeg synes det er fint å pakke ned tidløse plagg for å ta dem frem igjen etter noen år. Og det beste er at de da føles nesten som nye. Men så er det noen plagg som passet for 10 år siden som ikke sitter like fint lenger. En liten omskrivning av at de har blitt for trange. Det skjer noe med en kropp gjennom et liv, og det er vel egentlig bare å akseptere at endring er en del av livet. Like fullt føltes det litt sårt å innse at de fineste sommerbuksene antageligvis aldri ville komme til nytte i mitt klesskap igjen. 

En bunke med klær hentet fra glemselen i kjellerboden. Noe som tyder på at brunt har vært en mye brukt farge lenge. Heldigvis er jeg fortsatt glad i fargen. 

Rydding i gamle skatter

Røde kors hadde en kampanje før jul hvor de sendte ut fire poser du kunne putte klær og sko i for så å få dem hentet, mot et lite gebyr (kr 35) via HeltHjem, når de var fulle (2 + 2) . Ok, det var noen klikk på pc-en, men alt i alt superenkelt. Så gjensto jobben med å rydde ut av kjellerboden og finne frem det jeg måtte innse var blitt for lite, noen bomkjøp, og klær jeg av en eller annen grunn ikke bruker selv om det både passer og er fint. Sko er et kapittel for seg. Lekre og høyhælte "kontorsko", føles bare vonde på føttene etter flere år med Birkenstock og gode tursko. Strikkejakker, vesker og sko ble pakket vekk og gitt bort. Men så er det deler av garderoben min jeg har laget selv, og den er alltid vanskeligere å gi slipp på. Det vet hvor mye tid og arbeide som liger bak et plagg du har laget selv. 

Etter å ha sortert bort det som skulle gis bort tok jeg frem et sett som jeg hadde sydd til jobb-bruk for flere år siden, 2012 tror jeg? Jeg laget gjerne ting som matchet, da det var praktisk både med hensyn til pakking på reise, også passet det gjerne til andre ting som allerede var i garderoben. 

En liten kolleksjon

Det var først funnet av en vest som fikk meg til å stoppe opp. Jeg husket alle plaggene godt, hvordan jeg hadde storkost meg under innkjøp, planlegging, mønstertegning, strikket og sydd. Jeg hadde valgt materialer som ull og silke, alt i bruntoner. Det ble nesten en liten kolleksjon, en jakke, vest, bukse, kjole, genser og et silkeskjørt. Den strikkede genseren og silkeskjørtet har jeg brukt hele tiden, men det var hyggelig å ta alt frem igjen og mimre over gode stunder ved symaskinen. 

Vesten åpnes og lukkes med en glidelås i sidene. På buksene savner jeg lommer, men jeg har ikke klart å finne stoffrester som kunne løst dette ønsket. - Et alternativ er å lage lommer i et annet stoff. 

Vesten tilhørte kategorien fin, men lite brukt. Buksen har jeg brukt mer, da den var laget i ull og praktisk i fargen. De var som mye annet litt trangere enn før, men ikke verre enn at det gikk fint å sitte uten å frykte for lyden av stoff som spjærer. Både vesten og buksen ble dermed hengt inn i klesskapet igjen. Jakken til drakten har jeg også tatt frem igjen, den har noen småting som jeg ønsker å fikse litt på, men tror den fortsatt kan brukes. Den passer i alle fall. 

Børstet støv av jakken som har ligger som en skrukk i flere år.  Jeg kan huske at den var i bruk, men tror jeg vil ta ut skulderputer og sette inn "ermefisker" da det gir en mykere overgang enn bare skulderputer. 

Kjolen var sydd i et rutete ullstoff, og alle som har fulgt med meg en stund vet at det er få ting som får meg til å bli mer ivrig enn et rutete ullstoff! (Jeg leter ikke etter forklaringer, men har akseptert at det er en svakhet som jeg lever godt med). Men til tross for rutene ble kjolen aldri noen suksess. Jeg syntes den var for utringet til en kjole til vinterbruk. Den kunne selvsagt brukes over en hvit skjorte, men det ble ikke som jeg hadde tenkt. Spørsmålet ble da om kjolen kunne sys om til et skjørt. 

Jeg følte kjolen for åpen til vinterbruk. En skjorte kunne alltids bruke inni, men kjolen ble ikke brukt. Beltet som hørte til har jeg ikke klart å finne, heller ikke huske hvordan det så ut.

Feil passform

I utgangspunktet var alt feil. Når noe er klippet så er det klippet, og valgmulighetene begrenser seg etter det. Kjolen var klippet i en ganske kroppsnær fasong, smal over hoftene, og rimelig rett ned. Jeg følte den nesten skrådde inn mot knærne. En lite flatterende fasong for undertegnede som i utgangspunktet sverger til A-fasong, altså en litt utskrådd fasong. Nå ønsket jeg ikke å innføre et annet tekstil som jeg ev. kunne lagt inn som kiler i sidene. 

