Gratulerer med dagen

Mens jeg sitter og pusser bunadssølv er det en del refleksjoner som melder seg, når vi nå skal feire Norges nasjonaldag. Jeg må innrømme at hvordan vi feirer 17.mai er en av de tingene jeg setter mest pris på ved Norge, det er en av de dagene i året hvor vi viser oss fra vår beste side, og hvor vi står samlet om demokratiet og kjærlighet til vårt land. Denne 17.mai dagen har fått en ny betydning for mange som en følge av hendelsene 22. juli i fjor. Flere har fått øyene opp for hvor viktig demokratiet og friheten vi har i vårt samfunn er, og har et ekstra behov for å markere det i år.

Brus, pølser og kaker hører med til 17.mai.

Sett i perspektiv er Norge ennå en ung nasjon. For selv om vi ble samlet til et rike under Harald Hårfagre allerede rundt år 872 (ref wiki), har vi vært under både Dansk og Svensk herredømme i lange perioder etter det. Under dansketiden ble landsforvisning til Norge sågar benyttet som et straffetiltak i Danmark, på lik linje med hva man gjorde i England, ved å landsforvise forbrytere til Australia. En av mine forfedre skal sogar ha kommet hit på det viset. En prest som vissnok skulle ha vært litt langfingret med kirkekassen måtte tilbringe sine siste leveår i det usiviliserte Norge, for om lag 400 år siden. Litt pussig da at når vi endelig gjenvant vår selvstendighet i 1905 valgte det norske folk, etter en folkeavstemning, en dansk prins til å bli vår nye konge.

Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike, for å få den jenta han ville ha.
(Bildet er lånt fra Google) 

En ung nasjon var vi også da vi ble beleiret under annen verdenskrig av nazistene 9.april i 1940. Mine besteforeldre på farssiden var politisk aktive, hvor de blant annet gjemte personer som var i nazistenes søkelys. Det er vanskelig å forestille seg i dag hvordan hverdagen var den gang, og hva som gjorde at noen valgte å utsette seg for fare. Min farmor arbeidet på Stortinget som sekretær med Vidkun Quisling, og må ha vært under et stort press. De ble etter hvert tystet på, noe som sendte dem begge rett i nazistenes arbeidsleir på Grini. Det er en litt absurd tanke at mine besteforeldre satt fengslet i 2 år på samme sted som nå Breivik sitter. Min far og hans søster var omtrent 5 og 3 år gamle når mine besteforeldre ble fengslet, og ante lite om deres skjebne før de ble satt fri i mai 1945.

Tegnet av en medfange på Grini, hvor farmor og farfar fikk sneket seg til et møte.
Farfar var med å starte Grini-orkesteret, mens farmor var i en avdeling for kvinner.

Da mine besteforeldre gjenvant friheten sto de fullstendig på bar bakke. Leiligheten og alle deres eiendeler var blitt tatt fra dem, og en annen familie bodde nå i deres gamle bolig. De nye myndighetene ga dem en ny leilighet og ga dem samtidig tilbudet om å få vite hvem som hadde tystet på dem. Et tilbud mine besteforeldre takket nei til. Jeg spurte som 15 åring min farfar om hvorfor de hadde takket nei, da landssvikeroppgjøret på ingen måte er kjent for å ha blitt utført i tilgivelsens ånd. ”Ønsket de ikke rettferdighet og at de ansvarlige skulle stilles til ansvar?” Min farfar svarte som følger: ”Vi hadde 2 valg, vi kunne bruke energien vår på å søke hevn og leve i fortiden. Eller så kunne vi innse at det var ingenting vi kunne gjøre for å endre fortiden, men derimot mye med fremtiden. Kun ved å rette fokuset fremover kunne vi bygge det landet, samfunnet og det livet vi ville ha”. 

Klar for feiring av dagen vår. 

Disse ordene har jeg båret med meg siden, og har vært en påminnelse når jeg har følt meg dårlig eller urettferdig behandlet. En realitetsorientering om hva som gir mest verdi, hevn eller mulighet for å styre og ta kontroll over egen fremtid. Jeg så dette i rosetoget i Oslo 25.juli i fjor hvor en hel nasjon bestemte seg for å se fremover. Akkurat da var jeg stolt over å være norsk. Det er jeg også i dag. Gratulerer med dagen, mitt lille land.

Korall- eller lakserød?

Personlig foretrekker jeg å kalle fargen for korall(rød) fremfor lakserød. Lakserød høres mer ut som noe jeg har på en tallerken enn på kroppen. Uavhengig av navn så liker jeg fargen godt, den er frisk, delikat og sommerlig uten å falle over i pastellkategorien som er ikke spesielt kledelig til undertegnede. Innkjøpet av stoffet var av det mer impulsive slaget, hvor jeg antageligvis bare skulle kjøpe en glidelås, men endte opp med en meter med stoff i stedet for.

