Blomstene kommer

Vel i alle fall ser det slik ut når jeg tar meg en tur på kjøpesentrene og kikker inn i kjedebutikkene. Ute sludder det nemlig i dag! Det er de blomstrete stoffene som er en gjenganger i tekstilene denne våren, noe jeg i og for seg ikke har noe problem med, så lenge de kommer i ”mine” farger. Et slikt blomstret stoff i ”mine” farger fikk jeg med meg fra London, og som jeg tror kan bli en av sommerens favoritter.

Med håp om sommer? Klokkeformet skjørt i bomull-sateng. 

Det vil si, jeg er spent både på hvordan stoffet kommer til å te seg, og om jeg har fått til passformen så godt som jeg ønsket. Denne gangen har resultatet endt opp omtrent slik jeg planla når jeg så stoffet; et skjørt i klokkefasong med bred linning, noe som altså ikke skjer så ofte. Jeg spurte en gang den norske designeren Mette Møller om hvordan hun planlegger sine kolleksjoner: før eller etter å ha funnet stoffene? Det viste seg at hun tegnet kolleksjonene sine først etter at hun hadde plukket ut de stoffene hun ønsket å arbeide med. Inspirasjonen kom med andre ord sammen med stoffene.

Tomt for ideer, forslag mottas med takk. :)

Jeg tror det ofte er derfor jeg sliter litt med å finne rett modell i de tilfellene hvor jeg faller for et stoff uten å ha noen plan når jeg kjøper et stoff. Jeg har det slik nå med det brune silkestoffet jeg kjøpte i London, nydelig stoff, men aner ikke hva jeg skal gjøre med det…? Ideer mottas med takk. :)

Når delene er nesten like må det merkes for å unngå feilsøm. 

Nå ja, det var en liten avsporing fra det som i utgangspunktet har vært et relativt uproblematisk prosjekt. Noen utfordringer har det likevel vært. Skjørtet er basert på et Simplicity mønster som krever mye tilpasning. Mønsteret er lagt opp med like for -og bakstykker noe som ikke fungerer spesielt godt. De fleste innsnitt bak er både dypere og lengre enn innsnitt på et forstykke. I tillegg er ofte er et bakstykke noe smalere enn et forstykke. I og med at jeg allerede hadde sydd et skjørt med dette mønsteret en gang tidligere, kunne jeg gjøre en del tilpasninger før jeg begynte å sy. Jeg laget alle bakstykkene noe smalere enn forstykkene. I tillegg buet jeg linningen foran noe mer enn bak. Noen få ytterligere justeringer ble det likevel, men de kan det være vanskelig å komme helt utenom.

Tror det kun er jeg som ser hvor uhellet med silkebåndet er?

Jeg hadde også et lite uhell med strykejernet når jeg skulle stryke silkebåndet, ved at jeg uforvarende hadde satt temperaturen på fullt og dermed klarte å smelte litt av båndet. Dette klarte jeg likevel heldigvis å skjule i bretten på båndet. Når man syr i vinterhvitt eller naturhvitt blir man klar over hvor mange nyanser av hvitt det er. 

Valget falt på kritthvitt forstoff. Bedre enn beige? (I alle fall på bildet :))

Forstoff er nemlig enten kritthvitt eller ordentlig kremhvitt, nesten mot beige eller litt gult. I valget mellom et forstoff som virket helt beige eller ett som fikk stoffet til å se litt skittent ut, valgte jeg likevel det siste. Kanten nederst sydde jeg først på maskin i et håp om å gjøre det litt enkelt, men syntes det ikke fungerte og la den opp for hånd som jeg pleier.

Klar for sommeren med nye sandaler, og topp fra 1997...

Skjørtet er såpass fargerikt at jeg synes, til tross for de friske fargene, at det godt kan brukes til mørkebrunt og gjerne med støvletter til mens vi venter på sommeren. Jeg er som sagt litt usikker på om passformen er helt 100 %, da jeg er litt usikker på om mine justeringer er så gode som jeg ønsker. Kvaliteten i stoffet er jeg ikke sikker på, det var vanskelig å stryke, tilløp til å være ganske elastisk, virket faktisk nesten ”seigt” i overlock maskinen, men kan likevel ha tendens til å krølle. I butikken kom vi frem til at det er en sateng i bomull og muligens viskose uten at det er noen fasit.

Rowan, Wool cotton, så mykt at den umulig kunne bli i butikken.

Fristelser og nye planer

Etter jenteturen er lommeboken slunken og en ny shoppingstopp og påfølgende spareplan burde vel egentlig  vært igangsatt umiddelbart. Litt økning i lageret har det jo blitt av både tekstiler og garn siden vi kom hjem. Utrolig hva man rekker når man er effektiv... I forbindelse med at jeg skulle kjøpe forstoff til skjørtet kom jeg over Wool Cotton fra Rowan, som var så mykt at umulig å motstå. Måtte hatt et hjerte av stein om jeg ikke ville latt noen av dem fått et nytt hjem? Det blir likevel en kort spareplan da Husbonden og jeg har planlagt 4 dager i Amsterdam allerede i mai. Vi hadde planlagt denne turen for 1 ½ år siden, noe en kraftig bihulebetennelse satte en stopper for. Egentlig burde jeg ha bestilt billetter til Roma, mitt elskede Italia, men flybillettene til Amsterdam var under halve prisen. Lommeboken er dessverre ikke uten begrensninger. Så var det jo også det at ingen av oss egentlig har vært i Amsterdam før, en overnatting for snart 30 år siden teller vel ikke? 