Kjolen er delt i to, og det største stykket som skal sys fast i foret under splitten er klippet til. 

En gå-splitt

En annen utfordring med et trangt skjørt er bevegeligheten. Ikke at jeg har planer om å sprinte i, eller bruke skjørtet til jogging, men det er godt å ikke ha begrensninger på skrittlengden uten å være redd for at skjørtet vil revne. Jeg hadde to valg, å lage en splitt foran eller bak. Den enkleste ville vært å lagt den bak, da det allerede var en søm midt bak. Men, jeg hadde lyst til å utfordre snittet, ved å gi et inntrykk av at det var mindre smalt. Jeg laget derfor en splitt helt ned foran fra toppen der hvor det ene innsnittet var plassert. Ut fra overdelen på kjolen fikk jeg klippet ut en lengre bit som jeg sydde fast på foret, - rett under splitten. Jeg spanderte et nytt for, da foret i kjolen var like smalt som kjolen. I tillegg fikk jeg fra overdelen klippet ut et belegg til innsiden av livet for mer stabilitet og hold. 

Genseren har vært i bruk hele tiden, og tilhører kategorien, Mye brukt og håper den varer lenge. Nå håper jeg kjolen får en ny "vår" som skjørt. 

Jeg sydde på et stoffstykke, ca 20 cm ned, bak på begge sider av splitten foran så jeg fikk et belegg til å lagge en knappelukning i fronten over splitten. Bak på skjørtet satt jeg inn en mindre glidelås tilpasset skjørtet, så lukningen er fortsatt bak. Kantene langs splitten foran og nede la jeg opp for hånd, da jeg synes det gir en penere finish enn en maskinsøm. 

Splitten på skjørtet gjør at det føles mindre trangt. Kjolen var litt trang akkurat over hoftene, og den nye splitten gjør at jeg ikke er redd for at sømmer skal revne, samtidig som jeg har god gå-vidde.  

Ny bruk?

Sant og si så vet jeg ikke helt ennå. Det jeg hadde glemt var hvor mye stoffet krøller. Det passer dårlig for en som er opp og ned stolen hele dagen. Jeg skal gi det en sjanse, og har faktisk brukt det et par dager før jeg hang det inn i klesskapet. Og det er liten tvil om at jeg har et godt utvalg av strikkejakker som vil passe fint til skjørtet. Nå gjenstår det å se om jeg får gjort de endringene som skal til for at jeg også tar jakken i bruk. Også ser jeg frem til å fortsette leting i kjellerboden for å se om jeg har gjemt eller glemt flere skatter til bruk i andre tider. Jeg søker oversikt, bærekraft og litt kreativ moro.

Varme votter - varme hender

Jeg er en skikkelig frysepinn! Varme votter, varme gensere, under ullpledd i stuen, gjerne med bikkja på fanget og lurer fortsatt på om det er fyr i ovnen. Når vi skal gå tur med bikkja om kvelden ser jeg antageligvis ut som om jeg skal på en polekspedisjon i forhold til resten av turfølget. Jeg har ennå minner fra barndommen om hvordan broren min og jeg lå med føttene på varmeovnen i stuen etter lek ute om vinteren. Og hvor vondt neglesprett kunne være. Så votter som er varme nok til å holde mine frysepinnhender varme de får jeg ikke for mange av. 

Noe varmt i koppen og varm på hendene. Det gjør godt for en frysepinn. 

"Prøvelappen"

Tykke ullgarn er av naturlige årsaker ikke det jeg arbeider mest med, da 3 mm pinne er den foretrukne pinnestørrelsen. Og jeg må innrømme at jeg var litt lunken til Alafosslopi, da jeg synes den virket både stiv og tykk. Men så ønsket jeg å teste den ut før jeg gjøv løs på større prosjekter, (jeg hadde lovet Villmarsgenseren i julepresang), og jeg ble mer begeistret for garnet enn jeg hadde forventet. 

Isteden for den vanlige prøvelappen tenkte jeg at det var morsommere med vottestrikk. På pinne 5 mm strikket jeg et par på en kveld, og hadde tenkt å tove dem når de var ferdige. Det skulle vise seg å være vanskeligere enn jeg hadde trodd. Inn i vaskemaskinen på 40 c. Resultat, null toving. Inn i vaskemaskin på 40 grader og annet program. Resultat, null toving. Puttet dem i tørketrommel. Litt toving. Vaske dem på vaskebrett. Resultat, litt mer fluff, men egentlig null toving. Nå var vottene i og for seg passe i størrelsen og det skulle vise seg at de også var gode og varme selv uten toving. Jeg har testet dem ute i -8 uten å kjenne på den beryktede neglespretten. Så prøvelappene må sies å være svært vellykkede!

For å gjøre dem litt mer spennende applikerte jeg på et hjerte som jeg dekorerte med kjedesting og perler. Under forklarer jeg hvordan jeg gikk frem. 

Vottene ble strikket som prøvelapper før genserstrikk. 

