IKKE SOM "TANTE" SOFIE

Lyttere til radioprogrammet eller podcasten (hører noen på radio lenger?) Herreavdelingen, er antageligvis godt kjent med innledningen " Det har vært litt av en uke". Noe jeg godt kan slutte meg til, bortsett fra at jeg antageligvis ville sagt uker. Det begynte i desember med det jeg mistenkte var en senebetennelse, viste seg å være nerver ut til armen som var i klem. Ikke desto mindre vondt, og dessverre litt vanskeligere å behandle. En hotell-helg i Drammen, som skulle være kos med foredrag og utsikter til besøk i en ny garnbutikk, fikk en brå avslutning da jeg fikk erfare at man skal være forsiktig med å kjøpe mat fra varmeskap ved stengetid. Husbonden måtte komme og hente meg med pose i bilen. Det tok fem dager før jeg var noenlunde på bena igjen. Og midt oppe i alt dette har sønnen flyttet hjemmefra. Det har vært noen innholdsrike uker, og plutselig blitt merkelig øredøvende stille i heimen.

Sofie, modellen har ligget og modnet helt siden jeg besøkte Trondheim i fjor. 

Da jeg forsto at strikking ikke var årsakene til smertene i armen, noe som tross alt var gode nyheter, kunne jeg ta forsiktig frem pinnene igjen og fortsette på et av mange påbegynte prosjekter. Mange parallelle prosjekter krever prioritering, noe som kan en utfordring når man har flere ideer enn armer og timer i døgnet til å kunne sette dem ut i live. Dette prosjektet har det tidvis vært litt seigt å komme gjennom. Rett og slett fordi det måtte gås en del runder før jeg fant den rette mønsterborden. - Selv om inspirasjonen har ligget som en fast ramme på designet fra begynnelse til slutt. Også må det sies at det kan bli litt seigt når man får en lang, om enn ufrivillig, strikkestopp midt i den kreative prosessen.

Fra trehusbebyggelsen på Bakklandet i Trondheim. Bildet er hentet fra Visit Norway. 

Inspirasjonskildene

Gamle hus fascinerer meg, med både utforming og fargebruk. Det samme kan jeg si om gamle tekstiler og tapeter, om detaljrikdommen i disse. I en tid hvor industrien var langt mindre avansert enn i dag. Det er nesten et paradoks at i dag hvor industrien har forenklet arbeidsoppgavene, så har vi samtidig mistet mye av den tidligere detaljrikdommen i utsmykning av både hus og tekstiler. - Denne gang var det Bakklandet i Trondheim med sin koselige trehusbebyggelse som var noe av inspirasjonen for mønsteret, samtidig som jeg ønsket å lage en 40-talls inspirert jakke. Kort, og figur-nær med en høy ribbekant. Og en stripebord under bysten som et moderne innslag og kontrast til det gamle. 

Raglanfelling ble valgt for å beholde mønsteret på ermene helt opp. Uten å gjøre den for komplisert å strikke. 

Modellen ble først tegnet med isydde ermer, men jeg kom ganske snart til at den ville bli svært komplisert å strikke da jeg ønsket å beholde mønsteret på ermene. Raglansfelling ble da valgt som alternativ. Mønsteret på jakken ble tegnet og gjort om i flere omganger. Det er mange hensyn å ta når man skal lage et mønster. Hvor luftig du ønsker at mønsteret skal fremstå bør sammenfalle med ønsket om å ikke ha for mange og lange trådspenn. En del bryr seg lite om at de må tvinne tråden bak på arbeidet, selv vil jeg gjerne ha så få av dem som mulig. - Og må følgelig lage mønstre som ivaretar disse behovene. 

Knappestolpene er strikket i en ganske lang vrangbord som ble strikket frem og tilbake frem til mønsteret begynte.

Det ble strikket mange prøvelapper av mønsteret før jeg var i mål. Først femte versjon syntes jeg fungerte slik jeg ønsket. Det var en god kombinasjon av repetisjon, som gjør det mulig å strikke foran TV-en når du har fått det inn i fingrene, samtidig som mønsterrapportene var korte nok. Mønsteret bar dessuten fortsatt preg av hoved-inspirasjonen: gamle tapeter og blomster som kan minne litt om Trønder-bunaden. Og fargene i jakken er hentet fra bebyggelsen på Bakklandet. 

Modellen er feminin og sporty, og fungerer godt til skjørt og kjoler. 

Resultatet

Navnevalget på modellen, Sofie, er ikke hentet fra Kardemommeby og den strenge "tante Sofie". Navnet er et gammelt navn, som har fått sin renessanse, noe jeg syntes kledde modellen godt som er en miks av nytt og gammelt. Og heldigvis kan jeg si meg godt fornøyd med kombinasjonen. Jeg synes den er sporty og feminin på samme tid, samtidig som den ble morsom å strikke da jeg omsider fant løsningen på både modell og mønster. Fargene synes jeg er friske og morsomme, selv om jeg tror at den også kan fungere godt i andre farger. Så morsom syntes jeg den var å strikke at en annen og litt lengre versjon er allerede på pinnene. Det var dette med antall ideer, tilgjengelige timer i døgnet og kun 2 armer!

