26. februar 2012

På stumpene løs

Det går på stumpene løs på flere områder. Etter å ha hatt noen uker med det vi kaller skikkelig vinter med snø og skiføre, har vi fått "fin-vær" og varmegrader, noe som innebærer et skikkelig hålkeføre. Is så langt øye kan se er ikke gode nyheter for støvletter og høye hæler. Etter å ha forsøkt meg på (høyst ufrivillig) et par saltoer i heller tvilsom stil, vurderer jeg nå seriøst å anskaffe meg brodder. Spørsmålet er bare hvor jeg kan finne noen som kan passe til brune høy-helte støvletter..? Gode tips mottas med takk. :)
Strikket i 100% Alpakka.
På stumpene løs har det også gått for mitt siste strikkeprosjekt. Selv om garnet er innkjøpt for lengst, på en eller annen jobbreise i 2010?, så har jeg innlemmet det i den brune sen-vinter kolleksjonen. Utfordringen har vært materialmangel, og absolutt ingen mulighet for påfyll. Da jeg satte i gang å strikke innbilte jeg meg at jeg hadde mer garn enn det som var tilfellet, noe som først ble oppdaget når jeg var et godt stykke på vei. Antageligvis hadde jeg kjøpt det de hadde av den aktuelle fargen og krysset fingrene for at det var tilstrekkelig. Påskriften på etiketten var imidlertid ikke spesielt oppmuntrende og antydet at jeg hadde 150- 200g for lite garn, enn det som var anbefalt i forhold til mine planer om å strikke en jakke.
Helt enkel figurnær modell
Etter litt tenners gnissel og opprekking, måtte jeg sette meg ned og finne ut hvordan dette kunne løses. Ermene ble strikket først for å finne ut hvor mye jeg da ville sitte igjen med til bolen. Så fikk resten av garnmengden avgjøre lengde og passform. Løsningen ble dermed kort og kroppsnær! Neste utfordring var at jeg endret modell underveis noe som gjorde at ermene måtte strikkes på ny, da jeg gikk fra perlestrikk til rillestrikk for å spare inn på garnforbruket. Egentlig hadde jeg planer om å strikke min Eirin nr 2, men manglet minst 200g garn for å få det til. Jakken er dermed strikket uten mønster, selv om jeg har brukt elementer fra Bea som inspirasjon i den ferdige modellen.
Med knappest mulig marginer, bare rester igjen.
Om jeg ser bort fra at jeg har strikket forstykkene 3 ganger, og ermene 2 ganger hver, så har jeg bare pent å si om garnet. Det er et 100% alpakka garn i en kvalitet som jeg ikke har vært borte i før. Det var godt å strikke i, samtidig som det virker stødig og godt i forhold til hold og passform. Jeg erindrer svakt at garnet var dyrt, men absolutt verdt prisen, og vil friste til gjenkjøp dersom jeg kommer over det igjen.
Husbonden og jeg skal ut og spise neste uke. Kanskje blir skjørtet endelig innviet?
Shoppingstopp
Flink og flink, kan det vel diskuteres om jeg har vært? Lageret mitt er fortsatt stort og omfangsrikt, og det samme er innholdet i klesskapet til undertegnede. I et anfall av klarsyn har jeg derfor forstått at det er lite hensiktsmessig at alt som produseres på syrommet kan gå direkte inn i klesskapet mitt. Jeg har derfor gått til innkjøp av en del mønstre til barneklær, med tanke på at jeg har noen små prinsesser som kanskje ikke har like overfylte klesskap? Litt av utfordringen ved å løse det på denne måten er imidlertid at fargene på garn og tekstiler i lageret minner mer om tantes smak, enn om et naturlig fargevalg for små prinsesser.

Forhåpentlig hjelp til reduksjon av lager.
Nye prosjekter
Nå har jeg faktisk kun 2 prosjekter igjen fra min planlagte sen-vinter kolleksjon før jeg kan si meg ferdig med den. Plaggene som er produsert er også stort sett allerede tatt godt i bruk. Må innrømme at jeg er ganske fornøyd med meg selv i forhold til gjennomføringevne. Vanligvis lar jeg meg distrahere av nyankomne godbiter, men denne gangen har jeg klart å holde fokus på det jeg holder på med. Det forteller meg at man kan klare det meste bare man setter seg mål, for uten det er det vanskelig å holde fokus.
Fargeglede med Rowan
Når det derimot gjelder strikketøy er jeg over på noe helt annet. Det vil si at det ikke tilhører den brune kolleksjonen jeg arbeider på, da det kun gjenstår syprosjekter igjen på den. Det nye strikkeprosjektet er skikkelig fargerikt, noe som er morsomt å arbeide med etter å ha arbeidet i flere måneder med kun brunt. Utfordringen blir heller hvordan jeg kan få tilpasset dette til togstrikk hvor en farge er et must...Noe annet jeg ble litt usikker på når jeg skulle definere for meg selv om dette var fra lager eller ikke var: Hvor lenge må  noe ligge på lager før jeg kan definere det som fra lager? Hva sier dere?