Korallrød eller lakserosa? Sommerkjole i 100 % Silke er det iallefall. 

Nå skal det sies at jeg var blitt inspirert av de røde skoene til å arbeide med noe rødt. Riktig nok arbeider jeg allerede med et strikketøy i samme farge, men da jeg var en tur innom Lillestrøm sysenter så var det igjen noe rødt som klarte å fange oppmerksomheten min. De hadde de 2 røde og rimelige silkestoffer som fikk meg til å avvike fra opprinnelige planer. Litt usikker på fargen satset jeg på den mørkeste varianten, som viste seg som et skikkelig bomkjøp når jeg fikk se det i dagslys. Det var altfor blått til at det passet til noe annet i garderoben. Selvfølgelig burde jeg ha innfunnet meg med bomkjøpet og tenkt at det var det, men dro tilbake dagen derpå for å teste ut den lysere varianten. Nå skulle jeg nemlig sy i rødt!

Inspirasjonskilden.

Og ganske riktig. I dagslys så jeg ganske raskt at den lysere varianten gikk i tonen mot korall, en farge som enkelt kan innlemmes i undertegnedes garderobe. Også passet det godt til de nye skoene. Med andre ord så alt ut til å være i den skjønneste orden. Det viste seg imidlertid at jeg hadde fått et litt dårlig mål på stoffet denne gangen. Det kunne virke som om stoffet var klippet på 1,40 m i stedet for 1,50 m. Med kun 1,10 m bredde var det ikke mye å spille på. Jeg burde selvfølgelig ha reist tilbake og klaget, og fått et nytt stoffstykke, men hadde ikke sjanse til å rekke innom butikkens åpningstider på minst en uke. Å sitte og tvinne tommeltotter en kveld med symuligheter var ikke et alternativ, og andre muligheter måtte derfor utforskes.

Mye tråd må til når man lager rullefald til rysjer eller volanger. 

Jeg hadde egentlig tenkt å lage en enkel modell med omslag og rundklippet volang nederst. En rundklippet volang er ganske stoffkrevende, og måtte droppes. Det høres kanskje rart ut at 10 cm skal ha så mye å si, men av og til er det ikke mer enn 5 cm som avgjør om man får det til eller ikke. Modellen jeg hadde planlagt ble dermed skrinlagt, og en annen så dagens lys.

Små dyrebare rester blir brukt der de kan. 

Billig silke er billig silke, noe jeg fikk erfare når jeg begynte å arbeide med stoffet. Vanligvis pleier det å skråklippe skjørtedelene hjelpe for å få mer fall, men ga lite utslag denne gangen. Det var med andre ord veldig lite hold i silken, hvor forstoffet var den eneste muligheten for å få noenlunde fall i kjolen. Helt optimalt ble det ikke, men rysjene som jeg satte på nederst hjalp noe for å få mer tyngde i skjørtet. Et annet problem var at stoffet dro seg lett.

Foret gir hold og fall i kjolen. 

Etter å ha satt sammen kjolen syntes jeg den manglet noe, og valgte å gjøre detaljene i et annet stoff. Jeg sitter fortsatt på noen yderst få dyrebare små rester fra det blomstrete stoffet fra NY, som jeg ikke har hatt hjerte til å kaste. Disse ble klippet til etter beste evne og ga også litt mer stødighet til plagget.

Innlegget kan brettes frem om ønskelig. Blomstene er hårpynt fra HM.

Resultatet er jeg bare sånn delvis fornøyd med. Kjolen er feminin i en farge jeg liker, men jeg ser at stoffet har dradd seg enkelte steder i sømmen og er litt usikker på om det vil trekke seg tilstrekkelig sammen etter vask. Enkelte steder synes det også som om stoffet drar seg litt uten at jeg helt forstår hvorfor. Forhåpentligvis vil dette justeres litt ved bruk. Dessverre ser det da ut til at stoffet tilsynelatende blir fort krøllete ved bruk. Ikke det helt optimale stoffvalget med andre ord.

Sommerkjole i frisk sommerfarge.

Flinke piker 

Ett av mine mål/ ønsker for 2012 er: å slutte å være flink pike, og å bruke mer tid på ting som gir positiv energi, noe som fordrer en bevisst bruk av det man definerer som fritid. Det er derfor med forundring jeg ser at jeg litt for ofte ender opp i en situasjon hvor jeg jobber mye mer enn det som gir et godt utgangspunkt for fritid og egne aktiviteter. Balanse mellom jobb og fritid kan være vanskelig å få til, spesielt om man er vant til å prestere (og tror man må tilfredsstille andres forventninger?). Dessverre så går det å prestere overalt sjelden bra, spesielt om man har mange arenaer å spille på. – Og det har da vi jenter ofte?

Det strikkes også i korall, her i Lerke fra Dale.