Arbeidsbeskrivelsen på Frysepinn-vottene er som følger: 

• 1 nøste Alafosslopi
• Strømpepinner 5 mm
• En rest tekstil, ca 8 x 20 cm
• Glassperler, ca 2,5 /3 mm, kan kjøpes hos Panduro
• Restegarn, ev. brodergarn. 

Votten

Legg opp 30 m på 5 mm og strikk 1 r 1 vr i 6 cm. Strikk glattstrikk etter det. Fortsett med 6 cm glattstrikk. Strikk nå inn en tråd til tommel over de 6 første m på omg. Det gjør du vet å strikke 6 m med en annen tråd, sett de samme 6 m tilbake på venstre p, og strikk dem som vanlig og fortsett med glattstrikk. Begynn å felle av til toppen når votten er på høyde med pekefingeren. 

Felling:

Strikk 2 m sm, 10 m, ta 1 m løs av, strikk 1 m, legg den løse m over, 1 m, 2 m sm, 10 m, a 1 m løs av, strikk 1 m, legg den løse m over, 1 m.

Strikk 2 m sm,  8 m, ta 1 m løs av, strikk 1 m, legg den løse m over, 1 m, 2 m sm, 8 m, a 1 m løs av, strikk 1 m, legg den løse m over, 1 m.

Strikk 2 m sm, 6 m, ta 1 m løs av, strikk 1 m, legg den løse m over, 1 m, 2 m sm, 6 m, a 1 m løs av, strikk 1 m, legg den løse m over, 1 m.

Strikk 2 m sm, 4 m, ta 1 m løs av, strikk 1 m, legg den løse m over, 1 m, 2 m sm, 4 m, a 1 m løs av, strikk 1 m, legg den løse m over, 1 m. 

Strikk 2 m sm, 2 m, ta 1 m løs av, strikk. 1 m, legg den løse m over, 1 m, 2 m sm, 2 m, a 1 m løs av, strikk 1 m, legg den løse m over, 1 m.

Strikk 2 m sm, ta 1 m løs av, strikk 1 m, legg den løse m over, 1 m, 2 m sm, a 1 m løs av, strikk 1 m, legg den løse m over, 1 m.

Du har nå 6 m igjen på p, ryk tråden og tre den gjennom de resterende m. 

Tommel

Plukk opp 6 m fra tråden, 6 m over tråden, og 1 m i hver side = 14 m. Strikk glattstrikk til du har 0,5 cm igjen til toppen av tommelen slik:

Strikk 2 m sm, 2 m, ta 1 m løs av, strikk1 m, legg den løse m over, 1 m, 2 m sm, 2 m, ta 1 m løs av, strikk 1 m, legg den løse m over, 1 m.

Strikk 2 m sm, ta 1 m løs av, strikk 1 m, legg den løse m over, 1 m, 2 m sm, ta 1 m løs av, strikk 1 m, legg den løse m over, 1 m.

Du har nå 6 m igjen på p, ryk tråden og tre den gjennom de resterende m. 

Strikk en vott til, men plasser tommelen etter 7 m på omg, så den kommer på den andre siden, så du får en høyre- og venstrevott. Fest trådene på innsiden av votten. 

Applikering. 

Jeg nåler fast før jeg tråkler applikeringen fast. Da sklir det mindre  og jeg har bedre kontroll når jeg begynner å brodere på votten. 

Jeg har brukt et tekstil som ligner på skinn, men kunne ha brukt et vanlig tekstil for at de skal tåle vask. Tekstil er også letter å sy på enn skinn, og mindre krevende å brodere på. 

1. Kjedestingene ligger som en kjede oppå arbeidet. 2.  Attersting med perle, sy gjennom perlen, sy et sting tilbake, da får du festet perlen. Stram litt til så perlen ikke virker løs. Bruk vanlig sytråd, ev. silketråd om du har det. Fortsett med perler rundt hele kanten. Sy en ny rad med kjedesting med en tynn tråd. 

Du kan selvsagt også applikere andre former, sy på et bånd isteden for å sy en rad med kjedesting. Her er det din fantasi og restelager som avgjør. 

En rute = 1 cm. 

Til brodering har jeg brukt Alpakka silke fra Sandnes garn og tynn gulltråd (broderitråd), og sydd med kjedesting langs kanten på hjertet. Perlene er sydd fast med attersting. Det kan lønne seg å feste hjertet med knappenåler før du tråkler hjertet fast med noen tråklesting, bruk vanlig sytråd, før du syr hjertet helt fast med kjedestingene. 

Om du har behov for nærmere forklaring på for eksempel stingtyper er YouTube et godt sted å lete etter eksempler og forklaringer.  

Lykke til!

Ps. Dette er kun til privat bruk. Det er ikke lov å kopiere og mangfoldiggjøre oppskriften. 

