30. juni 2014

Helt på tampen

Feriefølelsen har ikke satt helt inn ennå, det var kanskje derfor det virket mer naturlig å skulle sy ferdig en sommerkjole til ferien fremfor å rydde, vaske og pakke. Noe jeg i etterpåklokskapens lys ser at antageligvis hadde vært mer fornuftig bruk av tiden. Men gjort er gjort, og pakking til ferien har dermed blitt gjort litt sånn hals over hodet, mens jeg har forsøkt å skrive en liste over alt jeg MÅ ha med. Deriblant strikketøy og lesestoff som nr 3 og 4, etter billetter og pass.
Sommerens silkekjole.
Å skulle ha ferie uten å ha tid med symaskinen eller tid i syrommet høres for min del ut som en selvmotsigelse, selv om jeg setter utrolig stor pris på de inspirasjonspåfyllene en reise bringer med seg. Men når jeg tenker etter hadde ikke 3 uker i syrommet vært meg i mot, - det er jo der jeg henter energien min. Designerspiren derimot ser frem til å kunne disponere mors syrom fritt de neste ukene. Sammen med sin bror er hun hus- og hundepasser de neste ukene og gleder seg til å ha fri tilgang på både overlock og mors tekstil- og garnlager. For i likhet med sin mor har hun et lite knippe av prosjekter som hun planlegger å få gjort ferdig i løpet av sommeren.
Ny-inspirasjon kan ligge i nye snitt. Ofte er det kun små justeringer som skal til for å sette "sitt" preg på det. 
Stoffet til denne kjolen, som absolutt måtte bli ferdig i dag, ble innkjøpt i Stockholm på en av disse berømte speed-shoppingene. Silkestoffet ble plukket ut spesielt for å bli til en sval sommerkjole for nettopp denne ferien. Og da måtte den jo bli ferdig før vi reiste. - Så var utfordringen at jeg egentlig ikke hadde noen klar formening om hvilken modell jeg syntes stoffet passet til. Det var tungt og mønstret på samme tid. En såkalt "sikker" modell ble vurdert, men jeg har sydd den såpass mange ganger at jeg kjente på at nå hadde jeg sydd mange nok av akkurat den kjolen for en stund fremover.
Glidelåsen blir skjult under kragen. Belegget i halsen sørger for at det ikke blir noe irritasjon mellom hud og glidelås.
Modellen fant jeg under et besøk på Oslo Sømsenter hvor jeg var på jakt etter et nytt blazer-mønster, da de også har mønstre fra Vogue og McCall's i tillegg til Burda og Simplicity. - Og jeg hadde som sagt hellet med meg. Jeg fant både det blazer-mønsteret jeg håpet å finne, og et kjole-mønster som jeg syntes passet godt til silkestoffet. Så langt så godt. Men allerede før jeg hadde lagt mønsterdelene på stoffet skjønte jeg at så enkelt var det nok ikke. Stoffet var nemlig kun 1,1 meter bredt og absolutt ikke ideelt for en modell med mye vidde i skjørtet. Omslagsmodellen jeg hadde plukket ut måtte dermed revurderes.
Mye vidde i skjørtet gjør kjolen luftig, - og godt egnet til en dans?
Løsningen på stoff-knappheten ble å beholde overdelen som omslag, mens skjørtet foran ble klippet i en hel del. Jeg satte så en glidelås i ryggen på kjolen. Det var i utgangspunktet ikke lagt inn noen søm i midten av ryggen, men jeg ville heller ha glidelåsen i ryggen fremfor under armen, da glidelåser fort kan irritere litt under armen. I alle fall om kjolen ikke er foret. Jeg hadde dog ingen planer om å fore kjolen, da eg var blitt rådet til å heller bruke en løs underkjole under kjolen om jeg følte behov for det. Et for ville gjøre kjolen mer stiv, og noe av komforten ved bruk av silken ville også gå tapt.
Kjolen var egentlig fin nok uten belte, men det mørkebrune stoffet gjorde kjolen litt mer brun. 
Etter å ha balet med noe som lignet et puslespill for å få nok stoff til alle delene, fikk jeg erfare at stoffet var av det mindre medgjørlige slaget. Det gled og dro seg, og enkelte sømmer syntes nesten umulig å få til pent. En søm ga jeg til slutt opp og sydde den heller for hånd. - Det fungerte. Etter litt om og men vurderte jeg også om jeg ville ha belte på kjolen for å gjøre den litt mer omslags-aktig. Kjolen trengte det i og for seg ikke, men med det brune beltet syntes jeg at det brune i mønstret kom mer frem. Jeg kantet da ermeåpningene i den samme brune fargen for å forsterke det brune i mønsteret ytterligere.
Resultatet? Den endelige "dommen" faller i løpet av noen uker. 
Resultatet
Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si. Kjolen er klippet og sydd i løpet av det man nesten må kunne kalle en arbeidsdag. Det var med andre ord en enkel modell, som kunne vært gjort på kortere tid med et mer stødig stoff. Og det holdt med nød og neppe å bli ferdig i tide til den skulle pakkes ned i bagen. Passform og komfort aner jeg ingen ting om, til det er den for rykende fersk. Jeg håper imidlertid at den vil leve opp til forventningene med hensyn til komfort. Selv om jeg sitter med en følelse av at stoffet heller burde vært brukt i en modell med langt færre sømmer, og hvor det tunge fallet i stoffet hadde kunnet kommet mer til sin rett. - Men klippet er nå en gang klippet.
Av en eller annen grunn ser ikke reisehåndbøker det nødvendig å legge inn garn- og tekstilbutikker over severdigheter...
Reiseruten
Reiseruten er nå behørig lagt opp slik at vi har mulighet til å avbestille hoteller nesten alle steder dersom vi finner ut at vi har funnet "paradis" på et av de planlagte reisemålene. Husbonden kommenterte dog at listen over "severdigheter" minnet mer om en oversikt over hvor jeg hadde garn-depoer gjennom hele Europa. Jeg kan for ordens skyld forsikre om at han overdriver stekt, på den samme listen finnes det også en oversikt over vingårder vi skal besøke og ikke minst adressen til miniatyr-tog museet i Hamburg.... Og et par potensielt interessante tekstilforretninger..
Pakker og klart. Har jeg med nok mon tro?
Strikkebagen er pakket og klar, det samme er lese-stoff og en og annen sommer-kjole. Og om jeg har pakket feil og likevel skulle slippe opp for garn i løpet av ferien, så har jeg kremt, heldigvis en liten anelse om hvor det skal være mulig å få tak i påfyll.

