Skal det være en piruett i Central Park...?

New York er utvilsomt et godt sted for å hente inn nye impulser og kreativitet. Det er også et velegnet sted når man har behov for å ta en time out, se ting med nye øyne og hente inspirasjon. At valget falt på NYC var likevel litt tilfeldig. Roma hadde lenge stått som det «klare» alternativet når vi begynte å snakke om å reise bort. Men ut fra intet kom lysten til å gå på skøyter i Central Park! I nytt modus, tok jeg det på største alvor. Ignorere egne ønsker og behov har jeg gjort lenge nok, nå skulle det gås på skøyter! (Ikke spør meg hvorfor jeg ville gå på skøyter, danseskøytene ble pakket bort en gang etter ungdomsskolen. – Det er lenge siden om noen lurte. )

Mye tid ble tlbragt i Central Park. En oase i en ellers hektisk by. I januar er den forbausende rolig.

Ok, jeg innrømmer det. Jeg så også frem til å tilbringe litt tid på Mood Designer Fabrics, og kanskje tid i en og annen garnbutikk… Selv om jeg var klar over at shopping med husbonden sjelden er like impulsiv og energisk som når jeg reiser sammen med designerspiren. Men det blir til gjengjeld litt hyggeligere for lommeboken etterpå.

Det er flere skøytebaner på Manhatten. Vi endte opp i Central Park hvor vi leide skøyter og skap. Foto: Ole Siggerud.

Dette er mitt tredje besøk i byen, husbondens andre, noe som gjorde at vi på en måte var ferdige med severdighetene, og kunne ha en rimelig åpen kalender. Det eneste vi hadde planlagt på forhånd var The Chocolate Tour of New York. Turen begynte ved The Market i Chelsea, en tidligere fabrikk som nå huser trendy matbutikker og spisesteder. Turen gikk videre gjennom Greenwich Village, og endte til slutt opp i Soho. Underveis besøkte vi sjokoladeforretninger hvor de laget sjokoladen selv og konditorier.

Vi starter på Lee's Candies. Dyrt, men veldig mye godt. Personlig favoritt var røstede mandler i sjokoladen.

Hva har bacon med sjokolade å gjøre?
Vi spiste sjokolade, chocolate cupcaces, brownies, makroner…  En blanding av nytelse og etterhvert lett kvalme. Turen endte nemlig opp i en sjokoladeforretning i Soho som hadde spesialisert seg på å putte litt uvante ting i sjokoladen, som f.eks. bacon.….Turen er likevel å anbefale, Guiden var dyktig og hadde mye kunnskap om mye mer enn sjokoladen vi skulle spise. Turen, som tar ca to timer, tar deg gjennom et historisk område i NYC og guiden kunne by på både interessante og spennende historier fra området. Og selvsagt får du mye og god sjokolade på turen. Bare styr unna Bacon-sjokoladen....

Bacon i sjokolade - hvorfor? Bare styr unna.....

Garnkjøp
Nå skulle det skulle vise seg at ruten stoppet bare noen hundre meter fra Purl Soho, som ble et av turens absolutt dyreste stopp. Purl Soho er dyrt, og med en valutajustering som har gjort dollaren 17 % høyere enn på mange år blir det fort veldig dyr "moro", Men, dyrt eller ikke, i møte med det mykeste alpakkagarn er jeg sjanse(rygg)løs. Jeg lukker øynene, drar kortet og tenker på at garn gir både trippel og langvarig glede.

Hvilken strikker kan motså hylle på hylle, kurv på kurv med de mykeste fibre... ? 

Glede når du kjøper, glede når du strikker og glede når du bruker det ferdige plagget. End of discussion… Kremt. Jeg traff på to norske damer på Purl som også kunne konstantere at man fort kunne svi av store deler av shoppingbudsjettet i denne butikken. De hadde reist til NYC for å være med på et strikkeseminar. – Må innrømme at jeg var ørlite irritert over meg selv for at jeg ikke hadde fått det med meg. Husbonden var merkelig nok ikke like skuffet over å ha gått glipp av det.

High Line går gjennom et historisk distrikt. Den øverste delen kan være litt støyende, men etterhvert får du park-følelse. Foto: Ole Siggerud

Museum og parker
Vi hadde lagt opp til et svært rolig løp, vi la kun planer om formiddagen, rusleturer i Central Park, lange lunsjer, museumsbesøk og kanskje middag i Little Italy? Må innrømme at jeg ble litt skuffet over Guggenheim museet, tror jeg hadde forventet en større og mer spennende utstilling. Metropolitan Museum of Arts var enormt, men med litt for dårlig informasjon om de ulike utstillingene, noe som gjorde at man vandret litt ørkesløst rundt uten å helt vite hvor man fant det man syntes var mest interessant. The High Line syntes jeg var en opptur, (en nedlagt jernbanestrekning på ca 2,5 -3 km som går gjennom Chelsea til Greenwich Village). Visstnok det mest populære stedet for en første date i NYC, og jeg kan forstå hvorfor.

Selv på 9/11 Memorial var det tynt i rekkene. Ikke en gang på noen av museene vi besøkte var det antydning til kø. Foto: Ole Siggerud.

