Den bør i alle fall være varm

Dette er egentlig historien om kåpen som ikke ble ferdig. Jeg har tidligere sydd 2 kåper til meg selv, en i fjor, og en for mange år siden. De hadde begge det til felles at til tross for at de var laget i et "godt" ullstoff, så var de lite tess når gradestokken krøp langt nedover de blå tallene. Jeg kunne egentlig ikke forstå hvorfor ferdigkjøpte kåper skulle være så mye varmere enn mine, men kom til at det var de jo egentlig ikke. Jeg bare hadde antageligvis bare mer klær under dem?

Ullkåpe også til kalde dager.

Under et besøk i København for mange år siden, mens City sysenter faktisk lå i København sentrum, kjøpte jeg med meg et par meter med en tykt og godt beige ullstoff. Kvaliteten kunne minne litt om en tovet ullkvalitet, og kunne være løsningen på mitt kåpeproblem. Det vil si at jeg hadde glemt at det lå i lageret, og overså det glatt i fjor når jeg laget en mørkebrun (og litt for tynn) ullkåpe. Godt i gang med å sy meg inn- og nedover i lageret, som et av målene for 2013, kom ullstoffet frem i lyset igjen. Alt lå dermed godt til rette for at det endelig skulle bli til selve "ullkåpen".

Lommeforet er det samme som i jakken. Mulig at det bakerste foret burde vært laget  i kåpestoffet. 

Problemet var fargen! Det ble ganske tydelig at lyset i butikken må ha vært mildt sagt villedende, for det Cognac-fargede foret jeg hadde kjøpt til passet overhodet ikke sammen med kåpestoffet. En tur til Lillestrøm sysenter for å finne et nytt forstoff virket uunngåelig, til tross for at jeg helst ikke bør nærme meg slike butikker, da viljestyrken er svak i møte med fristelser i form av tekstiler. Vi lette etter beste evne etter noe som kunne matche det beige ullstoffet, før ekspeditøren utbrøt: "Fargen er jo helt gråbeige! Er du sikker på at dette er noe du har kjøpt med vilje?" Jo da, det stemte. Fargen var så grå og kald at den egentlig ikke var fin sammen med brunt en gang. Vi la den bortover stoffrullene og kom til en petrolfarget ullkvalitet som kunne fungere. Kunne jeg kanskje finne på en smart kombinasjon?

Foret er av typen "jålefor", flott til kåper og jakker. 

Kortversjonen er et jeg kom hjem med 2 meter petrolfarget ullstoff, og la det beige ullstoffet tilbake i glemselens hyller. Herfra kunne det gått som smurt om jeg ikke hadde valgt å vaske stoffet før jeg satte saksen i det. Stoffet krympet med 11-12%, som medførte at alle planene jeg hadde hatt om en dobbeltspent kåpe med mye vidde måtte legges på is. Etter å ha bestukket designerspiren og fått forsikret meg om at det fortsatt fantes en liten rest i butikken, fikk jeg denne gangen sikret meg tilstrekkelig med materialer til å sette de opprinnelige planene ut i live.

Knappene var en utfordring når stoffet var såpass tykt. 

Problemet med å kun ha mønsteret i hodet, og samtidig ikke være utdannet innen søm og mønstertegning er at det medfører en del prøving og feiling før man finner fasongen. I utgangspunktet kan jeg synes at det kan være en spennende utfordring. Som Siv kommenterte, så må det innrømmes at jeg ofte synes at utfordringen i seg selv er halve moroa. Denne gangen ble det mye jobb rett og slett fordi arbeidet ble så stort, tungt og til tider uhåndterlig.

Tungt og uhåndterlig under symaskinen ble det etterhvert som kåpen ble satt sammen. 

Mye håndsøm
Husbonden har lovet meg en ny arbeidsbenk, men (med all sporten på TV er) det lite som tyder på at den kommer til å se dagens lys før påsketider. Så uhåndterlig og trangt ble det under og rundt symaskinen at jeg overveide flere ganger å sy knapphullene for hånd. Symaskinfoten gravde seg bakover og ned i stoffet, og dro stoffet rundt knapphullene. Heldigvis fikk jeg det til på et vis, blant annet ved å stramme over- og undertråd og samtidig øke trykket på stoffmateren. Men omfanget på kåpen gjorde at det ble langt mer håndsøm enn jeg vanligvis ville ha gjort på en jakke eller kåpe i en tynnere kvalitet.

En litt god krage er godt i en vinterkåpe.

Stoffet var også såpass tykt at det var vanskelig å lage de trukne knappene. Press med full kroppsvekt var nødvendig for å få satt dem sammen. Med andre ord ingen oppgave for pingler. Kraven hadde jeg egentlig bare tenkt at skulle være litt god og høy, slik at jeg kunne lukke den litt i halsen når det er kaldt. Bortsett fra et par feil ved første måling, ble den egentlig akkurat slik jeg hadde håpet den skulle bli.

Enkel i snittet,feminin og med mye vidde. 

Resultatet
I utgangspunktet har kåpen blitt mer eller mindre slik jeg hadde forestilt meg den, om man ser bort fra den lille detaljen om at den egentlig var planlagt i beige. Armene er litt videre enn jeg hadde tenkt, men valgte å beholde dem slik, da det gir mulighet for en tykk genser eller jakke når gradestokken beveger seg mye under 10 kuldegrader. Sånn sett har jeg sydd kåpen såpass "romslig" nettopp for å kunne ha plass til ekstra polstring når selv tovet ull ikke makter å holde kulden ute.

Den holdt varmen i test-runden. 