Så hva er det som gjør at man tilsynelatende handler stikk i strid med både fornuft, tidligere erfaringer og det personlige ønsker skulle tilsi? Jeg tror det er mange årsaker som kan ligge bak, men Lene kommenterte tidligere her på bloggen min at det handler mye om forfengelighet. De fleste av oss liker å være flinke og prestere da det gir en opplevelse av mestring, men det skal ikke stikkes under en stol at det å være flink også kan gi anerkjennelse, status og beundring. Sånn sett tror jeg en gjennomgang av hvilke områder i livet det er viktig å prestere på kan være en nyttig øvelse.

Kanskje hun allerede vet svaret?

For min egen del handler det vel så mye om å akseptere at det er bra nok å kun leverer 70-80 % på enkelte arenaer. Perfeksjonisten i meg liker dette veldig dårlig, og vil nok fortsette å kjempe i mot. Den gode nyheten er imidlertid at når man er oppmerksom på at det er en selv som setter hindringene og er roten til problemene, så kan man gjøre noe med det. Kanskje vi kunne snu begrepet til at flinke piker er de som er snille med og tar vare på seg selv? Å invitere Pippi til en samtale i syrommet får bli det første skritt på ”Hva er det minste jeg kan gjøre for å slutte med å sette hindringer i veien for meg selv”. Hvem vet, kanskje hun allerede vet svaret.

Faktaboks
Design: Burda 7628, Miss petit
Materialer: 100 % Silke
Fra lager: nei
Forbruk: 1,4m x 1,1m bredde silkestoff, 1m forstoff, rester fra annen silke
Farge: Korallrød
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Tilbehør: 1 glidelås
Størrelse: 36

Tar det aldri slutt med brunt?

Nei det gjør visst ikke det i mine prosjekter. Må bare innse det; jeg elsker brunt og jordfarger. Skjønner ikke helt når den forelskelsen kom, tror det må ha vært en gradvis ting. I ungdomstiden var jeg nemlig sortkledd fra topp til tå, bare avbrutt av knallfarger som cerise-rosa i kombinasjon av veldig høyt og stivt hår en gang på 80-tallet. Enkelt ting kunne kanskje med fordel glemmes. 

Cardigan i en ull/ bomullsblanding

Så var det prosjektet jeg har syslet med i det siste. Det har vært et greit togstrikke-prosjekt uten de helt store vanskelighetene. Et forstykke har jeg riktignok måttet strikke om et par ganger, men det var mer et resultat av at jeg har strikket jakken uten mønster. Jakken er strikket i Wool cotton fra Rowan, et garn jeg absolutt kommer til å strikke med flere ganger. Det har vært et behagelig garn å arbeide med, og plagget blir som følge av ullblandingen lett til å være et «bomulls» plagg, og et godt helårsplagg. Jeg strevde litt med å holde den strikkefastheten jeg hadde beregnet uten at det kan tillegges egenskaper ved garnet, men heller strikker'n.

Puff-ermene var utgangspunktet for modellen.

Fargen heter coffee rich, og er mørkebrun med mye rødt i brunfargen. Det var i grunnen den eneste nedturen med garnet som ble bestilt via yarn.com. Jeg sier nedtur fordi det gjør brunfargen vanskeligere å kombinere med andre brunfarger i min garderobe, enn om det hadde vært litt mer gult i den. I og med at en mørkebrun kortermet cardigan i bomull har stått på ønskelisten lenge, hadde det selvfølgelig vært ønskelig at den skulle kunne kombineres med mer enn det den kan nå. 

Heldigvis passer den til noe i garderoben.

Mønsteret hadde jeg i hodet, hvor utgangspunktet var at jeg ønsket en kortermet cardigan med puffermer. Jeg ønsket en feminin modell, noe det ble. Jeg ser at den hadde blitt mye mer feminin dersom jeg hadde strikket den samme modellen i en pastellfarge. Jeg er egentlig veldig glad i pasteller, selv om det ikke ser sånn ut på denne bloggen. Jeg assosierer pasteller med; ro, skjønnhet, sarthet og noe delikat. Nesten som man ville beskrevet en vakker rose? Egenskaper de fleste av oss gjerne ville assosiert oss med. Dessverre får de fleste pasteller meg til å se gråblek og gusten ut, og får meg til og føle meg alt annet enn vakker, sart eller delikat. Sånn er nå en gang situasjonen og fargevalgene for mine prosjekter styres følgelig av det. Brunt og atter brunt..

Hullmønsteret var et resultat av at jeg syntes det var kjedelig å strikke bare glattstrikk. 