Rondastakk, fra hverdag til fest

Dette prosjektet begynte i sommer, da jeg hadde satt i gang med en (som vanlig totalt urealistisk) "har lyst til å gjøre"- liste. En rondastakk hadde lenge stått på listen over bunader jeg hadde lyst til å sy for å ha til utstilling i systuen. Som sagt så gjort, vel kanskje ikke helt. Det er riktigere å si at jeg kom godt i gang. For listen over prosjekter var som sagt i overkant ambisiøs, og det var mange andre prosjekter som skulle sjongleres på en og samme tid.

Til rondastakken kan du ha både mønstrede og hvite forklær. 

Kjært barn, mange navn

Rondastakk, råndastakk, rondakjol, snørlivkjol er blant navnene som denne bunaden lyder. Rånd/rond/rand betyr stripe på dialekt, så navnet referer kun til selve stakken. En vakker bunad som flere nå begynner å få øynene opp for igjen. Det er mulig at den ikke har blitt ansett den som så interessant eller fin da den ikke har broderier? Mange forbinder den også med barnebunader, da det er mange som har vokst med en arvet rondastakk. Men det er kanskje nettopp den utbredte bruken som har gjort den til "allemannseie"? 

Håndsøm og lydbok. I ryggen har jeg sydd spilesøm. 

 

Råndastakken er en livkjole fra Nord-Gudbrandsdalen som kom i bruk rundt 1830-tallet. En livkjole vil si at liv og stakk var sydd sammen. I følge min 25 år gamle monteringsanvisning skulle sys den på symaskin, noe jeg også ser at det gjøres flere steder. Men siden de første må ha blitt sydd for hånd, da symaskinen først gjorde sitt inntog rundt1860, har jeg valgt å sy bunaden for hånd. Litt lenger ned i innlegget kan du lese litt mer om rondastakken, (Kort om Rondastakk/Råndastakk) . 

Stakken har fått skonering og slitesnor, mens livet mangler noen timer med håndsøm før det kan sys fast til stakken. Stakken går i grønt, med litt rødt. Livet er en silkedamask. Å sy ferdig livet blir nok en del av "søndagskosen  i januar. 

Prosjektet begynte med...

I systuen har jeg bokstavelig talt hele landet på besøk, Nordland, Vestlandet, Hardanger, Oppland, Østfold, Agder osv. Nå snakker jeg selvfølgelig om bunadene jeg får inn i systuen. Og noe av det jeg aldri slutter å bli forundret/begeistret over er hvor mange ulike varianter det finnes av en og samme bunad. I utgangspunktet er det ikke så mange bunader jeg syr fra bunnen av, min hovedgeskjeft består i  å justere/sy ut eller inn og reparere eldre bunader. Det tar nemlig en del tid å bli godt kjent med en bunad, kjenne til muligheter, historie og variasjoner. 

Nå er bunader fra Gudbrandsdalen er blant de bunadene jeg gjerne syr, og i den forbindelse hadde jeg blitt nysgjerrig på rondastakken. Denne enkle, men likevel så mangfoldige bunaden. For den har så mye mer å by på enn det vi gjerne forbinder den med. En av utfordringene med masseproduksjon er at ting blir standardisert og variasjonsmulighetene forsvinner. Men en rondastakk kan gjøres personlig i farger og uttrykk. 

Det har vært brukt ulike skjorter til rondastakken. De hvite skjortene ble helst brukt til fint. 

Mangfold

Variasjonen i stakkestoffer er større enn man først kan få inntrykk av. Flere ildsjeler har brukt mye tid på å gå gjennom gammelt draktmateriale, og rekonstruert tekstiler. Dyktige veversker har håndvevet vakre og unike tekstiler, i tillegg har husfliden på Lillehammer produsert egne stakkestoffer hos Gudbrandsdalen Ullvarefabrikk.  

Ulike forklær til bunaden kan gi mange variasjonsmuligheter med en og samme bunad. Her er tekstil til et forkle og garn til et sjal. 

Til livene kan du foruten rutete tekstiler velge mellom ulike kvaliteter i silke- eller ulldamask.  Mønstrede skjorter er også en mulighet. De ble gjerne brukt mer til hverdags tidligere.  Av annet tilbehør er også forklær som kan varieres, og silketørklær - her har du med andre ord flere muligheter til å skape litt variasjon i bunaden din. 

Slitesnoren ble satt nederst på stakken for å spare stoffet når skjørtene var lange. Snoren kunne skiftes ut når den var utslitt. I dag fungerer den mer som pynt, og kan f.eks. forsterke en av fargene i stakken. Snoren er fingerheklet med to farger, da er det enklere å sy den på uten at den vrir seg.  

Feriesøm

I sommer begynte jeg altså å sy et liv i silkedamask, men ble ikke ferdig før ferien var over. - Hvor ble tiden av? Stakken, som jeg fikk tak i på Husfliden i Gjøvik, er gjort klar. Men livet som håndsys mangler fortsatt noen timer før jeg får satt stakk og liv sammen. Det som torpederte alle planene mine om å gjøre den ferdig i romjulen var var et innlegg på Instagram hvor Husfliden på Lillehammer hadde fått produsert opp noen håndvevde stakkestoffer. Jeg får legge til at et par av dem var i typiske høstfarger, og da var jeg solgt. For dette er akkurat det jeg synes er så fantastisk med denne bunaden, nemlig mangfoldet og variasjonsmulighetene. Og jeg har ivret etter en mulighet til å kunne få vist frem noen av dem. 