En annen positiv opplevelse ved å reise off sesason var opplevelsen av hvor rolig NYC kan være. Fra før visste vi at Upper East og West side kan være rolige områder, men nå var til og med Times Square ganske rolig. At en liten del av Broadway har blitt omgjort til gågate har også innvirket positivt på dette området.

I nedre del av Central Park var det mange stier og et yrende ekorn-liv. Foto: Ole Siggerud.

Da vi gikk på skøyter i Central Park var vi nesten alene på isen, sammen med de som jobbet der. Vi fikk alltid sitteplass på metroen, det var ikke trengsel i butikker, og møtte ikke på kø noe sted. Ikke en gang ved 9/11 memorial. Vi hørte en del klage over været, noe vi smilte litt av. Den ene dagen var det 8 c,ellers lå temperaturen på +/- 1c. Jeg skal likevel gi dem at det kunne blåse litt surt.

Mood Designer Fabrics har utvidet med en etasje, og kan nå også finnes på gateplan med Home-Fabrics. 

Tekstil-shopping
Dette er en håndarbeidsblogg så jeg får kanskje komme til den interessante delen; tekstil shopping. Det ble nemlig kun et garnkjøp, og det gjorde jeg til gangs på Purl. På Mood rakk jeg to besøk mens husbonden ble sendt ut for å fotografere? Mood har fått en ny etasje hvor de kun har «home fabrics», som ligger i første etasje av bygningen.

Jeg gjør oppmerksom på at dette er bare halvparten av hyllene med lammenappa... De har også nå fått kurslokale hvor du kan melde deg på sykurs helt gratis. Ganske smart. De fleste kursdeltagerne endte jo opp med å fylle opp handlekurven de også. 

Bekledningstoffene er fortsatt tre etasjer opp, og de har nå hele tre etasjer med bekledningsstoffer, mot tidligere to. De har nå fått en ny avdeling med skinn som var enorm. Her var lammenappa i hele regnbuens farger. Fra lysebrun til mørkerbun, rosa til lilla. Slangeskinn, sebraskinn….. og sånn fortsatte det. Her tilbragte jeg sikkert en time og sikret meg tre biter med lammenappa. Skulle gjerne hatt mer tid der.

Dette er en liten del av avdelingen for bånd. Den forsetter og fortsetter til venstre i bildet. 

En hyggelig erfaring jeg gjorde meg når jeg ruslet rundt alene, var at jeg kom i kontakt med folk på en helt annen måte enn jeg har gjort ved tidligere besøk. Kort fortalt, folk tok kontakt. Og det var uten tvil veldig hyggelig å treffe likesinnede som gjerne fortalte om sine prosjekter og som var interessert i mine prosjekter.

Brunt og grønt var hovedfargene i fangsten fra både Purl og Mood. 

Jeg ser av fangsten at jeg stort sett kommer hjem med brunt, men har også «utfordret meg selv med en ny farge; grønt. Det begynner etter hvert å sige inn at de som selger garn og stoffer, (i NYC får du kjøpt det du vil selv om de er uenige i fargevalget ditt i motsetning til i Italia og Tyskland), alltid foreslår grønt når jeg står og tviholder i noe rustbrunt….

Skinn til to skjørt ble kjøpt inn. I tillegg fikk jeg fylt på med silke, ull og litt fuskepels. 

Denne gangen kikket jeg litt mer rundt i Garment District enn hva jeg har gjort tidligere, Jeg hamstret bl.a. billige glidelåser, men jeg vet at det må være en plan for det jeg kjøper. Ellers ender det fort opp som lagervare.

New York Elegant Fabrics. Flotte kvaliteter og stort utvalg i blant annet ullstoffer. Foto: Ole Siggerud.

New York Elegant Fabrics var også et eldorado av stoffer hvor jeg kom ut med ullstoff til en bukse. Det viste seg at stoffet som jeg trodde var brunt, var brungrønt. Det er noe med å se farger i dagslys. Nå ja, fargen passer heldigvis godt sammen med de stoffene jeg kjøpte i Hamburg i sommer, - så helt krise var det jo ikke. .

Mer skinn, ull og silke. I tillegg hadde jeg med tekstiler til designerspiren som nok gjerne skulle ha vært med.

Om noen lurte på om kofferten ble full? Hm, jeg kan jo alltids skylde på at jeg med meg hadde en lang handleliste fra designerspiren. Ex antall meter med tekstiler, make-up osv. «Kun et par sko», bedyret jeg til husbonden når han stilte seg noe tvilende til om glidelåsen på koffertene ville holde. Noe de selvsagt gjorde (noen skal alltid overdrive).

Bare et par sko! De var til og med på salg. Dermed sparte jeg jo litt penger. Og godt er det for jeg tror jeg brukte det jeg sparte på garn..

Om vi skal tilbake igjen til NYC? Selvsagt skal vi det, vi er på ingen måte mette av byen. Men først skal inntrykk og inspirasjon få gjøre det de skulle gjøre. Det skal sys og det skal strikkes, det handler om å gjøre mer av det man har lyst til. Livsglede tror jeg noen kaller det.

Det ble ingen piruett. 30 års fravær med "lek" på isen setter spor. Like fullt frister det til gjentagelse. 

