Anais og feriestrikk

Selv om ferien ugjenkallelig er over så presenterer jeg likevel resultatet av feriestrikken. Anais fra Kim Hargreaves har vært feriens holde fingrene varme-prosjekt. Modellen er både enkel og søt på alle måter. Enkelt er også mønsteret, som nærmest kan strikkes på autopilot, mens sidemannen presset klampen i bånn på motorveien i Italia, i en ikke altfor sprek Fiat.

Anais fra Kim Hargreaves på pinnen i sommer. 

Vanligvis strikker jeg like gjerne i ull som i bomull om sommeren. Denne sommeren har vært uvanlig varm, både her og der, hvorpå bomullsgarn har vært helt perfekt å ha på pinnene. Egentlig et luksusproblem at det er så varmt at man ikke orker å strikke med ull, etter x-antall somrer hvor ull har vært det eneste naturlige alternativet å ha på pinnene.

Feilstrikket maske på ryggen, - finner du den?

Den eneste skyen på himmelen har vært en feil-strikket maske på ryggen. Et aldri så lite irritasjonsmoment! Den feilstrikkede masken ble først oppdaget etter at jakken var ferdig montert og dermed heller ikke et tema å rette opp. Om jeg ser bort fra den så har dette vært et prosjekt uten store utfordringer.  - Den største utfordringen har egentlig vært å finne knapper som kunne passe til modellen og fargen! Ikke helt likt undertegnede, men så har jeg mer eller mindre fulgt oppskriften slavisk. Så selv om jeg strikket med et annet garn enn det som står anbefalt i oppskriften, gikk det greit å justere strikkefastheten ved å legge meg midt mellom 2 størrelser.

Modellen er søt og enkel på alle måter. 

Resultatet
=  Godkjent. Jeg liker både farge og kvalitet. - Og modellen! Jakken er strikket i Cotton Glace fra Rowan, som jeg har god erfaring med fra tidligere. Garnet holder fasongen godt både ved bruk og etter vask. Garnet ble plukket ut samtidig med sommerfuglstoffet, for å ha et litt mer uformelt alternativ enn den oransje silkejakken som er langt mer pyntet. Jakken/ boleroen er allerede brukt, til tross for feilstrikket maske på ryggen...

Boleroen passer fint til sommerfuglkjolen

Bloggen
Som tidligere nevnt har det vært en litt brå tilbakekomst til hverdagen, hvor en del aktiviteter har måttet prioriteres bort. Bloggen har dessverre vært en av dem. - Jeg håper på sterkere deltagelse i Bloggland utover høsten, men har vel nå lært at det sjelden slår helt til. Spesielt når jeg går og lurer på om jeg skal fylle noen av kveldene med et nytt kurs.. Som om man hadde fritidsproblemer.

Maja har funnet sin faste plass på syrommet. 

"Så fin du er"
Sylvia kom med en viktig påminnelse på mitt forrige innlegg. Hun minnet meg på hvor mye det betyr for de fleste av oss å få en hyggelig tilbakemelding. - Og hvor lite som skal til. Nå skal det sies at jeg synes jeg får veldig mange hyggelige tilbakemeldinger på bloggen, - og jeg setter pris på dem alle. Men er vi generelt for travle til å huske på å være rause med hverandre? For det kan da virkelig ikke være sånn at vi ikke unner hverandre de gode ordene?

Kan anbefales!

I følge Kathrine Aspaas, Raushetens tid, så er beundringen motsatsen til misunnelsen. Jeg beundrer flotte, kreative og sterke kvinner, - jeg opplever dem som en fantastisk inspirasjonskilde. Når det er sagt kan jeg samtidig konstatere at jeg selv har et forbedringspotensiale når det gjelder å formidle dette til de det gjelder. - Jeg har derfor lagt det til på listen over ting jeg ønsker å bli flinkere til. - Spre glede altså.

Faktaboks 
Design: Anais, Kim Hargreaves hefte Misty.
Materialer: 300 g Cotton Glace, 690 m
Fra lager: ja
Farge: Oransje 8327/ Persimmon
Kjøpt hos: Lillestrøm Sysenter
Tilbehør: 7 knapper
Pinner: 2,5 og 3
Strikkefasthet: 25 m på pinne 3 = 10 cm
Størrelse: 36

Ferieskjørtet

Et av mine favorittplagg er jeansskjørtet. Jeg liker det røffe stoffet som både kan pyntes opp og ned. Ikke minst setter jeg pris på egenskapene ved stoffet, som gjør at det er et plagg som tåler hverdagens strabaser godt. Yndlings-jeansskjørtet har for lengst passert 10 år, og begynner å bære preg av det. Mens andre jeansskjørt har blitt forsøkt innført underveis har de aldri klart å måle seg med favoritten. Besynderlige ting har også skjedd med et par av de andre som plutselig "krympet", og ble dermed nesten umulige å få over baken. Strechen i favoritten har utvilsomt hatt en medvirkning til skjørtets levetid.

Jeansskjørt, sommerens mest anvendelige?