En av ulempene med å strikke uten mønster er at resultatet ikke er gitt på forhånd, men blir til underveis. Selv om jeg har strikket litt før og vet sånn nogen lunde hvor mye som må tas inn og ut for å få en innsvingning klarer jeg ikke alltid å se for meg hvordan ermer og halsfellinger kommer til å fungere. I dette tilfellet hadde jeg sett for meg en mye rundere halsringning, hvor jeg burde ha felt av mer mot skuldrene. Jeg orket dog ikke å rekke opp forstykkene når de først var strikket og sydd sammen over skuldrene, og tenkte at jeg sikkert kunne dra halsen litt utover når jeg satte på ermene. Feil! Da skulle jeg ha strikket helt andre ermer, uten puff! Nå var puffen utgangspunktet for hele ideen og for å gjøre modellen mer feminin, så noen kompromisser må inngås. Sprette opp og strikke armene på ny, eller sprette opp og strikke forstykker og hals på ny? Har ennå ikke bestemt meg… Er redd den kan bli liggende en stund for jeg har allerede begynt på neste prosjekt. 

Neste strikkeprosjekt i farger med en smak av sommer.

Kommer sommeren?

Vi venter nå bare på sommeren etter at vi diskuterte oss frem til å investere i en Hammock i hagen fremfor henger-feste til bilen. Etter at vi fikk en smak av sommer forrige helg med temperaturer langt opp på 20-tallet, var det lett at det gikk litt varmt med hageplanleggingen. Når jeg våknet opp til snø i hagen i dag morges, lurte jeg på om husbondens forslag om henger-feste til bilen ikke hadde vært så dumt likevel. Enn så lenge får man bare kle på seg, for jeg har argumentert heftig for at den er perfekt for både kos og avslapning (strikketøy). Og strikketøy har jeg som kjent flust med. :)

Akkurat her har jeg store planer om å tilbringe store deler av sommeren.
Ikke så lett å legge merke til, men jeg har på både ullsokker og ulljakke.

Faktaboks
Design: eget
Materialer: Rowan wool cotton / 50% merino ull og 50 % bomull
Fra lager: tja
Forbruk: 350g / 791m
Farge: Coffee Rich 956
Kjøpt hos: yarn.com
Tilbehør: 9 knapper
Størrelse: S

Ettermiddag i drivhuset

Så er tiden endelig inne for bruk av hagen igjen. En søndag som ga oss en smakebit på hvor flott det kan være, inspirerte til en utflukt til Plantasjen hvor stauder og Rhododendron sto på handlelisten. Når vi flyttet inn i huset vårt for ca 2 ½ år siden var det meste nedslitt og nedgrodd. Lite var gjort med hverken hus eller hage siden 1969, og renoveringsbehovet var prekært. Stort sett er det kun grunnmur og tak som har fått stått urørt siden vi tok over, da det elektriske, rør, gulv, isolering i vegger, utskifting av vinduer og dører har blitt skiftet ut for å nevne noe.

Akkurat nok plass til 2 etter en dag i hagen. 

Hagen var en jungel, og vi hadde egentlig ingen aning om hvordan tomten vi hadde kjøprt så ut. Ripsbusker så store som trær, og brennesle på 1,5m gjorde opprydningsarbeidet omfattende. Det første som måtte vike var 10 stk  25m høye bjørketrær, (undertegnede er pollenallergiker), fulgt av noen like høye grantrær. Da både husbonden og undertegnede hadde tilbragt hele vår voksentilværelse frem til da i blokk, med kun et par verandakasser og krukker med tomatplanter, var vår hageerfaring noe begrenset.

Reddiker, gressløk, basilikum....

En hagearkitekt fra Landbrukshøyskolen på Ås ble løsningen. Hun forsto problemet og laget en 5 års hageplan for hagen vår. Med løsninger for alt fra bil-oppstillingsplass til hvilke planter man burde plante hvor, har hageplanen antageligvis vært, en av de smarteste investeringene vi har gjort. Vi har et begrenset budsjett og så at for at vi skulle komme i mål måtte vi fordele kostnadene over 5 år. Planen er forsøkt fulgt så godt det lar seg gjøre, med klare prioriteringer for de ulike årene.

Ingen beplantning, men derimot ferdig pergola og platting

Første året ble det prioritert ny brosteinbelagt bil-oppstillingsplass og støttemur da eksisterende parkeringsplass var både trang og full av gjørme. I fjor ble det investert i drivhus, hekk mot den ene naboen, pergola med platting, nye hagemøbler og trapp med innebygget redskapsbod. I år er det beplanting som står for tur, mens det neste år blir storinnkjøp av skiferheller. I år 5 er det igjen beplantning som står for tur.

Agurker og tomater er i full spiring. 

At planter skal være så kostbart ante vi ikke før vi startet på dette prosjektet. 2 verandakasser ble aldri den helt store ruin for lommeboken. En god investering nr 2 er derfor utvilsomt drivhuset, som sørget for at vi var selvforsynt med blant annet tomater i hele fjor sommer. Både tomater, agurk, basilikum, chili og jordbær er for lengst i jorden.