Nye prosjekter
Selv om en viss form for shoppingstopp er innført, er det ingen mangel på nye prosjekter som ligger klare til klipping. Akkurat nå så er jeg inne i en petrol/ turkis periode ene og alene fordi jeg ikke orker å bruke tid på å tre om overlock-maskinen. Selv om man egentlig bare skal kunne knyte fast tråden med neste farge og "dra til", så synes jeg det i 8 av 10 ganger ender med et eller annet krøll som gjør at jeg bruker "halve" kvelden på å finne ut av problemene. At også det pågående strikketøyet går i den samme fargen skyldes mer en tilfeldighet, men dere er altså herved "advart" om at det blir lite variasjon i fargene de neste ukene.

Vidde i kåpen gjør den litt mer feminin og passer godt til bruk sammen med skjørt. 

Morsdag og sånt
Vi pleier egentlig ikke å gjøre så mye ut av morsdagen, bortsett fra at vi ser det som en god anledning til å spise kake. Uansett hva man måtte mene om handelsstandens materialistiske tilnærming til dagen, så synes jeg det er hyggelig å få hilsen fra barna i form av selvlagde gavekort på alt fra vask av kjøkken til fot-massasje. Må innrømme at det er et par av gavekortene jeg gleder meg til å løse inn...

Hjemmelagde gavekort, fra de som vet hva mor egentlig ønsker seg. 

Boller med krem når Fastelaven havner på samme dag som morsdagen er heller ingen dårlig løsning. Kvelden kommer etter alle solemerker til å bli en fest for alle med et snev av søthunger. Ønsker dere alle en fortsatt god Fastelaven og morsdag.


Faktaboks
Design: eget
Materialer: 100 % ull og kåpe-forstoff
Fra lager: ja (dette prosjektet holdt jeg på med så lenge at det ble en lagervare)
Forbruk: ca 2,5 m ullstoff og 2 m forstoff
Farge: Petrol
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Tilbehør: 8 knapper
Størrelse: 36

Med små marginer

Utgangspunktet for kjolen var at det opprinnelig skulle bli et skjørt. Hørtes kjent ut? Ikke så rart da en stor del av de prosjektene jeg planlegger har en egen evne til å ende opp som noe annet enn det de først ble planlagt som. Det skaper ikke minst en del utfordringer, da materialene har en lei tendens til å knapt strekke til når planene endres underveis. Dette prosjektet var intet unntak, da marginene ikke var på min side denne gangen.

Skjørtet som ble til silkekjole.

Stoffet ble innkjøpt i fjor sommer når Lillestrøm Sysenter hadde salg på alle varer i butikken, i forbindelse med ombygging og utvidelsen av butikklokalene deres. Stoffet, en thai-silke, ble innkjøpt ene og alene fordi jeg syntes fargen var nydelig. Kanskje ikke så lett å se på bildene, som absolutt ikke yter stoffet rettferdighet, men fargen kan best beskrives som blå-turkis. For etter å ha sydd og arbeidet i brunt i hele romjulen, var det godt å finne frem til noe annet spennende i lageret som fikk det til å krible i fingrene, som denne silken. 

Fargen er mer turkis enn det som bildet kan gi inntrykk av. 

I utgangspunktet hadde jeg kjøpt inn nok av stoffet til å lage et skjørt med mye vidde, eller til en smal kjole. Utfordringen var at når jeg begynte å arbeide med stoffet så fikk jeg lyst til å sy en kjole med mye vidde i skjørtet. Det var lettere sagt enn gjort med et stykke stoff på knappe 1,3 x 1,2 m. En tur til Lillestrøm Sysenter gjorde det klart at det var flere enn meg som hadde sikret seg en bit av akkurat dette stoffet, for det fantes ikke så mye som en cm igjen av det.

Innsydde legg gir en god overgang fra den smale toppen til vidden i skjørtet . 

Tilbake i syrommet bestemte jeg meg likevel for å fortsette videre med kjoleideen, slik jeg hadde sett den for meg. Neste utfordring var at jeg ikke hadde noe mønster. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg sjelden har klippet så mye på frihånd, med bare kritt og linjal, som jeg har gjort denne gangen. Til tross for mangel på mønster, så var det likevel ikke det som ble den største utfordringen. Akkurat det var det knapphet på materialene som sto for.

Et smalt for ble løsningen for å lage "ballong-effekt" i skjørtet. 

I og med at jeg hadde bestemt meg for å lage et skjørt med mye vidde måtte jeg velge et snitt som ville gi det inntrykket, selv om vidden langt fra var så stor som jeg hadde ønsket. Foret i skjørtet ble laget så smalt som jeg kunne, uten å gå på bekostning av bevegelighet. Dette gjorde at når jeg rynket skjørtet nederst som jeg hadde skråklippet forsiktig, ble det likevel en liten ballongeffekt i skjørtet. I tillegg la jeg til legg øverst på skjørtet ved linningen, som jeg sydde ned litt lenger bak enn foran, av hensyn til passformen. Dette gjorde også at overgangen fra skjørtet til den smale toppen harmonerte.

Halsen ga en del utfordringer før den satt slik jeg hadde sett det for meg.

Overdelen ble tilpasset og sydd i flere omganger, da den viste seg å være den delen som krevde mest tilpasning. Jeg hadde blant annet bestemt meg for å lage en båthals, samtidig som jeg ikke hadde en klar formening om hvor vid jeg ville ha den før jeg klippet den til. Jeg endte derfor til slutt opp med å gjøre den en god del videre enn jeg hadde regnet med når jeg klippet den, så det ble flere omganger med symaskinen før jeg endelig kunne si meg fornøyd med den.