Et jeansstoff innkjøpt på Stoff og Stil for en tid tilbake, planlagt som detaljer i andre prosjekter, kom frem i lyset igjen mens jeg holdt på å rydde i hyllene på syrommet. (- Ikke at jeg ønsker å forlede noen til å tro at det hersker fullstendig oversikt der ennå). Etter litt fundering kom jeg frem til at stoffbiten burde rekke godt til et nytt skjørt. Rekke godt var kanskje litt optimistisk, da stoffet var relativt smalt.

Rysjekanten ble satt sammen av mange restebiter. 

Kompromisset ble dermed om jeg skulle ha belegg innvendig i linningen i jeansstoff, eller om jeg skulle sette på en kant nederst i et kontraststoff. - Valget falt på kant nederst i et kontraststoff. Små restebiter i et blått bomullsstoff med hvite prikker ble valgt. Helst vil man ha så få skjøter som mulig på en slik kant, men her tror jeg at jeg endte opp med 6 biter som jeg skjøtet sammen til en remse. Det ga nok lengde til å bli en rysjekant, samtidig som skjøtene ble tilstrekkelig skjult. Kanten på rysjekanten la jeg opp så tynt som mulig, for å beholde mest mulig av lengden på rysjekanten.

Linningen er laget bred. Alle synlige sømmer ble sydd med ekstra tykk tråd for kontrastens skyld. 

Litt av inspirasjonen til skjørtet lå egentlig i et blått ripsbånd jeg hadde med fra NY. Dette ble sydd på i linningen på skjørtet. Da jeg ikke ønsket å ha knytingen helt i siden sydde jeg båndet bare fast frem til omtrent midt på fremsiden av linningen av skjørtet. Bak på skjørtet sydde jeg båndet helt frem til glidelåsen som jeg satt i siden.

Båndet er sydd fast hele veien bak frem til glidelåsen i siden.

Resultatet
I og med at skjørtet ble et av feriens mest brukte plagg må det sies å ha fått status som  "godkjent". Jeansskjørt er perfekt til bilferie, og tåler godt en liten runde i kofferten uten krav om strykejern før bruk etter å ha blitt pakket opp igjen. Jeg ser likevel at skjørtet hadde vært mye mer anvendelig dersom jeg hadde holdt det mer nøytralt. En av fordelene ved jeansskjørt er at det passer til "alt". Man tenker sjelden over om en farge passer til jeans. Med det blå båndet og rysjekanten opplever jeg at jeg har gjort skjørtet mer blått, og litt mer låst. Nå, ja. Det er fortsatt fint til brunt som fortsatt dominerer skuffer og skap hos undertegnede, så noe stort problem kommer det neppe til å bli.

Feminint, røft og bruksvennlig. 3 ting på en gang!

Hverdag!
Hverdagen kom veldig fort tilbake. Første uke på jobb har vært langt mer hektisk enn jeg hadde håpet på. Ingen mulighet til forsiktig oppvåkning av feriemodus med andre ord. Lange dager på jobb har resultert i at dagen til tider har blitt avsluttet i dyp søvn på sofaen, gjerne med tekoppen i fanget... Ingen god kombinasjon. Det har blitt lite tid til strikking, men sånn er det nå i perioder. Akkurat nå ligger 3 påbegynte prosjekter og "godgjør" seg i sofaen, så om lysten og tiden skulle sammenfalle (med at jeg er våken) har jeg i alle fall ikke lang vei til pinnene.

3 

Skjørtet ble brukt gjennom store deler av årets sommerferie. 

Faktaboks
Design: Stil 22756
Materialer: 0,6m jeansstoff, stoffrest
Fra lager: ja
Farge: mørkeblå
Kjøpt hos: Stoff og Stil
Tilbehør: 1 glidelås 25 cm, 1,5 m ripsbånd
Størrelse: 36

På garn- og tekstiljakt i Piemonte

Egentlig kunne det stått "sko-jakt i Italia", men nå er dette nå en gang en håndarbeidsblogg for de spesielt interesserte så vi får holde oss til det som er viktig. Husbonden og undertegnede har tilbragt vår hittil lengste aleneferie uten barna, som nok syntes det var helt greit å stille opp som hus- og hundepassere mens "gamlingene" raste rundt i Italia i en liten Fiat på jakt etter det gode liv. (- Husbonden har hverken vært på jakt etter sko eller garn.)

Manorolo, Chinque terre

Reiseruten var litt mer ambisiøs enn jeg først hadde sett for meg. Avstandene som på kartet ser relativt korte ut, er ikke nødvendigvis like korte når de skal tilbakelegges i en liten Fiat som gjorde knapt 140 km i nedoverbakke med "klampen" i bånn, hvor du er garantert å bli forbikjørt av samtlige på motorveien i Italia. Nå-ja, den hadde sin sjarme selv uten air-condition og minimal plass til bagasje. Så suste vi nå langs motorveien i kabriolet og betalte prisen med å bli tilsvarende solbrente på skuldre, nese og knær.

Sjarmerende og grei til bykjøring i smale gater. 