Det hører ikke veske til rondastakken. Da er det praktisk med en lomme sydd på innsiden av splitten i stakken. Det bør være såpass dyp så du ikke får alle eiendelene dine liggende rett over magen, samtidig som du enkelt får tak i det du skal ha. 

Det ble dermed mitt romjulsprosjekt, håndsydd med "andakt". Bunaden er sydd så den passer meg, men med mulighet for at den skal kunne tilpasses en høyere person. Enn så lenge skal den få stå til utstilling i systuen sammen med den andre rondastakken - når den blir klar. Jeg trenger bare litt lengre og flere ferier... Nå gjenstår det bare å se om flere enn meg lar seg begeistre over en god gammel favoritt. 

Et underskjørt er også godt å ha under bunaden. Stakkestoff kan av og til klø, og da er det godt med et ekstra lag mellom stakk og bare ben. Kappen nederst hjelper også til med å gi volum nederst i stakken. 

Kort om rondastakk/råndastakk

Det bevarte folkedraktmaterialet viser en stor variasjon og mangfold i materialer og farger. Det ble brukt silkedamask, ulldamask, trykt bomull og ull. Kjøpte og hjemmevevde tekstiler ble brukt side om side. Mange forbinder rondastakken med et ruteteliv/rutaliv, men den har langt flere variasjonsmuligheter enn som så. 

Håndvevde rutete tekstiler var mote under ny-rokokkoen midt på 1800-tallet, og ble tatt inn i folkedraktskikken. Rutete hjemmevevde tekstiler var også brukt i verkenskjolene som var moderne på midten av 1800-tallet. 

"Ruter har vært moderne til mange ulike tider gjennom flere hundreår, og omkring 1850 kom de for fullt tilbake. Det sies at dronning Victoria av Storbritannia var med på å gjøre rutene populære, ettersom hun benyttet skotskrutede stoffer i sine kjoler og gjorde dem akseptert som ballantrekk. På landsbygda i Norge førte denne moten til en oppblomstring av verkensvevnader.

Kunsthistorikerne har avgrenset perioden og kalt den nyrokokko, fordi mange elementer ble tatt

opp igjen fra hundre år tidligere. De samme verkensstoffene opptrer både i kvinnenes kjoler,

stakker og livstykker – og i mennenes vester. Ofte var stoffet lagt på skrå i livstykker og vester, slik

at rutene står på høgkant, og både de og stripene danner skrånende linjer fra brystpartiet og ned

mot midjen. Dermed virker livet smalere og brystkassa/bysten større."

(Pyntesjuke og nøysomme romerikinger, Bjørn Sverre Hol)

Det er stor variasjon i både rutemønstre og i stripene på stakkene. Likevel foregikk bruken innenfor definerte grenser med fargesetting og mønsterkonstruksjon. Det var store variasjoner i stripene ut fra hvilken gård eller bygd de kom fra. Men fargene ble gjerne holdt i en skala av rødt, brent brunt, lilla, grønt og svart.

Stakkestoffene ble som regel vevd med ensfarget renning, og striper i innslagene. Bredden på veven satte begrensninger på bredden på tekstilene, og var ikke bred nok til lengden på stakken. Dermed måtte man skjøte, noe man ganske lurt skjulte under hengefolden. Nå var det på andre halvdel av1800-tallet mote med hengefalder, så dette bredte om seg til flere bunader fra samme område. - En slik hengefold er også praktisk til barnebunader hvor man kan slippe ned folder etter hvert som man vokser til. 

Rondastakken kan brukes både med og uten forkle. 

Rondastakken ble brukt til både hverdag og som søndag/kirkeklær. Til hverdags brukte man gjerne med en trøye i bomull, gjerne mønstret. Til fest hadde man et finere forkle, kanskje et silketørkle, hvit skjorte og svarttrøye. Til hodeplagg var det mange som brukte en botthuve, et hodeplagg 

vanlig for distriktet. Rondastakken har blitt brukt som et hverdagsplagg blant eldre kvinner frem til rundt 1940. Gjennom tiden har rondastakken gått igjennom flere variasjoner for både lengde på stakk, foldelegging og vidde. 