Denne blir neppe en hyllevarmer da den er allerede tatt i bruk. Mønsteret kommer snart på Ravelry

Litt av en uke

Jeg må gi en honnør til husbonden som lever med en stue som i stadig større grad minner om en lagerplass for garn. Forsiktige spørsmål om hvor mange prosjekter det ligger rundt om i stuen blir stort sett møtt med taushet. Sannheten er at jeg ikke har talt dem, og har heller ikke noe ønske om å gjøre det. Men desto mer jeg fordyper meg i strikkehistorie, desto mer interessert og hektet blir jeg. Og får samtidig en voksende respekt for hvor enormt dette fagfeltet er. Ikke desto mindre hyggelig var det da å få dele denne interessen med det lokale husflidslaget, hvor jeg denne uken holdt et foredrag om strikkehistorie og hvordan vi gjennom generasjoner har pyntet på strikkede plagg.

Strikking har vært en stor og viktig industri i hele Skandinavia. Fra 1860 var det obligatorisk undervisning i strikking på skolen i Norge. Vannkraft og god tilgang på råvarer ga også gode kår for industri. Her fra Lørenskog Husflidslag,. 

For at strikking er blitt in, er det liten tvil om. - Noe jeg tror vi blant annet kan takke Arne & Carlos, samt Skappelgenseren for, noe som har rekruttert en hel generasjon med nye strikkere. Om du søker på "Knitting" på YouTube får du over 900 000 treff. Det er altså lagt ut over 900 000 videoer om strikking! På Facebook finnes det utallige strikkegrupper, en av dem Koftegruppen, vokste med omlag 5000 medlemmer bare siste måned og teller nå ca 60 000 medlemmer. Og dette er en gruppe hvor det kun er lov å legge ut bilder av eller diskutere mønstrede strikkede jakker og gensere! 

Jakten på vottene. En ekte godte-skål for strikkere, inspirasjon og strikkeglede samlet mellom 2 permer. 

Onsdag denne uken var også en merkedag. Bok-lansering med Nina Granlund Sæter: Jakten på vottene. Forlaget hadde vært litt i tvil om det var en god idé med en vottebok, da de var usikre på om strikkebølgen kunne være på vei ned. Boken var utsolgt innen lanseringsfesten, og 3. opplag er nå i trykken. Selv fikk jeg tak i min bok i Trysil, hvor de ikke hadde rukket å sette boken i hyllene før den ble revet bort! - I den anledning er det lett å overse at en mannlig journalist uttaler seg om noe han tilsynelatende ikke kan så mye om, selv om jeg gjerne ønsker velkommen debatten om hvordan vi setter verdi på det håndverket vi faktisk utøver. Ikke minst en verdsettelse og anerkjennelse av at strikking også er videreføring av kulturhistorie. 

.

Modell og materialer

Design: Sofie. Modellen kan kjøpes på Ravelry 

Materialer: Tilsammen 550 g Tumi fra Rauma, 50 % alpakka, 50% ull

Fra lager: ja

Farge: rød, oker og naturhvit

Strikkefasthet: 24 m og 30 omg = 10 x 10 cm 

Kjøpt hos: Strømmen Husflid

Tilbehør: 10 knapper

Størrelse: S/36

Ps. Jeg holder kurs i både søm og strikk utover våren. Om du skulle være interessert kikk gjerne innom fliken Kurs, hvor jeg oppdaterer etterhvert som det blir satt opp nye kurs og/eller foredrag. Eller så kan du kikke innom FB-siden til Helles Syskrin for flere oppdateringer.

Julekjolen

Det er riktig nok ikke min julekjole jeg har sydd denne gangen. I tiden mens jeg fortsatt saumfarte tekstilbutikker i både København, Oslo og omegn etter et hvitt ullstoff, hadde jeg begynt på en plan B som alternativ til julepresang. I forbindelse med et sømkurs hadde jeg laget et ryggstykke til en rød fløyelskjole, som et eksempel på hvordan man skulle sy inn en usynlig glidelås.

Julekjolen størrelse 10 år. På tilsammen 3.5 time!

Kjolen var blitt liggende i en halv del da jeg oppdaget at jeg hadde feilberegnet stoffmengden med omlag 7 cm. Det er nemlig slik at i fløyel må alle delene klippes i samme retning, ellers vil det bli fargeforskjell. Med det resultat at forstykke ville få en søm midt foran. Kraven jeg hadde planlagt var det heller ikke nok stoff til. Et bånd ble innkjøpt for å sette midt foran, men oppdaget raskt at fargen i butikken - kontra dagslys samsvarte dårlig. Båndet fikk kjolen til å se rosa ut. Hele prosjektet ble dermed lagt på is.

Bakstykket var ferdig sydd, men den største jobben gjenstod utvilsomt. 

I løpet av telefonsamtalen med barnets mor hvor vi fant en løsning på kåpestoffet, kom det også frem at den unge piken ønsket seg veldig en rød julekjole. Men vi ble enige om at det var litt dumt å ønske seg kjolen til jul, hun trengte den jo før presangene ble åpnet! Jeg unnlot å nevne at jeg hadde en halv kjole ferdig, da jeg var mer enn litt usikker på om jeg ville rekke å få ferdig kåpen til jul.

Forstykket med en søm midt foran. Det var ikke nok stoff til å lage en knappestolpe som også ble vurdert. 

Kåpen ble ferdig sent på kvelden dagen før den skulle leveres. Mens jeg satt med kaffen og avisen den påfølgende dagen fant jeg ut at jeg hadde 2 timer på meg til å få ferdig den andre kjolen. Ville jeg rekke det? Hvor lang tid hadde de hatt på å sy en barnekjole på det store symesterskapet? 3,5 t skulle det vise seg.