Reiseruten
Reiseruten var som følger: Vi fløy inn til Nice, hvor vi kjørte videre til Alassio i Italia. Etter et kort opphold her tok vi turen videre opp til Piemonte, nærmere bestemt Alba og områdene rundt her. For de av dere som setter pris på Italiensk vin, vil dere antageligvis kjenne igjen navn som Asti, Barolo og Alba for å nevne noen. - Jeg kan nesten garantere at mulighetene for å spise og drikke godt i dette området er svært gode. - Etter noen dager med en vingård som base dro vi videre til Chinque terre, hvor vi hadde base i den første av fem byer; Monterosso al Mare. Som avslutning på oppholdet satte vi kursen tilbake til Nice, eller nærmere bestemt Antibes, hvor vi tilbragte de 3 siste dagene av ferien vår.

Mye lengre å kjøre i virkeligheten enn det kan synes på kartet. 

Vingårdsbesøk
Å bo på vingård må sies å være en positiv opplevelse. Rommene var flotte, maten nydelig og servicen upåklagelig. Vingården hadde både restaurant og svømmebasseng som fasiliteter, noe som kom godt med i 35 c. Vi besøkte selve vingården og fikk smake på "husets" viner som en del av oppholdet, kombinert med litt ny lærdom om lagring, druetyper og jordsmonn på veien. Det begynner å bli helt klart for meg at desto mer jeg lærer om vin, desto mer klart blir det hvor lite jeg egentlig kan!

Man bor bra på Vila Tiboldi.

Man er nesten nødt til å disponere bil om man skal komme seg litt rundt, på flere av vingårdene, eller de omkringliggende byene. Enkelte steder er det så bratt hvor de dyrker vindruene at bøndene må jobbe nedover åkrene i tau.- Det er begrenset hvor mye som skjer på en vingård, om man ikke ønsker å sitte i en skyggefull krok med strikketøy hele ferien da?- Nå hadde ikke mitt reisefølge de planene så det ble til at vi fikk god bruk for bilen.

Vinrankene står tett i Piemonte.

Det ble tidlig klart for oss hvor viktig lokalkunnskap er når man er på tur, hvor man ellers lett risikerer å gå glipp av mye spennende dersom man ikke vet hvor man skal lete. Den nærmeste byen Canale opplevde vi ved første besøk nærmest som folketom. Ikke så rart da vi var på helt feil steder, før vi fikk tips og direksjoner. Da dukket det opp både restaurant med Michelin-stjerne og tro det eller ei - en garnbutikk.... Vi (jeg) besøkte begge stedene.

Denne garnbutikken var en absolutt høydare!

Garnbutikken her var en av de bedre jeg har sett og opplevd i Italia. Som regel finner du garn kombinert med undertøysforretninger, hvor utvalget ofte kan være litt ymse. Som om den naturligste ting i verdenen er å ta med seg et par garnnøster når du først trenger en ny BH? Dessverre snakket kun eieren i denne perlen av en garnbutikk Italiensk, men jeg kom da likevel ut med et par nøster i Alpakka. (Suprise).

Garn- og sysaker i Alba. 

Mer garn og stoffer
Søket jeg hadde gjort på forhånd via Google viste seg dermed å være upålitelig. Under vårt besøk i Alba dumpet vi over ikke bare en garn- men også en fantastisk flott stoffbutikk. I garnbutikken traff jeg på noen litt biske damer som kun snakket italiensk, noe som er en liten ulempe da det er strengt forbudt å røre noe i garnbutikker i Italia uten tillatelse først.

Garnfangsten. Den mykeste ull og og alpakka. 

Er man dog ivrig nok, ordner det meste seg. For igjen klarte jeg å få med meg noen nøster med den mykeste ulla jeg hadde kjent på lenge. Litt kjedelig i fargevalget, men som jeg tidligere har opplevd i Italia har de som ekspederer ofte ganske sterke meninger om hva man bør velge. For når jeg ba om å få se på et oransje melert garn som jeg hadde sett meg ut, fikk jeg nemlig beskjed om at ble for likt håret mitt, før de kom med et annet alternativ som de mente var mye bedre. - Mitt ordforråd på italiensk er ikke egnet for å diskutere noe som helst med. Så da ble de mørkebrunt som de foreslo...

Ullstoffer! Det oransje er fra Valentino, og kjøpt på salg. Helt sant!

Man kommer med andre ord langt dersom man har litt kjennskap til farger og "kan jeg få se" på italiensk kombinert med litt kroppsspråk ....I stoffbutikken kunne de litt mer engelsk, hvor besøket ble tilsvarende mer kostbart. Her fikk jeg med meg nok stoff til både skjørt og jakke i en farge som ekspeditrisen mente var både ungdommelig og kledelig. Klart jeg slo til.

Fra "Kjærlighetsstien" mellom Reggiore og Manorala. 

Chinque terre
Det er 28 år siden jeg var i Chinque terre sist, og har hatt lyst til å komme tilbake siden. For de som ikke kjenner til byene, så er dette 5 fiskerlandsbyer som ligger mellom Genova og La Spetzia i Italia. Det er ikke bilveier til alle byene, hvor du enten bruker tog, parkerer et stykke over, eller går til fra en av de andre byene. Det er nemlig stier mellom disse 5 byene, som er en del av en nasjonalpark og står på Unescos liste.

Fra stien mellom Monterosso og Varnazza.