Faktaboks
Design: egen,  men inspirert av Bea fra Kim Hargreaves
Materialer: Schanchenmayr Nomotta, 100 % alpakka, 50g = 100m
Fra lager: JA!
Forbruk: 400g
Farge: mørk brunt, 00010
Kjøpt hos: NK i Stockholm
Tilbehør: 6 knapper
Strikkefasthet: 20 m på p 3 = 10 cm
Størrelse: small/ 36

19. februar 2012

Tid for inneaktiviteter

Mens solen har skint fra nærmest skyfri himmel flere dager denne uken og gitt assosiasjoner til Påsken, slår altså gråværet til i helgen og slår et slag for inneaktiviteter. Egentlig burde jeg vel ikke klage for jeg er god på inneaktiviteter; enten de nå utføres på syrommet, eller i sofaen med et strikketøy eller bok mellom hendene. Helst skulle jeg gjerne sett at jeg hadde kunnet lese og strikke på samme tid, men dit har jeg ikke kommet ennå.
Jakke sydd i 100 % ull
Det har vært lite produktivitet på meg de siste ukene, eller ferdigstillelse er antageligvis riktigere å si. Store deler av forrige søndag ble som vanlig tilbragt i syrommet i kreativitetens tegn. Problemet var at jeg etterhvert sto bom fast og opplever at jeg har arbeidet i motbakke siden. Hadde det ikke vært for bloggen er jeg redd det hadde ligget flere UFO-er på syrommet etter siste ukers utfordringer. Verken strikketøy eller  noen av sømprosjektene har gått som planlagt. Det jeg hadde tegnet og planlagt fungerte ikke når det kom til stykket. Strikketøyet er en sak for seg selv og får omtales i et annet blogginnlegg.

Mange nesten like deler må merkes for å unngå feil.
Alle de andre plaggene jeg har laget ferdig har vært relativt enkle og feminine i snittet. Små detaljer som store knapper eller kombinasjoner av stoffer har vært gjennomgangen i "kolleksjonen". Skjørtet som jeg hadde klippet i klokkefasong og satt en rysjekant på i silke ble bare for mye. Altså måtte jeg sette meg ned og tenke på nytt, for å få en mer helhetlig look and feel for at kolleksjonen skulle kunne henge sammen slik jeg ønsket i utgangspunktet.

Det rutete ullstoffet er lagt som en detalj i innforingen i nakken. 
Mens jeg grublet over skjørtet begynte jeg på jakken som jeg allerede i klippingen forsto måtte justeres i forhold til hva jeg hadde planlagt, som følge av knapphet på materialer. Dette påvirket lommene og ryggen, som måtte forkastes og endres. Problemet med å endre underveis er at det er vanskelig når noe først er klippet. Spesielt når man klarer å klippe feil. Så feil at jeg forsto at jeg hadde 2 valg: Kjøpe mer stoff eller forkaste hele jakken. Da jeg har gitt meg selv tillatelse til å kjøpe inn materialer som må til for å ferdigstille det jeg holder på med, fant jeg det mer fornuftig enn å kaste ullstoff for flere hundre kr. Og enda godt var det jeg gjorde det, for jeg klarte kunststykket å klippe ryggen feil tilsammen 2 ganger, og det holdt veldig hardt at jeg ikke bare gav opp alt der og da.
Ryggen fungerte bra nok til slutt, selv om resultatet avviker fra planen som så mye annet. :)
På tredje eller fjerde? forsøk fikk jeg omsider ryggen til å fungere, ikke slik som planlagt, men bra nok. Forstykket i jakken er stivet opp med vliselin, da det får den til å sitte litt penere, da stoffet verken er spesielt stivt eller tykt. Jakken er helforet og den eneste detaljen med det rutete stoffet er satt på innsiden i belegget i nakken. Igjen er det bare jeg som ser det, men..Knappene er foret i silkestoffet for at de skal ta igjen stoffet fra silkeskjørtet, en detalj jeg også benyttet i vesten. Ullskjørtet ligger nå som en godbit og venter neste søndag.
Knappene i jakken er laget i samme stoff som i silkeskjørtet.
Bøker og sånn
Er det flere enn meg som elsker å gå på skattejakt i bokhandler? Selv så husker jeg hvordan jeg var fast "gjest" i bokhandelen på Grorud som barn. Snuste inn lukten av nye bøker og siklet på de bøkene med Nancy Drew som jeg ennå ikke hadde i samlingen min. Nå skal det også sies at i bokhandelen på Grorud hadde de et godt utvalg av papirdukker som også fikk sin andel av oppmerksomheten til undertegnede.
En av mine bedre bokhandel-opplevelser var i London for 10-12 år siden. Jeg var alene på jobb og hadde tatt meg en halv dag fri for å shoppe (big surprise). Der havnet jeg i en 4 etg bokhandel med kafé hvor man kunne ta meg seg bøker fra butikken. Det var satt opp lesegrupper i alle avdelinger og var en merkelig blanding av bibliotek/ bokhandel og kafé. Jeg var fullstendig sjarmert, og endte med å tilbringe nesten hele shoppingdagen blant bøkene.
Mange spennende oppskrifter som ligger og frister. 