Noen restebiter med silkebånd og blonde ble løsningen for å kamuflere midtsømmen. Mao, kast aldri rester!

Alle delene var ferdig klippet så her var det bare å brette opp ermene og starte jobben. Men hva skulle jeg gjøre med forstykket? Løsningen kom i form av et silkebånd og en blonde. Jeg tråklet silkebåndet fast rett over midtsømmen på forstykket før jeg la blonden på plass på hver side av silkebåndet.

Ermene ble laget med en liten puff og legg på ermene. Tror både mottageren og jeg kunne si oss fornøyde med julekjolen.

Resultatet
En utfordring med fløyel er at maskinsømmer bør unngås der de er synlige. Det vil si at oppleggskanter bør legges opp for hånd. Da jeg hadde satt sammen kjolen hadde jeg fortsatt nesten 30 minutter igjen av tiden. Jeg brukte en time på å legge opp ermene og kanten nede. Jeg brukte med andre ord 3,5 time på hele kjolen, - og ikke så lite imponert over hva jeg hadde rukket. - Selv om jeg foretrekker å sy uten tidspress. Jeg kom med andre ord litt senere enn avtalt, men det var en svært fornøyd ung pike som fikk en liten ekstra overraskelse rett før jul. - Og den passet! En godt fornøyd mottager, vel bedre enn det blir det ikke. Og for de som lurte, "tante-kåpen" ble en hit.

Godt nytt år, med en oppfordring til alle om å la rakettene vente til kl. 24.00! Nyttårsaften er for mange hunder og katter den vanskeligste dagen i året. - Vår lille hund tilbringer kvelden i kjelleren skjelvende under et teppe.

Da passer det vel å ønske alle et riktig godt nytt år, takker for følget så langt og med et stort ønske om mange kreative prosjekter i 2016.

Materialer og design
Design: Burda 9545
Materialer: 1 m velur
Fra lager: ja
Farge: rød
Kjøpt hos: Stoff og Stil
Tilbehør: usynlig glidelås, blonde, silkebånd
Størrelse: 10 år

PS: Legger ved en video for de som måtte være ekstra interessert i sømtips i velur og fløyel.

Takknemlighet

Når jeg ser hvordan mange løper og stresser før jul, lurer jeg på om vi er i ferd med å fylle høytiden med et forkjært innhold? Forventninger om dyre presanger eller kalendergaver, konkurranse om å ha den fineste julepyntede stuen på Facebook, etc., fremfor samhørighet og takknemlighet? Om du spør en som sitter ufrivillig alene på julaften vil jeg anta at det ikke er fraværet av dyre presanger som kan føles tyngst, men heller mangel på samhørighet. Å føle tilhørighet med andre ligger også høyt oppe på listen over det som gjør oss lykkelige. Merkelig nok glimrer materielle statussymboler med sitt fravær på den samme listen.

Jeg tar sjansen på at mottageren av kåpen ikke leser tantes blogg. 

Mottageren av denne gaven, ga meg nemlig en av de fineste tilbakemeldingene jeg noensinne har fått. I forbindelse med at jeg hadde strikket noe til henne, responderte hun henrykt "Så du har tenkt på meg hele tiden mens du laget denne". Det var en nydelig påminnelsen om hvor viktig det er å kjenne at man betyr noe for en annen. Og en takknemlighet for det å få kjenne samhørighet med de som er viktige i ens liv. Når den samme lille piken meldte at hun ønsket seg ny "tante-kåpe" til jul, vel da var det vanskelig å si nei.

Hundepoten, en av detaljene fra originalen, ble limt på med tekstillim før jeg sydde den fast. 

Hun hadde rimelig klare spesifikasjoner for kåpen, som jeg ikke klarte å levere på. Hvit ullkåpe med hvite knapper. Hvit bleket ull er bortimot umulig å få tak i. Da blir den som regel naturfarget, og ganske gul om det er Frost som er inspirasjonen. Lettere desperat ringte jeg moren som kunne fortelle at favorittkåpen hadde jeg sydd for noen år siden, i hundetannsmønsteret ull. Til alt hell hadde de fortsatt det samme stoffet på Lillestrøm Sysenter, og planleggingen av en kopi av favorittkåpen kunne begynne å ta form.

Mange deler å holde styr på, men egentlig ganske rett frem da jeg hadde sydd akkurat denne modellen et par ganger tidligere.

Materialene
Den originale kåpen var en vår- og høstkåpe, men nå ønsket hun seg en vinterkåpe. Originalen var kun foret med et vanlig sort forstoff, (noe jeg egentlig syntes var litt trist til en 4 -åring), men det var antageligvis det jeg hadde liggende. For å gjøre den varmere, kunne et ferdig vatterte stoff ha vært et alternativ. Men ikke fant jeg en farge jeg likte godt, i tillegg til at vatten virket litt for tynn. Et rødt blomstret forstoff ble funnet frem, mens vi vurderte ulike typer mellomlagsvatt til kåpen. Et bomullsfor fremsto som et godt valg; stødig, ikke altfor tykt. dessuten tåler det litt varme. Syntetisk vatt smelter nemlig ved overraskende lave temperaturer. Men etter å ha kjent på vekten av bomull- vs. ullvatt, landet jeg på ull. Det ville gjøre kåpen betydelig lettere enn med et bomullsfor.

Alle delene ble sydd hver for seg. Jeg satt dem først fast sammen helt til slutt. 