Mer enn varm nok

Husbonden og jeg hadde planlagt en storbytur i januar, hvor pakkingen skulle vise seg å være en liten utfordring. Det vil si, det var nok kun jeg som så det som en utfordring, for mitt reisefølge tok problemstillingen med knusende ro. Nå kommenterte flere at det neppe kunne være noe stort problem om jeg pakket litt feil? Jeg kunne jo bare kjøpe nytt! Men i motsetning til majoriteten så foretrekker jeg å kjøpe det meste av klærne mine i gram og meter for å så sette dem sammen selv. Og selv om jeg har begynt å tilbringe litt tid med symaskinen igjen, var det lite aktuelt å ta den med som håndbagasje. Det fikk tross alt være grenser, selv for meg.

Utvilsomt varm nok, drakt sydd i ullfilt. 

Litt av problemet med pakkingen var at yr.no varslet store variasjoner i temperaturen. Med svingninger fra + 5 c til -25 på en uke sier det seg selv at du skal være rustet for det meste. Og det var her utfordringen lå, for undertegnede hadde et stort ønske om å pakke "lett".  - Med tilsvarende store planer om å pakke kompakt på hjemreisen. Det foresvever meg at jeg på et eller annet tidspunkt skal ha gitt meg selv innkjøpsstopp, men på den annen side så "surrer" jeg så mye nå at jeg antageligvis husker feil....

Den buede linjalen er ett av mine viktigste arbeidsredskap når jeg tegner egne mønstre. 

Noe nytt og varmt hadde jeg da likevel lyst til å ha med meg i kofferten, og på ønskelisten sto en ulldrakt. Det er jo ingen ulempe om man kan kombinere praktisk med pent? På lillestrøm Sysenter kom jeg over ullfilt i to brunfarger som syntes å kunne være en god løsning på noe nytt og varmt. Fordelen med denne kvaliteten er at det ikke er nødvendig å fore, og du kan sy hele plagget med overlock om du vil. Du behøver heller ikke å kaste over sårkantene, da stoffet rakner ikke.

Ullfilt er et takknemlig materiale å arbeide med. Det er lettere å forme enn vevde stoffer, samtidig som det er stødig og ikke rakner. 

Inspirasjonen til jakken var den samme som til den naturhvite strikkejakken. Jeg tegnet modellen så ermene ble noe smalere og kragen litt større enn på strikkejakken, men fortsatt en feminin og kort modell. Mønsteret laget jeg basert på egne mål, Jakken ble sydd med overlock i alle sømmer, og var unnagjort på bare noen timer når den først var klippet. Det som tok tid var mønsterkonstruksjonen.

Jakken ble sydd med markert liv og smale ermer. 

Modellen er svært figurnær, hvor midjen er markert ekstra ved at den nesten vipper ut over hoftene. Jeg valgte store mørkebrune knapper i jakken for å ta igjen den mørkere brunfargen jeg hadde valgt til skjørtet. På kraven satte jeg også en hempe så jeg kunne lukke jakken  helt opp, og samtidig ha mulighet til å bruke den som en hals.

Med en liten hempe på kraven gir den god ly mot vær og vind.  

Inspirasjonen til skjørtet kom også fra en gammel favoritt i klesskapet, men som hadde begynt å få merke tidens tand. Jeg brukte først et bomullslerret og modellerte direkte på sømbysten som jeg har stilt inn på mine mål. På den måten kan jeg bruke lerretet til å lage mønsteret, ved å tegne og klippe mønsteret ut fra markeringene gjort på sømbysten. Jeg markerte en midtlinje bak (MB), og målte til innsnitt ut fra den før jeg tilpasset forstykket. Forstykket klippet jeg til etter der hvor stoffet ble lagt over hverandre. De dannet da flere trekanter som jeg klippet til. Nederst fikk jeg en liten glippe som jeg klippet til en ny trekant som dekket denne.

Det kan være greit å teste ut i billig bomullslerret før du setter saksen i stoffet du skal sy i. Stoffet ble viklet om sømbysten før jeg satte nåler i det. Fant MB (Midt bak) og målte ut innsnitt på hver side av denne. Mønsteret til forstykket ble til basert på hvor stoffet overlappet hverandre. Ut fra dette kunne jeg lage et mønster. 

Sømmene sydde jeg over med tvillingnål i samme trådfarge som jeg hadde brukt på jakken. Stikningene ble muligens ikke så synlige som jeg hadde tenkt, og ville muligens vurdert en tykkere tråd en annen gang. Jeg syntes likevel det fungerte greit nok, (til at jeg ikke dro ut og kjøpte ny og tykkere tråd).

Slik så det ut når det var ferdig klippet. De buede kantene er tilpasset i forhold til at det skal sitte pent i livet. Disse tilpasningene ble først gjort i bomulls-lerretet. 

I livet sydde jeg på en strikk på innsiden av skjørtet. Først hadde jeg tenkt å brette ned en kant, men dette ble for tykt. Løsningen ble å feste strikken med en enkel overlcok-som i toppen. Kanten nede har jeg latt være da stoffet ikke rakner. Skjørtet var i likhet med jakken svært lettsydd når det først var klippet, og gjort unna på en halvtime. Det igjen var igjen mønsterkonstruksjonen som tok mest tid.

