Kosesøm og ullkjole i høstfarger

Ruter og ull! Hvorfor jeg aldri går lei vet jeg ikke. Men jeg bruker det gjerne i bukser, skjørt og kjoler. Kommer jeg over en fin kvalitet i varme toner er sannsynligheten stor for at en stoffbit blir med meg hjem. Så har jeg det vel som mange andre, lysten til å gjøre ting overstiger tiden jeg har til å utføre dem. Så ender stoffbitene fort opp som hyllevarmere i godt selskap med mange andre planlagte prosjekter. Lekre tekstiler, men like fullt hyllevarmere. Heldigvis  er det innimellom tid til å sy noe nytt til seg selv. Uten tidsfrister, uten ferdig maler og bare for gøy. For jeg kan vel egentlig ikke hevde å ha noen akutt mangel på verken det ene eller andre i garderoben. Men når tekstilene allerede ligger i hyllene, og mer enn lenge har gjort jobben som hyllevarmere kjennes det nesten som en liten ekstra bonus å få tid til litt kosesøm. 

Det er både viktig og godt å sette av tid til å gjøre noe som gir deg påfyll. Spesielt viktig er det kanskje i en tid som kan oppleves som uforutsigbar og krevende for mange. 

Et av tekstilene jeg har hatt liggende lenge er en rutet ullkvalitet i høstfarger. Så fin at jeg har vegret meg litt for å klippe i stoffet. Men inspirert av at høstfarger endelig er tilbake i motebildet igjen fant jeg at tiden var inne til å finne et prosjekt for stoffet på knappe 0,9 m. Tekstilet som er kjøpt på Lillestrøm sysenter, har jeg uten hell lett etter mer av. For 0,9 m er, selv for en som ikke er av de høyeste, litt snaut til en kjole. Men jeg hadde en nødløsning klar. En rysjekant på et skjørt sydd for mange år siden hadde en rysjekant i samme stoff. Selve skjørtet hadde på merkelig vis krympet, men rysjekappen var fult brukbar. Så her var det bare å ta frem sprettekniven med god samvittighet.

Jeg angret litt etterpå at jeg hadde sydd den i paneler. Min favorittgrunnform er et skjørt som er delt i to på midten, og kuttet under bysten både foran og bak. Nå har jeg kun kuttet den under bysten foran.

Jeg hadde først sett for meg en modell med legg i toppen rundt halsen. Ermene hadde jeg tenkt å lage i et annet materiale. Delene klippet jeg først ut i lerrettstoff for å lage mønsteret. Utfordringen var at det ble ikke sånn som jeg hadde sett for meg når jeg modellerte det ferdig i ullstoffet. Ferdig klippet, men fortsatt mulig å gjøre noe med. Ulike muligheter ble vurdert, halsen var klippet så vid fordi den skulle rynkes/legges legg  i halsen, så en form for åpning måtte bli en del av løsningen. En knappestolpe ble vurdert, men valget falt på en åpning med splitt. 

Jeg savnet lommer på kjolen, men har kun små stoffrester igjen. Hadde gjerne klippet til rutene på skrå for å få en effekt, men tekstilmangel gjør at jeg må tenke nytt. Enn så lenge er den lommeløs.

Ermene som skulle lages i et annet materiale ble også droppet da jeg syntes den ble kjedelig med brune ensfargede ermer. Rustrødt var en fin farge til, men de tok hele oppmerksomheten fra resten av kjolen. Så jeg endte opp med en ermeløs variant, da står jeg fritt til å variere hva jeg bruker under også blir den enklere å pynte opp og ned. Jeg merker at det går litt for lenge mellom hver gang jeg syr vanlige klær. Bunader har jeg i fingrene, mye håndsøm og stødige tekstiler. Kontrasten blir stor til sy alt på maskin, tekstiler som sklir og glidelåser. Men jeg endte opp med litt håndsøm likevel. Kanskje rett og slett fordi jeg liker det. Det er noe med kontrollen og muligheten til å forme mens du syr. Og følelsen av å være i kontakt med arbeidet.

Selv om kjolen ikke ble fullt så morsom som jeg hadde sett for meg så hindrer det ikke for å ha det gøy i kjolen!

Jeg vurderte å sette på en kant i et annet stoff nederst for å piffe opp og gjøre kjolen litt morsommere, men kom da til at det ville dra all oppmerksomhet ned til kanten. Så rysjekanten ble behold i samme tekstil som planlagt. Da jeg var ferdig med kjolen ga jeg den terningkast fire. Kanskje ble jeg litt skuffet over at det tekstilet som jeg har gått å klappet på i flere år likevel ikke helt ble det jeg hadde sett for meg. For selv om kjolen er i høstfarger, mine favoritter, så synes jeg den ble litt mindre morsom eller sprek enn det jeg hadde sett for meg. Men, det får ikke være noen hindring for å ha det morsomt mens man bruker kjolen. 

Albert strikker kanskje ikke så mye, men han setter pris på garn på sin egen måte. 

Neste kosesømprosjekt er allerede tatt frem. Vurderer sterkt å få skaffet et par ekstra armer, for jeg holder jo også på å strikke noe som det er fryktelig vanskelig å legge fra seg. Noe sier meg at det kan bli lite søvn denne helgen. Ha en fin dag! Og til dere som finner glede i det, ikke glem å sette av nok tid til håndarbeid!