Det er faktisk få ting jeg blir så glad for å få i gave som bøker. Å gi dem bort etter at jeg har lest dem er utenkelig, der de fremstår som små skatter i en stadig mer overfylt bokhylle. At jeg i tillegg har fått øynene opp for strikkebøker har ikke bedret på plassen i bokhyllen, så jeg har fått en egen hylle til den slags bøker i kjelleren like utenfor syrommet. Jeg venter nemlig fortsatt på at "snekkeren" skal ta seg en tur og montere flere hyller inne på syrommet. Boken To rett og en vrang fikk et nytt hjem i forrige uke, og jeg har allerede forelsket meg i et par modeller som jeg har mer enn nok garn i lageret til å sette ute i live.

Shopping(stopp)
Ellers gikk jeg på en skikkelig smell som en følge av et par dårlige valg... Jeg var riktig så fornøyd med meg selv der jeg klarte å kun komme hjem med det nødvendige påfyllet av ullstoff for å få ferdig jakken tidligere denne uken. Mens jeg sto i butikken lurte jeg på om jeg skulle fylle på med knapper som kunne trekkes, da det har vært et storforbruk av disse til sen-vinter kolleksjonen, tenkte jeg fornuftig at jeg skulle sjekke lageret hjemme før jeg fylte lageret ytterligere. Flink hva?

100 % ull til nesten gi-bort pris. Hva kan jeg si?
En avgjørelse som viste seg å være skikkelig dårlig. For i lageret var det tomt, og følgelig måtte jeg ut en tur på lørdag til Lillestrøm sysenter. Dårlig avgjørelse nr 2 var at jeg ikke straks forlot butikken når jeg oppdaget at de var tomme for den typen knapper jeg var ute etter, men istedet kikket på bordet hvor det sto: SALG 40 kr. Der fant jeg ullstoffer som tidligere hadde kostet 2-300 kr til nå 40 kr. Lang historie kort: jeg kom hjem med flere meter med ullstoffer og ingen knapper. Så i morgen må jeg ut igjen til Oslo sømsenter. Herlighet, om viljestyrke kan kjøpes på boks så tar jeg gjerne i mot tips om hvor det kan anskaffes...

Fortsatt god helg og god Fastelaven. :)

Faktaboks
Design: egen, men brukt flere Burda-mønstre som utgangspunkt for ermer, krage etc.
Materialer: 100 % ull, og antistatisk forstoff
Fra lager: nei
Forbruk: ca 1,2 ullstoff og 1m forstoff
Farge: mørk brunt
Kjøpt hos: Oslo sømsenter
Tilbehør: 10 knapper , 0,5 vliselin, skulderputer
Størrelse: small/ 36

12. februar 2012

Inspirasjon og gjennomføring, (eller mangel på sådan)


Tusen takk for de mange hyggelige kommentarer som dere legger igjen her, de er en inspirasjon for meg til å fortsette å blogge om det som blir produsert på syrommet. Jeg finner både inspirasjon og ideer fra andre blogger, og håper at dere som er faste besøkende, eller som bare kikker innom her tilfeldig, også kan finne noe her som kan inspirere dere til kreativ utfoldelse.