Stemorsblomster i hagen.

I tillegg dyrker vi frem våre egne blomster til bedene, som valmuer og stemorsblomster da de er ganske takknemlige i det klimaet vi har. Inspirert av det flotte været er vi nå på vei til å legge til ett ekstra element for listen i år, en hammock hvor vi (jeg) kan lese bøker og strikke. Med pågående sommerkjoleproduksjon og hammock i sikte satser jeg med andre ord på at det blir en varm og solrik sommer i år.

Maggie

Togstrikk innebærer dessverre litt for ofte komplikasjoner, men er likevel nødvendig tidtrøyte for en pendler. Enkelte dager er hodet rett og slett for fullt til å kunne samle seg om en bok, og må stilles inn på autopilot, hvor strikketøy er løsningen. Modellen; Maggie, er fra Kim Hargreaves og strikket i originalgarnet, Rowan felted tweed dk. Det er ikke en komplisert modell å strikke, litt telling er det alltid, men ingenting som skulle tilsi at man ender opp med å strikke et forstykke 4 ganger, noe jeg har gjort.

Rust-oransje jakke i ullkvalitet, bare synd passformen likevel ble så som så.

I tillegg til stadig opprekk og omstrikk som kom som en følge av en tellefeil som jeg oppdaget lovlig sent, klarte jeg ikke å holde strikkefastheten til tross for at jeg strikket på 3,5 mot 3,75 som var anbefalt i oppskriften. For å kompensere strikket jeg en størrelse mindre enn jeg normalt ville gjort, men synes den likevel ble litt i overkant stor. Mulig det er modellen som er litt videre enn en de fleste andre av Hargreaves modeller, som pleier å være ganske figurnære.

Enkel og feminin i snittet

Jeg har imidlertid en litt blandet erfaring i forhold til det å holde fasongen, med Rowan feltet tweed garnet. Jeg spurte derfor om råd i en garnbutikk når Designerspiren og jeg var i London. Jeg fikk da til svar at: dette var det garnet fra Rowan ”ingen” hadde problemer med. Problemet kunne med andre ord ligge hos strikkeren? Selvfølgelig en ikke utenkelig teori. En annen teori kan være at det er bambuspinnene som får meg til å strikke litt løsere, som er årsak til manglende hold i strikketøyet. For å sjekke dette ut, har jeg tenkt å strikke mitt neste Rowan-prosjekt på vanlige metallpinner

Knappene er nesten det fineste ved jakken.

Knappene som er brukt i jakken ble innkjøpt for en tid tilbake på Husfliden på Strømmen ganske enkelt fordi jeg syntes de var fine. Det aner meg at årsaken til at jeg kun kjøpte 4 knapper er at de var litt dyre. Det ble derfor kun 4 i stedet for 5 knapper i jakken, som beskrevet i mønsteret. De er ikke helt optimale i forhold til fargen, men det beste jeg hadde liggende i knappeskrinet, dessuten var jeg ikke innstilt på å kjøpe nye knapper. Fargen på garnet er en favoritt, kanskje ingen overraskelse? Litt synd derfor at jeg bare er halvfornøyd med jakken, selv om jeg håper den ikke ender innerst i en skuff av ren skuffelse over prosjektet.

Nesten umulig å ha en fotoseanse uten å ha med "linselusen".

Shopping og Pippi
Litt småhandling har det blitt. Det har nemlig vært salg på yarn.com, som har resultert i noen hyggelige pakker. Dessverre gjør tollgrensen på NOK 200 netthandelen til en ikke alltid like billig opplevelse, selv om garnet er på tilbud. Elsker likevel å få pakker i posten, spesielt når de er fulle av garn. Jeg satser på å sette i gang med ”sommerstrikk” som neste togstrikk prosjekt. Nå gjelder det bare å finne en overkommelig, enkel og ensfarget modell som ikke vil avstedkomme stadige omstrikk.

Ull og bomull i fargene:peacock, cinnamon og coffe rich.

Ikke bare garn har fått bli med meg hjem i det siste. På ønskelisten for vår og sommer har det stått et par nøytrale lysebrune/ beige pumps som skal passe til ”alt”. Dette er visstnok årets must, som skal få bena til å se lenger ut.  Noe som absolutt høres forlokkende ut for undertegnede som verken kan beskrives som høy eller langbent. På utkikk i en av de større skobutikkene i området skannet jeg hyllene for nøytralt fargede pumps, og siktet meg målrettet inn mot et par, før jeg ble distrahert av noe rødt i sidesynet. Et par røde sko med sløyfe og en hæl passende til jobb-bruk sto og flørtet skamløst, og dermed var jeg solgt. Så med mindre rødt er det nye nøytrale, så er jeg en av tidenes dårligste shoppere.

Er rødt det nye beige?

