Noen tanker på tampen

Fjorårets siste innlegg het "Det skumle steget", ja om jeg hadde visst hvilke utfordringer 2020 skulle by på! Dette var året hvor jeg gikk fra deltidsansatt til å bli min egen sjef på heltid. 1.mars sto jeg klar med saks, nål og tråd og var klar for årets høysesong i systuen.  Jeg hadde arbeidet med en stadig stigende uro, men hadde ikke kunnet forestille meg noe så dramatisk som ventet. 11 dager gikk det før nedstenging. Vi hadde planlagt boklansering for den andre boken min i slutten av mars, og våren var rimelig fullbooket. Jeg må si jeg er takknemlig for at jeg ikke visste hva som ventet, for det kunne fort blitt for overveldende. Med nedstengninger, uvisshet og avlysninger. Det er noe med, Hvordan spiser du en elefant? En bit om gangen. 

Selv om jeg enkelte dager har hatt lyst til å dra dynen over hodet, har året også gitt gode øyeblikk.

En av utfordringene ved å være sin egen sjef, er at du må være den som motiverer deg selv, og samtidig være den som må sette grenser for når nok er nok. Du er selv ansvarlig for at bedriften går rundt, på samme tid som du skal ivareta din egen helse. I 2020 har vi også fått et ansvar for å ivareta andres helse, vi har spritet og vasket hender, holdt avstand og brukt ansiktsmasker. Og bank i bordet, dette er året hvor jeg ikke har vært det minste forkjølet! - Med en uvant konsekvens av å være allergiker. Jeg har jo vært livredd for å nyse eller snufse ute blant folk! Men, en bagatell i den store sammenhengen  Mine tanker har ofte gått til dem som ikke har kommet seg ut, har bodd alene, hatt hjemmeskole- eller kontor i månedsvis. Isolasjonen har vært tung for mange. Selv har jeg vært glad for å ha selskap av «assistenten» i systuen denne perioden. Selv om det ikke har vært rare dialogen, så er det mye selskap i en firbent venn. 

Den planlagte Boklanseringen 26. mars måtte avlyses, men jeg er likevel ikke så lite stolt over å ha fått levere min andre månedens bok i Hobbyklubben, Cappelen Damm. Foto: Eivind Røhne

Lyspunkter

Men dette året har også hatt sine gode stunder. For det har gått mye bedre enn jeg fryktet, jeg har hatt fantastiske kunder! <3  Jeg har også oppdaget at jeg er sterkere enn jeg trodde, og at kreativiteten min har vært en god hjelp til å finne nye løsninger. Selv om jeg de første ukene etter nedstengingen gikk rundt i en litt Zombie-aktig tilstand, så ble den avløst av handlekraft og tid for refleksjon. De siste årene har vært i overkant hektiske, og det var faktisk godt å måtte stoppe litt opp og kjenne på hva det egentlig er jeg har lyst til? Hvor bør jeg rette fokuset mitt? Hva bør jeg legge igjen i 2020, og hva bør jeg ta med meg videre til 2021? Svarene har ikke vært de jeg ville trodd i begynnelsen av året, og ting som i utgangspunktet kunne kjennes tungt, vanskelig og urettferdig, har også noen ganger vist seg å være den beste løsningen.

Noen gode treff har vi fått til, gode måltider med venner og familie.

Dette er bare så 2020!

Det har også vært mye galgenhumor og optimisme, takk og lov for det! Dette har vært året hvor jeg har holdt kurs med ansiktsmaske, og hvor vi har prøvd og tilpasset bunader iført ansiktsmasker. Fleip om at vi ser ut som bankranere, halvt blindet av dugg på brillene, og store besparelser av leppestift.

Jeg rakk innom både Hønefoss, Fredrikstad og Bergen i strikkingens-tjeneste før høsten innstramminger. Et av årets største høydepunkter var en tur til Tranøy-Fyr. 

Når jeg ser tilbake så mangler det nemlig ikke på lyspunkter. Jeg har kjent på takknemlighet for venner som har trodd på og støttet meg. (2020 var det året hvor jeg har snakket mer i telefonen og skypet mer enn jeg har gjort til sammen de siste 4 årene). Jeg har møtt mennesker som har inspirert og utfordret meg, og knyttet noen nye vennskap og bekjentskaper. Periodene med stillstand har gitt meg ro til å stake ut den kursen som føles riktig fremover, og sortere bort "støy" og urealistiske forventinger. Rolige perioder har også gitt meg muligheten for å gå lange turer med "assistenten", noe vi begge hadde godt av. Jeg har også fått kjenne på mestringen i at jeg har fått bedriften min helberget gjennom 2020. Ikke minst har jeg virkelig fått kjenne på hvem og hva som er viktig i livet mitt. Det er faktisk ikke så lite å ta med seg videre. 

Romjulsprosjektet har vært en rondastakk som jeg skal fortelle mer om i et annet blogginnlegg.

Tusen takk for følget til alle dere som kikker innom her. Jeg er utrolig takknemlig for alle som har gitt meg tilliten til å sy på bunaden deres, og for alle som har kjøpt strikkeoppskrifter, bøker, kommet på kurs og foredrag i 2020 - Det har ikke vært noen selvfølge at vi skulle får til i år. <3. Dere har alle bidratt til å gjøre Helles Syskrin til en god arbeidsplass for "assistenten" og meg.  Med dette ønsker jeg deg et riktig godt nytt år, som jeg håper blir et år fylt med nye muligheter, reiser, latter og mange klemmer. 

#detblirbraigjen