Brun sen-vintergarderobe satt ned på papiret
Den siste tids arbeider med sen-vinter kolleksjonen har vært og er morsom, noe som har overrasket meg da jeg kjeder meg lett. Det er ikke uten grunn at jeg er i besittelse av et stort lager og mange UFO-er. Så fort jeg er innom en stoff- eller garnbutikk melder inspirasjonen seg, og ethvert pågående prosjektet blir nesten uten unntak veldig fort kjedelig. Øvelsen med å innføre kjøpestopp samtidig som jeg tegnet ned de ideene jeg hadde i hodet har vist seg som en god kombinasjon. En liten ekspedisjon i lageret avslørte mange prosjekter jeg har glemt opprinnelsen til, mens en del er kommet frem fra glemselen med ny inspirasjon. For å ikke glemme disse igjen har jeg nå forsøkt å sette en del av dem ned på papiret.

Rød, grå og sort ble egentlig påbegynt 2010/ 2011..
Noe av det som kanskje overrasket meg mest var at jeg har tenkt "kolleksjoner" mange ganger når jeg har handlet inn stoffer, hvor jeg har forsøkt å mixe og matche stoffer om hverandre. Jeg har bare aldri fått satt det ned på papiret og dermed glemt tråden. Litt av problemet har vært at det plutselig har falt ned en ”gjøkunge/ nye materialer.. ” i syrommet, som da følgelig har forstyrret rekkefølgen. Ikke minst har også tiden mellom syøktene spilt en rolle. Innimellom når det går flere uker mellom hver gang jeg får stoffer mellom hendene, påvirker det både inspirasjon, konsentrasjon og ikke minst gjennomføring.  

Gyllen og grønn inspirasjon ble påbegynt i 2011
Det som kanskje overrasket meg mindre er hvor fullt lageret er av ull- og vinterstoffer, i forhold til typiske sommerstoffer. Det skal sies at somrene de siste årene ikke akkurat har fordret til de helt store behov for sommerkjoler, men likevel er lageret forbausende dårlig stelt på dette området. Stoffene jeg kjøpte i NY har også fått ligge ganske urørt siden i fjor. Litt garn, bånd og knapper er blitt brukt, mens stoffene har nærmest fått en litt ”ikke rør i tilfellet du ødelegger”- status. Årsaken til stillstanden kan likevel være at jeg ikke hadde noen ideer i hodet når jeg kjøpte dem, de ble kun innkjøpt på impuls fordi jeg syntes stoffene var fine! Noe som egentlig er ulikt meg, da jeg stort sett alltid har en opprinnelig plan med det jeg fyller lageret med. Nå henger skissene på syrommet til inspirasjon, så får vi se om det fungerer videre, eller om det bare var et forbigående blaff av gjennomføringsvilje?

Inspirasjonen står fortsatt bom fast når det gjelder innkjøpene fra NY.
Vernissage
Designerspiren hadde meldt seg på Ungdommens kultur mønstring, så vi har vært på vernissage og feiret med Mosell i glassene i helgen, og krysser fingrene for at hun kommer videre med bildene sine. Hun har tidligere kommet langt med bildene sine i konkurranser. En gang i regi av FN hvor hun først vant lokalt, så i fylket og så i Norge. Av ca 152? deltagende land var hun i puljen blant de 50 beste. Hun har hatt et fri-år fra skolen hvor hun nå går på tegne- og malerkurs, men har nå bestemt seg for å utdanne seg videre innen kunst og håndverk på Høg-skolen i Oslo, for å ta videre fatt på en lærerutdannelse. Det betyr at hun likevel begynner på det siste året på videregående fra høsten for å komme inn på den skolen hun ønsker neste år. Behøver jeg å si at mor er glad for at hun har funnet ut hva hun vil bli når hun blir stor?

Stolt utstiller.
Når jeg blir stor?
Statistisk sett skal jeg arbeide i 20 år til før jeg pensjoneres. Som tidligere nevnt er jeg en person som kjeder meg lett, noe som allerede har innebåret et par -3 karrierebytter. Å ha det morsomt på jobben er blitt viktigere for meg desto eldre jeg blir. Et karrierebytte er imidlertid både slitsomt og spennende, og det er ikke noe som blir enklere desto eldre man blir fordi man blir mindre villig til å rykke tilbake til start. Det skal heller ikke stikkes under en stol at arbeidstagere har en holdbarhetsdato, uansett hva regjeringen sier om å holde eldre i arbeid: 30 åringene er langt oftere mer attraktive enn 50-60 åringene i arbeidslivet.