Faktaboks
Design: McCall's M6959
Materialer: 1,8 m 100 % silke (1,1 m bredde)
Fra lager: ja
Farge: naturhvit bunn med blå og brune mønsterdetaljer
Kjøpt hos: Siden Carlsson, Stockholm
Tilbehør: 1 glidelås 50 cm, vliselin
Størrelse: 36

22. juni 2014

Blomstrede favoritter

En rask gjennomgang av sommergarderoben levner liten tvil om at blomstrede sommerkjoler er blant favorittplaggene når gradestokken nærmer seg 20-tallet. Jeg ble egentlig oppmerksom på hvor mange blomstrede kjoler jeg hadde når jeg skulle finne kjoler som passet til "pippi-skoene", (de rød-brune med rutet hel). Svaret svar stort sett ingen, bortsett fra den lille sorte (som fortsatt er litt trang).
Blomstret bomullskjole, en ny favoritt i garderoben. 
En annen favoritt i klesskapet er de kjolene som er sydd i en litt kraftig bomull, gjerne med litt stretch. Jeg har noen få kjoler i denne kvaliteten og de utmerker seg ved at de har vært morsomme å sy (stødig stoff), behagelige å ha på og at stoffet krøller lite ved bruk. Så når jeg kom over denne kvaliteten med blomstermønster, attpåtil i turkis og oransje var det nesten litt som å vinne i Lotto. - Kanskje ikke helt, men det føltes i alle fall som at jeg hadde flaks som kom over det stoffet akkurat da.
Helt enkel i snittet bak, med en enkel splitt. Mønsteret i stoffet gjør resten.
Jeg var på vei til flytoget etter å ha vært noen dager på jobb i Stockholm, og hadde følgelig lagt inn 15 minutter til å kikke innom det som nå kunne beskrives som en fast tekstil-langer. Selv om jeg sjelden er i byen mer enn en gang i måneden gjenkjennes jeg nå av betjeningen. Sist fikk jeg også "god- kunde-rabatt". Jeg vet ikke helt om det er positivt eller negativt, men hyggelig er det uansett å bli husket.
Kjolen er uten for, da stoffet er såpass stivt at det sitter pent uten for. Et forstoff ville gjort kjolen veldig stiv.
Men som dere nå forstår, med knappe 15 minutter til rådighet måtte det meste unnagjøres i en fart. Jeg fikk også med meg litt stoff til en jakke som passet til det blomstrede stoffet, og jommen klarte jeg ikke også å finne en liten rest.. Tekstiler, glidelåser, forstoffer og tråd ble alt funnet frem i ekspressfart. Jeg ante på det tidspunktet ikke hvilken modell jeg ville sy, og stikk i strid med at jeg alltid skal ha et prosjekt klart før jeg kjøper stoff, endte jeg likevel opp med å kjøpe stoffet. Jeg anså det tross alt som flaks at jeg hadde kommet over det! - En av fordelene med tidspress er at avgjørelser må tas raskt.
Anais fra fjorårets feriestrikke passer godt som fast følge til kjolen. 
Modellen
Men til alt hell, modellen ble raskt funnet og stoffet slapp unna en dyster skjebne som lagervare. Modellen som ble valgt var den sammen som for den rutete blå lin-kjolen. Modellen er feminin, relativt enkel og tidløs. Også denne gangen lot jeg være å fore kjolen, rett og slett fordi stoffet ikke krever det. Det er såpass stivt, men likevel såpass bevegelig på grunn av litt stretch at et forstoff ikke ville hatt noe å tilføre i forhold til komfort eller passform. Uten for blir den også luftigere og behageligere i sommervarmen. Den er også såpass enkel å sy, spesielt dersom du syr den uten for, at den kan lages ferdig på en kveld.
Anais igjen. Fortsatt godt følge. 
Tilpasning og justering