Tidvis både morsom og hyggelig lesning. 

Hverdagen er tilbake for fullt igjen allerede i morgen, noe som gjør at timer i syrommet blir byttet ut med strikketøy eller bøker på toget. Togstrikk er dessverre ikke helt uten fare for komplikasjoner, noe jeg nå har erfart for andre gang. Første gang var når jeg strikket en genser i Rowan, hvor jeg klarte kunststykket å strikke samme arm 4 ganger, og endte likevel opp med 2 forskjellige armer. Jeg har gjentatt den "suksessen" med et forstykke jeg har strikket (hittil) 4 ganger, og har dermed funnet det tryggest å finne frem til en feel good –bok som er akkurat passe underholdene. Det vil si at den ikke er mer spennende enn at jeg skal klare å komme meg av på rett stasjon. Herlighet at det skal være så komplisert å reise kollektivt.

Fortsatt god 2. påskedag :)

Faktaboks 

Design:  Simplicity 4273
Materialer: sateng, ukjent kvalitet bomull, viskose?
Fra lager: nei (har satt grensen på 1 mnd etter innkjøp)
Forbruk: 0,8 m sateng, 0,5 m forstoff
Farge: blomstret i naturhvitt, gult, rust og brunt
Kjøpt hos: Misan i Soho, London
Tilbehør: 1 usylig glidelås 25 cm, 1m silkebånd ca 2,5 cm bredt
Størrelse: 36

Jeanskjoler kan vel brukes til alt?

Etter å ha sovnet fra påskekrimmen akkurat like før de avslører plottet og morderen 3 dager på rad, gav jeg opp. For selv om jeg hadde utstyrt meg med strikketøy, blodig underholdning og nesten ubegrenset tilgang på sukker (påskegodteri), så måtte jeg melde pass. Jeg kunne ha skyldt på at NRK har vært litt uheldige med valg av krimserier i år, men jeg tror problemet er at undertegnede er såpass sliten at jeg ikke kan sitte lenge stille før jeg sovner. Løsningen ble å droppe strikketøyet og krype ned på syrommet hvor jeg holder meg i aktivitet. Ellers er jeg redd jeg kan komme til sove bort hele påsken....

Kjole i jeans/ dongeri-kvalitet.

Nå skal det sies at jeg også hadde noen forhåpninger om sol og varme i solkroken med strikketøyet i løpet av påsken, men overskyet og kaldt vær har hittil satt en effektiv stopper for de planene. Hele dager i syrommet er likevel ingen dårlig erstatning for strikking på terrassen. Det har gitt rom for en liten ekspedisjon i lageret, og ferdigstillelse av en kjole som det ble innkjøpt stoff til og planlagt i fjor sommer. Nå er saken den at sommeren i fjor var ganske begredelig for de av oss som hadde håpet på sol og varme. Motivasjonen til å sette seg ned og lage sommerkjoler/ tøy satt langt inne når regnet rant i strie strømmer. Så reiste vi på impuls til Sardinia,og med ny jobb uken derpå, ble kjolestoffet lagervare som så mye annet den sommeren.

Valget av halsåpning var avgjørende for resten av snittet på kjolen. 

Kjolen 

Inspirasjonen til kjolen er et jeanskjørt fra Sophie Faroh jeg kjøpte for sikkert 10-12 år siden. Det er såpass godt brukt at jeg nå ”sparer” det til spesielle anledninger. Nederst på skjørtet er det 5 rysjekapper, en detalj som jeg synes er spennende på et såpass røft materiale som jeans er. Denne detaljen ønsket jeg å kopiere til kjolen. Selv om jeg hadde kjolen i hodet hadde jeg ikke mønsteret på papir, og brukte en god del tid på å finne ut hvordan jeg skulle klippe til kjolen. 

Igjen er rysjene en viktig detalj i det jeg lager. 

Det eneste jeg var sikker på var at jeg måtte ha en midtsøm midt foran på forstykket som en følge av løsningen i halsen. Jeg ønsket noe vidde i skjørtet, men fant at jeg kunne få nok vidde ved å ha 2 for- og bakstykker. Skjørtene ble skråklippet for å få mer tyngde og fall, og for å kompensere for en eventuell manglende vidde. Løsningen med 2 for- og bakdeler fungerte også godt med sømmen midt foran. Glidelåsen kunne da settes midt bak, i stedet for under armen som jeg først hadde tenkt.

Bredden på linjalen var førende for hvor brede remsene ble i mangel av skjærebrett.