Husbonden og undertegnede tok noen av turene, og kunne konstatere at god mat kombinert med 35c og høy stigning (mye trapper) ikke var verdens beste kombinasjon. Vi kom oss nå likevel igjennom og vil anbefale turen til andre dersom man har muligheten. Vi gikk i sandaler, men ville nok heller anbefale joggesko for denne turen. Det var forøvrig heller ingen av de andre som hadde vann og badehåndkler i badebag, men i ryggsekk, så vi så nok ut som noen skikkelige tur-amatører.

Vernazza, sett fra turstien. 

Vi hadde vår base i den første byen, Monterosso al Mare, hvor det er bilvei helt inn. Dette er den største byen, mest liv og de beste strendene. - Vi satt med en følelse av, noe vi også fikk bekreftet av lokalbefolkningen, at finanskrisen kunne merkes. Det var langt trangere på de offentlige strendene enn normalt, og mindre kø på restaurantene enn for bare et par år siden. Selv i Piemonte som er et rikt område i Italia opplevde man nå permitteringer og mindre penger blant folk. Flott for oss som slapp trengsel, men absolutt et tankekors over hvilke konsekvenser dette har for de berørte.

Fra hotellet vårt hadde vi utsikt til alle de andre byene. 

Antibes 

Så fort vi krysset grensen til Frankrike ble alt plutselig 20% dyrere, travlere og mer folksomt. På stranden hvor vi lå som sild i tønne, opplevde vi at bordet vårt ble stjålet mens vi spiste lunsj, og fikk egentlig nok etter noen timer. Nå skal det sies at ingen av oss er strandmennesker i den forstand, hvor vi gjennom hele ferien kun hadde en hel dag på stranden. Formiddagene ble som regel benyttet til ekskursjoner, hvorpå strand og bading ble en ettermiddagsaktivitet når solen ikke lenger sto på sitt høyeste og var på det varmeste.

Fra markedet i gamlebyen i Antibes. 

Vi bodde i den nye delen av Antibes, Juan les Pins. Her er de beste strendene, litt mer liv og røre - spesielt om kvelden, men kanskje ikke like koselig som i gamlebyen. Vi opplevde dog at vi traff på svært få nordmenn i den nye delen, noe vi derimot gjorde til gjengs i den gamle delen av byen. Mye folk er det over alt!

St Paul de Vence

Vi tok turen innom St. Paul de Vence som ligger ca 40 min med bil unna Antibes. Byen ligger på en topp, hvor du parkerer utenfor, da veiene er altfor smale til noe annet enn gående. Den er koselig med mange utøvende kunstnere og ditto utstillinger. (Chagal skal være gravlagt her.)  Det er med andre ord gode muligheter for å få med seg litt kunst hjem herfra. Jeg endte opp med en dachs laget i keramikk..

Ikke en eneste garn- eller stoffbutikk var å oppdrive i Antibes

Litt shopping ble det likevel
Litt motløs måtte jeg innse at det ikke var mulig å oppdrive noe som kunne minne om en garn- eller stoffforretning i hele Antibes. Iherdig leting i trange smug og Googling var til liten nytte. Jeg skjønte jo også fort at strikking på offentlige steder ikke var helt vanlig i denne delen av verdenen, men overså glatt nysgjerrige blikk når jeg dro frem ferie-strikketøyet. Må man så må man..

Ikke nye sko eller veske, men nye støvletter.

Men så var det de berømte skoene da. Jeg hadde glemt at de sørpå ofte ligger en sesong foran oss her nordpå. Det jeg hadde sett i butikkene i Roma i fjor høst er nemlig veldig likt det som blir høstens farger her hjemme denne høsten. De burgunderrøde skoene skjønte jeg dermed kjapt at jeg kunne glemme.. Nye støvletter kunne jeg derimot fornøyd pakke ned i kofferten. Litt utenfor sesong, men man vet jo aldri hvor fort høsten kommer. Ingen ny veske ble det heller, men det gjorde jo ingenting når de nye støvlettene matchet den gamle.

Snart på veien igjen, tilbake til Italia. 

På gjensyn
Jeg sier alltid på gjensyn når jeg har vært i Italia, da dette er en forelskelse som ikke ser ut til å gå over med det første. Jeg vet derfor at det bare er et tidsspørsmål før vi reiser tilbake. Men neste gang; da er jeg utstyrt med parlør...

Reisefakta:
Transport: reiste med SAS til Nice
Flybilletter: ca 1 700 NOK t/r per person (kan sikkert gjøres billigere)
Leiebil: Hertz. 11 dager med fri km, utvidet forsikring og 2 sjåfører ca kr 8 000
Bodde på: Vila Tiboldi i Canale (Vingården). De andre hotellene var ikke så spesielle at de nødvendigvis vil være førstevalg ved senere besøk, nevner dem derfor ikke her.
Chinqe terre: da byene ligger i en nasjonalpark må man betale en liten avgift for å gå mellom byene. Vi kjøpte dagspass, som i tillegg ga oss ubegrenset bruk av tog mellom byene i en dag. NB. billetten går ut ved midnatt uansett når den er kjøpt på dagen. Det er dessverre ikke mulig å gå mellom alle byene nå, da deler av stien raste ut i fjor.  