Det måtte også denne gangen noen små justeringer til. Fra før av visste jeg at jeg burde lage ermene litt kortere ned mot selve kjolen. Dette justerte jeg denne gangen allerede i klippingen og ga dermed ingen problemer med passformen denne gangen. Den største overraskelsen var egentlig å oppdage hvor mye det hadde å si at det var litt stretch i stoffet motsetning til den litt harde linen. Det medførte at jeg valgte å sy den litt mer kroppsnær, og kunne ta den ganske mye mer inn på strategiske steder, noe som jeg synes gjorde at den satt bedre. I motsetning til den blå lin-kjolen ble ingen ekstra pynt valgt, da jeg synes det ville blitt for mye med et allerede støyende mønster.
En splitt bak sørger for god gå-vidde i et smalt skjørt.
Resultatet
Kjolen er virkelig splitter-ny! Det vil si at jeg ikke har rukket å bruke den så mange timene ennå, men foreløpig virker det lovende. Den har ikke videt seg ut, og ser ut til å være av den samme kvaliteten som andre favoritter i klesskapet. Mye tyder dermed på at den kommer til å være fast følge med Anais i ferie-garderoben i år.
Luftige men korte ermer er praktisk i sommervarmen. Beskytter skuldrene litt mot sol, samtidig som de ikke tetter helt.
Siste innspurt
Den siste måneden har vært litt sånn hals over hodet, - bortimot kaotisk. At jeg i det hele tatt har rukket å flytte masker fra pinne til pinne innimellom, har vært nesten på ren trass. Jeg har benyttet hvert ledige minutt til å ha et eller annet hyggelig i hendene, som når jeg har 5 min før jeg må løpe til treningsstudioet. (Å løpe til en yoga-time høres antageligvis like idiotisk ut som det er), men det har gitt meg en følelse av å ta de 5 minuttene tilbake. - og samtidig senke skuldrene og puste med magen. (Som er positivt når du skal trene yoga). Men at jeg gleder meg til ferie, og til å få skuldrene ned i normal-høyde, er ingen overdrivelse.
Det er få ting som kan få pulsen ned så godt som å plukke jordbær i egen hage.
Hyggelig må et besøk i København likevel beskrives som. Jeg har nesten en følelse av å komme hjem når jeg rusler rundt i byen som jeg aldri klarer å bli lei av. Det er er eller annet med atmosfæren, i alle fall om man styrer unna de travleste gatene og den heftigste turiststrømmen. På fredag hadde jeg 2,5 timer til egen disp, med den følge at jeg 1. Klarte å bruke litt penger jeg burde ha spart til ferien. 2. Har økt garnlageret noe. 3. Var så sårbeint etter å ha trasket rundt at jeg nå har vannblemmer under føttene. Men til gjengjeld var alt garnet jeg kjøpte på tilbud. Helt sant!
Sommerfuglen skal man ikke gå innom dersom man har lett for å la seg friste....
Så mens nedtellingen til fire uker med hvilepuls for alvor kan begynne, har jeg fortsatt ikke gitt opp å forsøke å frigjøre mer tid utover høsten. Den berømte Work-life kabalen. Ambisjonen er å bruke mer tid på tegning og maling enn det jeg klarer å få til i dag. Ganske ambisiøst har jeg nemlig meldt meg inn i den lokale kunstklubben og varslet at jeg ønsker å stille ut bilder på medlemsutstillingen til høsten. Og da må jeg jo ha tid til å tegne om jeg skal ha noe å stille ut.
Maja hadde nok helst sett at matmor holdt seg hjemme. Men garnnøstene bruker hun gjerne som seng om hun får tak i dem. 
Men nå er det klart for siste innspurt, hvorpå det snart blir rom for både flytting av masker og refleksjon. Sa jeg at jeg gledet meg? En fortsatt god søndag til dere som kikker innom. :)

Faktaboks
Design: Burda 6920
Materialer: 1 m bomull med noe elastan
Fra lager: tja
Farge: hvit bunn med turkis, blå og oransje blomster
Kjøpt hos: Siden Carlsson, Stockholm
Tilbehør: 1 glidelås 50 cm
Størrelse: 36

