 |
| Albert og jeg iført finstasen klare til nasjonaldagen. |
Rundt 80 - 90 prosent av det jeg gjør i systuen er justering,
reparasjon og omsøm av nyere eller eldre bunader. Men de siste 10-20 prosentene
kommer for å få sydd en helt ny bunad. Og da kommer av og til spørsmålet opp,
spiller det noen rolle om bunaden er produsert i Norge eller ikke? Jeg kan bekrefte
at for majoriteten av dem som kommer til systuen min så spiller det en rolle. Selv tenker jeg at det må være opp til hver
enkelt å avgjøre om det betyr noe for dem eller ikke. For noen kan det være et
spørsmål om økonomi, mens andre er kanskje ikke klar over hva som produseres
hvor? Det viktigste er at du som anskaffer en ny bunad kan ta det jeg kaller et
informert valg, slik at du faktisk kjøper den varen du tror du kjøper!
For mange må nødvendigvis ha en utenlandsprodusert bunad når
tall viser at rundt 2/3 av alle nye bunader er produsert i utlandet. Det er
ikke sånn at bunader produsert i utlandet nødvendigvis har dårligere kvalitet,
men dette er også et spørsmål om vi ønsker å beholde kompetansen og industrien
i Norge. En problemstilling situasjonen med Covid-19 har aktualisert.
Det ble plutselig veldig tydelig at vi ikke er selvforsynte på flere områder.
Bunadopplæringa
Som et ledd i å bevare og styrke kompetansen innen
bunadtilvirkerfaget ble det i 2007 inngått et samarbeide mellom Norges
Husflidslag, Noregs Ungdomslag, Norsk Folkedraktforum og Studieforbundet kultur
og tradisjon om å lage et eget utdanningsløp. Opplæringen er lagt opp så du kan
enten kombinere det som lærling eller arbeide i egen bedrift. Siden oppstarten
har rundt 300 personer gjennomført hele kursrekken, og det er flere ganger satt
opp ekstra kurs for å ta unna de lange ventelistene. Noe av det mest oppløftende
er at vi ser at stadig flere unge nå velger å utdanne seg innen
bunadtilvirkerfaget, et viktig steg for å senke gjennomsnittsalderen på de som
skal videreføre kompetansen.
 |
| De fleste bunadene jeg har inne skal sys om og repareres etter å ha fulgt eieren i mange år. |
Ifølge tall fra 2016 fantes det omtrent 2,5 millioner
bunader i Norge! Det sier seg selv at mange har flere enn en bunad. En trend
jeg også opplever i systuen. Flere kommer til meg med bunad nummer to eller tre.
Noen har kjøpt alle nye, andre har fått en til konfirmasjon og arvet en annen.
Samtidig så opplever jeg at å skaffe seg en bunad har
blitt mer tilgjengelig for mange. Storproduksjon og effektivisering av
produksjonen har bidratt til det.
Den store etterspørselen hadde vanskelig latt seg dekke opp av
kun små lokale systuer. Og spesielt en del av produksjonen, broderingen, skaper
utfordringer for storskalaproduksjon. En
bunad kan ta alt fra 100-1500 timer å brodere. Du kan selv gange opp tidsbruken
med en vanlig norsk industriarbeiderlønn. Det ville i så fall blitt et plagg de
færreste av oss ville ha råd til.
Det har lenge vært utfordringer med å få tak i mange nok som
både kan eller vil brodere. En del henger sammen med lønn, men også kompetanse
og status. Brodering har kanskje ikke hatt samme status som «arbeide», på lik
linje med mye annet håndverk? En konsekvens av dette ble at mange av de store
aktørene allerede på 90-tallet flagget ut deler av sin produksjon til utlandet.
Mange av dem som fortsatt broderer bunader i Norge har det som hobby, eller gjør det kanskje av
ren idealisme? En av utfordringene ved utflaggingen er at det er med på å holde
lønnsnivået nede for denne delen av yrket i Norge, samt at færre innehar
kompetansen om håndverket.
 |
| Det er omlag 450 ulike registrerte bunader og folkedrakter. |
Dette handler også om betalingsvilje og evne. Det er
tankevekkende å se i sammenheng med vår betalingsvilje når det kommer til
sportsutstyr, elektronikk, storbyferier, designervesker eller oppussing. De
fleste er innforstått med at det koster å ha en rørlegger eller snekker i arbeid,
mens håndverkeren som syr bunader ikke kan forvente lignende kompensasjon. Også
kan vi kanskje ikke se helt bort fra at det betyr noe at det er et håndverk ofte
utført av kvinner?
 |
| Produksjonen av Akerdrakten er blant de bunadene som har blitt flagget ut. |
En annen utfordring ved utenlandsproduksjonen er
standardisering av bunadene. Skal du masseprodusere noe må du ha færrest mulig
avvik. Ganske logisk, for avvik er kostbare i produksjon. Men det medfører at
en del varianter og valgmuligheter blir borte. Og med dem en god del historie.
Andre typer avvik
Men så kan det innimellom oppstå andre typer avvik. Og noen
av dem får jeg inn til systuen min. Som når håndsydde knapphull blir maskinsydde.