Strikken ble sydd på med en overlock helt i toppen. De andre sømmene på skjørtet ble gjort ved å legge en del over og sy med tvillingnål. 

Resultatet
Drakten var for varm til bruk på turen vår. Yr.no hadde bommet ganske kraftig på sine antagelser da gjennomsnitttemperaturen lå på +/-1c. Heller ikke underkjolen fra forrige innlegg, som ble sydd for å brukes under denne drakten, ble dermed brukt. Drakten kom først i bruk etter at vi kom hjem til langt kjøligere temperaturer. Jakken har ikke overraskende blitt mest brukt, og den høye kragen har vært kjærkommen i møte med vær og vind. Stoffet i skjørtet har overrasket positivt, da det selv etter en dags bruk ikke har vist tegn til utvidelse som jeg fryktet mest.

Drakten ble mer enn varm nok, og har allerede fått gjort nytte for seg og blir neppe hyllevarmer.

Ut på glattisen
Etter en krevende tid har behovet for en time out vært både stort og kjærkomment. Å få fysisk avstand til ting kan være god hjelp når man har behov for å se ting med nye øyne, samt legge ting bak seg. Å kunne starte med blanke ark uten en masse "grums" i bagasjen gir frihet, samtidig styrker det sjansen for å både se og gripe nye muligheter som måtte dukke opp.

Ikke akkurat Sonja Henie, men veldig gøy! 30 års fravær fra isen merkes dessverre godt. 

Hvor vi dro? Ja nå kan dere gjette: Vi har vært der før, det er en av mine uttalte favorittbyer og den brakte oss bokstavelig talt ut på glattisen. Det viste seg å være det perfekte sted for å hente inspirasjon, garn- og tekstilshopping, - samt sjokoladesmaking.........

Faktaboks
Design: eget
Materialer: 0,8 og 1,5 m ullfilt
Fra lager: Nei
Farge: Brun: mokka og nougat.
Kjøpt hos: Lillestrøm Sysenter
Tilbehør: 5 knapper, 1 hempe, strikk
Størrelse: S

Veldig veldig små sting, - og mye tålmodighet

Det er vel neppe bare meg som satt som klistret foran TV-en hver onsdag før jul og fulgte med på Det store symesterskapet. Selv om symaskinen på den tiden var både nedstøvet og nedpakket fulgte jeg spent med på hvilke utfordringer deltagerne skulle mestre. Og det på svært kort tid. Men ikke minst søkte jeg etter nyttige søm-tips, spesielt fra Tine Solheim, som villig delte sine søm-kunnskaper med seerne. Som de fleste andre hobby-syersker er jeg helt selvlært, og setter følgelig stor pris på råd og tips fra proffene.

Underkjole i eksklusive silke charmeuse

En av utfordringene jeg fulgte spesielt godt med på var den hvor de skulle sy en nattkjole av silke charmeuse, klippet på skrå. For de uinvidde er silke charmeuse et svært krevende stoff å arbeide med. Stoffet sklir og oppfører seg nesten som om det skulle vært levende! Jeg har sydd plagg i denne kvaliteten et par ganger tidligere og "svettet" godt over utfordringen begge gangene. Senest laget jeg en silkebluse i sommer av silke charmeuse. Kvaliteten, tyngden og stødigheten i stoffet kan også variere mye fra leverandør til leverandør.

Stroppene er vrangsydd før jeg vrengte og presset dem, og la dem med sømmen ut mot skulderen.

Inspirert av det store symesterskapet fant jeg ut ville sy meg en ny underkjole. Selvsagt klippet på skrå i silke charmeuse. Skulle det være så skulle det være! I stofflageret lå det nemlig en nydelig sjokoladebrun silke som bare hadde ventet på det rette prosjektet. Og her kom det. Men la meg si det med en gang: Jeg hadde neppe overlevd mer enn en episode i nevnte TV-serie da jeg aldri hadde klart å bli ferdig på normert tid. Jeg husker ikke hvor lang tid deltagerne fikk på denne oppgaven, men jeg hadde antageligvis trengt minst det dobbelte. Denne silken var også av det veldig levende slaget, noe jeg oppdaget før jeg satt saksen i det. Å nåle stoffet fast i et stødig underlag som f.eks. bomullslerret var et nyttig tips som jeg gjerne deler videre.

Nesten ferdig, men ikke helt fornøyd. - Selv om en underkjole som regel er usynlig behøver den jo ikke være kejdelig? 

Mønsteret hadde jeg tegnet selv. Det jeg imidlertid så var at når jeg skråklippet stoffet ble det såpass elastisk at jeg måtte det ta en del inn på vidden, ellers hadde underkjolen blitt alt for vid. Som underkjole bør den sitte relativt bra, ellers kan det bli synlige bulker under en tynn kjole. Sidesømmene sydde jeg med fransk søm. (Legg stoffet vrange mot vrange og sy først en søm ytterst i kanten. Vend stoffet rette mot rette og press. Sy en søm hvor kanten blir skjult i sømmen.) Å tråkle før man syr kan være en god idé, da selv tett med nåler ikke klarer å forhindre at materialet sklir.

