11. januar 2014

Kanskje litt 50-talls?

En fristende rest, jeg ikke klarte å la ligge igjen hos Siden Carlsson i Stockholm, var begynnelsen på dette skjørtet. Ut fra stoffmengden kunne det nesten ikke bli noe annet, - med mindre jeg var ute etter en vest? Vest er nå ikke noe jeg pleier å sy så mange av, så da var valget enkelt. Fargen var litt mer rosa enn jeg pleier å bruke, men de spettede elementene i stoffet var rett og slett for spennende til å la det bli igjen i butikken. For selv om det var en rest, var det nemlig lite som minnet om en restepris på den biten jeg fant.
Litt 50-talls i stilen?

Stoffet lå på sybordet i hele november, uten at jeg kom frem til noen løsning på hvilken modell jeg skulle lage. Utgangspunktet når jeg kjøpte stoffet var et blyantskjørt. Smalt, klassisk og enkelt. Designerspirens hoderisting når hun så draperingene på «dukken», fikk meg imidlertid til å skrinlegge ideen. Dermed var jeg tilbake på scratch. En film fra 50-tallet i julen vekket inspirasjonen til å lage noe ultrafeminint. Med tanke på at fargen er litt rosa/vinrød så er fargen egentlig mer enn feminin nok i seg selv.
Den smale silhuetten ble beholdt.
Den smale fasongen jeg opprinnelig hadde tenkt ble delvis beholdt, men i tillegg valgte jeg å sette på en kappe nederst som jeg rundklippet etter beste evne. Det vil si, her burde jeg ha laget en modell før jeg begynte å kritte og tegne på stoffet. – Det hadde gjort jobben mye enklere. Likevel syntes jeg det ble penere med en rundklippet, fremfor rynkekappe på grunn av stoffets tykkelse. Jeg var redd en rynkekappe ville bli litt tykk og klumpete.
Falden på skjørtet ble tegnet direkte på stoffet. Et mønster hadde antageligvis gjort resultatet  litt bedre.
Etter å ha montert en nesten vellykket kappe, valgte jeg å lage en linning på skjørtet, fremfor bare et belegg. Det forsterket den feminine formen på skjørtet. Men designerspiren var fortsatt ikke helt fornøyd. "Litt kjedelig", var hennes dom når jeg dro henne ned i syrommet for å vise henne kreasjonen. Litt skuffet måtte jeg medgi at den kanskje ikke var sånn 100%, men hadde ikke tenkt at den var direkte kjedelig.
Linning ble sydd fast for hånd. Desto mer jeg syr, desto mer setter jeg pris på håndsøm...
Lommer er egentlig ikke noe jeg er sånn veldig begeistret for på klær. Jeg synes de har en tendens til å ta for mye oppmerksomhet fra plagget, med mindre de er passepolierte. Denne gangen valgte jeg lommer nettopp fordi de skulle ta litt oppmerksomhet fra det kjedelige skjørtet. Når jeg først var i gang satte jeg likeså godt noen sløyfer på lommene også. Og fikk endelig «godkjent» fra kunststudenten (designerspiren). «Det ser ut som et 50-talls skjørt. Du vet sånn som sekretærene hadde den gangen, (ikke så glad for akkurat den kommentaren), men lommene gir det et moderne preg». – Så vet jeg det.
Lommene ble det lille ekstra denne gangen. I alle fall det som reddet skjørtet fra "kjedelig". 
Resultatet
Skjørtet ble både feminint og litt morsomt, noe jeg kan si meg fornøyd med. Fargen er litt mer rosa enn en de fleste vinrøde plaggene jeg har fra før, så det sklir dessverre ikke like godt inn i garderoben som jeg hadde håpet på. Kappen nederst på skjørtet er ikke 100 %, da jeg ikke har vært nøyaktig nok i buen når jeg klippet den. Et mønster til dette bruk vil derfor bli tegnet opp for fremtidige kapper. – Alt i alt – så er det likevel godkjent. Det er nemlig allerede tatt i bruk som kontorskjørt, - selv uten sekretæroppdrag.
Tegningen har jeg kalt "big cat love".
Prosjekt 2014: ta bedre vare på...
Takk for mange hyggelige hilsener. Det er tydelig at flere kjente seg igjen i beskrivelsen av tidsskvis og omfattende planlegging ved selv de minste besøk. Da kjennes det godt at etter den første uken tilbakelagt i 2014, er erfaringen at det faktisk er mulig å være litt mindre flink uten å forgå av dårlig samvittighet. Selv om det ikke har vært bare enkelt. For det å være mindre tilgjengelig ser ut til å være en øvelse i seg selv. Med iPhone, iPad, Pc m.m. er vi PÅ mer eller mindre hele tiden. Med dette følger både våre egne og omgivelsenes forventninger til en responstid, - som egentlig er helt urimelig!
Bildetittel: Også monstre liker sjokolade.
Hva ville Pippi gjort?
Hos undertegnede er det (dessverre/heldigvis?) ikke alltid like langt mellom tanke og handling. Juleferien ble benyttet til å tenke igjennom hva jeg savner, og hvor eller hva vil jeg egentlig? Det naturlige ble å stille spørsmålene: (Om du var verdens sterkeste og hadde en kiste full av gull - altså ingen hindringer) - Hvordan ville den ideelle hverdagen sett ut, og hva må til for å komme dit? – Og hva er det minste skrittet du kan ta for å få det til? Et av svarene på de spørsmålene er et nytt semester på Kunstskole, med oppstart allerede om en uke. I tillegg har jeg tatt kontakt med designeren Tine Solheim og avtalt kurs i modellering, (søm og mønstertegning), på høsten. – Det var noe med å ikke bare ønske det, men også å gjøre det. Det føles faktisk veldig befriende.

Faktaboks 
Design: eget.
Materialer: 0,8 m 100 % ull (det er mulig det kan være en ull og silkeblanding), 0,6 m forstoff
Fra lager: ja
Farge: Vinrød
Kjøpt hos: Siden Carlsson, Stockholm
Tilbehør: 1 stk 25 cm glidelås, 1 knapp
Størrelse: S