Men hva har jeg lyst til da? Jeg har fått en utfordring som har rykket en del ved det jeg trodde var sikkert. En utfordring jeg uten å blunke hadde hoppet i og tatt i mot med begge hender for bare 2 år siden. Så hva har skjedd i mellomtiden? Jeg har gått på Pippi-kurs og fått anledningen til å spørre meg selv om hva jeg har lyst til, og satt meg personlige mål! Slutte å være flink pike er en av dem, hvor jeg utfordrer meg selv på hva jeg har lyst til, og ikke det jeg tror andre forventer at jeg skal/ bør gjøre. Ta bort begrensningene jeg setter for meg selv og spør meg selv: hva hadde jeg gjort om jeg var Pippi i dag? Overhodet ingen hindringer, ingen begrensninger, sterk, uredd, rik…..
Min gode hjelper og inspirator.:)

Siv forkynte nylig at hun nå endelig har bestemt seg for videreutdanning, noe jeg også har gått og grunnet på og hatt som et ønske eller mål for 2012. Jeg trodde jeg hadde bestemt meg for hva jeg ønsket å studere videre, men har kommet i tvil som en følge av den utfordringen jeg nå går og grunner på. En av de tingene jeg har lært er at magen har en bedre forbindelse til hjertet enn hva hodet har. I dette tilfellet tror jeg må lytte til magen når jeg spør Pippi hva hun egentlig vil bli når hun blir stor. For hva er det hun synes er virkelig viktig i livet? Hva er det som gir henne glede og energi? Spent på svarene er jeg i alle fall.

Fortsatt god morsdag til de av dere som feirer det. J




9. februar 2012

Nesten rett vest, og med bare rester..


Rett vest kunne det nesten gått med denne vesten, for utfordringene har stått i kø. Ikke fordi det har vært et uforståelig mønster eller vage sømbeskrivelser, men fordi den er laget uten verken mønster eller sømbeskrivelser. I tillegg til en veldig begrenset tilgang på materialer! Nå skal det innrømmes at det bare er en sjelden gang jeg tyr til sømbeskrivelser, da jeg ikke tilhører dem som synes bruksanvisninger er interessant lesning. Som tidligere nevnt har jeg hatt et ganske høyt ambisjonsnivå for hvor mye jeg kunne få ut av de materialene jeg har dedikert til sen-vinter garderoben.
Vest basert på marginalt med materialer. 
Utfordringen gikk dermed ut på om jeg ville klare å klemme inn en liten vest i stoff-klippingen. Her kom Pippis sitat: “Det har jeg ikke gjort før, så det kan jeg sikkert klare”, godt med. For utfordringen var ikke liten, da mønsteret til vesten KUN befant seg oppe i mitt hode. Ofte gjør det jeg lager nettopp det, men jeg har et skjørtemønster som brukes som grunnlag for nesten alle skjørt. En overdel i et kjolemønster kan gjøre samme nytten som grunnlag for 50 % av all kjoleproduksjon. Når man finner et mønster med god passform, brukes det for alt det er verdt, da et godt snitt og god passform sjelden er overskuddsvare.

Utgangspunktet for vest og bukse.
Utgangspunktet var en tegning jeg hadde laget i forbindelse med skissene av sen-vinter kolleksjonen. Etter litt måling og tenkning tegnet jeg 5 deler som jeg mente burde dekke behovet. En av utfordringene når man lager noe helt fra scratch er at det er både vanskelig å gjøre gode stoffberegninger, og vite hvilken rekkefølge det er mest hensiktsmessig å gjøre ting i. I den anledning styrte jeg av de største feilskjærene når det gjaldt rekkefølge. 
Mange skjøter måtte til på innleggene for å få nok materialer. 
Stoffberegningen derimot, var en stor utfordring. Her hadde jeg mer enn en god andel med feilklippinger, noe jeg i utgangspunktet ikke hadde “råd” til da materialtilgangen allerede var svært begrenset. Vesten skulle sånn sett kun settes sammen av restene etter at jeg hadde klippet ut deler til bukse og skjørt… og det hold hardt.
Mye nåling og prøving måtte til før jeg kom i mål.
Her kommer nemlig det med planlegging av stoffforbruk inn, for jeg ikke hadde stoff nok til å lage ferdige kanter eller innbretter, men måtte ty til avskjær fra bukseben som var klippet for lange. Hver minste stoffbit ble vurdert grundig om den kunne benyttes til noe fornuftig eller kastes. Båndet i nakken som sørget for halternecken måtte settes sammen av 2 lange smale avskjær, hvor hver millimeter ble vurdert på linje med gull.
Høyst uvitenskapelig fremgangsmåte.
For at den skulle sitte penest mulig bestemte jeg tidlig at den måtte fores, noe som også var en utfordring å måle og tilpasse uten et skikkelig mønster. Mye har gått på øyemål, og krittet har vært flittig brukt for omtrentlige oppmerkinger.
Vesten er foret med antistatisk for. Den rutete innforingen er bare med for min skyld.  
Knappene og den skjeve lukningen er egentlig bare pynt, da den åpnes og lukkes med en usynlig glidelås i siden. Knappene er trukket med silken fra silkeskjørtet, og forstykket har fått et smalt innvendig belegg i det rutete kjolestoffet. På det viset har jeg fått kombinert 3 av stoffene i plagget, selv om det er kun jeg som ser/ vet om det rutete stoffet. Snittet med Halteneck løsningen ble valgt for å gjøre den til en kombinert topp og vest. Den er såpass høy at den fint kan benyttes uten noe under. Ryggen er tilpasset så den dekker en BH i ryggen uten problemer.