 

Kilder: 

Norsk bunadsleksikon bind 1, Bjørn Sverre Hol Haugen 

www.stakkestugu.no 

www.husfliden.no

Pyntesjuke og nøysomme romerikinger, Romerike i dampens tid, 1850-1900, Bjørn Sverre Hol

Noen tanker på tampen

Fjorårets siste innlegg het "Det skumle steget", ja om jeg hadde visst hvilke utfordringer 2020 skulle by på! Dette var året hvor jeg gikk fra deltidsansatt til å bli min egen sjef på heltid. 1.mars sto jeg klar med saks, nål og tråd og var klar for årets høysesong i systuen.  Jeg hadde arbeidet med en stadig stigende uro, men hadde ikke kunnet forestille meg noe så dramatisk som ventet. 11 dager gikk det før nedstenging. Vi hadde planlagt boklansering for den andre boken min i slutten av mars, og våren var rimelig fullbooket. Jeg må si jeg er takknemlig for at jeg ikke visste hva som ventet, for det kunne fort blitt for overveldende. Med nedstengninger, uvisshet og avlysninger. Det er noe med, Hvordan spiser du en elefant? En bit om gangen. 

Selv om jeg enkelte dager har hatt lyst til å dra dynen over hodet, har året også gitt gode øyeblikk.

En av utfordringene ved å være sin egen sjef, er at du må være den som motiverer deg selv, og samtidig være den som må sette grenser for når nok er nok. Du er selv ansvarlig for at bedriften går rundt, på samme tid som du skal ivareta din egen helse. I 2020 har vi også fått et ansvar for å ivareta andres helse, vi har spritet og vasket hender, holdt avstand og brukt ansiktsmasker. Og bank i bordet, dette er året hvor jeg ikke har vært det minste forkjølet! - Med en uvant konsekvens av å være allergiker. Jeg har jo vært livredd for å nyse eller snufse ute blant folk! Men, en bagatell i den store sammenhengen  Mine tanker har ofte gått til dem som ikke har kommet seg ut, har bodd alene, hatt hjemmeskole- eller kontor i månedsvis. Isolasjonen har vært tung for mange. Selv har jeg vært glad for å ha selskap av «assistenten» i systuen denne perioden. Selv om det ikke har vært rare dialogen, så er det mye selskap i en firbent venn. 

Den planlagte Boklanseringen 26. mars måtte avlyses, men jeg er likevel ikke så lite stolt over å ha fått levere min andre månedens bok i Hobbyklubben, Cappelen Damm. Foto: Eivind Røhne

Lyspunkter

Men dette året har også hatt sine gode stunder. For det har gått mye bedre enn jeg fryktet, jeg har hatt fantastiske kunder! <3  Jeg har også oppdaget at jeg er sterkere enn jeg trodde, og at kreativiteten min har vært en god hjelp til å finne nye løsninger. Selv om jeg de første ukene etter nedstengingen gikk rundt i en litt Zombie-aktig tilstand, så ble den avløst av handlekraft og tid for refleksjon. De siste årene har vært i overkant hektiske, og det var faktisk godt å måtte stoppe litt opp og kjenne på hva det egentlig er jeg har lyst til? Hvor bør jeg rette fokuset mitt? Hva bør jeg legge igjen i 2020, og hva bør jeg ta med meg videre til 2021? Svarene har ikke vært de jeg ville trodd i begynnelsen av året, og ting som i utgangspunktet kunne kjennes tungt, vanskelig og urettferdig, har også noen ganger vist seg å være den beste løsningen.

Noen gode treff har vi fått til, gode måltider med venner og familie.

Dette er bare så 2020!

Det har også vært mye galgenhumor og optimisme, takk og lov for det! Dette har vært året hvor jeg har holdt kurs med ansiktsmaske, og hvor vi har prøvd og tilpasset bunader iført ansiktsmasker. Fleip om at vi ser ut som bankranere, halvt blindet av dugg på brillene, og store besparelser av leppestift.

Jeg rakk innom både Hønefoss, Fredrikstad og Bergen i strikkingens-tjeneste før høsten innstramminger. Et av årets største høydepunkter var en tur til Tranøy-Fyr. 

Når jeg ser tilbake så mangler det nemlig ikke på lyspunkter. Jeg har kjent på takknemlighet for venner som har trodd på og støttet meg. (2020 var det året hvor jeg har snakket mer i telefonen og skypet mer enn jeg har gjort til sammen de siste 4 årene). Jeg har møtt mennesker som har inspirert og utfordret meg, og knyttet noen nye vennskap og bekjentskaper. Periodene med stillstand har gitt meg ro til å stake ut den kursen som føles riktig fremover, og sortere bort "støy" og urealistiske forventinger. Rolige perioder har også gitt meg muligheten for å gå lange turer med "assistenten", noe vi begge hadde godt av. Jeg har også fått kjenne på mestringen i at jeg har fått bedriften min helberget gjennom 2020. Ikke minst har jeg virkelig fått kjenne på hvem og hva som er viktig i livet mitt. Det er faktisk ikke så lite å ta med seg videre. 

Romjulsprosjektet har vært en rondastakk som jeg skal fortelle mer om i et annet blogginnlegg.

