27. januar 2013

På garn- og tekstiljakt i München

Under forberedelsene til helgens tur spurte husbonden, klok av skade, om hvor mange garnbutikker jeg hadde plottet inn på kartet. Jeg måtte innrømme at jeg egentlig kun hadde funnet frem til en butikk, da reisebudsjettet vårt hadde forsvunnet i en verkstedregning. Jeg hadde følgelig gjort et forsøk på å opptre ansvarlig ved å kun finne frem til en eneste garnbutikk, etter et tips fra en kollega, hvor det kunne være rom for å løsne litt på den selvpålagte shoppingstoppen.
Marienplatz i München
En av de tingene jeg synes er et herk med å reise er at alt må pakkes i små flasker og krukker dersom du ikke sjekker inn bagasjen din. Herlighet så mye stæsj man trenger for å se anstendig ut en helg. Med en svært knapp mellomlanding på Kastrup, tok vi nemlig ikke sjansen på at de ville rekke å laste om koffertene våre og tok dem heller med som håndbagasje. En avgjørelse vi var takknemlige for da flyet fra Oslo var nesten 20 min forsinket, noe som ga oss knappe 15 minutter til neste flyavgang. Og for de som måtte lure, fly-terminaler er laaaange. Spesielt når du løper med høye hæler og koffert på slep. Vi rakk det, og ble samtidig minnet om at ingen av oss neppe hadde overlevd et maraton. (Ikke at det noen sinne har vært en reell problemstilling).
For de som lurer på hvorfor det er en krok bak på flysetet,
så er det selvfølgelig for at du skal kunne henge fra deg strikketøyet ditt der. 
Hotellet vi bodde på lå i begynnelsen av den største handlegaten i München, hvor vi hadde kort vei til det meste. Betjeningen på hotellet virket mer enn vanlig service innstilt, for så fort husbonden slapp taket på koffertene tok en dørvakt bestemt hånd om dem. Våre forsikringer om at vi var i stand til å ta med koffertene på rommet selv ble kun møtt med et høflig smil. Så når de spurte om det var noe mer de kunne hjelpe til med tok jeg sjansen på å spørre etter en garnbutikk i nærheten. Jeg forsto ganske raskt på både betjeningen og husbonden at dette ikke var et spørsmål som hotellbetjeningen fikk ofte, men de kom raskt opp med et tips sammen med en vei-anvisning.
Garn, bånd, stoffer, knapper.. kun et lite utsnitt.
Jeg fikk en sterk følelse av at de måtte ha misforstått hva jeg mente med garn, (strickwolle som jeg hadde Googlet meg frem til), når jeg så hvor de hadde sendt oss. Vi forsto at vi hadde lagt oss inn på et hotell med bra standard, da de automatisk hadde understreket butikkene i high end strøket, og regnet det nok som mer sannsynlig at vi var på jakt etter Gucci fremfor garn. Oberpollinger som vi hadde fått tips om var et kjøpesenter hvor du blir møtt av Louis Vuitton, Prada, Burberry etc i første etasje, hvor jeg var på nippet til å snu da jeg fikk øye på "Heimtextilen" i butikkoversikten, og øynet igjen håp om å finne det jeg var på jakt etter.
Silke, kasjmir og ull. 
Det viste seg at de ikke hadde misforstått hva jeg var ute etter, for her var det både garn og stoffer. Det helt enorme garnutvalget var det ikke, men likevel spennende Italiensk og Tysk garn, i ull og kasjmir for å nevne noe. På grunn av valutakursen ble ikke prisen helt avskrekkende heller. Blant stoffutvalget kunne det gått ordentlig dårlig, om jeg ikke hadde fått et lite klart øyeblikk av fornuft mens jeg løp (i lykkerus) rundt med stoffrullene. Fantastiske kvaliteter i silke, ull og kasjmir, stort sett produsert i Tyskland og Italia, kunne ha gitt beslutningsvegring til mer sindige personer enn undertegnede. Jeg endte til slutt opp med en silkejersey, ulljersey, og en litt stødigere ullkvalitet som egner seg godt til jakker og lignende, samt noen nøster i en ull- og kasjmirblanding.
Viktualienmarkt, et åpent marked hele året, rett ved Marienplatz. 
Om jeg skal si det selv så var jeg usedvanlig god på vindusshopping de neste dagene. Ingen prøving av klær eller sko, og den eneste gangen jeg dro Husbonden inn i en butikk var for å varme oss, da det var vintertemperatur ute. Inne i varmen på varehuset Kaufhof øynet jeg "Heimtextilen" i etasjeoversikten, og kan ha villedet husbonden noe om hva vi kom til å finne i 4.de etasje. Og innerst i butikken, ved siden av noen skilt skimtet jeg knapper og garnnøster, og forventet å høre et "ring meg når du er ferdig" fra Husbonden....