Silkekjolen venter nå bare på en anledning . 

Resultatet
Det skal ikke stikkes under en stol at jeg hadde foretrukket å ha hatt mer av kjolestoffet til disposisjon, og tror at jeg hadde vært mer fornøyd om jeg hadde fått tak i den halvmeteren jeg manglet. Samtidig så opplever jeg at uttrykket eller snittet; enkelt å elegant, ble som jeg hadde håpet på. Den største utfordringen blir nå å finne en passende anledning til å ta den i bruk på.

Nydelig kasjmirgarn fra Italia, kan duge som et veldig godt tidsfordriv ved daglig pendling. 

Pendling og kjerringer
En av de få fordelene man har ved å pendle, vel og merke dersom man er av de heldige som får sitteplass, er at man får tid til å lese eller strikke uten å ha dårlig samvittighet for at man egentlig burde gjort noe annet istedet. Kasjmirgarnet innkjøpt i Roma har kommet på pinnene, dog ikke helt uten utfordringer. For jeg oppdaget at når jeg strikker med bambuspinner fremfor metallpinner så endres strikkefastheten. Noe som medfører en velkjent, men veldig kjedelig omstrikk. Fargen og kvaliteten på garnet er heldigvis fortsatt en god nok motivasjon til å ikke legge det vekk helt enda.

God og underholdende lesning fra Helene Uri. 

Når armene trenger hvile, eller når man er så heldig å få midtsetet mellom 2 menn, er en bok et enklere alternativ som tidsfordriv på toget. Helene Uris "Kjerringer" er som vanlig godt skrevet, morsom og nesten garantert med en overraskende avslutning.. Det var nesten så jeg holdt på å havne i "togstallen" i forrige uke da jeg ikke hadde fått med meg at vi hadde kommet til endestasjonen. En konduktør fikk heldigvis øye på- og varslet meg om at jeg burde komme meg av toget asap... Og sånn går nå dagene.

Man bør passe på å "leke" når man først har muligheten, - det gir energi. (Fra tegnekurset.)  

Faktaboks
Design: eget
Materialer: thai-silke og forstoff
Fra lager: ja
Forbruk: 1,3 m silke og 1 m forstoff
Tilbehør: 1 usynlig glidelås, 55 cm
Farge: blå-turkis silke og grått forstoff
Kjøpt hos: Lillestrøm Sysenter
Størrelse: 36

På garn- og tekstiljakt i München

Under forberedelsene til helgens tur spurte husbonden, klok av skade, om hvor mange garnbutikker jeg hadde plottet inn på kartet. Jeg måtte innrømme at jeg egentlig kun hadde funnet frem til en butikk, da reisebudsjettet vårt hadde forsvunnet i en verkstedregning. Jeg hadde følgelig gjort et forsøk på å opptre ansvarlig ved å kun finne frem til en eneste garnbutikk, etter et tips fra en kollega, hvor det kunne være rom for å løsne litt på den selvpålagte shoppingstoppen.

Marienplatz i München

En av de tingene jeg synes er et herk med å reise er at alt må pakkes i små flasker og krukker dersom du ikke sjekker inn bagasjen din. Herlighet så mye stæsj man trenger for å se anstendig ut en helg. Med en svært knapp mellomlanding på Kastrup, tok vi nemlig ikke sjansen på at de ville rekke å laste om koffertene våre og tok dem heller med som håndbagasje. En avgjørelse vi var takknemlige for da flyet fra Oslo var nesten 20 min forsinket, noe som ga oss knappe 15 minutter til neste flyavgang. Og for de som måtte lure, fly-terminaler er laaaange. Spesielt når du løper med høye hæler og koffert på slep. Vi rakk det, og ble samtidig minnet om at ingen av oss neppe hadde overlevd et maraton. (Ikke at det noen sinne har vært en reell problemstilling).

For de som lurer på hvorfor det er en krok bak på flysetet,
så er det selvfølgelig for at du skal kunne henge fra deg strikketøyet ditt der. 

Hotellet vi bodde på lå i begynnelsen av den største handlegaten i München, hvor vi hadde kort vei til det meste. Betjeningen på hotellet virket mer enn vanlig service innstilt, for så fort husbonden slapp taket på koffertene tok en dørvakt bestemt hånd om dem. Våre forsikringer om at vi var i stand til å ta med koffertene på rommet selv ble kun møtt med et høflig smil. Så når de spurte om det var noe mer de kunne hjelpe til med tok jeg sjansen på å spørre etter en garnbutikk i nærheten. Jeg forsto ganske raskt på både betjeningen og husbonden at dette ikke var et spørsmål som hotellbetjeningen fikk ofte, men de kom raskt opp med et tips sammen med en vei-anvisning.

Garn, bånd, stoffer, knapper.. kun et lite utsnitt.

Jeg fikk en sterk følelse av at de måtte ha misforstått hva jeg mente med garn, (strickwolle som jeg hadde Googlet meg frem til), når jeg så hvor de hadde sendt oss. Vi forsto at vi hadde lagt oss inn på et hotell med bra standard, da de automatisk hadde understreket butikkene i high end strøket, og regnet det nok som mer sannsynlig at vi var på jakt etter Gucci fremfor garn. Oberpollinger som vi hadde fått tips om var et kjøpesenter hvor du blir møtt av Louis Vuitton, Prada, Burberry etc i første etasje, hvor jeg var på nippet til å snu da jeg fikk øye på "Heimtextilen" i butikkoversikten, og øynet igjen håp om å finne det jeg var på jakt etter.

Silke, kasjmir og ull. 

