Litt tidlig høst?

Det kan virke sånn på syrommet i alle fall, da høststoffene helt umerkelig har skjøvet til side sommerstoffene som fortsatt lå klare. Nå skal det sies at det er mange prosjekter som ligger i kø på syrommet, faktisk så mange at jeg har innsett at en de fleste av dem neppe kommer til å bli gjennomført i løpet av 2012. Like fullt er det deilig med ny inspirasjon, og etter at jeg hadde satt ned noen tanker om høstens prosjekter på papir, ble det (for) vanskelig å skulle vente til det sto september i kalenderen.

Snik-start på høstens prosjekter.

Et av stoffene jeg fikk med meg fra Amsterdam var også bakgrunnen for inspirasjonen til skissene: et blomstret løst vevet stoff i viskose. Et litt uvanlig fargevalg for undertegnede da det er mye mer rosa i tonen enn det jeg normalt bruker. Jeg hadde av den grunn kun kjøpt med meg 1m da jeg regnet med at dette kom til å bli et skjørt. I kjent stil endres planer underveis, og det planlagte skjørtet ble tegnet om til kjole og dermed skulle den saken være klar.

Rosa for i kjolen, en morsom detalj.

1 m med kjolestoff er ikke mye å sy en kjole av, spesielt ikke når stoffbredden kun er 120 cm. Jeg tok likevel sjansen på at det skulle holde når jeg satte saksen i stoffet. At stoffet var så løst vevet ante jeg ikke før jeg begynte å klippe i det, og erfarte at det dro seg litt mer enn det jeg satte pris på. Heldigvis hadde jeg uansett tenkt å fore kjolen, som da ville være til hjelp for å holde fasongen i kjolen. Egentlig hadde jeg tenkt å benytte et helt nøytralt beige for i kjolen, men hadde fått med meg litt rosa forstoff fra Amsterdam (hva tenkte jeg på), og syntes at kombinasjonen av disse stoffene var litt morsom.

En slisse ble løsningen på dårlig mål.

Helt uten problemer har det som vanlig ikke vært. Foret ble antageligvis klippet i snaueste laget, kombinert med at kantene ble litt for mye kuttet i forbindelse med at jeg overlocket disse. Resultatet ble at foret ble for trangt. Etter å ha forsøkt å redde det hele ved å sy nesten helt ute i kanten, var det bare en ting å gjøre: sette inn en slisse i sidesømmene.

Det brune båndet holder kanten på plass.

At stoffet dro seg fikk jeg også erfare da halsen bulket seg, og var vanskelig å få til å ligge pent til tross for belegg forsterket med  vliseline. Løsningen ble å sy et tynt bånd i sømmen på halsen, som da holdt fasongen på denne.

Kjolen måtte selv benyttes som mønster, da den hadde "vokst" i vidden nederst.

Den neste utfordringen besto i at kjolen ble for kort, uansett hvor smal jeg laget falden. Løsningen på dette problemet ble da å sette en kant nederst på kjolen. Igjen fikk jeg erfare at stoffet dro seg, da kjolevidden hadde økt med 20 cm i forhold til mønsteret. Antageligvis hadde dette en sammenheng med at jeg hadde skråklippet delene for å få ekstra tyngde og fall. Utfordringen var bare at jeg hadde klippet kanter etter mønsteret, som dermed var for korte.

Sløyfen er fylt med vatt for å få litt mer fylde.

Løsningen ble å sende designerspiren til butikken for å anskaffe ytterligere 40 cm med kantestoffet. Shoppingstopp eller ikke, men det var den eneste løsningen om jeg skulle få ferdigstilt prosjektet. (Dessuten kjøpte hun kun det hun hadde fått beskjed om..). Kanten ble sydd dobbelt da jeg syntes det ble penest, samtidig som det ga litt tyngde til skjørtet. I og med at stoffet hadde dradd seg såpass mye og gjort skjørtet mye videre ga det også kjolen en svung nederst som jeg syntes gjorde kjolen enda mer feminin.

Sløyfen kan også festes med en skinnremse. 

I utgangspunktet hadde jeg planlagt å sette kanter på ermene og lage et belte rundt livet med en sløyfe i et annet stoff, som en forsterkning av den mørkeste fargen i kjolestoffet. Beltet jeg hadde planlagt under bysten ble skrinlagt da jeg syntes det ble for mye, men valgte likevel å beholde sløyfen som detalj. Denne er festet med sikkerhetsnål og kan enkelt fjernes dersom jeg skulle bli lei av den. Alt i alt er jeg fornøyd med resultatet, selv om veien dit var litt mer kronglete enn jeg setter pris på.

Jo da, dette blir nok en koselig kjole utover høsten. 

Litt mer høst-prosjekter
Jeg har ikke klart å dy meg, og har dermed Karen Noes deilige lin-garn på pinnene, selv om det var mye annet som sto for tur. Garnet går rett inn i høstens prosjekter med sine fantastiske fargesjatteringer, og jeg blir mer og mer begeistret for det etter hvert som jeg strikker med det. Den eneste overraskelsen er at det skrukker, slik som lin gjør i tekstiler.

Nydelig fargespill i garnet. 3 tråder lin og 1 tråd bomull, alle i ulike farger.

En annen erfaring jeg også har gjort meg er at det antageligvis vil bli mye mykere og behageligere ved bruk. Jeg var ikke helt fornøyd med den første vrangborden jeg strikket så jeg rakk denne opp og gjorde den på ny, bare for å oppdage at garnet da var bløtere og behageligere å strikke med. Vanligvis er det motsatt. Modellen er Maggie fra Kim Hargreaves Vintage Knits, en søt og feminin modell i kjent Hargreaves stil.

Maggie fra Vintage Knits.

Det ser som sagt ikke ut til å være noen fare for at jeg kommer til å mangle hverken strikke-eller sy prosjekter denne høsten. Tvert i mot tror jeg at den største utfordringen som tidligere kommer til å bli å klare å prioritere (nok) tid til egne aktiviteter. Men nå er det bare 5 uker igjen til jeg skal begynne på tegnekurs. Trenger jeg å si at jeg gleder meg?

Faktaboks
Design: eget
Materialer: 1 m 100 % viskose og 0,4 m ullstoff og 1 m forstoff
Fra lager: ja
Farge: rød blomstret viskose, vinrødt ullstoff og rosa forstoff
Kjøpt hos:  http://www.aboeken.nl/  og Lillestrøm sysenter
Tilbehør: usynlig glidelås 55 cm
Størrelse: 36