Belegget ble klippet i 2 deler som jeg forsterket med en tynn vliseline og overlocket. Belegget foran dekker hele "blonde-delen". 

Jeg ønsket ikke en strikk i ryggen da den fort kan synes under en tynn kjole. Jeg laget derfor heller et belegg som jeg forsterket med tynn vliseline. Men når underkjolen var ferdig så savnet jeg som vanlig litt ekstra pynt...

Blonden kom i en stor del - ca 40 x 20 cm som måtte klippes opp og danderes på plagget.

Brun blonde er derimot ikke det enkleste å få tak i. Selv ikke på Lillestrøm Sysenter som har anseelige hyllemetre med blonder kunne de skilte med det store utvalget i brunt. Til slutt fant vi frem til en blonde av den typen man bruker på selskapkjoler. Den kommer i et stort stykke hvor du klipper den opp i biter og danderer den selv. Det ble danderinger i mange omganger før jeg kunne si meg fornøyd. Balansegangen mellom for mye og for lite kan være hårfin. Blonden ble så sydd forsiktig på for hånd før jeg festet den med maskinsøm.

Etter at blonden var ferdig dandert tråklet jeg den fast i underkjolen før jeg sydde den endelig fast med maskinsøm.

Resultatet
Alt i alt er jeg fornøyd og kanskje spesielt med at jeg ikke ga opp underveis, for det er et krevende materiale å arbeide med. Du skal være både tålmodig og nøye før du setter saks eller nål i silke charmeuse. Jeg skal derfor heller ikke legge skjul på at frustrasjonsnivået og temperaturen var tidvis svært høy på syrommet. Likevel så synes jeg at det er noe eget silke charmeuse, det er et både behagelig og elegant materiale som jeg ofte blir stående å "dra i" når jeg kommer over det. Og godt er det for jeg har faktisk fortsatt en del meter igjen av det i lageret. Hvordan det kom dit skal jeg fortelle om i et annet innlegg. Det handler om å gjøre mer av det man har lyst til.

Faktaboks
Design: eget
Materialer: 1,5 m silke charmeuse
Fra lager: ja
Farge: sjokoladebrun
Kjøpt hos: Silke /Mood Designer Fabrics i NYC, blonde /Lillestrøm Sysenter
Tilbehør: vliselin, blonde
Størrelse: S

Pinnene kaller igjen

Det har vært en lang pause fra blogg, tegnesaker og symaskin. - Desto bedre er da å kjenne at lysten til å blogge er på vei tilbake igjen. Det eneste som ikke har fått ligge i ro er strikkepinnene, som jeg har dratt med meg mer eller mindre overalt. Men så har jeg da også hørt at strikking har samme effekt som yoga. Så om husbonden skulle ha ymtet noe om at jeg kanskje har nok garn når jeg står og er litt blank i øyene foran garnhyllene på Husfliden, (igjen), vel da kan jeg forsikre ham med den største selvfølgelighet om at det ligger helse i hver maske.

Enkel, feminin jakke strikket i 100 % ull.

Det er nesten så jeg ikke vet hvor jeg skal begynne, for mens mørketiden har sendt oss innendørs har koftefeberen grepet undertegnede. Og et nytt bekjentskap med kardegarn har ledet til en ny forelskelse. Det er likevel ikke en kofte jeg presenterer her i dag, men kardegarn er så absolutt en viktig ingrediens.

Fellingen er gjort i sidene og på "innsiden" av flettene. 

Jeg tror ikke jeg er alene om å ha favorittplagg. Det jeg derimot føler litt mer på er at min favoritt-del i garderoben ble innkjøpt sist det var veldig moderne med brunt, for ca 10-12 år siden? Heldigvis holder jeg en relativt stabil størrelse, men ting blir slitt! Yndlings-gensere og jakker er tynnslitte under ermene, bukser er  blitt "tynne" i baken, og jakkefor har fått et og annet skjemmende hull. Og det er fortsatt ikke moderne med brunt i butikkene.....

Blomstene i de herlige fargene: Mokka, sjokolade og krem. Alt i Cotton Viscose. 

Det var nå likevel ikke en brun jakke, men en (ex) naturhvit jakke, som jeg måtte innse var i ferd med å gå i oppløsning. Den hadde uten tvil sett sine bedre dager, der fargen lignet mistenkelig mer på gråhvit enn naturhvit. En ny naturhvit jakke sto følgelig høyt på ønskelisten, og veien tilsvarende kort til Husfliden. Jeg ønsket et litt stivt garn, da modellen jeg ønsket å strikke var relativt figurnær. Valget falt på et 3 tråds kardegarn fra Rauma.

Mye nåling, og litt spretting av søm måtte til før jeg kunne si meg fornøyd.

Mønsteret hadde jeg regnet ut og tegnet opp, og om jeg skal si det selv så syntes jeg var usedvanlig godt forberedt. Men de som kjenner meg vet at det alltid er det noen skjær i sjøen. - Denne gang var det strikkefastheten som jeg ikke fikk til å stemme, selv om jeg byttet pinner flere ganger - til liten nytte. Også hadde jeg telt feil.... Med det resultat at jeg endte med å strikke halve bakstykket 4 ganger før jeg ble fornøyd! (Også er det de som påstår at jeg ikke er tålmodig...)