Det viste seg at de ikke hadde misforstått hva jeg var ute etter, for her var det både garn og stoffer. Det helt enorme garnutvalget var det ikke, men likevel spennende Italiensk og Tysk garn, i ull og kasjmir for å nevne noe. På grunn av valutakursen ble ikke prisen helt avskrekkende heller. Blant stoffutvalget kunne det gått ordentlig dårlig, om jeg ikke hadde fått et lite klart øyeblikk av fornuft mens jeg løp (i lykkerus) rundt med stoffrullene. Fantastiske kvaliteter i silke, ull og kasjmir, stort sett produsert i Tyskland og Italia, kunne ha gitt beslutningsvegring til mer sindige personer enn undertegnede. Jeg endte til slutt opp med en silkejersey, ulljersey, og en litt stødigere ullkvalitet som egner seg godt til jakker og lignende, samt noen nøster i en ull- og kasjmirblanding.

Viktualienmarkt, et åpent marked hele året, rett ved Marienplatz. 

Om jeg skal si det selv så var jeg usedvanlig god på vindusshopping de neste dagene. Ingen prøving av klær eller sko, og den eneste gangen jeg dro Husbonden inn i en butikk var for å varme oss, da det var vintertemperatur ute. Inne i varmen på varehuset Kaufhof øynet jeg "Heimtextilen" i etasjeoversikten, og kan ha villedet husbonden noe om hva vi kom til å finne i 4.de etasje. Og innerst i butikken, ved siden av noen skilt skimtet jeg knapper og garnnøster, og forventet å høre et "ring meg når du er ferdig" fra Husbonden....

Klar beskjed til resten av husholdningen.

Husbonden trenger som regel kun et par sekunder på å rekognosere og finne ut om dette ikke er et sted for ham. Denne gangen kom det ingen innvendinger, noe som skyldtes at han hadde oppdaget at det var en seksjon med verktøy plassert rett ved siden av garnavdelingen. At ingen har tenkt på det før! Bortsett fra et skilt til kjøkkenet, litt sytilbehør og strikkepinner, noe som det absolutt var penger å spare på, ble det likevel lite handel på undertegnede her. Men en morsom erfaring å ta med seg.

Mathall, med mye godt på menyen. 

God mat og drikke er en viktig ingrediens for oss når vi er på tur hvor Scrannenhalle, like ved et annet utendørs marked, var en positiv opplevelse. Et sted hvor du kan plukke med deg lokale smaksopplevelser, og litt fra naboregioner/ land. München ligger såpass nærme Italia at du hører Italiensk mange steder, i tillegg til at man finner mange spor fra det Italienske kjøkkenet. Etter en bedre lunsj på Schrannenhalle, falt "noen" for fristelsen og sjekke på knitmap.com om det tilfeldigvis fantes noen garnbutikker i nærheten. Noe det også gjorde, bare noen få kvartaler unna.

Garn og litt smykketilbehør, absolutt verdt et besøk. 

Wolle Rödel skuffet ikke. Her var det både silke, ull og angora. Noe av det jeg synes er litt av opplevelsen ved å finne slike skatter av garnbutikker, er at man også møter andre likesinnede der. Vi opplevde at til tross for at engelskkunnskapene ofte kunne være litt begrensede, så manglet det ikke på entusiasme, vilje til å forstå og hjelpe. Sett med norske øyne ble vi møtt med god service og høflighet over alt hvor vi dro.

Stor konsentrasjon over hyller med ull i Tyske eller Italienske kvaliteter. 

Med meg fra Wolle Rödel hadde jeg noen nydelige nøster i Baby Alpakka, et av produktene fra Wolle Rödel. Jeg hadde valgt noen nøster i farger jeg syntes fungerte godt sammen, samtidig som jeg mente å huske fargene fra stoffinnkjøpet godt nok til at det skulle fungere sammen. Noe det også viste seg å gjøre. Litt flaks skal man også ha. En kollega hadde anbefalt en garnbutikk til, Lanaiolo, men ble valgt bort da den lå et stykke utenfor selve sentrumskjernen. Nå skal det sies at det heller ikke var rom for å overtale reisefølget til å ta S-banen for å dra på mer garnshopping.

Baby alpakka; mykt, varmt og godt. 

Jeg må si at vi opplevde at årstiden ikke ydet byen rettferdighet. Jeg kan levende forestille meg at den må være helt praktfull i april/mai hvor det er både grønt og varmt. Sånn sett så veide mye av den vennligheten vi ble møtt med opp for den kulden vi kjempet mot når vi gikk gatelangs.

Espressomaskin, sjokolade på puten, bådekåper, SPA produkter. Hotellet kan absolutt anbefales. 

Nå skal det sies at jeg begynte å lure på om jeg hadde blingset på en null når jeg hadde bestilt hotellet, når betjeningen kom med sjokolade på døren og lurte på når det passet at de gjorde klar sengen for kvelden, noe vi litt lattermildt kunne forsikre dem om vi klarte helt fint selv.... Akkurat da måtte vi sjekke om kvitteringen sto i NOK eller Euro. Antageligvis så fikk vi en veldig god pris via hotels.com, på det som viste seg være et 5 stjerners luksushotell, fordi vi reiste utenfor sesong. Vi led med andre ord absolutt ingen nød for noen som trodde de måtte bo på vandrerhjem. Mest spent var vi på om det kom til å komme noen til å bre over oss også om kvelden, noe det heldigvis ikke gjorde...

Vi skal nok tilbake, men da på våren.

Vi kommer nok tilbake til byen da den absolutt vekket vår interesse, men da reiser vi nok på våren for å se den fra en annen side. Uansett kan jeg anbefale München som reisemål, både for de garn- og tekstil interesserte, eller om man rett og slett bare er glad i god mat og drikke.