Jeg hadde ikke kjøpt nok stoff til å lage alle de 5 radene med rysjekappene jeg hadde tenkt, og måtte finne alternativer ut fra tilgjengelig materiale. Det er mulig stoffet hadde krympet en del i vask, i tillegg til at det også var veldig skjevt klippet, noe som tok 10-15 cm av lengden. I stedet for mange små tynne rysjekapper satt rett etter hverandre som på skjørtet, valgte jeg å lage litt bredere rysjer som jeg satte med et lite mellomrom for å ”strekke” området med kapper.

Hempen er laget av ekstra sterk sytråd.

Sømdetaljer
Jeg har ikke foret kjolen, da det ikke er vanlig å fore jeans,- i tillegg er stoffet veldig elastisk. Det setter litt andre krav til innersømmer etc, da jeg gjerne vil at det skal se gjennomført ut også med råsømmene synlige. Glidelåsen jeg hadde liggende var litt kort da den egentlig var innkjøpt med tanke på at den skulle settes under armen. Løsningen ble å sy den midt i ryggen, men ikke helt opp til nakken. Halsåpningen er såpass vid at det ikke er noe problem å få hodet igjennom åpningen, det viktigste var å ha en åpning rundt byste og midje.

Skråbånd rundt ermene og glidelås i ryggen. Owerlock renskjærer gjør sømmene penere.

I ermegapene gjorde jeg det enkelt ved å kante med skråbånd, en løsning jeg syntes fungerte greit da fargen er så godt som identisk med jeansstoffet. Stikningene rundt ermer, hals og på rynkekappene er sydd med ekstra sterk sytråd, en tykkere tråd, som gir mer en mer markert søm som er vanlig på klær laget i jeanskvalitet. I halsåpningen laget jeg en hempe med den samme tykke tråden og satte på en knapp med ”krystaller” for å heve kjolen litt ekstra, uten at den ble noen party–kjole av den grunn. 

Knapp med "krystaller" i halsåpningen.

Avfarging

I utgangspunktet er jeg fornøyd med sluttresultatet, selv om det igjen ikke ble helt som jeg først hadde tenkt. Jeg har imidlertid ett stort men: Selv om jeg hadde vasket stoffet og det har ligget 1 år i hyllene mine så ble jeg blå på hendene når jeg arbeidet med stoffet. Jeg er dermed veldig spent på hvor mye farge stoffet kommer til å slippe, før fargen setter seg.

Glidelåsen kan skimtes på ryggen, uten at det likevel ødelegger helhetsinntrykket

Sommergarderoben
Det er et par ting som slår meg når jeg nå så vidt har begynt og skisse på sommergarderoben 2012:

1. Planene om å sy i mix og match som i vintergarderoben må skrinlegges. Planen om brunt, beige og blått har fått selskap av: mørk-turkis, rødt og oransje. Her må det inngås kompromisser med flere farger og dermed flere plagg som må planlegges. Mulig det er enkelte snitt som kommer til å være gjennomgangstemaet denne sommeren. 
2. Antagelsen om at jeg hadde lite sommerstoffer er feil. Jeg har nok sommerstoffer til å sy flere sommergarderober.

Det ser med andre ord ut til at en del av sommerstoffene jeg har liggende står i fare for å bli liggende enda en sesong eller 2 til. Må smile litt av meg selv, da jeg nå har skrevet 2 innlegg om farger, og hvor jeg nå kommer med en kjole i mørkeblått! Wow, for en frisk sommerfarge… Til mitt forsvar kan jeg si at jeanskjoler er et av mine favorittplagg gjennom hele året. Synes de kan brukes til alt. Mørkeblått er også en av de fargene jeg kler godt, men har hatt et litt anstrengt forhold til etter å ha arvet klær fra storebroren min i barneårene hvor alt var: mørkeblått. Jeg har som voksen tatt fargen tilbake og blitt svært glad i den. Ellers kan jeg love at neste plagg ut på bloggen kommer til å være litt mer fargerikt.

Noen små blomster i håret mens vi venter på at det skal spire for fullt i drivhus og hage.

Faktaboks:
Design: egen
Materialer: Bomull med noe elastan
Fra lager: ja
Forbruk: 2 m jeansstoff
Farge: mørkeblått
Kjøpt hos: Stoff og Stil i Oslo
Tilbehør: 1 usynlig glidelås 45 cm, 0,15 cm vliselin, 1 knapp, ekstra sterk sytråd, 1 m skråbånd (bomull)
Størrelse: small/ 36

Uniformerte eller individualister?

Mitt forrige innlegg om farger engasjerte flere, ikke helt overraskende med tanke på hvem majoriteten av mine lesere er; kvinner med mer enn gjennomsnittlig interesse for farger, form og fiber. Jeg tror jeg er langt fra alene om å ha overvekt av enkelte farger i klesskapet, eller som har en mann som stadig lurer på hvordan det er mulig å ha så mange kjoler i akkurat den fargen? I likhet med Lene så har jeg undret meg over alle de som likevel kler seg i farger som tilsynelatende suger energi ut av dem. En venninne av meg som var billedkunstner elsket blått, men kunne ikke fordra gult. Nå er det slik at blått og gult forsterker hverandre godt, og de bildene hvor hun vant over sin aversjon for gult, var også de absolutt sterkeste og beste hun laget. Det handler kanskje også om å konfrontere og ta kontroll over det vi ikke liker eller føler ubehag ved, i stedet for å bare unngå det.