 Et godt tips er å se ting litt på avstand når man jobber med detaljer. Stort på nært hold behøver ikke være det på avstand.

Forstykkene var egentlig ganske ukompliserte å strikke. Det skulle vel egentlig bare mangle etter å ha strikket bakstykket flere ganger! Jeg lager ofte forstykket et par cm større en bakstykket, da de fleste av oss drar litt mer foran enn over ryggen. Midtlinjen - treffer da litt mer midt på under armen.

Trenger litt pynt?
Jeg syntes jakken ble litt kjedelig. Helt grei, men ikke helt det jeg hadde sett for meg. De mørkebrune knappene ga jakken riktignok et lite "piff", men langt fra nok. Noen nøster med Cotton Viscose i fargeskalaen; mokka, sjokolade og krem ble funnet frem. (Blir nesten i godt humør av å bare skrive det). Så kunne eksperimenteringen begynne.

Fellingen 2 steder, tilsammen 8 ganger på omgangen ga jakken en feminin fasong.

Først forsøkte jeg å brodere litt vilkårlig oppover ermene, men syntes ikke at det fungerte noe særlig. Etter å ha testet ut litt forskjellige varianter kom jeg frem til at det fungerte best å samle mønsteret like over kanten på ermene. Først heklet jeg blomster som jeg sydde fast, før jeg kom frem til at en kombinasjon med heklede og broderte blomster ga den effekten jeg var ute etter.

Jakken er allerede tatt i bruk og rukket å bli en god erstatning for den "gamle".

Resultatet
Om jeg skulle ha laget jakken på ny ville jeg ha heist opp halslinningen med et par cm. Utover den lille detaljen er jeg godt fornøyd med jakken, som allerede har rukket å bli godt brukt. - Men hva er det man sier; det får være godt nok! - Rekke opp 3 ganger får jammen holde. Og den viktigste læringen: - strikke en bedre prøvelapp...

Hva har du LYST til? Nå er jeg litt usikker på hvor lystbetont bikkja syntes fotograferingen var.

Lystbetont?
Jeg prøver å minne meg selv om å bruke så mye tid jeg kan på det som oppleves lystbetont. Pausen fra blogg, symaskin og tegnesaker kom etter en lengre tid med mistrivsel som tok all energi og overskudd, også til lystbetonte aktiviteter. - Endringer måtte følgelig til. Jeg har sjelden startet et år med så blanke ark som det jeg gjør i år, hvor mye fortsatt er åpent. Likevel kjenner jeg mer enn noe annet på en følelse av lettelse. Lysten til å være kreativ er på vei tilbake. Lite kan vel være bedre enn det?

Faktaboks
Design: eget
Materialer: 550 g 3 tråds strikkegarn fra Rauma/ 50g = 108 m/1188m
Fra lager: nei...
Farge: naturhvit nr 100
Kjøpt hos: Strømmen Husflid
Pinner: 3 mm
Strikkefasthet: 21m = 10 cm på p 3 mm
Tilbehør: 7 knapper, litt garn til hekling og brodering
Størrelse: S

Bloggpause

Det er med tungt hjerte jeg må konstatere at bloggen dessverre har blitt en byrde fremfor hygge. Det blir derfor stille på bloggen inntil videre. Jeg takker for følget og hyggelige kommentarer så langt, og håper på å komme sterkere tilbake. 

Gråværsjakken

Ikke det at jakken gir meg assosiasjoner til gråvær, den gir meg derimot assosiasjoner til et mykt ullpledd som jeg gjerne kryper under på en gråværsdag. Ellers er det mye grått i butikkene om dagen, og mer tror jeg kommer om jeg skal tolke moteekspertene rett; Grey is the new black. Noen hint av mørk burgunder og grønt kan skimtes enkelte steder, men det ser likefullt ut til å bli en grå høst i butikkene. Også hos min favorittdesigner, Mette Møller, ser det grå ut til å ha fått hovedrollen. En aldri så liten skuffelse må jeg innrømme.

Gråværsjakke, så nærme du kan komme et ullpledd på gråværsdager.

En av grunnene til at Mette Møller er en norsk designer jeg gjerne følger, er hennes rene og feminine linjer. Selv om jeg kan synes at plaggene hennes kan bli litt for sporty, bruker jeg ofte modellene hennes som inspirasjonskilde. Ett og annet plagg fra henne har jeg unnet meg, men jeg har dessverre ikke lommebok til å være fast kunde hos henne. Og innimellom faller heller ikke fargene i smak, slik som nå.

Jakken er strikket ovenfra og ned med rillestrikk i hals og kanter. 

Som vanlig en litt lang introduksjon for å komme til poenget, for saken er at modellen til gråværsjakken den fant jeg hos Mette Møller. Foruten at prisen var en showstopper, var fargene det samme. Hverken naturhvit eller grå fant den helt store gjenklangen hos meg. - Men som innehaver av et anseelig garnlager og strikkepinner var det egentlig ikke så mye om å gjøre før jeg kunne ta saken i egne hender og lage min egen variant.

En liten hekte gjør at den også kan få høy hals dersom det skulle være behov for det.