Reisefakta:
Reiste: med SAS.
Flybilletter: Eurobonus julekalender tilbud.
Bodde på: Hotel Koeningshof, midt i sentrum/gamlebyen.
Hotellet kostet ca 1500 NOK per rom per døgn. Hotellene lå generelt rundt denne prisen i dette området. Ved å bo litt lenger unna sentrum kan bokostnadene kuttes.
Enkelt og rimelig å komme til sentrum med S-banen (nr S8) til og fra flyplassen.

Dilla på Marius

Til tross for at denne genseren egentlig har vært overraskende lettstrikket, har jeg brukt lengre tid på den enn det jeg hadde forventet. Det vil si, jeg hadde forventet å bruke et par uker på å gjøre den ferdig, men brukte 3 uker istedet. Ikke at jeg kan skylde på at jeg har tilbragt så mye tid i syrommet heller, så årsaken ligger nok  heller i en kombinasjon av en hektisk hverdag, og at jeg har prioritert lesing fremfor strikking på toget.

Mariusgenser med rundfelling.

Det er egentlig ikke så mye å si om selve utformingen av genseren, for jeg har mer eller mindre fulgt mønsteret slavisk. Fargene var det designerspiren som valgte, da genseren er strikket til henne. Garnet er også et annet enn det som er anbefalt i boken, da jeg igjen har byttet det ut det anbefalte garnet fra Sandnes garn, med garn fra en annen fabrikant, til Falk fra Dale Garn.

Mønsteret er både dekorativt og enkelt å strikke.

Størrelsene er heller litt romslige enn små, for selv om designerspiren er av den slanke sorten, hadde jeg forventet at XS skulle være litt mindre på henne. Hun er tross alt litt høyere enn sin mor. Men genseren ble mer enn lang nok, og det samme kan man si om armene som godt kunne ha vært noen cm kortere. Nå var designerspiren fornøyd med litt lange ermer, så det utgjorde det ingen krise.

Egentlig burde det vel stått: Laget av mamma?

Mønsteret i boken virker godt gjennomarbeidet, og medførte ingen problemer underveis. Den største utfordringen var at jeg ikke kunne finne hverken min 40 eller 80 cm rundpinne og måtte ut og oppdatere utstyrs-beholdningen av strikkepinner. Det som holdt på å skape store problemer for meg var at jeg til tider mistet masker når jeg strikket på strømpepinner, (før jeg fikk kjøpt en ny 40 cm rundpinne), noe jeg ikke alltid oppdaget med en gang.

Nesten lik foran og bak, kun overgangen mellom rundene gir antydninger om for- og bakstykke. 

Riktig galt av sted kunne det gått, for når jeg skulle sette på ermene sammen med bolen, oppdaget jeg at det manglet en maske på den ene armen. Denne hadde "forsvunnet" helt ned til vrangborden og var en ikke så rent liten jobb å få hentet helt opp igjen. Det resulterte i en liten stripe oppover den ene armen, men jeg regner med at det vil jevne seg ut etter at jeg har vasket den. Det hjalp godt på å bare presse genseren, men designerspiren var ikke villig til å vente på en vask før hun kunne ta den i bruk.

Mer enn lang nok på ermene, men så lenge mottageren er fornøyd så får vel jeg også være det. 

Resultatet
Mottageren av genseren virker mer enn fornøyd med resultatet, så da skal jeg også være det. Det har vært hyggelig å strikke noe til henne igjen, det er som tidligere nevnt en stund siden sist. Det skal vel også sies at hun virket betydelig mer begeistret over at genseren var ferdig enn det bikkja gjorde, når hennes var ferdig. Et koselig og matchende par utgjør de i alle fall i sine Mariusgensere. - Og til alle dere som har spurt; Ja, Maja protesterer ikke når vi kler på henne. Hun trives bedre og er mer aktiv ute i kulden med litt ekstra polstring.

Et koselig par. 

Tidsklemme eller mangel på prioritering?

Det må innrømmes at jeg til tider skulle ønske at døgnet hadde et par ekstra timer. Jeg har for lengst innsett at jeg ikke kan gjøre alt jeg har lyst til, men opplever til tider at andelen av MÅ, kan ta litt overhånd. Lange dager og reising i forbindelse med jobb, gir lite overskudd av tid til egne aktiviteter. Selv om jeg ganske konsekvent pakker ned strikketøyet når jeg skal på reise, ender jeg likevel oftere opp med en bok enn strikketøyet når jeg først har mulighet for et lite pusterom i en fullpakket hverdag.

En gripende og godt fortalt fortelling fra 2.verdenskrig har gjort at jeg velger bort strikketøyet på toget. 

Prioriteringer
En klar prioritering for høsten er tegnekurset som jeg starter på igjen denne uken. Jeg kjenner at jeg gleder meg til å ta fatt på et nytt semester, selv om det betyr enda flere sene kvelder. Det jeg oppdaget var at når jeg bevisst satte av tid på å være kreativ, men ikke minst det å treffe andre likesinnede, påvirket meg positivt også på andre kreative områder enn tegning. Et annet bevisst mål er å få mer fritid, hvor jeg forsøker å finne en løsning på hvordan vi kan få det til. Vi har vurdert å kjøpe en bil til, men etter å ha sett verkstedregningen etter min bulking før jul, så mistet jeg litt av motivasjonen for å bekoste 2 biler. Det betyr i så fall mindre reising som det sitter langt inne å kutte ned på.

