Fra ide til design

"Hvor lang tid bruker du på å utvikle et design?" Det er vanskelig å gi et klart svar på. Noen design kommer lettere på plass enn andre. Noen ganger klaffer alt, mens andre ganger kan jeg kjøre meg helt fast, og må legge det vekk i flere måneder før jeg klarer å se på det med nye øyne igjen. For selv om jeg har et bilde i hodet er det langt fra regelen at resultatet ender opp akkurat slik. Det kan hende at mønsteret ikke blir helt som jeg hadde sett for meg, fargenes samspill. Men prosessen fordrer at det skal være rom for å utforske og gjøre endringer. Og nå kan jeg bruke mye tid på det jeg kaller kreativ-drodling. For det jeg liker aller best ved utviklingen av et nytt design er nettopp prosessen. Faktisk enda mer enn å få det ferdig. For i innspurten har jeg gjerne allerede fått en ny idé som jeg har lyst til å teste ut. Tilnærming til utviklingen av et nytt design vil avhengig av hva designeren er mest opptatt av, lar seg inspirere av, og dennes bakgrunn. Det er med andre ord ingen fasit.

Mønsterrapporter og fasong vil være avgjørende for skalering, hvor mange størrelser og hvor store hopp i cm mellom dem. 

 Inspirasjonskilder
Selve inspirasjonen kan jeg hente fra mange steder. Det kan være en historie som gir meg noen assosiasjoner til f.eks en følelse som jeg former videre til et uttrykk i et plagg. Som f.eks livlighet, som vil gjenspeiles i fargebruken. Jeg henter også mye inspirasjon fra folkloren, drakthistorie og er nok mye påvirket av bunadene jeg arbeider med i systuen. Tekstiler og trykk er en stor inspirasjonskilde, som trykte bomullsstoffer brukt i blant annet forklær i Signes Blomsterliv.

Jeg er spesielt glad i omslagsjakker mye på grunn av linjene i plagget. Foto Are Knudsen

Balanse, linjer, passform og snitt er det jeg liker best å arbeide med i et design. I prosessen er det mange ting som skal avgjøres. Da form og snitt er for meg det viktigste er det også her jeg begynner. Når det er på plass jobber jeg videre med paletter. Ønsker jeg et livlig, dempet, seriøst uttrykk etc. Valg av farger, og intensiteten blir ofte satt i denne delen av prosessen. Er det et ensfarget design vil prøvelappstrikking herfra dreie seg om strikkefasthet, tekstur, valg av egnet garnkvalitet og ev utprøving av et mønster som skal forsterke det uttrykket jeg ønsker på plagget, som f.eks på genseren Linea, eller rysjene på Flora.

Rysjene i Flora ble strikket i flere omganger før jeg fant riktig "formel".  Foto Are Knudsen 

Materialer
Valg av materialer avgjøres som regel som en følge av modell, bruk, mønster og farger. Er det et mønster som krever mange masker for å komme tydelig frem så velges et tynnere garn. Eller er det en oppskrift til voksne eller små barn, med tanke på vask og kløing. Er det viktig at det holder fasongen, hvor stivt eller mykt bør eller kan det være. Og hvilke farger er tilgjengelige i de ulike kvalitetene.

Vanskelig å komme utenom prøvelapper. Men de reduserer til gjengjeld behovet for opprekk. 

Prøvelapper og atter prøvelapper
Er det flere farger så må prøvelappsttikkingen utvides til fargeprøver og sammensetninger. Jeg har erfart flere ganger at diagrammet også må justeres. Og noen ganger synes jeg rett og slett ikke at mønsteret harmonerer med de fargene jeg har valgt. Og da er spørsmålet, velger jeg å arbeide med fargene eller diagrammet. Svaret på det er at det kommer an på om jeg synes fargen eller mønsteret er viktigst i akkurat det designet jeg arbeider med. Å finne akkurat den riktige fargekombinasjonen kan være en morsom, men også krevende øvelse. Innimellom kan det dreie seg om bare små nyanser for om noe harmonerer eller ikke. Fargene skal balansere, men blir de for harmoniske kan det bli kjedelig. Og bryter det for mye vil det ta oppmerksomheten bort fra det andre eller virke rotete. Og da mister jeg balansen som jeg er opptatt av.

Noen ganger blir iveren etter å sette i gang med for stor til at jeg klarer å vente til hele plagget er strikket ferdig.