19. juni 2014

Godt nok...Ingen flink pike

Boken med den treffende tittelen: Godt nok for de svina, er ført i pennen av den kjente lederprofilen Anita Khron Traaseth. Hun er en av HPs to Europeiske kvinnelige toppledere, hun er med andre ord i et celebert selskap. Bedriften hun leder topper medarbeidertilfredshet, og HP går inn på listen over attraktive arbeidsplasser i en tid med hard kamp om de beste IT-hodene. - I utgangspunktet er jeg ingen stor bruker av hverken selvbiografier eller lederutviklings-bøker, men denne damen var jeg blitt nysgjerrig på. Boken er ingen ABC for slik blir du en god leder, mer en beretning om en veldig ambisiøs og målbevisst kvinne som tidlig satte seg hårete mål og som har nådd dem. Men det er også fortellingen om å mislykkes, og om å være sårbar. De modigste av oss er også de som tør være sårbare.
Anita Krohn Traaseth, Godt nok for de Svina.  En læreregel hun har med fra sin far.
Konklusjonen er egentlig at skal du lykkes må du jobbe for det, og at alt har en pris. Forretningslivet kan være ganske brutalt, hvor spisse albuer, folk som faller deg i ryggen og skjulte agendaer er en del av det. I de situasjonene er likevel det viktigste å være tro mot seg selv, å ha integritet, -selv om det koster! Det må til om du skal ha troverdighet. Det viktigste poenget jeg satt igjen med etter å ha lest boken er at hun er ingen flink pike. Hun MÅ ingen ting, og gjør minst mulig ut av plikt. Der tror jeg vi er mange som har mye å hente, topplederambisjoner eller ikke.

15. juni 2014

Med krøll-garanti!

Først får jeg takke for alle tilbakemeldingene jeg fikk på garnet, dunlin.dk. Fra Lone fikk jeg tips om å gå inn og sjekke på Raverly. - Og der fant jeg ikke så overraskende tilbakemeldinger på garnet. De kom i hele spekteret, fra de som elsket det til de som syntes det var helt fryktelig. - Og ja, det kommer til å vide seg ut. En strikket med det til tross for at det videt seg ut fordi hun syntes fargen var så fin. - Akkurat der kjente jeg meg igjen. Lene, hadde erfaring med garnet og rådet meg til å ikke velge en figurnær modell. Modell-valget ble dermed endret. Hva det blir får dere ser etter hvert. Det strikkes i alle fall med stor tålmodighet på pinne 2,5.
Linkjole med skrukke-garanti.
Det fine været vi har i det siste har heller ikke oppmuntret til å sitte inne på syrommet. – Til tross for at kreativiteten bobler over, og stoffhyllene bugner over av fristelser. Det betyr derimot at det har blitt mer tid med pinnene, - det å forflytte masker fra en pinne til en annen har som kjent en svært beroligende effekt. Med andre ord ingen skade skjedd. - Også en mulig forklaring på hvorfor man blir i godt humør av å strikke?
Tråkling er undervurdert om man vil sikre en pen søm. Det gjelder bare å huske å fjerne den etterpå.
Det jeg forsøker å forklare på mest mulig tungvint vis er at denne kjolen har hatt en ualminnelig lang produksjonstid. Ikke har den vært spesielt vanskelig å lage heller, det har bare vært vanskelig å sette seg inn i varmen når helgen endelig kommer og solen skinner. Også skulle kjolen egentlig ha vært et skjørt..
En splitt i skjørtet bak sikrer god gåvidde i en ellers trang modell.
I perioden mens jeg holdt på å strikke Fjærvekt gikk jeg rundt med et blått garnnøste i vesken i