En ekte hund av en strikker. Alltid på plass i mors strikkekurv i stuen, til tross for egen seng innen rekkevidde. 

De gode bildene
Min far havnet på sykehuset i nyttårshelgen, nå skal det sies at dette er 3 julen som vi ikke trodde han skulle stå over, men hvor han fortsetter å trosse dårlige odds. En ting som er vanskelig når noen nær en blir alvorlig syk, er å stå på sidelinjen ute av stand til å egentlig kunne gjøre noe. Et annet aspekt ved alvorlig sykdom er hvordan man husker den som blir syk. Det kan være vanskelig å huske personen fra tiden før denne ble syk, som både sterk og livskraftig.

Maihaugen en gang tidlig på 70-tallet.

Jeg har måttet bla meg igjennom en del fotoalbum, for å få de "gode" bildene av min far tilbake inn i bevisstheten, slik at jeg også ser ham slik når jeg treffer ham nå . For det er jo slik jeg ønsker å både huske og møte ham, både nå og senere. 

Faktaboks

Design: Marius strikkebok

Materialer: Falk fra Dalegarn

Fra lager: ja

Forbruk: 550 g fordelt på 400 g koks, 100 g natur og 50 g grønn

Tilbehør: intet

Farge: Koks 0083, natur 0017 og grønn 9155

Strikkefashet: 22 m og ca 30 omg på p 3,5 = 10 cm.

Kjøpt hos: Strømmen Husflid

Størrelse: XS

Blir dette årets ullbukse?

En rask gjennomgang av hva jeg har laget de siste årene, avslører at jeg i gjennomsnitt har sydd 1 bukse i året. Det kan selvfølgelig ha flere årsaker; som at jeg trives best i skjørt eller kjoler, det er mye morsommere å sy kjoler, eller at det simpelthen er et plagg som krever mye tilpasning og kan være litt krevende å lage. Når man i tillegg også begrenser seg til å kun lage 1 bukse i året blir man heller aldri noen ekspert på akkurat dette.

Ullbuksen for 2013?

Det ergerligste er egentlig at man glemmer hvordan man gjør ting fra gang til gang, som for eksempel å lage gylf i en bukse. Fremgangsmåten var som visket ut av hukommelsen, og en dressbukse ble nøye studert for å finne ut av hvilken rekkefølge man syr de ulike delene sammen. Jeg ser at jeg klippet innbretten til gylfen litt høyere opp en det som kanskje hadde vært en penere løsning, å gjøre den litt lenger. Nå snakker vi kun om 1 cm eller i høyden 1,5 cm, men det er de små detaljene som kan være med på å løfte et plagg. Nå klippet jeg buksen før jeg hentet dressbuksen for studier av gylf, så da ble følgelig resultatet der etter.

Å sy gylf i en bukse fordrer at man husker hvilken rekkefølge man gjør ting i.  

Stoffet som jeg oppfattet som stødig i butikken, viste seg å ikke leve opp til den forvenningen når jeg begynte å arbeide med det. Det ble klart allerede under første prøving at det ville vide seg ut og miste fasongen rimelig raskt ved bruk. Til å begynne med resulterte det i en del ekstra inntagninger i lårene for at de ikke skulle bli altfor vide. For å få bukt med utvidelsen av stoffet, som tilsynelatende aldri tok slutt, valgte jeg å fore buksen. Å fore ullbukser er ikke uvanlig, da mange sliter med at ull klør. Selv har jeg aldri vært plaget med at det klør, men foret hjelper også til med å holde fasongen i buksene.

Å fore bukser til knærne hjelpe til å holde fasongen på plass i tillegg til at det hjelper mot kløe. 

Jeg vurderte å lage lommer foran på buksen, men forkastet dette da jeg husket at jeg ofte ender opp med å måtte justere linningen ned foran for å få bukt med rynker foran på buksen. Noe jeg også gjorde denne gangen. Jeg kunne selvfølgelig ha laget lommer etter at jeg hadde fått tilpasset linningen, men det ville krevd mye ekstraarbeid. Jeg valgte derfor å lage 2 lommer bak på buksen og lot det være med det. Jeg syntes at jeg hadde "knotet" nok med denne buksen for å få den til å sitte pent, om jeg ikke skulle gjøre det enda vanskeligere for meg selv.

Passepoilerte lommer bak på buksen som eneste detalj. 

Resultatet
Litt i tvil om hva jeg skal si. Det er et faktum at jeg har plundret en del, og at det er et par små detaljer som jeg ikke er helt fornøyd med. På den annen side så er buksen veldig behagelig å ha på seg og den har allerede blitt brukt ved flere anledninger. Jeg ser at den til tross for foret ikke holder fasongen så godt som jeg hadde håpet, men når jeg ser på stoffets veving var det rimelig å anta at det ville utvide seg ved bruk. Jeg hadde med andre ord ikke vært observant nok når jeg valgte stoff til buksen.

Til tross for skjønnhetsfeil er den allerede godt brukt. 

Mer Marius på pinnene
Jeg synes jeg ser Marius-gensere over alt om dagen, på både store, små og til og med på et par 4-beinte. Når designerspiren tydelig tilkjennegav at hun hadde funnet sin modell i Marius strikkeboken, og det fantes garn til den i det innholdsrike lageret i akkurat hennes farger, vel da lot jeg meg overtale til å gyve løs på mønsteret en gang til. Ikke at jeg var så vanskelig å overtale, for mønsteret er enkelt å strikke, og selv om designerspiren er mer enn kapabel med strikkepinnene selv var det hyggelig å skulle strikke noe til henne igjen. Det er mange år siden sist hun ville ha noe hjemmestrikket fra denne kanten. Og som mor faller jeg selvfølgelig for følelsen av å bli trengt.