Uniformen
Påkledning varierer mye fra arbeidssted til arbeidssted, hvor ulike mennesketyper og bransjer har sin egen uniform. Selv om vi ofte liker å tro at vi er individualister med egen stil, så ifører vi oss ofte en uniform som gjør at vi passer inn i den gruppen vi tilhører. De engelske moteguruene Trinny og Susannah, som har kledd opp damer uten sans for stil gjennom flere år, er nå på besøk i Norge for å hjelpe norske kvinner. En av deres kommentarer var at vi kledde oss veldig likt, og at det var lite paljetter og ”show” i hverdagen her. Akkurat her kommer nok det kulturelle aspektet inn, for stiller du opp med paljettkjole vil de færreste tippe at du er på vei til kontoret, men heller til en nattklubb. Jeg synes likevel dette med uniformering er interessant.

Vakker, men ikke nødvendigvis et kompliment.

Påfuglen
Selv har jeg arbeidet i bransjer som liker 2 streker under svaret i flere år, hvor dresskoden kan være ganske formell. På enkelte steder jeg har arbeidet har det knapt vært mulighet til å se forskjell på menns og kvinner klesdrakter, da alle går i de ”samme” mørke dressene. Jeg har da priset meg lykkelig for at jeg er kvinne og kan boltre meg i skjørt og kjoler og fremdeles være velkledd. De usagte dresskodene finner man overalt, enten du arbeider på en skole eller i finans. Behovet for gruppetilhørighet skal ikke undervurderes, vi har alle et behov for tilhørighet, for det er ikke helt uproblematisk å være for annerledes i vårt samfunn. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har kjøpt et plagg på ferie i f.eks. Italia, og følt meg kjempefin, mens når jeg kommer hjem har forstått at det samme plagget ikke fungerer. Jeg har rett og slett følt meg som en påfugl! Selv om vi forbinder påfuglen med skjønnhet, så er det å bli beskrevet som en, ikke nødvendigvis ett kompliment på våre breddegrader. For selv om påfuglen er både vakker og synes godt, så er fuglen en del av en gruppe med likesinnede, og har dermed sin gruppetilhørighet inntakt. Den menneskelige varianten har ikke nødvendigvis det.

For mye farger for enkelte?

Jeg overvar for en ukes tid siden en interessant observasjon på en restaurant på Oslos vestkant, hvor deler av Oslos finansmiljø hadde en samling. Min kollega og jeg konstaterte lettere forbauset at det tilsynelatende kom inn enn mengde mennesker som vi knapt kunne se forskjell på, og lurte nesten på om det var en ”look a like- konkurranse” vi var vitne til. Gutta, alle med samme hår-sveis, kom i dyr blazer og skjerf (med Mette-Marit knuten). Jentene som alle var veldig slanke, hadde: trange bukser, dyr blazer, høyhælte sko, spray-tan, blekede tenner og bleket langt hår (med hair ekstentions ifølge min kollega som hadde innsideinformasjon). Det var med andre ord ingen tvil om at de alle tilhørte samme gruppe. Hvordan denne gruppen ville reagert på en yppig brunette i en knallrød kjole kunne vært interessant..?

Strikket for mange år siden og vært skuff-fyll i de siste 7-8 årene.

Janteloven 

Etter å ha kikket i gamle fotoalbum, har jeg måttet konstantere at også jeg har blitt både mer konform og konservativ med hensyn til både snitt og fargebruk. Det kan selvfølgelig ha flere årsaker, som; alder, type stilling, trygg på hva jeg kler osv. Men med tanke på at jeg som en kvinne på 40+ er langt tryggere på meg selv enn jeg var som 30+/-, så synes det ikke på klærne. Så hva er da forklaringen på at svært mange kvinner ifører seg sort, en farge de færreste egentlig kler, både til hverdag og fest? Forstå det den som kan, men må umiddelbart innrømme at det også finnes varianter av den ”lille sorte” i mitt klesskap, selv om min favoritt-festfarge er rødt. Er det fordi vi er redde for å synes at vi velger den letteste veien, og at det rett og slett er janteloven som slår inn? Noen er "halvt fargeblinde" og helt uinteresserte i form og farge, og vil oppleve problemstillingen lite relevant. Ser vi derimot på kvinner på andre kontinenter eller på sørlige breddegrader på vårt eget kontinent, uten jantelov, så er det plutselig lov til å være: yppig, feminin, sensuell og hvilken fargebruk!

Jeg vet ikke om mine sommer-kreasjoner blir like fargerike, men utgangspunktet er et feminint snitt. 

Ukebladene varsler om en fargesterk kolleksjon denne sesongen. Etter flere år med sort og pasteller ønsker jeg den hjertelig velkommen. Jeg gleder meg til en sommer hvor norske kvinner skal få lov til å både synes og stråle. Jeg håper bare de griper muligheten og velger de fargene som gir dem mest energi og glede, og ikke de som ”alle” de andre bruker.