Klar beskjed til resten av husholdningen.
Husbonden trenger som regel kun et par sekunder på å rekognosere og finne ut om dette ikke er et sted for ham. Denne gangen kom det ingen innvendinger, noe som skyldtes at han hadde oppdaget at det var en seksjon med verktøy plassert rett ved siden av garnavdelingen. At ingen har tenkt på det før! Bortsett fra et skilt til kjøkkenet, litt sytilbehør og strikkepinner, noe som det absolutt var penger å spare på, ble det likevel lite handel på undertegnede her. Men en morsom erfaring å ta med seg.
Mathall, med mye godt på menyen. 
God mat og drikke er en viktig ingrediens for oss når vi er på tur hvor Scrannenhalle, like ved et annet utendørs marked, var en positiv opplevelse. Et sted hvor du kan plukke med deg lokale smaksopplevelser, og litt fra naboregioner/ land. München ligger såpass nærme Italia at du hører Italiensk mange steder, i tillegg til at man finner mange spor fra det Italienske kjøkkenet. Etter en bedre lunsj på Schrannenhalle, falt "noen" for fristelsen og sjekke på knitmap.com om det tilfeldigvis fantes noen garnbutikker i nærheten. Noe det også gjorde, bare noen få kvartaler unna.
Garn og litt smykketilbehør, absolutt verdt et besøk. 
Wolle Rödel skuffet ikke. Her var det både silke, ull og angora. Noe av det jeg synes er litt av opplevelsen ved å finne slike skatter av garnbutikker, er at man også møter andre likesinnede der. Vi opplevde at til tross for at engelskkunnskapene ofte kunne være litt begrensede, så manglet det ikke på entusiasme, vilje til å forstå og hjelpe. Sett med norske øyne ble vi møtt med god service og høflighet over alt hvor vi dro.
Stor konsentrasjon over hyller med ull i Tyske eller Italienske kvaliteter. 
Med meg fra Wolle Rödel hadde jeg noen nydelige nøster i Baby Alpakka, et av produktene fra Wolle Rödel. Jeg hadde valgt noen nøster i farger jeg syntes fungerte godt sammen, samtidig som jeg mente å huske fargene fra stoffinnkjøpet godt nok til at det skulle fungere sammen. Noe det også viste seg å gjøre. Litt flaks skal man også ha. En kollega hadde anbefalt en garnbutikk til, Lanaiolo, men ble valgt bort da den lå et stykke utenfor selve sentrumskjernen. Nå skal det sies at det heller ikke var rom for å overtale reisefølget til å ta S-banen for å dra på mer garnshopping.
Baby alpakka; mykt, varmt og godt. 
Jeg må si at vi opplevde at årstiden ikke ydet byen rettferdighet. Jeg kan levende forestille meg at den må være helt praktfull i april/mai hvor det er både grønt og varmt. Sånn sett så veide mye av den vennligheten vi ble møtt med opp for den kulden vi kjempet mot når vi gikk gatelangs.
Espressomaskin, sjokolade på puten, bådekåper, SPA produkter. Hotellet kan absolutt anbefales. 
Nå skal det sies at jeg begynte å lure på om jeg hadde blingset på en null når jeg hadde bestilt hotellet, når betjeningen kom med sjokolade på døren og lurte på når det passet at de gjorde klar sengen for kvelden, noe vi litt lattermildt kunne forsikre dem om vi klarte helt fint selv.... Akkurat da måtte vi sjekke om kvitteringen sto i NOK eller Euro. Antageligvis så fikk vi en veldig god pris via hotels.com, på det som viste seg være et 5 stjerners luksushotell, fordi vi reiste utenfor sesong. Vi led med andre ord absolutt ingen nød for noen som trodde de måtte bo på vandrerhjem. Mest spent var vi på om det kom til å komme noen til å bre over oss også om kvelden, noe det heldigvis ikke gjorde...
Vi skal nok tilbake, men da på våren.

Vi kommer nok tilbake til byen da den absolutt vekket vår interesse, men da reiser vi nok på våren for å se den fra en annen side. Uansett kan jeg anbefale München som reisemål, både for de garn- og tekstil interesserte, eller om man rett og slett bare er glad i god mat og drikke.

Reisefakta:
Reiste: med SAS.
Flybilletter: Eurobonus julekalender tilbud.
Bodde på: Hotel Koeningshof, midt i sentrum/gamlebyen.
Hotellet kostet ca 1500 NOK per rom per døgn. Hotellene lå generelt rundt denne prisen i dette området. Ved å bo litt lenger unna sentrum kan bokostnadene kuttes.
Enkelt og rimelig å komme til sentrum med S-banen (nr S8) til og fra flyplassen.