Noe av det som inspirerte meg til denne fornuftige / følg hjertet avgjørelsen var en venninne av meg. Min venninne som er av den ordentlige, fornuftige og veldig pliktoppfyllende typen skulle ut for å kjøpe seg et par  fornuftige ballerinasko. Og der, på hyllen bortenfor sto et par semskede røde sko med stiletthæler og ”bling”, også var de til og med på salg....”

Som skapt for støvsuging.

Også jeg som aldri handler slikt på impuls, jeg bruker aldri slike sko eller hæler, jeg har ingenting som passer til, og det verste er at jeg har ingen anledning til å bruke dem”, betrodde hun meg. For saken er at de fleste av oss har langt flere hverdager enn festdager. Hva hun gjorde? Hun skapte seg en anledning! Hun setter dem på seg når hun støvsuger og føler seg som en dronning: som en Queen of her castle. For min del høres det ut som om noe Pippi kunne ha gjort. Mine nye røde sko er kanskje ikke de nøytrale skoene som alle må ha denne sesongen. Det spiller i grunnen ingen rolle, for disse er så mye mye finere, (selv uten stiletthæler). 

Faktaboks
Design: Maggie, fra Kim Hargreaves.
Materialer: Rowan felted tweed dk; ull, alpaca og viskose
Fra lager: ja
Forbruk: 300g / 1050m
Farge: Ginger 154
Kjøpt hos: yarn.com
Tilbehør: 4 knapper
Størrelse: 36

Inspirert av 60-tallet

Denne kjolen hadde jeg egentlig ikke på skisseblokken for sommeren, men den kom med som et resultat av en "forelskelse" og påfølgende impulshandel. Egentlig skulle jeg kun kjøpe forstoff til stoffene fra London, men falt i staver når jeg så dette stoffet utstilt i vinduet hos Oslo Sømsenter. Oransje blomster med mørkebrune grener, det var knapt noe å lure på!

Sommerkjole inspirert av 60-tallet

Stoffet er en relativt kraftig bomullssateng og kan virke litt stiv, noe som gjorde at jeg var litt usikker på fall og dermed valg av snitt. På Sømsenteret hadde de laget et skjørt med mye vidde av stoffet, som inspirerte meg til å tenke på 60-tallet som kilde til valg av snitt. På leting etter etter et barnemønster til Mini Mus-kjolen, den påfølgende helgen, kom jeg over et mønster fra Stil som ble utgangspunktet for kjolen. Jeg syntes snittet i kjolemønsteret hadde akkurat passe med elementer fra 60-tallet og Mad men til at det fungerte i forhold til det jeg hadde sett for meg. Var også takknemlig for at jeg slapp å tegne hele mønsteret.

Mange deler selv om den ikke ble foret.

Sømbeskrivelsen
Denne gangen vet jeg nesten ikke hvor jeg skal starte for det har vært et usedvanlig enkelt prosjekt. Stoffet viste seg å være stabilt å arbeide med til tross for at det var en del stretch i det. Mønsteret som ble benyttet som utgangspunkt viste seg å være godt, noe som gjorde at det var få ekstra tilpasninger. I og med at kjolestoffet var både kraftig og litt stivt valgte jeg å ikke fore kjolen da den satt pent selv uten for, dessuten var jeg redd det skulle bli veldig tykt.

Ingen foring, men belegg som sørger for stødighet til plagget

Det å ikke fore et plagg bortimot halverer produksjonstiden, men er absolutt verdt det når det trengs. For å sikre bedre fall valgte jeg å skråklippe skjørtene. Jeg var litt usikker på om det var smart med hensyn til mønsteret, men fant at så lenge skjørtene likevel ble klippet skrått spilte det ingen rolle. Mønstret stemte ikke uansett. Av andre endringer valgte jeg å korte ned modellen i forhold til det opprinnelige mønsteret. Jeg satte også glidelås i ryggen istedet for under armen, da jeg ønsket å fasongsy ryggen litt mer enn det mønsteret la opp til.

Prøving og feiling før man finner det som "fungerer". 

Den første utfordringen var egentlig å finne den fargen jeg skulle trekke ut av stoffet. Når jeg kjøpte stoffet hadde jeg bestemt meg for å fremheve det oransje i stoffet, men fant til min store overraskelse at det ikke fungerte. Det fikk stoffet til å virke mer urolig, isteden for å virke varmere som jeg hadde tenkt. Igjen ble det brunt som ble redningen. Ingen dårlig løsning for undertegnede med tanke på at det meste allerede er i den fargeskalaen, men det hadde også vært kjekt med noe nytt.

Ferdig, men mangler noe?

Den opprinnelige planen om å kante i utringningen syntes jeg stjal for mye oppmerksomhet fra snittet på kjolen. Jeg ønsket et enkelt og klassisk snitt på kjolen, men ønsket samtidig å hente frem en av fargene i stoffet, da jeg syntes den var litt tam uten noe ekstra.