Kappene er tilbake

Jeg forsøkte meg på å sette rynkekapper på skjørtene i sen-vinter kolleksjonen flere ganger, uten å lykkes. I god gang med sommerstoffer ser jeg endelig mitt snitt i å kunne leke litt mer med kapper og volanger i igjen. Ikke for det, jeg setter stor pris på et enkelt, klassisk og feminint uttrykk i det jeg lager, så hvorfor kappene ser ut til å være fast følge på sommerklærne, forstår jeg ikke helt selv.

Første bidrag til sommer 2012

Denne kjolen er det første jeg lager ut av stoffene jeg kjøpte i NY i fjor. Den er laget av 100 % silke og var planlagt helt annerledes. Nå ville omstendighetene det slik at alt jeg fikk tak i av dette stoffet var en liten rest på kun 1,1 x 1,1m, noe som er i knappeste laget for kjolesøm. Dette forsto jeg selv når jeg fant stoffet og hadde vett nok til å ta med meg en yard (0.9m) med et matchende rødt silkestoff. Likevel ble planene som en kjole sydd med 3 paneler raskt skrinlagt når jeg skulle sette saksen i stoffet. 1,1m er knapt! Løsningen ble å gå for en velprøvd modell, som jeg har benyttet meg av 2 ganger tidligere, den siste senest i fjor sommer.

Foret matcher 100%, sånt blir man glad av. :)

At jeg må ha hatt hodet et helt annet sted når jeg har sittet foran symaskinen er hevet over enhver tvil. Riktignok valgte jeg å forsøke en ny fremgangsmåte for å fore kjolen, men likevel får det være måte på dumme feil! Når man syr omslagslukning er det litt mer plundrete å fore kjolen enn ved en annen overdel. Vanligvis kan man sy hele foret ferdig og sette det inn i den ferdige kjolen. Dette er ikke en mulighet her. Ofte ender jeg da opp med en god del håndsøm som jeg ønsket å unngå denne gangen, og valgte noen litt "smarte" løsninger. Det medførte at jeg ble sittende med mye mer stoff og deler enn vanlig, noe som gjorde at arbeidet ble mye mindre oversiktlig.

Kjolen er sydd sammen vridd. Aldri skjedd før!

Det kan i iallefall være en forklaring på hvorfor jeg til stadighet endte opp med å sy 3 istedet for 2 lag sammen. Både fryktelig dumt og tidkrevende, og jeg kunne antageligvis spart mye tid på å ha valgt håndsøm. Den største blunderen var likevel når jeg trodde jeg hadde sydd ferdig kjolen og oppdaget at jeg hadde tvunnet bakstykke og forstykke ved at jeg rett og slett hadde sydd feil sidestykker mot hverandre. Akkurat da holdt jeg på å gi opp hele greia. Samtidig forsto jeg at det egentlig handlet om mangel på konsentrasjon, og at jeg måtte bli mer bevisst på å skyve fra meg: "hva jeg må huske å gjøre på mandag", helt vekk noen timer.

Egentlig ferdig?

Jeg falt for fargene i stoffet og har en forkjærlighet for silke, noe som gjorde at jeg hadde ganske store forventninger til dette arbeidet. Det har vært en liten nedtur å oppdage at modellen jeg hadde planlagt ikke var mulig, at stoffet var hardt og vanskelig å sy i, at det dro seg litt, i tillegg til fryktelig mange tulle-feil underveis.

Båndet er laget av silkestoffet, satin skråbånd og silkebånd.

Jeg er likevel ikke misfornøyd med sluttresultatet. Jeg er spesielt fornøyd over å finne et forstoff i lageret som matchet 100 %, i tillegg er jeg ganske fornøyd med det båndet jeg laget til under bysten. Jeg liker å legge hovedtyngden under bysten hvor jeg er smalest, og synes kombinasjonen av striper og blomster fungerer godt uten at det slår hverandre ihjel. 

Kappen er sydd av det røde silkestoffet. 

Kappene satte jeg på helt til slutt. Egentlig hadde jeg laget ferdig kjolen i går kveld men syntes at den manglet det lille ekstra. Etter å ha prøvet meg frem med både en rett kappe og en rynkekappe falt valget på en mellomvariant. Jeg klippet ut en 11 cm bred remse i sirkel som gir en volang-effekt uten for mye rynker. For mye rynker syntes jeg forstyrret, samtidig som en rett kant ikke ga mer liv til kjolen.

Farger gir energi

Jeg kom over bloggen fargene forteller, som handler om hvordan fargene påvirker oss, både positivt og negativt. For min egen del har jeg vært mer en gjennomsnittlig opptatt av dette så lenge jeg kan huske. Noe av det som gjør det så spennende er at farger også har en kulturell betydning og kan derfor gi ulike signaler basert på kultur. Enkelte farger gir oss likevel mer energi enn andre farger, uten at det nødvendigvis henger sammen med hvilke farger vi kler.

Fargevalget er neppe tilfeldig.