Så var det mønsteret da. For det gikk ikke lenger opp enn til størrelse 6 år. Og jeg planla å sy størrelse 10 år. Mottageren er riktignok kun 8 år, men tante har ingen umiddelbare planer om å sy en kåpe i året. Ergo, litt å vokse i. Mønsteret måtte dermed justeres opp 4 størrelser før jeg kunne begynne å klippe til kåpen i hele 3 lag!

Sløyfen i ryggen var også en av detaljene fra originalkåpen. Jeg håper hun fortsatt synes den er like fin.

Fordelen ved å ha gjort ting før er at det er stort sett grei skuring. Det var få blundere underveis, noen var det  jo, men de skjedde så sent på kvelden at jeg nesten ikke hadde kunnet forvente noe annet. Den største utfordringen lå, tro det eller ei, i knappene! Jeg ønsket å lage trukne knapper, men stoffet jeg hadde benyttet til detaljer skulle vise seg å bli en liten utfordring. Det var for tykt.

Det er noe takknemlig med å sy med ruter. Enkelt å telle og sjekke om noe er likt. Men så synes det også godt om du bommer.

Knappene
Jeg klippet til stoffet, laget sirkelen til knappen så liten som mulig og trykket ned bunnplaten som skal holde stoffet på plass på knappen med hele kroppsvekten som vektstang. Så stor var anstrengelsen at jeg var både rød i ansiktet og unnslapp et krigshyl en indianer verdig. Selv bikkja som vanligvis hverken lar seg affisere av dryssende knappenåler, eller skjærende falsk sang kikket bekymret opp. Endelig ble jeg belønnet med et lite knepp, som fortalte at den satt på plass. Oh, Yes!, Bare for å høre et lite plupp og bunnplaten var løs igjen.

Ullvatten sydde jeg fast under folden på ermene og nederste falden på kåpen. Før jeg la foret til slutt over. Alt sydd fast for hånd.

En frenetisk jakt på det perfekte sorte ullstoffet i lageret tok sted. Og for en som stort sett aldri syr i sort var det en utfordring. Inntil jeg kom på at det måtte finnes noen rester etter en bunadsjakke jeg hadde sydd for mange år siden. Kjent for å kaste rester er jeg ikke, og spesielt ikke slike godbiter som bunadsstoff. Og letingen ble belønnet med en rest fra bunadsjakken på 10x10 cm. Akkurat hva jeg trengte!

Min "nye" symaskin ville ikke sy knapphull på ujevnt underlag. Min gamle traver måtte dermed til pers igjen. 

Mange vil heller vrangsy en jakke med for for så vrenge den gjennom et hull i ermet. Selv foretrekker jeg heller å legge opp ermer og nederste falden for hånd, da jeg synes det er synd å dra en jakke gjennom et lite hull til en stor skrukk. Samtidig synes jeg har bedre kontroll på at ingenting strammer ved å gjøre den siste jobben for hånd.

Knappene er på plass og detaljene er med. Selv synes jeg det røde foret ble både friskt og fint til kåpen. 

Resultatet
Vel, det får jeg antageligvis vite om noen dager. Jeg håper jeg har husket detaljene riktig. Og om jeg ikke har det får jeg håpe at hun bærer over de med endringene som er gjort. Men en ting er sikkert, tante har tenkt på henne hele tiden. Men om det er bikkja eller jeg som er favoritten, det er jeg sannelig ikke sikker på.....

Takknemlighet også for å ha betingelsesløs hengivenhet i form av en liten hund. 

God førjul. 
Her sys det fortsatt inn i de små timer. For strikkearmen er nemlig nesten bortimot kaputt. Men det forhindrer heldigvis ikke at det fortsatt bobler over av nye ideer og design som straks må ned på papiret. En bedre forjulsaktivitet enn å leke med farger og garn, - det kan jeg nesten ikke tenke meg.

Selv om armen må ha pause tar heldigvis ikke kreativiteten ferie.

Materialer og design
Design: Burda 9501
Materialer: 1,2 m ullstoff, 1 m forstoff
Fra lager: nei
Farge: sort og hvit hundetannsmønstret, rødt forstoff
Kjøpt hos: Lillestrøm Sysenter
Tilbehør: 6 knapper, vliselin
Størrelse: 10 år

Julestemning

Husbonden og jeg har i mange år hatt en tradisjon for å ta en liten førjuls-tur til en storby. Det startet for mange år siden mens jeg fortsatt studerte til min bachelor ved siden av full jobb. Midt oppe i et travelt oppløp på jobb, juleavslutninger på skole og barnehage og presanginnkjøp, så skulle det også leses til eksamen. I mange år falt jeg nærmest i koma innen julaften var over, og like sikkert som at julen kom var jeg syk innen 1. juledag. En avstikker rett etter eksamen i desember ble dermed opprettet som en frisone hvor vi begge kunne puste ut, og kjenne på noe som minnet om hvilepuls. Etter å ha sittet med hodet dypt begravet i bøker denne høsten, var dette en før-julstradisjon vi gjerne ville opprettholde. Jeg ber på forhånd om unnskyldning for kvaliteten på bildene i innlegget. Samtlige bilder er tatt uten briller, noe jeg innser i ettertid var en dårlig idé.

Det var pyntet til jul hvor enn vi gikk. Dette er fra hotellet vi bodde på, First Hotel Kong Fredrik.