ukesvis, for stoffet jeg hadde kjøpt i Amsterdam som skulle passe til ble litt kjedelig. Stoffet fra Amsterdam var klippet og gjort klart til å bli en kjole, og til tross for et bra mønster gikk hele prosjektet i lås. Jeg fikk det bare ikke til å fungere! På en tur til Lillestrøm sysenter (for kjøpe knapper) kom jeg over dette stoffet, og konkluderte til tross for designerspirens kommentar om at det var litt kjedelig, at dette kunne bli et helt ok skjørt.
Kjolen er ikke foret, men kun lagt inn belegg i kanter m.m.
En modell med en kappe nederst var planen. Når vi i tillegg fant noe som kunne minne om en feil i stoffet ble biten på hele 90 cm. - Jeg er kun 158 cm, - skjønner dere tegningen? Det skal nemlig ikke så store mengder til for å dekke betydelig deler av undertegnedes kropp. Og det var det som slo meg når jeg sto og holdt opp stoffstykket før klipping. Kanskje kunne det bli en kjole i stedet, mønsteret hadde jeg nemlig klart. En enkel, tidløs modell med splitt bak. Som sagt så gjort.
Kjolen i all enkelhet, før knappene. 
Jeg har fulgt mønsteret ganske bra. Det vil si at jeg måtte gjøre ermene ganske mye mindre for å få den til å sitte pent over bysten, men det kalles tilpasning. I tillegg gjorde jeg litt om på hals-utringningen, som jeg syntes var litt rar. Da kjolen er i 100 % lin kunne den sikkert ha vært foret, men jeg valgte å la det være, og heller se den an i forhold til hvor mye den ville vide seg ut ved bruk. Krølle ved bruk vil den gjøre uansett for eller ikke. Detaljen med knappene ble satt på til slutt for å gjøre den til noe litt mer enn bare en vanlig smal lin-kjole. Ikke at det er noe galt med dem.
Liten detalj, men som jeg ble godt fornøyd med. 
Resultatet
Jeg har ikke rukket å bruke den noe særlig. For første gang jeg hadde den på klarte jeg å søle nedover hele skjørtet. Den ligger følgelig til vask. Men erfaringen var at når den først hadde krøllet seg så videt den seg ikke spesielt mye ut. Det ser derfor ut til at jeg kommer til å beholde den uten for. Sånn sett kommer den til å være mykere og behageligere ved bruk i varmen, enn om den hadde vært foret.
Det var så mye mygg ute i hagen at dette var et av veldig få bilder  hvor jeg ikke veivet febrilsk med armene...
Nedtellingen fortsetter
Hvorfor er det sånn før hver sommer? Hvor alle står på hodet for å få alt klart, før den samme rapporten som måtte være klar før sommerferien, også tar sommerferie i hele juli og et stykke utover august. Den magre trøsten er at det ikke bare er jeg som har det sånn, selv om det kan måles en viss frustrasjon over lange dager. Heldigvis har jeg vært flink til å prioritere trening, og kan konstatere at ryggen gir meg minimalt med ubehag. Utrolig hva 3 treningsøkter i løpet av en uke kan utrette!
25 år siden sist. Den gang med venninner og uten strikketøy. 
Det er dermed bestemt at yoga-matten skal pakkes ned sammen med strikketøy og sandaler i en svært liten bil, når vi setter kursen mot de sydlige breddegrader. Nedtellingen til ferien har med andre ord begynt for alvor, selv om det fortsatt er noen uker igjen. Reiseruten begynner å bli klar, selv om en av fordelene ved bilferie er fleksibiliteten til å omstemme seg underveis. Å besøke Venezia er imidlertid høyt oppe på listen. Jeg har vært der en gang for 25 år siden, og gleder meg til å se det igjen med nye øyne. Også kan jeg, kremt, ha hørt rykter om en garnbutikk som selger helt fantastisk kasjmirgarn der. - Men bare rykter. Og om det skulle vise seg å stemme er dere de første til å høre om det.