Jeg tenkte en del på det i forbindelse med at jeg ønsket så smått å planlegge sommergarderoben i blått, beige og brunt. Alle disse er rolige farger som jeg trenger i jobbsammenheng, hvor aktivitetsnivået er høyt. I tillegg så synes jeg brunt og blått fungerer veldig fint sammen, og hadde i tillegg noen blå "godbiter" liggende på lagret fra i fjor som jeg ønsket å få benyttet. Likevel endte jeg opp med oransje og rødt når jeg handlet i London. Det var jo ikke det at det ikke fantes blå stoffer i butikkene ... Jeg bare kjøpte dem ikke fordi jeg syntes de andre var så mye finere, også gjør de meg gladere ....

Bare tenk på hvilke farger som du tiltrekkes av og hvilke du ikke liker?

Jeg er for eksempel bevisst på å kle meg i sterke farger om jeg har en dag med dårlig energi. Jeg tror at vi ofte trekkes mot enkelte farger som gir oss en del av det vi trenger, mens andre farger kan nærmest "suge" energien ut av oss. Jeg har det slikt med grønt, og kan nesten bli uvel om jeg tilbringer for mye tid i en grønt rom! Når vi flyttet i nytt hus for et par år siden la jeg opp til en rolig, elegant og balansert fargepalett i hjemmet. Det gikk ikke lang tid før jeg forsto at dette fungerte bare ikke!

Maja har ikke slitt med dårlig matlyst uansett farge på veggen. :)

Først etter at jeg malte den ene kjøkkenveggen oransje opplevde jeg at matlysten kom ordentlig tilbake igjen til familien. De beige putene i sofaen er sakte men sikkert byttet ut med røde, og energien er på vei tilbake i stuen igjen. På syrommet har jeg derimot malt en vegg lilla, da jeg trenger mer ro her, samtidig som lilla/ fiolett er en farge for kreativitet. Jeg har for lengst akseptert at det aldri kommer til å bli elegant hjemme hos oss, da det viktigste er at hjemmet er et sted hvor vi alle føler oss vel, og har rom til å være oss selv. Så får interiørbladene si hva de vil om stil og smak.:)

Faktaboks
Design: Burda 8836
Materialer: 100 % silke
Fra lager: ja
Forbruk: ca 1,1m mønstret silke, ca 0,5m rødt silkestoff, ca 0,9m forstoff
Farge: rødt mønstret
Kjøpt hos: Moods i New York
Tilbehør: 1 usynlig glidelås
Størrelse: small/ 36

Vår og shoppingmaraton i London

Når man står opp kl 5.15 (svarte natta), med shopping som det eneste mål for øyet, så er man ganske ivrig. Vel det var akkurat det Designerspiren og undertegnede gjorde når vi satte av sted til London, på vår etterlengtede jente/ shoppingtur. Med flytid før fuglene står opp hadde vi sikret oss maksimalt ut av dagen. Det spilte liten rolle at hotellrommet ikke var klart når vi ankom allerede i 10.30 tiden, da vi kunne sette fra oss nesten tomme kofferter, før ferden gikk til markedene i Soho og Covent Garden.

2 spente jenter på vei til London

Både Designerspiren og jeg hadde hver våre håndskrevne lister over steder (les butikker) vi gjerne ville besøke. Selv hadde jeg vært innom knitmap og gjort et kjapt søk på garnbutikker i nærheten, i tillegg til et par stoffbutikker som jeg hadde store forventninger til. Designerspiren hadde et par maler/ kunstbutikker på sin liste i tillegg til noen mer spesialbutikker for tegneserier og lignende, på sin liste. Planen var med andre ord lagt, og vi hadde utstyrt oss med det vi definerte som gode sko. For undertegnede betød det sko med 8 cm kilehæl av gummi og regnet det som et særdeles godt valg. Noe det faktisk også viste seg å være, da joggesko ga meg krampe i føttene på dag 2.

For de som er glad i å lage smykker var det flere gode alternativer i både Soho
og Covent Garden. Her på Berwicks i Covent Garden

Turen gikk først til Berwick Street hvor stoffbutikkene lå tett. Her kom vi først over Silk Society, hvor jeg antageligvis gjorde det beste kjøpte på turen. Her var det silke i alle farger og varianter til fantastiske priser, og burde vel egentlig ha hamstret silkestoffer. Saken er vel heller den at det er begrenset hvor mye silkeklær man har behov for i det daglige. I handlenettet kom det derfor kun med en silke som gikk i bronze og mørk-turkis. Spillet i stoffet var rett og slett helt fantastisk.

100 % Silke i bronze og turkist. 

Ellers var det langt mellom godbitene. Vi "surfet" oss gjennom sikkert 10 stoffbutikker og måtte litt skuffet innse at sommerstoffutvalget som vi hadde håpet på var ikke det helt store. Hadde vi vært på jakt etter ull- eller tweedstoffer derimot hadde vi kommet til rett sted. På Misan, helt nederst i Berwikc Street, fant jeg omsider en del sommerstoffer. Stoffene var dessverre ikke spesielt billige, og ble innkjøpt på grunn av at jeg falt for farger og/ eller tekstur i stoffene. Men de var såpass dyre at noe kupp kunne de ikke defineres som.

Silke i det øverste og nederste stoffet. Det midterste stoffet er en viskose/ bomulls-kvalitet. 