København er en av de byene jeg godt kunne ha tenkt meg å bodd i. Jeg elsker stemningen i byen, det at den er liten, men kompakt, og likefullt en fullverdig europeisk storby. Da København er en by vi har besøkt relativt ofte gjennom de siste 10-15 årene, blir det gjerne et både rolig og avslappet besøk. Noe som er perfekt om man har behov for en "time out". Denne gangen hadde vi også bestemt oss for å bruke litt mer tid på noen av de tallrike jule-markedene som finner sted i København. Planen var å gjøre unna flere av presanginnkjøpene her. Nå ja, så mange jule-presanger ble det ikke. Selv om det var mye flott å se på markedene, ble heller markeds-besøkene brukt til å smake på lokale fristelser i både fast og flytende form. 

Samtlige bilder henger skjevt, store lysekroner i taket, og god service gjør et besøk hos brødrene price til et restaurantbesøk til noe litt utenom det vanige. I desember byr de på julemeny, syndig godt som vi sier her på berget. "Mormors æbledessert" kan anbefales. 

Spise med Price

Og spise det gjorde vi til gangs på restauranten til brødrene Price fra TV-serien "Munter mat". La meg si med en gang, du går ikke sulten fra denne restauranten. Og du behøver absolutt ikke tenke på kalorier eller hvor mye fett det er i maten. Brødrene Price er minst like kjent for å ha smør og fløte i nesten alt de lager, som Arne Brimi er for charlottløk og rømme i sin kokekunst. Men maten smaker nydelig. Og restauranten er nesten en opplevelse i seg selv, koselig, personlig og behøver på ingen måte være ensbetydende med ruin for lommeboken så lenge du ikke velger vin fra øverste hylle på vinkartet.

Det mangler som vanlig ikke på fristelser hos Sommerfuglen. Selv gikk jeg litt amok i BCs alpakka-garn.

Men hva med håndarbeid? 

Men hva er alt dette snakket om mat? Dette er jo tross alt en håndarbeidsblogg! Det ble mindre tid til garnsanking enn normalt, tro det eller ei, vi handlet faktisk en del julegaver. Jeg hadde lagt inn ett besøk på Sommerfuglen, men rakk faktisk to! Uldstedet hadde jeg også planer om å kikke innom, men da et besøk i Mathallene på Nørreport utgikk på grunn av mye folk og kø, droppet vi også Uldstedet i samme slengen.

City Sycenter satser nesten mer på garn enn tekstiler i sin nye butikk. Fortsatt mye silke og bånd, men jeg savnet ullkvaliteter

Denne gangen hadde jeg strengt tatt ikke planlagt å ta turen innom City Sycenter, men klarte simpelthen ikke gå forbi da det sto plakater som ropte "Alt skal vekk" i vinduene. Det viste seg at butikken skulle flytte tilbake til Rosengården, bare noen hundre meter lenger bort. Jeg rakk en tur innom begge butikkene, og fikk med meg både noen nøster med garn og et par stoff-rester. Butikken har nå langt mindre tekstiler enn tidligere, men desto mer garn. 

Skindhuset har blitt en ny favorittbutikk i København. Tilbehør som veskelåser, beltespenner o.l. er verd plass i kofferten.

Skindhuset var en av butikkene jeg hadde sett frem til å besøke igjen. Heldigvis fant husbonden også sin hylle med verktøy og tilbehør her, og syntes i likhet med meg at han hadde gjort et lite kupp. Det vil si, inntil vi sjekket valutakursen. Men, nå var vi likevel så godt fornøyd med skattene vi hadde fått tak i at valutakurs fikk være en bagatell denne gangen. 

Pensler, lerret og maling står på ønskelisten. Antageligvis får jeg mer plass til å male på nyåret. Mon tro om jeg likevel må vurdere å prioritere studier på kunstskolen et halvt år til?

Da vi bodde i området rundt Nørrebro ble vi bedre kjent med små-gatene området, som vi fant både hyggelig og sjarmerende med mange små spisesteder, gallerier, brukthandlere og både kjente og mindre kjente klesdesignere . Her fant vi også en god hobbyforretning, Tutein & Koch, som jeg gjerne hadde slått meg litt mer løs i om valutakursen hadde vært mer i vår favør. Noen nye pensler, og ekstra lange knappenåler var jeg likevel glad for å ha fått tak i. Husbonden klarte å finne mer verktøy, deriblant en liten sag som han puttet i kofferten. Gad vite hva de som gjennomlyste kofferten hans må ha tenkt. 

Min koffert var kanskje ikke helt overraskende fylt med garn på vei hjem. Den firbente vokter, og selv forsiktige forsøk på å lirke ut en nyinnkjøpt strømpebukse blir møtt med "vennlig", men bestemt knuffing og småbiting. Her er det med andre ord å bare holde seg hjemme.

Vel hjemme igjen ser jeg frem til noen rolige dager frem mot jul. Det er lenge siden jeg innså at det er mange som er flinkere enn meg til å bake julekaker, og kjøper dem gjerne der. De siste julepresangene er innen rekkevidde, og da er det vel egentlig på høy tid for å senke skuldrene? Samtidig kjenner jeg med en viss engstelse på murring i strikke-armen. Noe som passer svært dårlig når man arbeider med flere design på en gang, gjerne med levering av design like over jul. Nå ja, det kan kanskje tolkes som et tegn på at det er på tide å sjekke ut en ny symaskin, eller?

Små gleder? Store forsinkelser på Metroen gjorde at vi så vidt rakk flyet hjem. Men for to på reisebudsjett skal gleden over å kapre de forreste setene på Metroen ikke undervurderes Og litt ekstra garn (verktøy) i kofferten er selvsagt heller ikke å forakte. 