Oppussing i varmen

Jeg skal vokte meg vel for å klage over varmen, for vi på Østlandet opplever i juli den beste sommeren på 15 år om vi skal tro mediene. Jeg har likevel krøpet inn i skyggen når solen steker på det varmeste, og vært takknemlig for en kjølig kjeller, hvor tilfeldigvis også syrommet befinner seg. Som jeg fortalte i forrige innlegg har vi holdt på med å rydde i forbindelse med planlagt oppussing, noe vi også har gjort i le av stadige nye varmerekorder.

Blir dette sommergenseren? 100 % bomull, men faktisk litt i overkant tykk når gradestokken nærmer seg 30C.!

I løpet av den første ferieuken har vi fått satt inn nye skyvedører til garderoben på soverommet vårt, malt en vegg og sydd nye gardiner på samme rom. Det har blitt nye gardiner på kjøkkenet og på rommet til sønnen i huset. Husbonden, (som er nedsyltet i forkjølelse), la samtidig nye lister rundt vinduet  og monterte ny taklampe. I kjellerstuen til barna har nye bilder har kommet opp på veggen og nye pynteputer har sett dagens lys. Det kan trygt sies å ha blitt mer enn en tur til Ikea og stoff og stil disse dagene. På syrommet holder jeg fortsatt på å rydde og sortere, og er i ferd med å lage en pose med stoffrester til designlinjen som datteren i sin tid gikk på.

"Wonderful Owl" heter stoffet, og pryder nå kjøkkenvinduet.

Det har blitt lite tid til strikk, og når jeg har strikket har ting ikke gått etter planen, med den følge at de fleste delene har blitt strikket ikke en men gjerne 2 ganger. Det kan trygt sies å ikke være noen smart måte å strikke på. - Det startet med at jeg ikke syntes halsfellingen ble pen på forstykket, uten at jeg helt så hvordan jeg kunne løse det på en god måte. Først da bakstykket nesten var ferdig, oppdaget jeg at strikkefastheten jeg hadde tatt utgangspunkt i ikke stemte. Selvfølgelig med opprekk som resultat. Dette resulterte i at forstykket også delvis måtte strikkes på ny. Denne gangen ble jeg dog mer fornøyd med halsfellingen, så det var alltids noe.

En liten rynk ble lagt øverst på ermene som en løsning over at de egentlig
var strikket litt for vide i forhold til ermehullsåpningen.

Ermene var egentlig greie, om jeg bare hadde strikket uten å se på TV på samme tid. Det resulterte i  2 feilstrikkinger, hvorpå det ene ermet ble strikket ikke 2, men 3 ganger! Paradoksalt nok holdt hele prosjektet på å strande fordi jeg synes det er usigelig kjedelig å montere og feste tråder. Spesielt når det har vært så mye plunder med et arbeide som dette. - Men det er vel litt av prisen når man strikker uten mønster..?

Festing av tråder = utrolig kjedelig.

Resultatet
Jeg er egentlig fornøyd med resultatet, til tross for alt plunderet underveis. Når jeg kjøpte garnet var planen en enkel topp med korte ermer, noe jeg opplever at jeg har lykkes med. Selve mønsterborden i genseren er hentet fra Arielle, av Kim Hargreaves. Ryggen holdt jeg helt enkel uten mønster, og er fornøyd med det. Garnet har jeg bare gode erfaringer med. Det virker stødig, og var veldig godt å strikke med. Fargen kan best beskrives som oker/gull, selv om den egentlig heter lys oliven.

Enkel bomullsstrikk kan by på større utfordringer enn man skulle tro!

Ferie(strikk) og shopping
Etter en uke med rydding og turer på Ikea, begynner feriefølelsen endelig å sige inn. Et raskt søk på Google kunne imidlertid bekrefte mine bange anelser, at det tilsynelatende ikke er en garn- eller stoffbutikk i mils omkrets i det området vi skal feriere i, så  jeg må sørge for å få med meg både nok garn og strikkepinner når jeg om kort tid pakker kofferten. Datterens nabo som er bosatt i Italia kunne imidlertid berolige meg med at sjansene for å finne noen lekre burgunderrøde sko og eller en ny veske var så absolutt tilstede, selv om garnbutikker var en mangelvare. Jeg ser med andre ord ikke helt svart på situasjonen. - Dessuten er lageret så fullt nå at det egentlig er helt greit om det ikke kommer mer inn der før det har gått en (lang) stund. 

Anais fra Kim Hargreaves hefte Misty. En koselig bolero i en frisk sommerfarge.

Den utvalgte feriestrikken  Anais, er allerede på pinnene, denne gangen i en litt frisk oransje. Den første Anais ble strikket i en alpakka-blanding, i en litt gråbeige farge. Og endte absolutt ikke opp som en hit. Både farge og garn ble helt feil til modellen. Jeg har heldigvis større tro på denne utgaven både som feriestrikk og bruk i etterkant. - Mon tro om jeg har pakket nok garn...?