Jeg hadde håpet å finne sommerstoffer som gikk i blått, brunt/ beige og hvitt, noe jeg ikke lyktes med. Det Øverste lys-beige stoffet med de røde og brune blomstene var vel egentlig akkurat det jeg var på jakt etter, bare med blå blomster. Nå ja, det betyr vel egentlig at sommergarderoben blir litt mer fargerik enn jeg først hadde tenkt meg. Ting som sytilbehør viste det seg også vanskelig å finne.

Et lite knippe garn fra Rowan i handlenettet. Ull, Alpakka og lin.

Dette var tydeligvis ikke en naturlig del av vareutvalget i stoffbutikkene, og det var vel egentlig kun på John Lewis og Liberty vi fant noe særlig av dette i tillegg til et godt utvalg med garn. Det vil si at det gikk for det meste i et full- stortimens utvalg fra Rowan. I og med at prisene på garnet var hyggeligere enn hjemme var det likevel et godt alternativ. Det var et par garn- og stoffbutikker som sto på besøks-listen vi likevel ikke var innom, hvor det muligens kunne vært mer å hente på både garntyper og tilbehør, men med diverse sko-kjøp presset innimellom var det begrenset med hva vi rakk over.

Kingly Court i nærheten av Regent Street. En liten gjemt perle med cafee og butikker i 3 etg.
Her er også ganrbutikken: All the fun of the fair. Den var dessverre ingen "høydare".

Det var vår i London, og vi måtte kaste både skjerf og skinnjakker. Det ble varmere for hver dag i løpet av den tiden vi tilbragte der, mot de reneste sommertemperaturer den siste dagen. I solen var det kortermet genser-vær og rett og slett utrolig behagelig.

Lunsj i Covent Garden, frister til gjentagelse. 

Lunsj ble inntatt i solen 2 ganger i Covent Garden, på Fuel bar, hvor vi fikk de beste måltidene under hele oppholdet. En lunsj i Soho var såpass tvilsom at vi var engstelige for at vi kom til å måtte tilbringe ufrivillig mye tid på toalettet etterpå. - (Det gikk heldigvis bra).

Himmelen på føttene på første forsøk. Garantert sommerens favoritt!

Når man gjennomfører et shoppingmaraton i London på høye hæler eller joggesko, forsøkte begge deler og endte opp med kilehælene, så må man selvfølgelig ha et gitt antall med kake-pit stops for å sikre tilstrekkelig tilgang på næring. Noe som resulterte i at vi fikk smakt oss gjennom et anseelig antall stykker med oste- og sjokoladekake, uten at vi klager av den grunn. Om kvelden var vi så slitne at vi knapt orket å løfte beina. Så for de som tror at shopping er for pingler, skulle jeg gjerne sett den atleten som hadde gjentatt våre ruter, med stadig tyngre bør på høye hæler, uten å bli sliten!

Ok, disse måtte også bare med hjem. Beige passer til alt eller?

Den siste dagen fant vi ut selv som de garvede 2 shopping-utøverne vi er, at måtte foregå i roligere former. Designerspiren hadde et ønske om å besøke 221b Baker Street, Sherlock Holmes museet, noe som passet både støle bein og en veldig slanket lommebok bra. I 221b Baker Street i London, har de innredet huset som karakteren Sherlock Holmes hjem, i tillegg til å inneholde et par scener fra de mest kjente bøkene.

Hunden fra Baskerwille utstoppet i stuen.

I følge en artikkel vi hadde lest i Aftenposten før vi reiste kunne man sitte i lenestolen til den berømte detektiven, noe som må ha vært et unntak gjort for journalisten, eller en journalistisk frihet. Vi kunne ta bilder av stolen til Sherlock, men absolutt ikke sitte i den. Fiolinen, hatten og pipen kunne vi også fritt beskue i stuen til detektiven.

Stuen til Sherlock Holmes. Hjemmet/ museet var over 4 etasjer.

Flyet vårt gikk relativt sent, noe som gjorde at vi kunne nyte den siste dagen i sommertemperatur i Covent Garden, et av mine absolutt favoritt steder i London. Litt støyende, men veldig sjarmerende. Noe av de jeg også setter pris på er at stedet er fylt av lokalbefolkningen, noe som gjør det mer autentisk enn mange andre typiske turiststeder. Turen ble avsluttet med at en hyggelig ansatt hos SAS glatt overså en liten overvekt på undertegnedes koffert, og dermed var med på å gjøre turen til en deilig opplevelse fra start til slutt. Støle, blakke, men veldig fornøyde: Nå er det vel egentlig bare å begynne å spare til neste tur. :)

Covent Garden, syder av liv med markeder og artister som opptrer.

En liten pause fra ”burde burde” og mye annet

Livet er fullt av ”burde burde” som VG-reklamen sier, men også for kort til å ikke nyte de gode stundene man har. Når man våkner søndag morgen og tenker ”jeg burde vel” for å slippe den dårlige samvittigheten som altfor ofte gjør seg gjeldende, så er det tid for Pippi. Du vet hun som minner deg om at du ikke må glemme å ha det gøy innimellom for å klare alle de andre ”burde burde”, som hverdagen vår tilsynelatende er så fylt av. For hvordan i all verden er det forventet at vi skal klare å lade batteriene dersom hele vår tilværelse består i å gjøre andre til lags, eller tilfredsstille det vi tror er andres forventninger?