Ripsbåndet er løst, og festet med en trykknapp under sløyfen.

Et brunt belte av ripsbånd viste seg å bli løsningen, da et belte i livet var det som også fungerte best i forhold til inspirasjonskilden. Jeg vurderte å sy det fast i kjolen, men husket at det ofte kunne bli litt stivt og trangt. Jeg ville da også miste fordelen ved den ekstra komforten som stretchen i stoffet gir. Løsningen ble da å lage et løst belte som ville gi meg mulighet til å utvide det dersom jeg igjen skulle oppleve, av ulike årsaker, at livvidden endres.

Et utvalg av farger, i tillegg kommer overlocktrådene..

Det sier vel sitt når den største utfordringen ved dette prosjektet var at jeg holdt på å slippe opp for tråd. Noe som er ganske imponerende med det tådlagret jeg sitter på. Likevel var det trådmangel som holdt på å sette en stopper for hele kjolen. Til alt hell kom jeg på at jeg hadde en snelle med hvit sytråd liggende i et reisesyskrin. Kjolesømmen var dermed reddet den helgen.

Perfekt til sandalene fra London. :)

Jeg er godt fornøyd med resultatet og tenker at valg av mønster og stoff var en god kombinasjon. Til tross for at Stil gikk konkurs for noen år siden, og ikke har ikke fornyet sin kolleksjon siden 2007, er mange av kjolene deres fortsatt høyaktuelle med hensyn design. De var også min favoritt av mønsterleverandører, da jeg synes de er best på passform. De fleste av de mønstrene jeg benytter til mine egne design er opprinnelig basert på tidligere Stilmønstre som jeg har justert og tilpasset. Nå er det imidlertid bare å krysse fingrene for at denne sommeren slår alle varmerekorder, da videre fornøyelse av sommergarderoben trenger den motivasjonen.

Faktaboks 
Design: Stil 23124
Materialer: Bomullsateng
Fra lager: nei
Forbruk: 1,5 m bomullsateng
Farge: hvitt med oransje og brunt
Kjøpt hos: Oslo Sømsenter
Tilbehør: 1 usylig glidelås 55 cm, 1 m ripsbånd
Størrelse: 36

Minni Mus-kjole

Tiden var moden for et lite avbrekk i sommerkjole-produksjonen til meg selv. Sannheten er at med den produktiviteten jeg har hatt hittil i år kreves det en aldri så liten opprydning i eget klesskap, hvor ubrukte klær kasseres eller ryddes i Frelsesarmeen- haugen. Jeg har egentlig kommet frem til at en stor andel av garderoben min stammer fra 2000-2001, noe som tilsier at jeg egentlig ikke kaster så mye. En annen ting er at moten da passet meg godt med hensyn til både passform og farger, hvor de siste års innhold i butikkene derimot har vært en spore til å sette meg ned foran symaskinen og heller sy selv. En endring i kroppsfasong har dessverre medført at en del av godbitene fra 2001 ikke lenger passer, og tid foran symaskinen blitt en nødvendighet.

Minni Mus-kjole (ikke til meg)

En pause fra sommergarderobe-planlegging var likevel velkommen, hvor en plakat med bilde av Minni Mus utenfor en lekebutikk ble den utløsende faktoren. Jeg hadde et rødt prikkete stoff i lageret innkjøpt på Stoff og Stil fra i fjor som jeg endelig hadde funnet bruk for. Det røde og prikkete stoffet kom med i handlekurven, på en tur hvor jeg sikkert var ute etter noe helt annet, og hvor den klassiske feilen ble begått ved at jeg ikke hadde noen idé om hva det skulle bli i kjøps-øyeblikket. Jeg har nå lært at det ikke alltid er helt heldig da disse stoffene jeg faller for og bare må ha, men ikke har noen planer for, har en lei tendens til å bli lagervare.

Inspirasjonskilden

I utgangspunktet regnet jeg dette som et rask og enkel "pause-prosjekt", mens jeg arbeidet videre med tanker for resten av sommergarderoben. Det viste seg å ikke være fullt så raskt og enkelt som jeg hadde trodd. Jeg har et ambivalent forhold til Stoff og Stil, og forholdet har ikke bedret seg etter dette prosjektet. Det er billig å handle der, men kvaliteten er ofte ikke den helt store.

Feil i stoffet. 

Man får med andre ord det man betaler for. Stoffet, en bomullskvalitet, manglet både stødighet og tyngde i tillegg til at det krøllet lett. Jeg oppdaget også feil i stoffet etter at jeg hadde klippet og begynt å sy. I og med at stoffet var innkjøpt i fjor anså jeg det som nytteløst å klage. Utrolig ergerlig, men jeg valgte likevel å sy ferdig kjolen selv om jeg vurderte å kassere hele prosjektet når jeg oppdaget det. Jeg får forklare mottageren (mammaen) at kjolen er ment til bruk i barnehagen.