Faktaboks
Design: eget, mønsterbord er lånt fra Arielle, Kim Hargreaves hefte Misty.
Materialer: 300 g Cotton Classic Thaki Yarns, 600 meter
Fra lager: ja
Farge: Oker/gull/lys oliven 3570
Kjøpt hos: The Yarn Company
Tilbehør: intet
Pinner: 3 og 3,3/4
Strikkefasthet: 21 m på pinne 3, 3/4 = 10 cm
Størrelse: 36

Dette blir vel den fjerde eller var det den femte?

Noen ganger når man finner buksen, da snakker jeg selvfølgelig om buksen med stor B, da kjøper jeg ikke en bukse, men 2 eller 3 i slengen!  Du vet den buksen som endelig sitter som et skudd. Den strammer ikke på feil steder og yter bakenden rettferdighet, eller gir en illusjon av noe som kan minne om et løft. Jeg har ikke funnet den buksen, men derimot funnet min kjolemodell denne sommeren. Når den i tillegg er feminin og bekvem på grunn av materialvalget så kunne det nesten ikke blitt bedre. Ikke at den byr på så mye løft av ende-partier, men det er nå en gang grenser for hva man kan forvente av en kjole.

Har man funnet en favoritt så gjelder det å  holde på den. 

Det er jerseykjolene jeg har sydd til det kjedsommelige denne våren som har inntatt syrommet. Dette er altså den 4.de kjolen (tror jeg) jeg syr etter det samme mønsteret. Modellen er lettsydd, da det meste av kjolen gjøres via overlock-maskinen. Det at den er sydd i jersey gir også mer spillerom for passformen, enn når man velger mindre elastiske kvaliteter. At den i tillegg er klippet og sydd i løpet av en kveld er ikke et mindre pluss i denne sammenheng. 

Det er den blå blomstrede kjolen - mot alle odds -som har vært den største favoritten denne våren og sommeren. 

Denne jerseykjolen er en erstatning for en marineblå kjole jeg hadde med meg hjem fra Italia for flere år siden. En favoritt inntil den fikk en ufrivillig omgang i tørketrommelen og kom ut som noe ganske ugjenkjennelig. I alle fall noe i en mye mindre og trangere utgave enn originalen, i tillegg til at en del av detaljene på kjolen hadde gått i oppløsning. 

Enkel i fasongen, med lite innsnitt eller annen "skreddersøm".

Jeg har hatt et litt ambivalent forhold til mørkeblått i mange år etter å ha arvet mørkeblå klær fra en storebror gjennom store deler av barndommen. Sagt på en annen måte: mørkeblå pologensere kommer neppe inn i mitt klesskap igjen. Ettersom alderen gjør ansiktet mer markert ble mørkeblått en "snillere" farge enn sort, som ble byttet ut til fordel for den snillere blå varianten. Blått viste seg også som et fint tilskudd til brunt (favoritt-fargen). Etterhvert har jeg lært å sette pris på den litt konservative fargen, som gir et ordentlig inntrykk samtidig som den er relativt enkel å pynte eller endre med bruk av kontrastfarger til. 

Den enkle blå sløyfen i kjolestoffet ble løsningen etter mye prøving og feiling. 

Resultatet

Kjolen er mye enklere enn den kjolen den erstatter, uten at det behøver å være negativt. Kvaliteten virker god, det er god og tung fald i viskose-jersey, noe som gjør at den både sitter bra og krøller lite. Den besto i testen etter en dag på jobb! Jeg hadde først tenkt å lage knytebånd under bysten, men byttet det ut med en enkel sløyfe. Denne forsøkte jeg også å lage i et kontraststoff, uten at det gjorde den store susen. Sløyfen ble litt "slappere" enn jeg hadde planlagt, så det er mulig jeg legger inn vliseline eller noe annet som kan stive den opp etterhvert. Med andre ord, ingen store mangler. 

En enkel kjole er lett å pynte opp eller ned med okergul jakke, oransje sko eller var det burgunderrøde de skulle være?

Hva hunden gjør med klærne dine når du er borte

Under en lunsjdiskusjon på jobben oppdaget jeg nylig at jeg jeg ikke var alene om å ha en hund som stjal klærne mine. Vårt firebente familiemedlem har mer enn en gang tatt med seg ymse klesplagg fra matmor og begravd dem godt ned i kurven sin. Og jeg har mer enn en gang lurt på hva hun gjør med dem, når jeg for n-te gang drar en genser full av hundehår opp fra kurven hennes. Verst er det når hun har fått tak i go-blazeren din akkurat den dagen du har et viktig møte på jobben og etter febrilsk leting oppdager at den krøllete og hårete bylten i kurven til hunden likevel ikke er tøflene til husbonden. 

Langt flere bruksmuligheter enn jeg var klar over. 

En søndag morgen tok jeg henne på fersken og oppdaget jeg hva hun bruker undertøyet mitt til. Må innrømme at jeg er en smule overrasket, men må berømme henne for å se muligheter jeg ikke hadde tenkt på. Mulig vi bør vurdere lås på vaskerommet? 