Marius-genser, også denne i utradisjonelle farger. 

Trening i 2013

Jeg har endelig fått noen svar på min vonde rygg, som er både gode og ikke så gode nyheter. De gode er at jeg endelig kan begynne å trene Yoga igjen. I den anledning må jeg si at den største gleden over det var at jeg hadde savnet å trene, noe jeg aldri hadde trodd jeg ville si for et par år siden. Så hvem kan påstå at det å ha et mål om at "det skal bli skikkelig morsomt å trene" ikke har noe for seg? En del annen trening må jeg droppe, men er heldigvis utstyrt med en "trenings-gal" fysioterapeut som garantert vil finne noen nye og morsomme treningsformer for meg. Det viktigste nå blir å lære å leve med ryggen på best mulig måte og forebygge, og da er det viktig å fokusere på det positive. Og til det har jeg som kjent veldig god hjelp.  

Det gjelder å ha riktig utstyr, som f.eks. gode og inspirerende joggesko. 

Faktaboks

Design: basert på Burda 7286. Dette mønsteret har ikke gylf. 

Materialer: 80 % ull, 20 % andre fibre

Fra lager: ja

Forbruk: 1,1 m ullstoff, 50 cm forstoff

Tilbehør: glidelås 10 cm, 1 knapp, vliselin til linning

Farge: brun 

Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter

Størrelse: 36

En hund etter Marius

Til tross for at jeg ikke hadde rukket å bla i boken, skal det innrømmes at jeg hadde hintet ganske tydelig om at jeg ønsket meg Marius strikkeboken under juletreet. Omslaget på boken alene hadde vært tilstrekkelig til å fange min interesse, deriblant bildet av en liten hund iført Marius-genser. I tillegg har mange strikkebloggere vært en inspirasjon, der de har tryllet frem den ene flotte Mariusgenseren etter den andre i løpet av høsten.

Maja ute i ny Mariusgenser.

 Når «mini-Marius» kjolen var strikket ferdig var det liten tvil om hva neste prosjekt på pinnene ville bli. En del vil kanskje synes det er en smule tullete å strikke genser til bikkja, men hunder er forskjellige akkurat som vi mennesker. Vårt 4-beinte familiemedlem er av den frosne sorten, i motsetning til hund vi har hatt tidligere. Med 10 cm lange bein henger magen lavt over bakken, og hun blir fort nedkjølt. Etter av vi for mange år siden gikk til innkjøp av en vinterjakke til henne, opplevde vi at hun plutselig trivdes mye bedre ute i kulden.

Ekstra tilpasninger for lang rygg og utsående brystbein.

Nå skal det også sies at det å kjøpe eller lage klær til en dachs, ofte kan medføre utfordringer, da denne skiller seg ut kroppslig i forhold til mange andre hunder, med sin veldig lange rygg, utstående brystbein og korte bein. Jeg forsto derfor ganske raskt at oppskriften på hundegenser neppe var tilpasset vårt lille familiemedlem. Det medførte en del måling og prøving før vi var vel i havn, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har strikket en genser med en så «rar» fasong før. At hun var vilt begeistret for å prøve underveis, vil være å ta skikkelig i. Som regel foregikk prøving sent på kveld hvor hun hadde «lagt seg» og gjorde seg så tung og uformelig hun bare maktet.

Ser nesten ut som noe en pingvin kunne ha brukt?

Nå skal det sies at det å finne et tidspunkt som passer for en hund som normalt sover 22 timer i døgnet, sterkt angrepet av narkolepsi, ikke er så enkelt. Fornøyd over å bli bakset med for å få trædd noe over hodet, var hun uansett ikke. Ikke var hun spesielt enkel å ta bilde av når vi kjørte testrunden på henne heller, men hun virket varm og beveget seg fint i genseren uten å virke sur eller misfornøyd når den først var på.

Ikke alle setter pris på prøving?

Endringer og tilpasninger
Det måtte som sagt gjøres en del endringer i mønsteret av hensyn til passformen, i tillegg valgte jeg  et annet garn enn det som sto i oppskriften. Valget falt, på grunn av fargene, på et litt tynnere garn enn det som sto anbefalt som medførte omregninger av maskeantall for å få strikkefastheten til å stemme. Når det var gjort var det tid for dachs-tilpasningene:

• Ekstra masker lagt ut etter halsribben for å komme over brystbeinet. 
• Lengre avstand mellom hull til beina på grunn av det samme brystbeinet
• Inntaking etter kulen over brystbeinet, da magen er mindre – her kunne jeg tatt inn noen flere masker enn jeg gjorde.

Og resultatet? Om den er varm nok vet bare bikkja, men ellers satser jeg på at de andre hundene blir skikkelig misunnelige på den varme og fine genseren, når vi runder hundehjørnet i den lille «Rådhusparken» vår.

Faktaboks
Design: Marius strikkebok
Materialer: Freestyle fra Dalegarn
Fra lager: nei
Forbruk: 200 g/ 100 g rød, 50 g sort og 50 g naturhvit
Tilbehør: intet
Farge: rød  4137, sort 0090 og naturhvit 0020 -
Strikkefashet: 14m og 20 omg på p 4,5 = 10 cm.
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Størrelse: dachs..?

Mini-Marius

Blant alle bøkene jeg fikk til jul kan det synes som om Marius strikkeboken kommer til å bli den mest leste denne vinteren. Den er stappfull av inspirasjon og oppskrifter, en god kombinasjon for "noen" som har et stort behov for å bedrive litt lager-tømming i 2013. Jeg er fortsatt ikke sikker på om det blir Marius-mønstrede pynteputer i stuen eller trekk til vinkartonger, men bevares, det er veldig mye annet som frister å sette på pinnene.