Hvitt for og glidelås ble valgt da det var tilgjengelig i lageret.

Da stoffet ikke oppførte seg slik jeg hadde håpet tok jeg jobben med å fore kjolen for å få litt mer tyngde i plagget. I utgangspunktet hadde jeg ingen planer om dette, da jeg mener at sommerkjoler til småpiker strengt tatt ikke behøver å fores. For gir en bedre tyngde til et plagg, i tillegg til at det er behagelig (vel og merke om man ikke velger et rent polyesterfor), og det får plagget til å sitte penere på den som bærer det. Små barn har få kroppslige bulker og trenger ikke så mye hjelp på akkurat dette området.

Sløyfe på armen som en liten detalj, 

Jeg har gjort noen små endringer fra inspirasjonskilden. Istedet for hvitt belte valgte jeg et sort, da jeg syntes det ble litt morsommere. I tillegg valgte jeg å sette på noen sorte sløyfer på armene som pynt. Den hvite kanten øverst kom også med da jeg syntes det manglet noe i halsen. I mangel av et hvitt bomullsstoff som kunne fungere som en krave ble en tynn bomullsblonde løsningen. Jeg har stort sett klart meg med materialer fra lageret. Det har gjort at jeg har valgt noen litt andre løsninger enn jeg ellers ville gjort, som hvit glidelås og hvitt for. Det var imidlertid det jeg hadde tilgjengelig i lageret, og fungerte likevel greit nok.

Greit nok til bruk i barnehagen?

Shopping og inspirasjon

Det har heldigvis ikke vært så altfor mye tilskudd til lageret denne uken. Den eneste lille "glippen" var når jeg skulle ut og kjøpe sort silkebånd til Minni Mus-kjolen, hvor det umerkelig kom med noen rester og godbiter fra salget på Lillestrøm Sysenter. I handleposen kom det med stoff til 2 skjørt og en prinsessekjole til den nette sum av 105 kr. En ganske god fangst om jeg skal si det selv.

Ikke alle fristelser skal motstås.

Nye prosjekter
Ellers har jeg et par prosjekter til sommergarderoben på gang. Det vil si, det er 2 sommerkjoler som er underveis. Den ene av dem i det samme stoffet som Minni Mus-kjolen, noe som bekymrer meg etter erfaringene med denne. Designerspiren har også ymtet frempå om ikke Moder'n kunne sy en sommerkjole til henne i en tilsvarende kvalitet, noe jeg nå begynner å lure på om kommer til å være bortkastet tid. Finner jeg flere feil i stoffene har jeg en følelse av at stoffene sendes til de evige jaktmarker, sammen med mitt forhold til Stoff og Stil.

Ferdig eller evige jaktmarker?

Et blomstret stoff, i en derimot nydelig bomullsateng kvalitet, kom med på en handletur til Oslo Sømsenter hvor jeg egentlig bare skulle kjøpe for til stoffene fra London. Jeg ble så opptatt av dette stoffet at jeg glemte det ene forstoffet, og måtte følgelig tilbake dagen derpå for å fullføre det uferdig oppdraget. Denne kjolen er så godt som ferdig, og kommer om ikke lenge her på bloggen. Inspirasjonen til denne er 60-tallet.

Oransje blomster med brune grener; kunne det blitt bedre?

Strikkeprosjektene mine går det dessverre ganske tregt med om dagen. Synes jeg strikker i hver ledige stund, men når man strikker samme del 4 ganger så sier det seg selv at fremdriften ikke blir den helt store. Synd, for jeg har så mange ideer til prosjekter for sommeren som jeg klør i fingrene etter å ta fatt på, men mister litt motet når jeg er midt oppe i det jeg opplever som et evighetsprosjekt. 

Søndag ettermiddag

Ellers har jeg planer om å nyte den lille solen vi har fått til del i dag, etter et forferdelig regnvær hvor lynet tok Get-boksen til TV'en vår. Stakkars Maja ble hysterisk når lynet slo ned og det tordnet rett utenfor stueveggen. Ikke så greit når man ikke forstår hva som skjer og må lokkes frem fra under sofaen i ettertid. Det blir ikke det helt store utvalget på TV'en i kveld med andre ord, men så har vi heldigvis fortsatt fungerende Pc og strikketøy istedet. :)

Faktaboks
Design: Burda 9545
Materialer: Bomull
Fra lager: ja
Forbruk: 0,8 m bomull, 0,5 m forstoff
Farge: rødt med hvite prikker
Kjøpt hos: Stoff og Stil i Oslo
Tilbehør: 1 usylig glidelås 35 cm, 0,4 m blonde, 1,3 m silkebånd
Størrelse: 5 år