Når noen tror man har kjøpt en skreddersydd bunad, som man aldri har prøvd før
den dagen den skal hentes ferdig i butikken, og lurer på hvorfor den ikke
passer. Eller når det skapes et inntrykk av at hele bunaden er "Made in
Norway", når det kun er den aller siste tilpasningen som gjøres i
butikken. Jeg har sett en del "nye" løsninger, endringer i broderier,
feil farger i broderier, bruk av feil stoffer etc. Og synes det er fryktelig
leit å måtte være den som forteller at, dette er en "ny" versjon, eller
et alternativt broderi utviklet utenfor Norge.
 |
| Gudbrandsdalens festbunad. Den øverste er brodert riktig den andre er et eksempel på alternativ tolkning av broderiet produsert i utlandet. Bildet er lånt med tillatelse fra Norges Bunadhåndverkere. |
Et levende plagg
En utvikling av bunadenes utseende, utforming og bruk er
naturlig. Om du ser på de første bunadene så var det mange kreative løsninger.
En av utfordringene når bunadene kom var at man manglet kompetanse om hvordan
de skulle sys. Så mange individuelle versjoner av bunadene ble laget at Klara
Semb, "en av bunadens mødre", etter hvert ble en pådriver for å
starte opp bunadskurs så man kunne lære å sy dem riktig. Det er også andre ting
som har vært med på å påvirke utformingen av en bunad. For eksempel tilgangen
på materialer. Flere bunader ble f.eks. hvite under eller etter krigen på grunn
av materialmangel. Jeg har sett flere bunader med avvikende farger og tekstiler
fra denne tidsperioden.
De siste årene har vi også gått tilbake til drakthistorien,
og bruker flere eldre sømteknikker når vi monterer. På enkelte bunader bruker
vi i dag mindre symaskin, og mer håndsøm enn tidligere fordi håndsøm gir oss
mulighet til å forme plaggene på en annen måte enn det vi klarer med maskinsøm.
Det er de som argumenter for at bunaden fortsetter å være et
levende plagg selv om endringen av den skjer i Kina? Mitt ankepunkt til
det er at endringene ikke skjer fordi de det har en historisk eller lokal
forankring, men som en følge av effektivisering på en fabrikk i utlandet.
Brodere selv?
Noen er flinkere til å ta sakene i egne hender enn andre,
men redusert håndarbeideundervisning på skolene gjør at det blir lenger mellom
dem som kan brodere. Men vi kunne med fordel oppfordre flere til å brodere
bunaden sin selv. For å brodere en bunad holder det nemlig ofte at du er god på
3-5 ulike stingtyper, at du brodere jevnt og er tålmodig! Det kan nevnes at brodering
skal ha samme terapeutiske effekt som strikking. Min erfaring er at de de
bunadene som er brodert av farmor, en tante eller en selv blir også ekstra
dyrebare for eieren.
 |
| Nytt stølebelte, og forkle, men selve bunaden er fra 1800-tallet. Broderiene i forkle ble reparert og gjenbrukt. |
En investering for livet
En bunad er en investering enten den er produsert i Norge
eller utlandet. Men da kan det være greit med en påminnelse om at den er en
investering ikke bare i hele ditt liv, den kan også være med på å lage historie
for mange generasjoner fremover. En av bunadene jeg har vært så heldig å få
arbeide med denne våren er fra rundt 1880. Og etter at vi nå har reparert den,
tyder alt på at den kommer til å overleve den neste generasjonen også. Og
skulle det komme inn en ny gammel skatt, da er det greit at vi fortsatt har lokale håndverkere
som sitter på kunnskapen om hvordan og hvorfor akkurat den bunaden ble sydd
slik eller sånn.
Og om du fortsatt måtte lure, ja jeg jeg heier på de lokale håndverkerne og håper at vi fortsatt skal både beholde kunnskapen om og kunne produsere bunader i Norge. Og jeg skal selvfølgelig ha på meg bunad på
nasjonaldagen. Uansett om jeg blir sittende i sofaen, eller står i hagen på
utkikk etter det lokale korpset. Bunad, flagg, is og pølser. Det er tross alt 17.mai!
1.
Norges Bunadshåndverkere er
en organisasjon som har arbeidet for at det skal bli lovpålagt å merke
produksjonssted så forbrukeren blir opplyst om hva han eller hun egentlig
kjøper, og kan ta informerte valg på bakgrunn av det. Alle medlemmer i
organisasjonen har forpliktet seg til å ha en "hel-norsk" produksjon.
2.
Bunadopplæringa "Bunadopplæringa
er eit samarbeid mellom Norges Husflidslag, Noregs Ungdomslag, Norsk Folkedraktforum
og Studieforbundet kultur og tradisjon. Kursrekkja består av seks modular, til
saman skal dette gje deltakarane ei brei innføring i praktisk bunadssaum.
Kursrekkja er open for alle som ønskjer å lære meir om bunadssaum, anten som
grunnlag for fritidsinteresser eller næring. Det er ein fordel med
grunnleggjande kunnskap om saum. Det er mogleg å ta heile kursrekkja, eller
berre enkeltmodular. Modulane er lagt opp etter vanskegrad med tilrådd
rekkjefølgje, dess lenger ut i kursrekkja ein kjem, dess meir forkunnskap vil
kursa krevje."