Halterneck-løsningen gjør den til mer enn bare en vest.
Nå skal det sies at jeg vanligvis er ganske pirkete med det jeg lager. Etter en opplevelse med en tidligere kollega som kommenterte at mitt første hjemmesydde skjørt så nettopp slik ut, forbannet jeg meg på at det skulle ingen få si om noe av det jeg lager igjen! Med et mer enn gjennomsnittlig antall skjøter og smarte triks for å få materialene til å strekke til, er det ikke tilfellet denne gangen. Utad ser det riktig nok helt ok ut, men på vrangen skjuler det seg litt for mange skjøter og skjønnhetsfeil til at jeg er helt komfortabel med det hjemmesydde preget.
Skjønnhetsfeilene ligger skjult på vrangen.
Til tross for stort antall skjøter er jeg alt i alt fornøyd med resultatet. Kanskje ikke minst fordi jeg var så oppslukt av arbeidet at tid og sted bare forsvant, hvorpå familiemiddagen ble inntatt 4-timer senere enn normalt den dagen! Det var med andre ord utrolig gøy å skape noe helt fra scratch og finne løsninger, hvor utfordringene ikke bare besto av designen, med også av kreativiteten som kom som en følge av mangel på materialer.
Bukse og vest ferdig på syersken.
Fotografen var mest opptatt av å få Maja i fokus.
Shopping(stopp)
Fortsatt uten den minste økning i lageret på 5. uken. Faktisk ganske fornøyd med meg selv. Med hektiske dager i hele fjor høst kombinert med mye inspirasjon uten mulighet for utfoldelse, har det gitt meg veldig gode muligheter for skattejakt og ferdigstillelse av et ukjent antall UFO-er så lenge prosjekt: spare til lommepenger, pågår. Samtidig vet jeg at viljen er svak dersom jeg befinner meg i nærheten av fristelser, og forsøker derfor å unngå dem etter beste evne. Regner nesten med at det er et par butikker som snart kommer til å sende ut en bekymrings/ savnet-melding. ..
Var det noen som manglet brune glidelåser..?
Noe av det positive jeg opplever at spare til lommepenger-prosjektet har bragt med seg er refleksjonen over hva man egentlig trenger, eller ønsker seg. Det er så mye vi rasker med oss som vi egentlig ikke har et bevisst forhold til. For hvor mange brune t-shirts eller lysestaker har jeg egentlig behov for?
Fylles stadig opp :)
Til jul i fjor ble jeg bedt om å komme med en ønskeliste av mine barn. Det gikk opp for meg at det meste av det jeg ønsker meg, om det nå er en ny bok, sportsutstyr eller sko.. så anskaffer jeg det gjerne selv. Jeg måtte dermed begrense mye av det jeg vanligvis ville plukket med meg for å ha en ønskeliste til jul. Jeg kom til å tenke tilbake på den tiden da barna var små og hver krone spilte en rolle. Hvor sommerferier ble tilbrakt på hytta til Svigers, eller i et lånt telt, for det var det feriebudsjettet hadde rom for. Likevel tror jeg ikke at det er noen av oss som vil se tilbake på den tiden og hevde at vi manglet noe. Det høres kanskje rart ut, men det kjennes faktisk veldig ok å spare til noe jeg ønsker meg igjen.. Og snart er det helg og tid i syrommet. J

Faktaboks 
Design: egen
Materialer: 100 %  ull, og antistatisk forstoff
Fra lager: nei og ja
Forbruk: ca 0,5 ullstoff og 0,3 m forstoff
Farge: mørk brunt
Kjøpt hos: Oslo sømsenter
Tilbehør: 35 cm usynlig glidelås, 3 knapper
Størrelse: small/ 36