Modellen
Jeg antok at modellen er strikket ovenifra og ned, og valgte å gjøre det samme. Litt plunder for å regne strikkefasthet fordelt på rygg og tilstrekkelig økning til ermer var det. Jeg skal heller ikke påstå at det gikk på første forsøk. Jeg valgte også å gjøre litt om på modellen, da jeg ønsket den litt kortere, droppet også hullmønster ved ermene og strikket inn knapphull fremfor å lukke jakken med en nål.

Garnforsøk nr 1. Grå/brun, dessverre litt for stivt. 

Garnet
Ironisk nok startet jeg med å strikke jakken i grå/brun. Ikke akkurat en fargeklatt, men jeg synes Owl-garnet fra Quince & Co har fine meleringer og er samtidig godt å strikke med. Til denne modellen ble likevel det altfor stivt, noe jeg måtte innse etter å ha jobbet med strikkefasthet og fordeling av masker i flere omganger (les flere opprekkinger).

Forsøk nr. 2, et rustfarget ull-garn.

For å få en løsere og mykere strikk fant jeg frem til ytterligere et garn jeg hadde med fra Amsterdam, Gotlands Pelsuld. Litt stivt det også, men med noen herlige meleringer i garnet, og nesten litt mohair-følelse når du strikker med det. Men det ble for løst når jeg strikket det på tykke pinner, og skiftet jeg til tynnere pinner ble noe av den effekten jeg var ute etter borte.

Jakken kan også brukes åpen. Den store kraven kommer da godt til sin rett.

Jeg var egentlig i ferd med å gi opp før jeg bestemte meg for å gi jakken et siste forsøk med et garn jeg hadde med fra Italia i sommer, en blanding av alpakka, ull og litt nylon. Mykt, tykt og en nydelig dyp rød farge. Etter nye utregninger av maskeantall kunne jeg sette i gang. Og denne gang gikk det ganske radig på pinne 7.

Det er mulig jeg må sette en hekte på den andre siden også, ellers kan det være at den er litt skjev var ment som et designelement?

Da jeg kjøpte garnet i sommer mente hun i butikken at jeg trengte 16 nøster til en jakke. Hun hadde kun 12 nøster inne, men vi fant ut at jeg sikkert kunne strikke en litt kortere modell en jeg først hadde tenkt. Å strikke ovenifra og ned når man er litt usikker på om man har nok garn er i grunnen ganske praktisk. Jeg må likevel lure på hva hun hadde tenkt jeg skulle strikke, for jeg hadde fortsatt et nøste igjen når jeg sa meg fornøyd med lengden, da attpåtil med ekstra store forstykker?

Resultatet
Det er nesten så jeg venter på at kulde og regn skal sette inn, for jakken er i varmeste laget ennå. Den kommer nok til å sige litt ved bruk, egentlig ikke annet å forvente med et garnforbruk på 550 g. Alt i alt er jeg godt fornøyd med både modell, garn (til tross for innhold av nylon), og de endringene jeg gjorde i forhold til inspirasjonskilden.

Høsten har ikke kommet til hagen vår ennå, selv om vi merker at det ugjenkallelig er slutt på sommeren for denne gang,

Påfyll og ro
Jeg snakker heldigvis ikke om påfyll i garn- eller stofflageret da det nesten er fylt opp til bristepunktet. For selv om jeg samvittighetsfullt mer eller mindre utelukkende har brukt garn og tekstiler fra lageret, ser jeg at jeg ikke behøver å engste meg for å gå tom for garn med det første. Påfyllet jeg sikter til er behovet for kreativt påfyll, og har tatt frem lerret og pensler igjen. For til tross for rot og antydning til kaos i stuen gir det meg ro. Og akkurat det tror jeg er den beste gaven jeg kan gi meg selv nå.

Faktaboks
Design: Tja hva skal jeg si?
Materialer: 550 g Pampas, alpakka, ull og nylon, 50 g = 55 m (605 m)
Fra lager: ja
Farge: Vinrød, 12
Kjøpt hos: Casa Della lana di Samiogga Franca, Bologna
Pinner: 7 mm
Strikkefasthet: 14 m = 10 cm på p 7 mm
Tilbehør: 2 knapper
Størrelse: S

Et blomsterhav

Jeg hadde opprinnelig plukket ut et annet blomstret stoff, i rust-brun/rødt, og var rimelig fornøyd med det valget. Det brune stoffet med litt større blomster lå i kanskje-bunken, inntil jeg tok hintet fra tre hode-ristende damer på Mahler Stoffe i Hamburg. Men i dette tilfellet måtte jeg også gi dem rett. For det brune stoffet var langt mer interessant enn det jeg først hadde plukket ut med små prikker vevet inn i stoffet som en flott detalj. Det viste seg å være 100 % silke fra italienske Valentino, - det hørtes heldigvis mye dyrere ut enn det var.

100 % silke, i et aldri så lite blomsterhav. 

Jeg hadde sett for meg modellen allerede i butikken. En helt enkel modell, da jeg ønsket at stoffet skulle ha den fremtredende "rollen". V-skjæring, lett A-fasong i skjørtet, høy skjæring under bysten og korte ermer. Jeg syntes stoffet var såpass mørkt at det fint kunne fungere både som sommer og vinter-bekledning, men en liten erm ville gjøre den litt mindre fest og sommer. Men så er vel - 100 % silke egentlig fest uansett lengde på ermene?