Faktaboks
Design: Burda 6920
Materialer: 0,9 m 100 % lin
Fra lager: ja
Farge: blå- rutet
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Tilbehør: 2 knapper og 1 glidelås 50 cm
Størrelse: 36

12. juni 2014

Anais for 3dje gang

Endelig er den her - jeg beklager forvirringen! Innlegget ble ved en feiltagelse publisert før det var skrevet ferdig! Men overskriften stemmer, dette er den tredje i rekken av Anais. Kanskje helt overflødig å fortelle at dette også er en favoritt-modell. Første gang ble den strikket gjorde jeg den om til en jakke, det vil si at jeg la 10 cm til på lengden. Dessverre strikket jeg den i et garn som gjorde den ganske uegnet ved bruk, den mistet rett og slett fasongen. En silke og alpakkablanding som ikke var å anbefale til denne modellen. 
Anais fra Kim Hargreaves, strikket i Cotton Glace.
Nummer to i rekken var feriestrikken i fjor. Den ble strikket som bolero i en klar og sommerlig oransje. Det er et eller annet ved mønsteret som er nesten terapeutisk å strikke. Den fungerte i alle fall utmerket som bil-strikk. - På passasjersiden får jeg kanskje understreke.
Denne gangen tror jeg at jeg klarte å styre unna feil på ryggen. 
Jeg hadde egentlig planlagt å spare denne som ferie- og bilstrikk i år også, men kunne simpelthen ikke vente med å få noe som jeg visste ville bli bra på pinnene etter en rekke mislykkede prosjekter. Samme garn som forrige gang, Cotton Glace fra Rowan. Det holder fasongen og er godt å strikke med.
Knappene fantes heller ikke i lageret, men heldigvis ikke den største kostnaden. 
Denne gangen fulgte jeg mønsteret til punkt og prikke. Ingen utfordringer, heldigvis, når det er tredje gang man har samme prosjekt på pinnene. Jeg var litt spent på om jeg strikket rett størrelse, jeg strikker i et garn som er litt tykkere enn det anbefalte garnet og har gått ned en størrelse i oppskriften. Men når du strikker dette mønsteret trekker hele strikketøyet seg sammen, og det kan ligne mer på størrelse 8 år enn størrelse small.
Det turkise i kjolen kommer ikke så godt frem på bildet, men jakken passer fint i fargen.
At den ble turkis er ingen tilfeldighet, da den er et naturlig resultat av min pågående blå-periode. Dessuten syntes jeg den ble et fint følge til redesign-kjolen når først den andre turkise toppen (Madeline) endte som en flopp. Garnet regner jeg som lagervare, selv om jeg måtte ut og sikre et lite påfyll for å få nok garn til jakken.
Fint følge til kjolen som foreløpig har fått status som sommerens favoritt. 
Resultatet
Denne var litt "bankers". Det vil si at jeg visste at jeg kom til å bli fornøyd med modell, passform, farge og kvalitet. Godt å kunne ha noen slike innimellom, selv om det er morsomt med nye utfordringer. Et nytt ferieprosjekt må selvfølgelig finnes frem nå som jeg tyvstartet på dette, men jeg har heldigvis ennå noen uker igjen på å fundere på hva det bør bli.
Ikke bare Maja som synes varmen kan være litt i meste laget. Vi var flere som holdt oss i skyggen i Pinsen. 
Feriemodus
Jeg merker at omgivelsene rundt meg begynner å gjøre seg klare for sommerferien. Et sikkert tegn er at de som har hytter ved sjøen reiser bort hver helg, og badetemperaturene blitt en fast spalte i avisen. Husbonden og undertegnede skal på vår lengste aleneferie noensinne, selv om det antageligvis blir normalen heretter. Det er nå en gang rart når barna er blitt voksne og tydelig ønsker å leve sine liv. Om jeg tenker tilbake var jeg allerede ute av redet og i full gang med voksenlivet når jeg var på deres alder. Jeg så det bare aldri fra mine foreldres side.
Den lille begynner å bli en voksen dame. Det merkes på både godt og vondt.
Sommerferien er i år inndelt etter behørig ansvar for hus-, drivhus og hundepass. Ikke bare enkelt når 4 voksne skal sjonglere foretrukne ferieuker, gjerne innenfor fellesferien. Årsaken til sjongleringen er Maja. Familiens firbente midtpunkt, går inn i sitt 72 (hunde)år og er blitt påtagelig mindre begeistret for forandringer. Ikke er hun spesielt glad i varme heller, selv om hun nok gjerne hadde vært med på bilferie da bilkjøring fortsatt er en svært populær aktivitet. Gleden ved å stikke hodet ut av bilvinduet for å la ørene flagre i vinden er tydeligvis sterkt undervurdert. Kabalen med foretrukne ferieuker gikk heldigvis til slutt i orden,og dermed utfordringen med hus- og hundepassere også løst. Nedtellingen til 4 uker med hvilepuls kan dermed straks begynne. - Jeg må bare finne ut hvilken feriestrikk jeg skal ha med meg, - og kanskje Google noen garnbutikker først...?

Faktaboks 
Design: Anais av Kim Hargreaves, hefte Misty
Materialer: 250 g  Cotton Glace 50 g = 115 m (575 m)
Fra lager: ja
Farge: Windsor 849
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Strikkefasthet: 25 m = 10 cm på p 3
Tilbehør: 9 knapper
Størrelse: 36

10. juni 2014

Skal jeg ta sjansen?

Etter flere litt mislykkede prosjekter med pinnene har jeg et stort behov for å kjøre litt safe. Første mislykkede prosjekt var jakken hvor det ikke var nok garn til å lage lange ermer. En jakke som mer eller mindre har fått ligge urørt i skapet etter at den var ferdig. Så skuffelsen med den figurnære modellen Madeline av Kim Hargreaves - som endte opp med fasong som en sekk på grunn av garnkvaliteten! For å ikke glemme Mia av Leila Hafsi, som ble både lang og litt uformelig. Jeg har rett og slett ikke lyst til å bruke timer på et arbeid som kommer til å nede opp som en skuffelse.
Dunlin i 55 % lin og 45 % bomull på pinnene. Holder den fasongen?