4. februar 2012

Silke og ull på pinnene

Toppen er strikket i den reneste silke og ull og intet mindre enn overraskende rask å strikke, til tross for at den er strikket på p 3. Toppen var opprinnelig planlagt uten den høye halsen, men den kom som et naturlig følge etter hvert som jeg arbeidet meg oppover. Toppen er strikket uten mønster, noe som kanskje har vært det mest overraskende ved dette arbeidet, nemlig at det har vært så få utfordringer underveis! Vanligvis pleier jeg å støte på en mengde utfordringer når jeg strikker uten oppskrift, eller skal omregne en oppskrift til et annet garn og pinnetykkelse.
Deilig og myk kvalitet i silke og ull.
Garnet er mørkebrunt i fargen med litt tykkere spetter i brunt og naturhvitt. Jeg vurderte å strikke et flettemønster i genseren, men har liggende et halvferdig prosjekt fra BC garn med flettemønster hvor nettopp effekten av spettene ble borte. Tvert i mot kan kombinasjonen av fletter og spetter virke litt rotete, fremfor at man får frem det fine spillet i garnet. Modellen som ble valgt ble derfor helt enkel og innsvinget. På tegnebrettet hadde jeg planlagt en kort modell med raglanfelling og rund hals. Resultatet ble en noe lengre genser enn først planlagt, men kom til som en følge av at jeg ønsket en tydelig innsvingt modell. Den endelige lengden gjorde også at genseren ble lang nok til at den også kunne benyttes til mer enn bare skjørtet med høyt liv, men også til buksen som jeg sydde i forrige uke.
Toppen fungerer fint som tilbehør til silkeskjørtet.
Det har med andre ord ikke vært noen store utfordringer i forhold til verken passform eller andre ting. Det eneste jeg er litt spent på, er hvordan genseren kommer til å holde fasongen ved vask og bruk. Garnet består av 60 % silke og 40 % ull. Silken gir dermed garnet en blank finish, samtidig som det har en litt større smidighet enn om det hadde vært et rent silkegarn. Rene silkegarn kan av og til føles litt harde eller trege å strikke med. Skulle jeg likevel ha mulighet til å gjøre endringer på garnet ville jeg nok valgt å øke ullmengden til 60 %, for å øke smidigheten i garnet ytterligere, da det fortsatt kunne oppleves litt lite fleksibelt.

Toppen passet fint til buksene også, beltet med
dusker fra skjørtet har blitt pynt på genseren.
Merkelapper
Jeg har fått en påminnelse om at jeg til tross for travle perioder og det jeg selv har opplevd som laber produksjon, likevel har vært ganske produktiv i 2011. Jeg holder nemlig på å gå tom for merkelapper jeg setter i det jeg lager. Jeg begynte i fjor en gang å merke det meste av det jeg lager, da det på sett og vis ble litt mer seriøst, uten at jeg helt kan forklare hvorfor.   

Merkelappene har fått bein å gå på i 2011, til tross for til tider laber produksjon.
Shopping(stopp)
Bortsett fra at jeg snart planlegger en ny bestilling av merkelapper så har jeg kommet meg gjennom 4 ukers shoppingstopp uten sprekk, noe jeg er ganske stolt av. Det har faktisk vært gøy å gå på oppdagelsesferd i eget stoff/ garnlager og finne frem til glemte skatter. Jeg kan ikke annet enn å konstatere at det finnes mye spennende på syrommet som kan rekke til en mengde prosjekter over lang tid. Det forhindrer likevel ikke at designerspiren og jeg kommer til å gå litt bananas med kredittkortet når vi først har både lov og mulighet på vår planlagte jentetur i mars. Det er tross alt denne turen som har vært årsak og motivasjon for denne øvelsen.. .. Så får vi se om vi kan forstette med de gode vanene når vi er vel hjemme igjen. Inntil da tar vi en dag av gangen. J

Både syskrin og syrom med lager kan romme mange skatter.
Faktaboks:
Design: egen
Materialer: Sarah Tweed fra BC garn, 50g/ ca 175m
Fra lager: nei
Forbruk: 200 g/ 700 m
Farge: brun F st25
Kjøpt hos: Sommerfuglen i København
Tilbehør: Ingen
Størrelse: small/ 36


1. februar 2012

Det kalles visst pudder..