Ermene ble klippet vide nok til å lage en god fold på ermene. På den måten ble det volum i ermene uten puff-ermer.

Ermene
Jeg tok først utgangspunkt i en modell jeg har laget mange ganger før men endte opp med å lage en helt ny og litt lengre overdel. Etter å ha satt sammen kjolen så jeg at ermene jeg hadde valgt, helt enkle og relativt korte ermer, ble for enkle til kjolen og stoffet. Denne gangen hadde jeg heldigvis vært åndsnærværende nok til å kjøpe med meg nok stoff til at jeg kunne feile litt. Nye ermer med nok vidde til å kunne lage en fold kunne dermed klippes, uten at det gikk på bekostning av noe annet. En nesten litt uvant opplevelse? En kant ble til slutt satt på for å "samle" stoffet i ermene i tillegg til å gi dem en pen avslutning.

Et lyst for ble valgt (med litt hjelp) for å sikre at de lyse partiene i stoffet ikke ville bli mørkere og uklare.

Det er nesten litt synd å fore en silkekjole, spesielt i en så eksklusiv kvalitet som denne, men kjolen ble likevel helforet. For selv om kjolen ikke hadde trengt for med hensyn til gjennomskinn, manglet stoffet litt tyngde for å falle pent. Selv hadde jeg nok automatisk valgt et mørkere forstoff på grunn av bunnfargen, men ble heldigvis minnet om at et mørkere forstoff ville kunne gjøre også de lyse områdene mørkere. Et lyst antistatisk viskosefor ble derfor valgt. Et for vil også bidra til at kjolen sitter penere på, og det vil hjelpe til med å skjule eventuelle bulker på den som måtte bære kjolen.

Modellen er kjent, høyt liv og A-fasong i skjørtet. Gir en fin optisk effekt av å forlenge bena,
samt fokusere på det punktet de fleste av oss er smalest - under bysten. 

Enkelte ganger gripes jeg i å undres over hvor forskjellig det samme stoffet kan fortone seg; om det ligger utbredt på et bord eller når det samme stoffet er satt sammen til et plagg. Tross for at stoffet var relativt mønsteret syntes jeg det virket mye roligere i hele metere enn når det kom i kjoleform. Da minnet det meg mer om lite blomsterhav. Jeg vurderte flere ganger å sette på et bånd eller lignende for å dempe mønsteret i kjolen. Men brunt forsvant og oransje-toner hadde den motsatte effekten. Jeg har derfor foreløpig valgt å la kjolen være som den er, og heller satse på tilbehøret.

Kjolen er sydd med skjørt i 4 deler. For og bakstykket er laget med innsnitt både foran og bak.

ResultatetJeg må innrømme at jeg likte stoffet bedre i meterform enn i kjoleform. Ikke at jeg på noen måte misliker stoffet, men kjolen ble litt mer "støyende" enn hva jeg hadde sett for meg. Jeg er likevel fornøyd med modellen, stoffet krøller lite, og var overraskende godt å arbeide med. - Og det er alltid et pluss! Dessuten tror jeg den kommer til å fungere til høsten sammen med tykke strømper og sko, kombinert med litt god og varm ull over skuldrene. Det gjelder antageligvis bare å ha det rette tilbehøret, for italiensk silke kan da aldri bli helt feil...?

Strikkejakken "Faye" passet godt til kjolen, og vil bli et godt tilbehør utover høsten. 

Det strikkes kofter...
Strikkefeberen ser ut til å nå helt nye høyder. Unge som gamle kaster seg med en imponerende iver over strikkepinner og intrikate mønstre. Designerspiren strikket nylig ferdig sin første kofte, og er nå helt "in" da gamle koftemønstre er i vinden som aldri før. Mulig er det innsamlingen av gamle koftemønstre til den store Kofteboken som kommer ut før jul, som er opphavet til mye av galskapen. - For min egen del har jeg allerede startet jobben med å hinte til dem der hjemme om hva (hvilken bok) som kunne være kjekt å legge under juletreet i år. Og ønsker noen å ta koftestrikken et skritt videre så er det nå planlagt kofte-treff  i Trondheim, med opptog i gatene, for de mest ihuga koftestrikkerne. (april 2015)

Fortsatt ikke høst i hagen, september begynner godt. 

Det er ingen tvil om at det skapes mye engasjement over og med pinnene om dagen. En norsk strikkeforening ser også straks dagens lys. Mens våre naboer i Sverige og Danmark lenge har hatt sine strikke-foreninger har vi vært uten, noe overraskende i et land med lange strikketradisjoner. Norsk Strikkeforening skal etter planen stiftes 1. november i år i Drammen. Det blir faktisk ganske historisk. Og for de som måtte lure, der kommer det ikke til å være noen som kommer til å klage på at folk sitter og strikker i timene.

Faktaboks
Design: Eget
Materialer: 1,3 m 100 % silke, 1, 2 m forstoff
Fra lager: ja
Farge: Brun, beige, oransje
Kjøpt hos: Mahler Stoffe, Hamburg
Tilbehør: 1 glidelås 55 cm
Størrelse: 36