Tusen takk for følget til alle dere som kikker innom her. Jeg er utrolig takknemlig for alle som har gitt meg tilliten til å sy på bunaden deres, og for alle som har kjøpt strikkeoppskrifter, bøker, kommet på kurs og foredrag i 2020 - Det har ikke vært noen selvfølge at vi skulle får til i år. <3. Dere har alle bidratt til å gjøre Helles Syskrin til en god arbeidsplass for "assistenten" og meg.  Med dette ønsker jeg deg et riktig godt nytt år, som jeg håper blir et år fylt med nye muligheter, reiser, latter og mange klemmer. 

#detblirbraigjen 

Kosesøm og ullkjole i høstfarger

Ruter og ull! Hvorfor jeg aldri går lei vet jeg ikke. Men jeg bruker det gjerne i bukser, skjørt og kjoler. Kommer jeg over en fin kvalitet i varme toner er sannsynligheten stor for at en stoffbit blir med meg hjem. Så har jeg det vel som mange andre, lysten til å gjøre ting overstiger tiden jeg har til å utføre dem. Så ender stoffbitene fort opp som hyllevarmere i godt selskap med mange andre planlagte prosjekter. Lekre tekstiler, men like fullt hyllevarmere. Heldigvis  er det innimellom tid til å sy noe nytt til seg selv. Uten tidsfrister, uten ferdig maler og bare for gøy. For jeg kan vel egentlig ikke hevde å ha noen akutt mangel på verken det ene eller andre i garderoben. Men når tekstilene allerede ligger i hyllene, og mer enn lenge har gjort jobben som hyllevarmere kjennes det nesten som en liten ekstra bonus å få tid til litt kosesøm. 

Det er både viktig og godt å sette av tid til å gjøre noe som gir deg påfyll. Spesielt viktig er det kanskje i en tid som kan oppleves som uforutsigbar og krevende for mange. 

Et av tekstilene jeg har hatt liggende lenge er en rutet ullkvalitet i høstfarger. Så fin at jeg har vegret meg litt for å klippe i stoffet. Men inspirert av at høstfarger endelig er tilbake i motebildet igjen fant jeg at tiden var inne til å finne et prosjekt for stoffet på knappe 0,9 m. Tekstilet som er kjøpt på Lillestrøm sysenter, har jeg uten hell lett etter mer av. For 0,9 m er, selv for en som ikke er av de høyeste, litt snaut til en kjole. Men jeg hadde en nødløsning klar. En rysjekant på et skjørt sydd for mange år siden hadde en rysjekant i samme stoff. Selve skjørtet hadde på merkelig vis krympet, men rysjekappen var fult brukbar. Så her var det bare å ta frem sprettekniven med god samvittighet.

Jeg angret litt etterpå at jeg hadde sydd den i paneler. Min favorittgrunnform er et skjørt som er delt i to på midten, og kuttet under bysten både foran og bak. Nå har jeg kun kuttet den under bysten foran.

Jeg hadde først sett for meg en modell med legg i toppen rundt halsen. Ermene hadde jeg tenkt å lage i et annet materiale. Delene klippet jeg først ut i lerrettstoff for å lage mønsteret. Utfordringen var at det ble ikke sånn som jeg hadde sett for meg når jeg modellerte det ferdig i ullstoffet. Ferdig klippet, men fortsatt mulig å gjøre noe med. Ulike muligheter ble vurdert, halsen var klippet så vid fordi den skulle rynkes/legges legg  i halsen, så en form for åpning måtte bli en del av løsningen. En knappestolpe ble vurdert, men valget falt på en åpning med splitt. 

Jeg savnet lommer på kjolen, men har kun små stoffrester igjen. Hadde gjerne klippet til rutene på skrå for å få en effekt, men tekstilmangel gjør at jeg må tenke nytt. Enn så lenge er den lommeløs.

Ermene som skulle lages i et annet materiale ble også droppet da jeg syntes den ble kjedelig med brune ensfargede ermer. Rustrødt var en fin farge til, men de tok hele oppmerksomheten fra resten av kjolen. Så jeg endte opp med en ermeløs variant, da står jeg fritt til å variere hva jeg bruker under også blir den enklere å pynte opp og ned. Jeg merker at det går litt for lenge mellom hver gang jeg syr vanlige klær. Bunader har jeg i fingrene, mye håndsøm og stødige tekstiler. Kontrasten blir stor til sy alt på maskin, tekstiler som sklir og glidelåser. Men jeg endte opp med litt håndsøm likevel. Kanskje rett og slett fordi jeg liker det. Det er noe med kontrollen og muligheten til å forme mens du syr. Og følelsen av å være i kontakt med arbeidet.

Selv om kjolen ikke ble fullt så morsom som jeg hadde sett for meg så hindrer det ikke for å ha det gøy i kjolen!

Jeg vurderte å sette på en kant i et annet stoff nederst for å piffe opp og gjøre kjolen litt morsommere, men kom da til at det ville dra all oppmerksomhet ned til kanten. Så rysjekanten ble behold i samme tekstil som planlagt. Da jeg var ferdig med kjolen ga jeg den terningkast fire. Kanskje ble jeg litt skuffet over at det tekstilet som jeg har gått å klappet på i flere år likevel ikke helt ble det jeg hadde sett for meg. For selv om kjolen er i høstfarger, mine favoritter, så synes jeg den ble litt mindre morsom eller sprek enn det jeg hadde sett for meg. Men, det får ikke være noen hindring for å ha det morsomt mens man bruker kjolen. 