På pinnene har jeg nå en lin-og bomulls-kvalitet på pinnene fra Dunlin.dk. En tilsynelatende spennende kvalitet kjøpt på Sommerfuglen i København, på en jobbtur hvor jeg mer eller mindre datt ut av taxien foran butikken. Tror jeg klarte å handle med meg 8-10 nøster med ulike herligheter på 5 minutter. Ikke veldig gjennomtenkt, men desto mer entusiastisk! Fargen er helt nydelig, men jeg er i tvil om garnet kommer til å holde fasongen som ferdig plagg. Så her ber jeg om tips fra dere. Er det noen av dere som har strikket med denne kvaliteten? - Og hvilke erfaringer har du/dere med den?
En liten sko-smell satte feriebudsjettet litt tilbake, men jeg kan nesten garantere at det sto mitt navn på disse skoene. 
Skattejakt
Graving i lageret skyldes både at jeg har behov for å rydde litt plass, jeg skal tross alt snart på ferie med tillatelse til å shoppe, kombinert med at jeg har behov for å spare litt penger til den samme ferien. Overbevist om at det finnes flere enn meg som anser garn- og tekstilkjøp på ferieturer som skatte- og suvenirjakt, så har jeg laget en liten oversikt over noen av mine favoritter som jeg har kommet over på reise. Selv pleier jeg å konferere med min gode venn Google før jeg drar på tur, i håp om å finne gode tips hos andre håndarbeidsbloggere med sammenfallende interesser. Jeg håper denne oversikten kan være til nytte for andre på skatte- (garn/tekstil)jakt.

7. juni 2014

Redesign - eller bare litt kortere?

Historien starter med at kvelden før jeg skulle ut på en jobbreise for å holde et foredrag oppdaget jeg at det var flere store flekker på "dressen". I likhet med mange menn har jeg bare "dressen". Jeg har en pen sort drakt som er redningen hver gang jeg må se litt mer enn vanlig konservativ og presentabel ut. Også kalt en power suit. Nåja, det hjelper lite med power suit om den er full av flekker. Jeg kunne ikke annet enn å lure på når de måtte ha kommet på, og om jeg hadde gått rundt med jakken full av flekker uten å vite om det... Da kan man snakke om presentabel..
Helt enkelt: Sommerkjole i viskose.
Nåja, gjort er gjort og spist er spist, denne anledningen måtte reddes. 5 min før butikkens stengetid ble et passe konservativt skjørt med tilhørende topp (trodde jeg) rasket med til kassen. Det viste seg at toppen var langt fra konservativ, men til alt hell hadde jeg med en krise-topp på turen. - Jeg har lært på den harde måten at om man kun har med seg en overdel er man garantert å søle kaffe på den. Gjerne på et veldig synlig sted.
Originalen. Lang og egentlig ganske fin på hengeren. 
(Dette begynner å bli en fryktelig lang innledning på hvordan jeg kom over kjolen jeg nå har redesignet). Tilbake i butikken for å bytte toppen kom jeg over denne kjolen, og falt umiddelbart for stoffet. Jeg tenkte at den var et like godt bytte mot genseren som noe annet, - det vil si at jeg heller ikke denne gangen brød meg om å prøve den på før jeg kjøpte den. T-skjorten ble dermed byttet mot en lang kjole. - Som skulle vise seg å heller ikke passe.
Enkel, men litt for uformell og sommerlig. - med mindre jeg hadde ønsket en sol-kjole?
At den var for lang hadde jeg gjettet meg til på forhånd, men at den hadde en utringning som nesten gikk nedenfor BH-en min, nei tenk det hadde jeg ikke gjettet meg til. At den også ble formløs, og minnet mer om en sekk enn noe langt og elegant gjorde heller ikke saken bedre. - Men jeg hadde ikke lyst til å gi den opp, det var tross alt stoffet i den som hadde tiltrukket meg - ikke modellen i seg selv.
Da modellen ble mye smalere var det behov for en glidelås i ryggen.
Da jeg denne gangen ikke hadde planer om å sy noe av kjolen, kun legge den opp, hadde jeg følgelig kjøpt kjolen i rett størrelse. Med den konsekvens at det var mindre stoff å "leke" med. Spesielt når jeg oppdaget at det overhodet ikke var tatt hensyn til at mønsteret skulle stemme noen steder. Så når jeg skulle klippe nye deler og få mønsteret til å stemme ble det begrenset hvor mye jeg kunne "leke" med modellen.
Kjolen er kuttet like under bysten for å gi en illusjon av en smal (og mer markert) midje.

Modellen, - hvordan jukse seg til en midje
Valget falt dermed naturlig på en ganske lik modell som originalen, bare kortere og smalere. Jeg klippet først overdelen helt uten ermer, for det slo meg at dette egentlig var et flott "strandkjole"-stoff. Skjørtet ble laget uten rynker, jeg har egentlig en lite markert midje, den kommer best frem når jeg kan jukse den frem optisk ved å legge linningen litt høyt eller ikke så langt under bysten. Når jeg kombinerer det med å lage et svakt utskrådd eller fasongsydd skjørt vil det fremstå som om jeg har mer midje enn det jeg har i virkeligheten. En modell med mye rynker rundt livet vil ha motsatt effekt, og få meg til å se mer firkantet ut.
Snorene i ryggen ble en liten detalj. Det var ikke nok stoff til å finne på mer gøy..
Jeg valgte likevel å sette ermer i kjolen da jeg syntes det ble for mye "solkjole" preg over den, og syntes at den med ermer ble litt mer "brukervennlig". Snorene som var under livet på kjolen var festet i en strikk og derfor ganske korte. Jeg hadde likevel ikke lyst til å kaste dem, og festet dem i siden for å knyte dem i ryggen på kjolen. Jeg forsøkte først å sette snorene som pynt foran, men syntes ikke det hadde noen hensikt. De ble litt borte i alt mønsteret.
At den var lang var jeg forberedt på, men at utringningen var så dyp var en overraskelse. - Selv til festbruk.