Faktaboks 

Design: eget

Materialer: 1,5 m viskose-jersey

Fra lager: ja

Farge: mørkeblå

Kjøpt hos: Lillestrøm Sysenter

Tilbehør: intet

Størrelse: 36

Opprydning

Vi har fått noen helt fantastiske sommerdager til del. Dessverre har vi ikke startet ferien ennå, men nyter ettermiddagene på terrassen etter beste evne. Værvarslet har vært så lovende at både designerspiren og undertegnede kostet på oss både ny bikini og shorts, før vi dristet oss til å prøve badevannet på hjemlige breddegrader. Det fine været legger derimot en demper på både blogging, tid i cyber space og ikke minst tid i syrommet. Det jeg derimot har brukt tid på, foruten å stikke nesen i en bok, er å rydde! Ja du leste rett: rydde...

Varme og late dager på Ingierstrand minner om at sommer i Norge kan være det beste som er. 

Vi har et par oppussings-prosjekter planlagt for den første ferieuken vår, som krever at vi rydder plass. Det fine været ga meg omsider også den nødvendige motivasjonen til å hente frem sommerklærne og pakke ned vintergarderoben.

I den prosessen sorteres det, kastes og gis bort. Mens noe legges til side for omsøm. Jeg vet ikke hvordan det er med andre, men selv så opplever jeg at rydding av denne sorten nærmest har noe terapeutisk over seg. For mens jeg rydder og sorterer i skuffer og skap, opplever jeg at det samme skjer til en viss grad mentalt. Bort med gammelt gruff og rot, inn med ny inspirasjon!

Sommerkolleksjonen er nesten ferdig, men så har høsten alltid vært favoritt årstiden. 

Syrommet er nemlig ett av de rommene jeg må rydde for å få ominnredet litt. Husbonden har lovet meg ny arbeidsbenk, noe jeg ser frem til. At jeg har mye stoffer og garn liggende må være hevet over enhver tvil. Utfordringen er at jeg ikke klarer å sy og strikke like fort som ideene og inspirasjonen melder seg. Selv om jeg hadde sluttet i jobben skulle jeg hatt problemer med å holde tritt med en til tider overaktiv kreativ side. En ting jeg har lært kan hjelpe meg å huske hva jeg har tenkt i kjøpsøyeblikket og som hjelper meg å fullføre prosjektene er inspirasjonskart eller mood boards. Her setter jeg modeller og farger ned på papir, som hjelper meg å strukturere og avstemme farger og uttrykk jeg har lyst til å arbeide med.

Høsten er preget av både farger som finnes i lageret og som inspirerer til arbeidslyst!

Jeg gru-gleder meg til høsten, for jeg vet det kommer mye fint i både garn og stoffer. Dvs, farger jeg liker, som burgunder, mørk petrol, mørk brent oransje for å nevne noe... Da skal det holde hardt å se en helt annen vei når man tilfeldigvis har forvillet seg inn hos den lokale garn- og tekstil-pusheren.

Litt småpussel som armbånd klarer jeg å få tid til i varmen. 

Innkjøpsstopp?
Kanskje et totalforbud mot å nærme meg butikker en god stund fremover kombinert med en plan for å sette av tid for hobby er løsningen. At de jeg deler hus med ikke har den helt store troen på min gjennomføringsevne som
ikke-shopper kom frem under en (frem til da) hyggelig lunsj, hvor designerspiren og husbonden fleipet med at ferien i år antageligvis var lagt opp etter hvor jeg hadde funnet garnbutikker i Italia. De var således skråsikre på at jeg fant hoteller først etter at jeg hadde funnet garnbutikkene..  Litt fortørnet bedyret jeg at jeg da virkelig ikke hadde Googlet frem en eneste garnbutikk for denne turen. Et par burgunderrøde sko sto derimot gjerne på ønskelisten.. Husbonden kommenterte da tørt at det måtte vel være den eneste fargen igjen som jeg ikke hadde sko i allerede.

Fra Piemonte..

Nå ja, sannheten kan virkelig svi. Imens forsetter vi å rydde, gjøre klar for litt oppussing, nyter en og annen dag på stranden med medbragt niste og strikketøy, og i kveld tar husbonden og undertegnede en altfor sjelden tur på kino for å se World War Z. Sommerferien er heldigvis ikke langt unna, for sommerfølelsen har allerede kommet med eller uten sko- eller garnkjøp i nærmeste tid. Om jeg kommer til å Google frem en garnbutikk i Piemonte...?
Vi få nå se. :)

Ikke sommerferie helt ennå

Nedtellingen til sommerferien har begynt. For sommeren har endelig kommet til Østlandet, og gitt oss noen dager med både sol og varme. Så mens Oslo-folket strømmer til strendene, har undertegnede installert seg i hammocken med strikketøy og lesestoff. Jeg må bare innse det, jeg orker ikke så mye varme lenger før det "koker" i hodet. Lurer jo nå på hvorfor jeg absolutt skal til Italia når det er på det varmeste....

Skinnskjørt med applikerte hjerter - egentlig litt utenfor sesong,..... Men fint til høsten. :)

Regner med å komme til nesten tomme kontorer de neste ukene, og er egentlig litt glad for at det kan bli noen uker med et litt roligere tempo, - eller endelig litt arbeidsro som en annen kollega sa. Ikke at jeg skal klage over det, for det er lite som tyder på at høsten kommer til å by på fritidsproblemer. Vel vitende om at fritid er en kortvarig luksus har jeg til tross for det fine været tilbragt noen timer i syrommet. Og det egentlig med et høstprosjekt?