Valgets kvaler og ulike behov

Fra tid til annen får jeg forespørsler om råd ved valg av symaskin. Og i disse førjulstider deler jeg gjerne noen få tips i den anledning. For noen har kanskje allerede ytret et ønske om en stor og hard pakke under treet i år? Noen omtale og preferanser basert på enkelte merker har jeg dog ikke tenkt å gi. Jeg opplever at symaskiner i dag er relativt like, og at valg av merke til syvende og sist handler om personlig smak. Det blir nesten litt som valg av bil, noen liker tyske biler, mens andre sverger til franske. Valg av symaskin bør først og fremst baseres på behov!

Min 20 år gamle symaskin begynner å bære umiskjennelige preg av sin alder, og er snart klar for en rolig pensjonisttilværelse.

Det har aldri vært solgt så mange symaskiner, (og strikkepinner) som i dag. Den første symaskinen ble patentert i 1846, hvorpå symaskiner ble utviklet for salg til husholdningene på slutten av 1800-tallet. På begynnelsen av 1900- tallet var symaskinen blitt vanlig i de fleste hjem. Fra å ha vært et av husholdningens viktigste hjelpemidler, har salget av symaskiner dalt jevnt de siste 10-årene. Før vi nå opplever en boom og økt interesse for søm igjen. Facebook formelig flommer over av sygrupper, hvor det deles tips, råd og ferdige prosjekter. Bare det at det teller omlag 100 (skandinaviske) nettbutikker som leverer tekstiler sier noe om interessen for søm. I dag har man også gjerne mer enn en symaskin, samtidig som vi bytter ut og oppgraderer oftere enn før.

Mye har skjedd siden den første symaskinen ble patentert av Elias Howe.

Hva er behovet?
Om du vurderer å kjøpe en ny symaskin er det første du bør finne ut av hvilket behov du har. Skal du sy gardiner en gang i året, syr du en gang i uken, eller hver dag? Skal du sy klær, lappeteknikk, eller elsker du å brodere? Selv så bruker jeg nesten bare rettsøm, sikk-sakk og knapphullssøm på min symaskin.

Knapphullsfot finnes i mange varianter. Denne typen gjør det enkelt å få lik lengde på knapphullene. Min "gamle"- knapphulsfot var av en ganske manuell type. Mye har også skjedd i utviklingen av symaskiner i løpet av de siste 20 år. 

De billigste symaskinene har det til felles at de har litt færre funksjoner, og en litt mindre robust motor. En del støyer også litt mer. Har du planer om å sy litt mer enn gardiner en gang i året ville jeg styrt unna de aller billigste variantene, og heller valgt en som lå i et midt på treet prisskikte. Jeg pleier å si at du trenger ikke å ha det mest fancy utstyret for å lage fantastiske ting, (- det hjelper ikke med den dyreste symaskinen om du i utgangspunktet ikke kan sy), men det hjelper å ha godt verktøy! Det er ikke gøy å sy på noe som bråker og krangler!

En integrert nålitreder er svært praktisk. Selv kommer jeg neppe til å velge en symaskin uten denne funksjonaliteten.

På markedet i dag finnes det symaskiner som er spesielt godt egnet for quilting, eller broderi. Om du aldri kommer til å brodere har det heller ingen hensikt å kjøpe en symaskin med denne funksjonen. Mange symaskiner har i dag også gode alternativer for deg som gjerne vil slippe å bruke fot-pedalen. Integrert nålitreder finnes også som standardtilbehør på mange symaskiner. Da jeg syr klær vurderer jeg nå en symaskin hvor over- og underspenningen reguleres automatisk etter hvor tykt stoffet er. På de fleste symaskiner er dette en manuell innstilling.

Valg av rett når er svært viktig for et godt resultat. Nålen blir fort slitt og man kan nesten ikke bytte nål ofte nok.
En grei tommelfingerregle kan være å bytte etter ca 10 -timers effektiv sytid. 

Jersey
Syr du derimot nesten utelukkende i jerseystoffer kan en overlock-maskin være en god inverstering, selv om de fleste symaskiner har en elastisk søm. Også her ville jeg ha valgt en symaskin som ligger i et mellom-prisskikte. Og heller valgt en enkel vanlig symaskin ved siden av. Noe rettsøm har du som regel alltid behov for.  Men fortsatt innenfor et midtre prisskikte. - Da har du også muligheten til å gå over til å sy i vevde stoffer og målsøm dersom det skulle være et ønske om det på et senere tidspunkt. Også for overlock gjelder det at den billigste varianten har en mindre robust motor. Om du først virkelig planlegger storproduksjon av klær for salg, kan det hende du heller skulle vurdere å gå til innkjøp av en industrimaskin? Igjen er det behovet ditt som bør avgjøre valget.

En overlock-symaskin kaster over og renskjærer kantente på samme tid.  Bildet er kun til illustrasjon. Jeg har forøvrig ikke testet ut overlockmaskiner i høst, kun vanlige symaskiner. Du må teste ut ulike typer og selv finne din favoritt. 

Prøv symaskinen
Om du har mulighet til å prøve ut et par symaskiner før du kjøper bør du gjøre det. Om du er for eksempel veldig glad i å sy med silke eller chiffon, ta gjerne med deg et par stoff-prøver på det stoffet du gjerne vil sy mye i. Sy litt med dem på symaskinen, og prøv ut hvordan du liker farten, lyden, og hvordan knapper og innstillinger er plassert. Det som fungerer for din venninne behøver ikke være den optimale løsningen for deg.