Utregning av et design gjør jeg gjerne litt i etapper. Strikker jeg i kjente garnkvaliteter har jeg etterhvert fått erfaring på hvor og når jeg bør legge inn økninger og fellinger for å få den passformen jeg vil ha. Men å lage et nytt design innebærer stor vilje til å rekke opp! En av de første tingene jeg lærte når jeg begynte å sy var «Det er ingen som ser hvor mange ganger du har sprettet opp en søm, men de ser det om du ikke har gjort det.» Jeg har tatt med meg den lærdommen til strikking!En for meg ny kvalitet vil kreve langt flere strikkeprøver. Enkelte design har jeg antageligvis strikket opp både 3-4 ganger før jeg er fornøyd.

Dekorering gjør jeg på de plaggene hvor jeg er ute etter å forsterke et feminint uttrykk, som f.eks Ingrids kofte. Kanskje ikke så rart da det er nettopp feminine linjer og snitt det hele begynner med.

Eksterne hjelpere
Neste skritt i prosessen er ren-skrivning av notater. Alt av justeringer underveis, innspill fra eventuelle teststrikkere skal nå sammenstilles og skrives ned i en forståelig veiledning. Neste skritt er skalering opp og ned i ulike størrelser, jeg kan avsløre at det ligger MANGE timer med utregninger bak et design,  og sende dem til en teknisk redaktør for korrektur og kvalitetssikring av tall. Jeg får også grafisk hjelp til å få rentegnet ev diagram, laget i Excel over til Illustrator.

Er det en godt utprøvet modell trenger den som regel ikke sendes til teststrikk når den har en teknisk redaktør som kontrollerer alle tall. I forbindelse med bokutgivelsene mine har jeg brukt modellstrikkere, som tester ut modellen samtidig som de lager prototypen. Nye fasonger vil jeg gjerne ha testet ut i flere størrelser, for å være sikker på at jeg har truffet rett på passformen.

Jeg har mindre profesjonell fotohjelp nå enn tidligere. Det er flere grunner til det, blant annet at min faste modell ble gravid, samt at fotografen har vært mer enn opptatt. Jeg har innsett mine egne begrensinger både bak og foran fotoapparatet, så det er noe jeg ønsker å finne en løsning på fremover. Jeg pleier å si, "vi tar det til høsten, etter 17.mai og bunadsesongen". Spørsmålet er fortsatt hvilken høst.

Heddas kofte er straks klar for publisering på Ravelry på både norsk og engelsk.
Det blir mye hodeløse modeller når man hverken har modell eller fotograf tilgjengelig. 

Noen design får jeg også hjelp med å oversette til Engelsk før jeg legger dem ut på Ravelry. Så det å lage et design innebærer både utgifter til materialer, til teknisk redigering, oversettelse, foto, og regnskap. Med prøving og feiling regner jeg sjelden mindre enn 100 timer på å utvikle en ny kofte fra begynnelse til slutt, inkl strikking, utregninger, dekorering, etc..

Litt alvor
Jeg skal innrømme at det mer enn en gang hender at jeg lurer på hvorfor jeg gjør dette tidkrevende arbeide. Hvorfor ikke bare sitte og kose meg med strikkingen helt for meg selv som før? Per nå så anser jeg det vel som en blanding av kreativ glede og galskap. Men det skal ikke stikkes under en stol at det er frustrerende å se hvordan store aktører pøser ut med gratisoppskrifter og slik devaluerer alt det arbeidet som ligger bak utviklingen av en strikkeoppskrift. For en garnleverandør blir en strikkeoppskrift markedsføring av deres produkt. De lever av å selge garn. For en uavhengig designer er strikkeoppskriften selve produktet, som de lever av. Effekten av markedsføringen blir en forbruker som forventer at strikkeoppskrifter er gratis. Det er fryktelig synd fordi det undergraver strikkeoppskriftens verdi. Også blir det så enkelt å dele, uten at man nødvendigvis tenker på konsekvensen for den lille aktøren. Ei heller husker på at oppskriften er beskyttet av loven om opphavsrett? Så om du gjerne vil beholde mangfoldet, så husk gjerne på hvem avsenderen av strikkeoppskriften er. Er det en stor garnleverandør som lever av å selge garn, eller en liten aktør som  som lever av sin kreativitet?

Strikke-og skaperglede. 

Ps. Sjekk gjerne ut de nye sidene til HelleSiggerud.no på FaceBook og Instagram. Her er det bare strikking!