Husbonden og jeg har tilbragt et par dager i Hemsedal hvor det eneste formålet har vært å gå på ski og slappe av. En riktig så god plan om jeg skal si det selv. Fjellheimen viste seg fra sitt vakreste, men også fra sitt kaldeste. Med temperaturer ned mot -27, måtte selv ullsokkene til Ulvang melde pass! Ikke at vi skulle klage; på radioen hørte vi en mann som måtte på et nattlig besøk på utedoen på hytta si. Et kjapt blikk på gradestokken fortalte ham at det var -35 på det rommet han skulle ut og besøke. Det ble et kort toalettbesøk for å si det sånn.
Pudderføre i bakkene på mandag.
Via arbeidsgiver har jeg mulighet til å leie hytter på fjellet, noe jeg søkte om like etter at jeg begynte i ny jobb i høst. Vi fikk tildelt en periode fra søndag til torsdag i januar, en periode vi ikke syntes var helt optimalt da vi helst hadde foretrukket en helg. Først i løpet av romjulen bestemte vi oss for å likevel benytte oss av tilbudet, da kompromisset ble å reise søndag og komme tilbake på jobb onsdag til lunsj. Å ta fri fra jobb passer aldri godt for noen av oss, men kanskje nettopp derfor viktigere at vi gjør nettopp det. Tar oss fri fra jobb altså. Dessuten ble utsikten til biff og rødvin foran peisen i tosomhet på en mandag litt for fristende etter hvert som hverdagen meldte sin ankomst i rakettfart.

Hytta hadde sengeplasser til 12, så vi hadde det relativt romslig.
At barna hadde hadde andre planer passet i grunnen helt greit, spesielt når jeg fant ut at husdyr ikke var tillatte gjester på hytta. Hundepass var dermed ikke et problem. Ikke det at en dachs med 10 cm lange bein er den mest opplagte tur-kameraten på lange langrenns-turer heller. Eller for den saks skyld som selskap i Alpinanlegget. En fordel vi oppdaget ved å dra på fjellet når nesten alle andre har dratt hjem er at du:

  1. slipper kø oppover mot fjellet 
  2. slipper kø i skiheisen 
  3. får parkeringsplass i nærheten av skianlegget
  4. har nesten bakkene helt for deg selv
  5. har god plass på varmestuene 
  6. slipper kø når du skal hjem
Flere venninner er overbevist om at jeg går i bakken iført skjørt
og høye heler. Det sporty imaget strever jeg fortsatt litt med.
Naturen spilte imidlertid oss et lite puss, for selv om vi sto opp til solskinn og fantastisk utsikt, varslet gradestokken allerede på mandag -16. Men utsiktene til en dag med "pudder-føre" fristet mer enn vi fryktet kulden. Øktene i bakkene ble dermed noe kortere enn hva vi hadde håpet på, og behovet for å tine fingre og tær med jevne mellomrom viste seg helt nødvendig. Store mengder varm sjokolade ble fortært i et håp om innvendig varme, dessverre nådde den aldri helt ut i fingrene..

Legg merke til steng skiltet, som vi ikke gjorde...

Tirsdag våknet vi igjen opp til strålende solskinn og -27! Er det mulig? Jo da, når vi hørte historien om han med utedo, så priste vi oss lykkelig for at vi hadde vårt bad innendørs. Den planlagte langrenns-turen ble lagt på is, og vel polstret med doble og triple lag av det meste beveget vi oss prøvende utendørs. Et opplagt turmål var en støl eller fjellstue vi hadde sett et skilt til. Utsikten til en varmestue med kjøp av hjemmelaget ost fristet mer enn piknik i det fri.

-27, trenger jeg å si mer?
Det vi imidlertid ikke hadde sjekket ut var hvor langt det egentlig var dit. Etter å ha trasket i over 30 min, i -27, stadig mer nediset kom vi også på at ingen av oss hadde vært inne på tanken om å ta med noe som kunne minne om penger. Litt molefonkne snudde vi, og oppdaget på tilbakeveien at det sto et STENGT-skilt under skiltet til stølen. Det hadde med andre ord fort blitt en skikkelig bomtur for 2 stivfrosne sjeler som lengtet etter varme, hjemmelaget ost og kakao..

Ingen selvmotsigelse å studere skiløyper mens man strikker.
Nå ja, vel tilbake i hytta var det både varm sjokolade, Cognac, fyr på peisen og strikketøy som ventet. For en som har diskutable ferdigheter på ski, passer jeg nemlig alltid på å ha med riktig utstyr = strikketøy og rødvin på tur. Flere av venninne mine er fortsatt overbevist om at jeg går på ski i skjørt og høye heler, noe som ikke bare henger sammen med at jeg er mer enn alminnelig glad i å gå i kjoler. 

Ikke den dårligste måten å tilbringe en mandag og tirsdag på.
Så langt må jeg si at valget om å ta fri sånn midt i uken når det ikke passer var et særdeles godt valg! Det er også en god påminnelse for husbonden og meg selv for hva som venter oss om noen år, med 2 voksne barn i heimen, er det ikke lenge før det bare er oss "gamle" igjen. Men nå har jeg også bestemt meg for at årene etter 40 skal bli mine beste. For det meste handler om innstilling, gjør det ikke?