Om du er glad i å sy i litt krevende stoffer kan det være greit å sjekke at symaskinen håndterer dem før du bestemmer deg.

Forhandler
Til sist vil jeg anbefale å  kjøpe symaskinen hos en symaskinforhandler. Det handler om mulighet for god oppfølging og service dersom det skulle oppstå problemer i etterkant. Dessuten er det alltid en fordel at de som selger deg symaskinen har god kompetanse på hva de selger. Så gjenstår det egentlig bare å ønske deg lykke til med valg av ny symaskin. Eller så kan du alltids vise dette innlegget til "Julenissen".

Selv har jeg "jukset" og holder på å hjelpe Julenissen med utvelgelsen. 

Og snart er det jul igjen
De siste dagene har jeg malt, malt og malt. Til kl. 3 i natt faktisk. Takk til Lone som minnet meg på hvorfor jeg burde stille ut bildene mine. I skrivende stund venter jeg bokstavelig talt på at malingen skal tørke før de skal innleveres for registrering i kveld. Litt skummelt er det selvfølgelig, men jeg fant ut at jeg kunne leve greit med om ingen  likevel skulle like bildene mine. Uansett hvordan mottagelsen på bildene skulle bli, nå er det tid for en pause og noen dager i København, med fredags-hygge i restauranten til brødrene Price. - Julepresanger? Det er da fortsatt lenge til jul er det ikke? Men en liten tur innom Sommerfuglen, (Københavns beste garnbutikk om noen lurte), det rekker vi sikker.

I denne episoden tar de hyggelige brødrene for seg ingrediensen sjokolade. De mener sogar at sjokolade (mørk) er så sunt at det burde kvalifisere til å være en grønnsak. Det er bare å glede seg.

Rett kvalitet og modell = sant

Det har vært stille på bloggen en stund, andre ting har måttet prioriteres. Ikke at det har vært all verden med søm-tid heller. Så det har i bunn og grunn vært lite å blogge om også. Nå skal det sies at jeg har fått sydd litt i forbindelse med et sømkurs jeg skulle holde på Lillestrøm Sysenter. Et mini-kurs om innsetting av glidelåser. Midtstilt, skjult, usynlig, gylf, falsk gylf,m.m. Det mangler med andre ord ikke på metoder for innsetting av glidelåser. Da var det ikke annet å gjøre enn å brette opp ermene og lage nok eksempler til kurset. Min lærer i pedagogikk har innprentet oss at vi heller bør beregne for mye "stoff" for en time, - vi må aldri slippe opp for oppgaver! Det var det ingen fare for at jeg skulle gjøre. Jeg hadde forberedt meg godt. Neste gang forlenger vi nok kurset med en time. Men jeg tror det var både morsomt og lærerikt for alle parter.

Jeg har igjen sydd i skinn. Denne gangen i en modell som nok hadde egnet seg bedre for tekstil.

I forbindelse med at jeg tester ut en ny symaskin, (skal skrive mer om tips ved valg av symaskin litt senere), fant jeg ut at jeg ville sy noe i skinn. Jeg har hamstret et lite lager av skinn som jeg ikke har turt å sy i, da min symaskin bærer økende preg av å være "sliten". Enkelte stoffer som skinn, chiffon, og tynn silke har nesten bokstavelig talt blitt tygget opp av en stadig mer glupsk symaskin.

Den hvite "Teflonfoten" kan skimtes i bakgrunnen. Den praktiske magnetnål-skålen er det mannen i huset som står for. 

Teflon
Jeg hadde av en skinnforhandler blitt anbefalt en overtransportør, men hos Lillestrøm Sysenter utfordret de meg også til å teste ut en teflonfot, evt en rullefot. Jeg kom aldri lenger enn til teflonfoten. Den fungerte! Den skled over skinnet som om den aldri skulle ha gjort annet. Mens jeg tidligere har brukt tynt mønsterpapir for at symaskinfoten ikke skulle suge seg fast i skinnet, for så å tygge det opp, var det et helt ukjent problem med denne symaskinfoten.

Mochi-skirt fra Mette Møller. Utgangspunktet for mitt skjørt.

Modellen 
Jeg har en norsk yndlingsdesigner, Mette Møller. Hun har en kombinasjon av sporty stil, kombinert med feminine linjer som jeg liker godt. Av og til blir hun litt for sporty for meg, men når hun treffer, så treffer hun. Er det et sted jeg kan gå på en smell så er det i butikken hennes. Fra første gang jeg så "Mochi skirt" visste jeg at det måtte bli mitt. Det vil si, jeg dro til butikken bare for å sjekke om det kanskje kunne passe, noe det selvfølgelig gjorde. Det var ikke annet å gjøre enn å lukke øynene og dra kortet. Men så har jeg også så godt som bodd i skjørtet etterpå. Så godt har jeg likt det at jeg fant ut at jeg ville sy meg et tilsvarende.

Man skal være forsiktig med å sette nåler i skinn. Store binders gjøre nytten for å holde ting på plass uten å lage merker i skinnet.

Jeg hadde lyst til å teste ut modellen i skinn, da jeg vurderte at det feminine designet ville bli morsomt i et røft materiale. Og hva er vel røffere enn skinn? Noen endringer tenkte jeg likevel å gjøre. Splitten foran på originalen er helt åpen. Det vil si at litt av skjørtestoffet er sydd fast i foret under. Antageligvis for å skape litt mer dybde i folden? Men, når jeg sitter blir foret synlig på hver side, noe som hadde irritert meg litt. Jeg bestemte meg derfor heller for å lage en vanlig gå-fold. Dessuten var jeg usikker på om denne åpningen ville fungere i skinn.