Albert strikker kanskje ikke så mye, men han setter pris på garn på sin egen måte. 

Neste kosesømprosjekt er allerede tatt frem. Vurderer sterkt å få skaffet et par ekstra armer, for jeg holder jo også på å strikke noe som det er fryktelig vanskelig å legge fra seg. Noe sier meg at det kan bli lite søvn denne helgen. Ha en fin dag! Og til dere som finner glede i det, ikke glem å sette av nok tid til håndarbeid!

One size - passer alle?

Er det mulig? Selvsagt ikke. Jeg husker datteren og jeg kom over en butikk som het nettopp dette på en av turene våre. Jeg kunne raskt konstatere at det var lite eller ingenting i den butikken som ville passet på min kropp.  

Håndverk som søm og strikk var tidligere nødvendige ferdigheter i hverdagen. Det var derfor også en viktig del av skolegangen, for det å kunne produsere egne klær var nødvendig. Etter hvert som masseproduksjon av klær ble mer og mer vanlig, og ga oss tilgang på rimelige klær, ble også behovet for opplæring redusert. Kunnskapen om hvordan lager klær var ikke lenger en nødvendig ferdighet, og de praktisk estetiske fagene har de siste årene stadig måtte vike på bekostning av realfagene. Personlig mener jeg at vi undervurderer verdien av kunnskapen som ligger i disse fagene. Hvordan den fint også kan flettes inn i hverdagslige situasjoner. Alle som har forsøkt seg på å gjøre om en strikkeoppskrift har erfart hvor mye matematikk som egentlig ligger bak de ferdige tallene.

Passer alle
Men hvorfor er det så vanskelig å lage noe som passer alle? Spørsmålet er vanskelig å besvare med et lite svar, fordi det er flere årsaker. Men et av dem er masseproduksjon basert på en mal som tilsvarer et gjennomsnitt. Men hvem er gjennomsnittet? Det er litt som en (dårlig) statistikkvits. En mann druknet da han gikk over en elv. Han hadde lest at gjennomsnittsdybden på elven var 0,5 m.

Og for å komplisere eller forvirre ytterligere. Det er ikke sånn at disse tabellene er hugget i stein. For noen aktører operer med helt egne mål. Noen kleskjeder er kjent for små størrelser, andre for romslige. Innen f.eks sportstøy så kan jeg selv varierer mellom tre ulike størrelser avhengig av leverandør. Med andre ord, å bare se på merkelappen gir deg ikke alltid full informasjon om plaggets mål. Målet på plagget, om det er en strikkeoppskrift, vil gi deg bedre informasjon om plaggets størrelse og om det vil passe deg enn selve størrelsen. Så må det også tas hensyn til om plagget er ment å være løst eller tettsittende. Hvor mye ekstra vidde bør beregnes? Også kommer vi dessverre ikke utenom strikkefasthet.

Ulike kroppsformer
Vi deler ofte inn i ulike kroppsformer. Engelske Trinny og Susannah deler inn i hele 12 kroppsfomer, ellers deler vi gjerne inn i  pære, eple, rektangel, omvendt triangel og timeglass. Mange kan passe inn i varianter av disse, men de kan være til hjelp når du skal finne din fasong. Disse grunnformene kommer i alle høyder og størrelser. Men det innebærer også at to personer som har samme størrelse, har nødvendigvis heller ikke samme mål over det hele. Den ene kan være lang i overkroppen med korte ben, den andre det motsatte. Den ene kan ha en stor byste, men smal midje. Mens den andre igjen kan ha en bred ryggtavle, men mer beskjeden byste. Men begge har den samme overvidden. Samme størrelse, likevel vil plagget sitte ulikt på disse to. For noe går tapt når man skal lage noe som skal passe «alle».  

Som strikkedesigner er jeg helt avhengig av å ha et utgangspunkt når jeg beregner størrelser. Det er her  måletabellene kommer inn. Mange tabeller tar også utgangpunkt i en gjennomsnittshøyde på 168 cm. (Allerede her begynner jo jeg å slite, som ikke kan skryte av å måle mer enn 157,5 cm på strømpelisten).

Personlig tilpasning har derfor vært en ferdighet jeg har hatt god bruk for. Så er spørsmålet, hvordan tilpasser man en oppskrift så lengde og bredde passer dine mål? Eller endre en oppskrift fra isydde ermer til raglan, eller endre fra v-hals til rund hals for å sette ditt personlige preg på plagget. Til helgen reiser jeg til Bergen Strikkefestival for å dele noen av mine erfaringer med hvordan du kan tilpasse en oppskrift så den passer til deg og dine behov. 
Ps. Jeg skal også holde foredrag og et kurs i pynt på strikk. Kanskje vi sees?