En pause fra "burde burde" og mye annet.

De siste arbeidsukene har vært både lange og travle, noe som har resultert i et minimum av fritid. En situasjon jeg ikke trives med over for lange perioder, kanskje nettopp fordi jeg er bevisst på hva som gir meg positiv energi. En artikkel i Aftenposten i dag om det grenseløse arbeidslivet fikk meg til å fundere over nettopp denne problemstillingen, hvor det er en til tider uutalt forventing om 24/7- tilgjengelighet. I enkelte tilfeller kan det være forståelig, ved kriser og lignende, men det er vel nettopp det som bør være stikkordet: krise. De fleste bedrifter opplever heldigvis dette relativt sjeldent, og de som gjør det som politi og helsevesen er bemannet for det.

Folketomt i Middlesbrough kl 17.30. 

Så hvorfor opplever 44 % av den norske arbeidsstokken dette likevel som et krav? Hvor skillet mellom privat- og arbeidsliv viskes ut og skaper et unødig stress for mange. Jeg kan videre lese at fleksibilitet er viktig for mange, noe jeg selv kan skrive under på, men i bytte mot å kunne hente småen tidlig i barnehagen så må man altså forvente telefoner fra sjefen på søndager. Det får meg til å lure på om det virkelig er et godt bytte, eller at det egentlig handler om manglende grensesetting i vår iver etter å prestere og å være flinke?

Utsikt fra hotellrom: M66. (Motorvei). Ikke alltid like glamorøst på jobbreise. 

Jeg tenker vi har mye å vinne på å bli flinkere til å sette grenser for hva vi selv definerer som privat-tid. At vi må tørre å si; jeg velger å ikke lese e-mail i helgen, fordi vi velger å verne om oss selv fremfor å være flinke. For den sørgelige sannheten er at om vi ikke tar vare på oss selv, gjør ingen andre det heller. Krav om 24/7- tilgjengelighet kombinert med alle de andre krav vi utsetter oss selv for; som et strøkent og moderne hus og innredning, veltrent kropp og et interessant privatliv (hvordan i all verden får man tid til alt dette?), kan ta knekken på selv den beste av oss. 

Det gode liv for noen?

Hvordan blir det plass til livsglede og nytelse i hverdagen om alt skal handle om prestasjoner? Ganske enkelt være litt snillere mot oss selv enn det vi ofte er: ville vi behandlet eller satt de samme krav til andre som vi gjør til oss selv? For min egen del synes jeg toppen av lykke kan være noe så enkelt som det å sitte på verandaen en formiddag i solen, med ullpledd, te og strikketøy. Ganske langt fra det daglige prestasjonsjaget, men nettopp derfor det er så utrolig deilig og befriende! De fleste som leser denne bloggen har nok allerede forstått at mine helger er så langt det er mulig fylt med ting som gir meg positiv energi.  – Noe jeg også har planer om å fortsette med. (Heia Pippi!)

Reiseklar, med oppsparte lommepenger etter den tristeste lunsjen man kan tenke seg i 2 måneder. 

Når det nå endelig er min dag (søndag), hvor jeg egentlig skulle boble over av skaperglede, så må det etter å ha produsert ferdig sen-vinter kolleksjonen, innrømmes at det føles litt tomt. En morsom utfordring å gi seg selv, samtidig som den på sin egen måte var krevende. Jeg har så vidt begynt på nye skisser for fremtidig produksjon, da jeg så at sannsynligheten for ferdigstillelse økte betydelig så fort jeg hadde satt inspirasjonen i system. Sånn sett vil jeg gjerne gjenta denne suksessfaktoren, men kjenner at jeg nå har behov for en liten time out. Også er det kun 4 dager igjen til designerspiren og jeg drar av sted til London for materialsanking, som garantert vil lede til både ny inspirasjon og skisser.

Togstrikk = 1 farge uten komplisert mønster.

De siste dager og uker har blitt tilbrakt med nesen tungt i bøker eller over et strikketøy egnet for togstrikk. Så den mønsterstrikkede jakken har fått ligge pent urørt i sofaen. Det ble også dårlig med flystrikk da jeg fikk midtsete mellom 2 menn på samtlige avganger på forrige ukes jobbreise, noe som ga begrenset med plass til noe annet enn lesing. Nå skal det også sies at bøkene var såpass spennende at strikketøyet heller ikke var noe stort savn. 

Siste ukers lesestoff. 

I motsetning til resten av uken blir altså denne dagen (min) tilbrakt i ”dette har jeg lyst til” – modus, med et mulig unntak av en time på vaskerommet. Tradisjonell søndagsmiddag skal forberedes, ut å nyte det fine været og noen dyrebare timer på syrommet i kveld hvor hodet får være fullstendig fritt for; deadlines og e-mails. Men derimot få være fylt med: farger, silke, ull og ren skaperglede. Rett og slett en helt ok pause fra det meste. 

Jeg har endelig fått mot til å sette saksen i et av stoffene fra NY, som et venteprosjekt.. 

Fortsatt god søndag ettermiddag.  :)