Resultatet
Denne gangen hadde jeg i alle fall sjekket kvaliteten på stoffet før jeg kjøpte kjolen. 100 % viskose er langt å foretrekke fremfor 100 % polyester. Og den er ubetinget behagelig å ha på. I originalkjolen var det et lite underskjørt. Jeg har valgt å ikke fore kjolen, da jeg synes den ville bli for stiv. Jeg har ikke fått sjekket om kjolen er veldig gjennomsiktig i sollys, og er derfor åpen for at den kanskje bør brukes med en underkjole på solrike dager. Og til sist, denne modellen sitter i alle fall mye bedre enn originalen.
Kortere og litt mindre fest. - Kanskje like greit. 
Gir eller tar energi?
Jeg har av og til en migrene som setter meg ute av spill, gjerne i kombinasjon med at det er helg og jeg endelig skal slappe av. Jeg er dog ikke dummere enn at jeg ser at den gjerne kommer etter en periode med mye stress og lite søvn, og når eieren av kroppen ( i dette tilfellet undertegnede) ikke lytter til kroppen så sier den til slutt i fra. Denne helgen har ikke vært noe unntak. Det har fått meg til å tenke på at det er stor forskjell på å bli "gira" og det å energi. Selv om de sikkert lett kan forveksles.
På vei fra kontoret i Stockholm. byen er absolutt verdt et besøk.
I jobbsammenheng kan jeg gjerne bli det jeg kaller "gira", tilsynelatende like full av energi som en Duracell-kanin hvor jeg kan holde det gående ganske lenge uten hvile eller pauser. Ofte kan jeg være så "oppe i" det jeg holder på med at jeg knapt husker å spise. Men når det kommer til stykke tapper det å være "gira" meg for krefter. - Jeg må ha hvile etter en slik periode. Hvile får jeg derimot når jeg trener, sitter med strikketøy eller foran symaskinen. Jeg tror nemlig at jeg aldri er mer tilstede enn i akkurat disse øyeblikkene. Det er ikke bare den fysiske kroppen som trenger hvile, - også hodet må hvile. Jeg har i alle fall behov for tid og rom for refleksjon.
Maja er lykkeligst når matmor er hjemme. Hun vil i alle fall ikke bli "glemt" neste gang jeg skal på tur..
Men det kan være vanskelig å gire ned. Det er vanskelig å være på et sted med høyt tempo og samtidig ikke være en del av det. Forventninger fra høy-tempo omgivelser kan nok fort oppleves like krevende som de vi setter til oss selv. Resultatet er at vi ender opp med å jage etter det neste, fremfor å nyte og reflektere over nuet og hva vi har oppnådd. Av og til lurer jeg på om vi kommer til å sitte på gamlehjemmet og lure på om vi gikk glipp av hele livet, fordi vi hele tiden jaktet på noe nytt og bedre, fremfor å stoppe opp og være fornøyd med det vi har. Løsningen på jaget er kanskje å redefinere egne forventninger til oss selv, og tørre å skuffe. Ved å utfordre oss selv, former vi også vår egen vei.

Faktaboks 
Design: eget
Materialer: 1 stk kjole fra HM i 100 % viskose/ tilsvarer ca 1 m tekstil
Fra lager: nja
Farge: mønstret, blå, turkis, hvit
Kjøpt hos: HM
Tilbehør: 1 stk glidelås 50 cm
Størrelse: 36

4. juni 2014

Klar for påfyll og kanskje litt hverdagsmagi?

Jeg hadde nylig mulighet til å møte Gitte Jørgensen i Oslo, og vil gjerne dele litt av den visdommen og energien hun formidler via en invitasjon til et inspirasjons-treff på Litteraturhuset i Oslo. Inspirasjons-treffet koster kun 350 kr og finner sted 21. august kl 19.00Gitte Jørgensen er damen bak boken Pippi Power, og arbeider blant annet som foredragsholder og coach.
Jeg kommer, kommer du?
Om du er interessert kan du sende henne en mail og melde deg på her. Jeg tror jeg trygt kan garantere en hyggelig kveld med mye energi. Du kan lese om hvilke kurs og foredrag hun holder her.