Et bånd ble sydd fast i linningen for at denne ikke skal vide seg ut. 

I syrommet hersker det for tiden et behersket kaos. Litt for mange planlagte og påbegynte prosjekter gir meg noen utfordringer i forhold til hva jeg skal prioritere å gjøre ferdig. At det skulle ble et skinnskjørt var ikke åpenbart, da det ikke akkurat tilhører sommergarderoben. Men nå ble jeg rett og slett inspirert til å sy mer i skinn etter å ha justert det røde skinnskjørtet. Og historien er som alltid full av endrede planer.

Skjørtet er foret med viskosefor.

For bare hør: Jeg var nemlig på jakt etter et Cognac-farget skinn. Skinnmakeren på Lillestrøm hverken hadde eller kunne skaffe til veie den fargen i den kvaliteten jeg ønsket, i lammenappa. Lettere frustrert over å ikke få tak i det jeg var på jakt etter, vurderte jeg seriøst noen sekunder en liten svipptur til Amsterdam og et besøk hos Aboeken, mens jeg febrilsk lette etter et alternativ. At jeg skulle ende opp med mørkeblått skinn hadde jeg ikke helt sett for meg, men slik gikk det nå en gang, uten at jeg helt husker hvorfor det endte opp som det logiske alternativet.

Skjørtet er laget smalt, og litt lite da skinnet vider seg raskt ut ved bruk. 

Etter å ha blitt ferdig med det røde skinnskjørtet var det frem med det mørkeblå skinnet for å finne på noe gøy med det. Jeg vurderte seriøst å lage en veske av det, men slo det fra meg da jeg har for liten erfaring med veskeproduksjon til at jeg hadde lyst til å eksperimentere med et nydelig skinn. - At det ikke var åpenbart at det skulle bli skjørt skyldtes størrelsen på skinnstykket. Absolutt ikke mye å leke med for å si det sånn. Med mye godvilje og en skjørtelengden 2-3 cm kortere enn det jeg normalt ville lagt den, (fortsatt et stykke igjen til lårkort), fikk jeg det likevel til.

Skinnet er sart, og tåler lite belasting før det blir hull og sår. 

Skinnene jeg kjøper i Lillestrøm er i en fantastisk myk og god kvalitetet. Det er imidlertid et lite men. Nettopp fordi de er så tynne er de tilsvarende sarte. Det skal omtrent ingenting til før du har laget sår i dem, noe som spesielt merkes dersom du må sprette opp en søm. Det blir sjelden pent. Denne gangen hadde jeg flere episoder hvor jeg var redd jeg hadde ødelagt både skinn og skjørt på grunn av feilsøm! I tillegg vider skinnet seg lett ut, noe som gjør at du bør sy plagget en størrelse for lite. - På grunn av feilsøm er ikke det et problem denne gangen. ...

Litt prøving med ulike motiver før "vi" endte opp med hjertene. 

For å sikre at jeg ikke skulle ende opp med "biker-mum" uttrykket så hadde jeg lyst til å applikere noe på skjørtet, slik jeg gjorde med det røde skinnskjørtet. Det toner plagget ned, og gjør det søtere og samtidig litt mindre tøft og sexy. Ulike alternativer ble vurdert, alt fra sommerfugler til blomster, hvor det til slutt var designerspiren som anbefalte hjerter. Litt skeptisk var jeg nok, vel ønsket jeg å gjøre det søtere, men så søtt?

Hjertene ble først limt på før de ble sydd fast for hånd. 

Resultatet
Skjørtet sitter i alle fall trangt nok denne gangen. Som en følge av snaue mål og noe feilsøm sitter skjørtet som et skudd. Dessverre så var en av feilsømmene ved glidelåsen, noe som gjorde at skinnet under og ved denne fikk hard medfart. Til tross for pynting og førstehjelp med tekstilmaling, er det et felt som jeg rett og slett er redd for ikke vil tåle store belastninger før det kan revne. Bare tiden vil vise som jeg undervurderer kvaliteten på skinnet. En mulighet er å legge inn en tynn bise i akkurat dette omådet før jeg står med en stor revne midt bak..

Kanskje ikke like tøft, men hjertene skal gjøre skjørtet søtt og koselig. 

Lite blogging 
Til tross for at vi skriver langt inne i juli har det så langt ikke blitt så mye mer fritid som jeg hadde trodd. Det har verken blitt tid til blogging, strikk eller søm utover det vanlige. (Les søndag formiddag.). Nå krysser jeg fingrene for at de kommende ukene blir litt roligere, og holder været  seg ser jeg lyst på både strikketid og opptil flere nye bok-bekjentskap i hammoken. Det er i alle fall lov å håpe?

Faktaboks 
Design: eget
Materialer: 7 fot skinn, 0,5 m forstoff i viskose
Fra lager: ja
Farge: mørkeblått
Kjøpt hos: Jørn Jensen i Lillestrøm
Tilbehør: 23 cm glidelås, tekstil-lim, 0,8m tynt bånd til linningen
Størrelse: 36