Marius selekjole til en liten prinsesse (niese).

Mine egne barn manglet hverken strikkegensere eller hjemmesydd tøy når de var små. Det er både morsomt å hyggelig å lage klær til barn, inntil de kommer i den alderen hvor alt er feil eller de helst vil se ut som alle andre. Et annet hyggelig aspekt ved å lage barnetøy er at de er raske å lage, i forhold til voksenstørrelser. Nå begynner det å bli en del år siden undertegnedes barn befant seg i den kategorien, så jeg blir nesten litt nostalgisk når jeg har noe til småfolket i familien på pinnene. Denne kjolen var så intet unntak. Den skulle egentlig ha blitt til votter og en lue i det nye VM-mønstret, men i kjent stil så endres planer. Med en ny og spennende strikkebok i fanget røk planene om votter og luer ganske raskt, for å bli erstattet av et ønske om å strikke en kjole istedet for.

Alt fra Bamse-gensere, til mobiletuier, vinkartong-trekk.. 

Kjolen er strikket etter mønsteret i boken, som jeg har fulgt mer eller mindre slavisk, med unntak av en ekstra stripe med naturhvitt før det røde hovedfeltet. Fargevalget er også mitt, det samme er valg av garn, da jeg strikker med garn fra Dale istedet for Sandnes garn som er anbefalt i boken. Garnvalget er vel egentlig kun en smakssak så lenge strikkfastheten stemmer, når man likevel avviker fra de tradisjonelle "Marius"-fargene.

Kjolen er nesten lik foran og bak, kun med unntak av et par knapper til lukking på forstykket. 

Resultatet
Vel, akkurat det må egentlig noen andre mene mest om, da mottageren er en 2 år gammel liten prinsesse. Jeg håper den passer, for da jeg selv ikke lenger har småfolk i huset måtte jeg stole på målene i oppskriften. Sånn i utgangspunktet synes jeg den heller virker litt stor enn liten, men på den annen side blir jeg alltid like overrasket over hvor mye småfolket har vokst iløpet av den perioden jeg ikke har sett dem.

Allerede på vei i posten et sted.

På pinnene
På pinnene har jeg allerede neste Marius-prosjekt, og noe sier meg at det kommer til å bli mer enn et par prosjekter herfra i løpet av vinteren. Problemet er egentlig at jeg kun har 2 armer, litt for lite tid og altfor mange ideer til å få gjennomført alle. Prioriteringer må til, noe som er vanskelig når man har lyst til alt på en gang. Men igjen, for å se det positive i det, så er dette mye bedre enn å ikke ha noen inspirasjon eller skapertrang.

Kanskje ikke så lett å se hva dette skal bli? 

Utferdstrang 
Jeg kjeder meg fort, som sikkert er en av årsakene til mengden av stadig nye påbegynte prosjekter. Samtidig så har jeg et stort behov for påfyll av inspirasjon, noe jeg gjerne henter på reise. Ofte planlegger jeg neste reise nesten før jeg har rukket å pakke ut etter en akkurat avsluttet en. Det var derfor med tungt hjerte vi ikke så noen annen mulighet enn å avlyse en planlagt helg i Brüssel etter en del uventede utgifter i desember, (flere besøk hos dyrlege og bulking av bildør), som innebar solide innhugg på lønnskontoen. Den 22 desember snudde Sas-julekalender den saken til optimisme, hvor vi uten stort besvær endret reisemålet til München. Oppsparte bonuspoeng og et julekalendertilbud viste seg å være en svært god kombinasjon. Vi fleiper riktig nok med at vi må bo på herberge og leve på "bier und Bratwurst", men nå er husbonden glad både øl og pølser så jeg tror ikke det kommer til å bli det største problemet.

Helgens meny?

Når vi først besøker en ny by vil vi selvfølgelig gjerne ha med oss noen suvenirer hjem (les garn), så om noen har noen spennende tips om hvor vi bør legge ruten er jeg takknemlig for tilbakemeldinger. Jeg har forsøkt å søke litt via nettet og hos andre strikkebloggere, men svært få oppgir navn på butikkene de har vært innom. - Jada, jeg vet at jeg har et mer enn velfylt lager kombinert med et begrenset reisebudsjett, men det må da være lov å "kikke" på de lokale spesialitetene, eller?

Sånn kan et tastatur på en 3 dager gammel pc altså se ut...

Fortsatt ikke (beste)venner
Forholdet mellom den nye pc-en og meg? Vel, vi er ikke like uvenner som til å begynne med, men har fortsatt en lang vei å gå før vi er BFF (best friends forever). For å toppe det hele løsnet Å-tasten allerede 3 dag! Jeg har ikke klart å få satt den på ennå, og har forstått at det ikke er gitt at de klarer å hjelpe meg i butikken heller. Det betyr at Pc-en må sendes inn til rep i x-dager/ uker for å få løst den saken. Dagens anbefaling er derfor: ikke kjøp Samsung pc. Nesten så jeg likevel begynner å vurdere om en Mac hadde vært et bedre alternativ.

Faktaboks
Design: Marius strikkebok
Materialer: Falk fra Dalegarn
Fra lager: ja
Forbruk: 250 g/ 150 g rød, 50 g sort og 50 g naturhvit
Tilbehør: 2 knapper
Farge: rød  4137, sort 0090 og naturhvit 0020
Strikkefashet: 22 m og 30 omg på p 3,5 = 10 cm.
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Størrelse: 2 år