Alle sømmer blir forsterket med et innleggsstoff. Dette gjør sømmene mer robuste.

Splitten ble også laget litt mindre dyp. Dette hadde en praktisk årsak, som handler om tilgjengelig materialer. Nå skal det sies at jeg først startet med et annet skinn. Designerspiren hadde tatt med fra København et skinnstykke som var på størrelse med noe jeg nesten ikke kunne tro var fra en sau. Nydelig, sjokoladebrunt og egentlig her perfekt for dette formålet. Men etter å ha jobbet litt med det syntes jeg skinnet virket litt for tynt, og fikk det ikke til å henge slik jeg ville. Ut fra skinnlageret kunne jeg heldigvis hente ut et mokka-brunt litt tykkere skinnstykke. Riktig nok mye mindre, men tilstrekkelig for dette formålet.

Vil splitten falle på plass, eller vil den insistere på å gjøre som den selv vil?

Selve sømmen av skjørtet gikk uten problemer, mye takket være teflonfoten. Alle sømmer ble på forhånd forsterket med et innleggs-stoff, som jeg strøk forsiktig på på baksiden av skinnet. Skinn kan nemlig strykes, forsiktig uten damp, hvor selv de mest standhaftige bretter kan forsvinne med litt tålmodighet. Da jeg ikke hadde nok skinn til å lage et belegg fant jeg frem et stødig ullstoff i nesten identisk farge. Da skinn vider seg ut ved bruk er det greit å ta noen forehåndsregler for at det ikke skal bli for stort i livet. I tillegg til at jeg bruker et innleggs-stoff på belegget, pleier jeg å sy inn en snor eller et bånd i linningen for å holde den på plass.

Jeg vurderte lenge for og mot å sy fast falden nede, og ikke bare lime som jeg ofte har gjort. Men kom til at en kun limt fald av og til kan løsne litt. Ved å sy falden kunne jeg også bruke litt mindre lim og gjøre kanten litt mykere. 

Blomsten, som jeg synes var prikken over i-en på skjørtet virket av en eller annen grunn litt større på mitt skjørt, selv om målene skal være mer eller mindre identiske. Enn så lenge velger jeg å beholde blomsten da jeg synes skjørtet var litt kjedelig uten. 

Enkel å lage, men litt knotete i skinn på grunn av tykkelsen. Bladene er laget i et lag skinn og forstoff på baksiden.

Resultatet
Jeg vet det jo så godt. Velg kvalitet etter modell, (eller motsatt). Men nå hadde jeg lyst til å prøve ut symaskinen på et skinnprosjekt samtidig som jeg ønsket en kopi av mitt nye favorittskjørt. Gåfolden ville fungert i en tekstil. Men i skinn får jeg ikke presset gåfolden slik at den holder seg på plass. Skinn er derimot et "levende" materiale som opptrer litt uberegnelig. Jeg antar at jeg må bruke skjørtet litt for å se hvordan skinnet etterhvert vil opptre. Om jeg ikke får "temmet" det inn i en gåfold har jeg alltids to muligheter: enten åpne folden helt og sy fast litt skinn på foret under, eller sy igjen deler av, eller hele gåfolden. Men, jeg må nok innse først som sist at modell og kvalitet i dette tilfellet = ikke sant.

Fargen er så mørk at den ser nesten sort ut. Mokkabrun er dog fint til høstfarger. Og blomsten? Den får enn så lenge bli.

Julestrømpe?
Vi nærmer oss jul med stormskritt, og i motsetning til samme tid i fjor har jeg ikke en gang begynt på julehandelen. Jeg skulle gjerne hatt noe hjemmelaget å gi bort, men denne høsten har stort sett det mest av det jeg har strikket blitt til nye mønstre som skal inn i ukeblader på nyåret. - Jeg har blitt bedt pent om å vente litt med å blogge om modellene, da trykketiden er lang. Men, de kommer - og jeg gleder meg til å vise dem frem. Design er gøy, og på en måte veldig personlig. På Husfliden fikk jeg en kommentar om at modellene mine var veldig meg. Det samme ser jeg hos andre som designer, at de ofte designer med seg selv som utgangspunkt. For design handler mye om, når det kommer til stykket: om personlig smak.

Jeg tror det er få som IKKE strikker som forstår hvor mye matte og tall som ligger bak utregningen av et strikkemønster. 

Vise frem arbeider har jeg også fått muligheten til via kunstskolen jeg går på i høst. Elever på "erfarent-nivå" har fått invitasjon til å stille ut et par bilder i en juleutstilling. Jeg sitter foreløpig litt på gjerdet, for om design er personlig, så er maleri veldig personlig. Hva magefølelsen til slutt sier er foreløpig helt åpent. Uansett, så tror jeg at jeg snart må få samlet meg om å fylle et par julestrømper, hjemmestrikkede eller ikke.

Materialer og design
Design: Mette Møller
Materialer: 9 fot lammenappa, 0,5m forstoff, 0,15 cm ullstoff til belegg i linningen
Fra lager: ja
Farge: Mokkabrun
Kjøpt hos: Jørn Jensen Lærhandel, Lillestrøm
Tilbehør: 1 glidelås 25 cm, vliselin
Størrelse: 36