30. oktober 2011

Vintertid, nattstrikk og Halloween

De fleste benyttet nok den ekstra timen vi fikk i natt til å sove, noe som hadde vært det smarte og naturlige valget. For min del falt valget på nattstrikk i min iver etter å få tiden til å strekke til. Jeg hadde som sagt store planer om å få en kveld alene på hotellet med strikketøy i forbindelse med en jobbreise til Stord, noe som ble erstattet med en hyggelig middag med kolleger. Hvorpå kvelden istedet ble avsluttet sovende på tastaturet på PC-en i et forsøk på å være ajour til neste dag. Strikketøyet fikk med andre ord som så mange ganger før ligge helt urørt.
Blir dette en Ninni, eller Mia, eller ....
Dermed var dukkeproduksjonen henvist til helgen, som kan bli litt i knappeste laget i forhold til det antall nieser som er tiltenkt en Arne & Carlos strikkedukke til jul. Det var dette med å ta tiden og hverdagen tilbake... Når jeg endelig fikk satt meg ned i sofaen lørdag kveld var det frem med pinnene og i gang med en ny dukke, og dermed ble jeg sittende til langt utover leggetid og med nattsttrikk som resulat. Bare lykkelig for den ekstra timen vintertid gav meg en lørdagskveld.

ferdig med rosa undertøy bør den falle i smak for en liten prinsesse.?
Prøv og feil
Den første dukken hadde sin misjon som test and learn, da jeg har gjort noen små justeringer på denne. Ved felling til hælen på føttene har jeg istedet for å strikke rett sammen, der det passer heller strikket vridd rett sammen. Jeg syntes dette ga en penere felling, samt at jeg også klarte å strikke "litt" fastere noe jeg også syntes hjalp i forhold til målene. Øynene strikket jeg også litt annerledes i forhold til beskrivelsen i boken da jeg syntes øyenfargen ble litt for stor i forhold til det hvite rundt øynene. I tillegg la jeg til en sort pupil som jeg syntes ga litt ekstra liv til dukken.

Koselige ben på dukkene, mer strikket med strømpebukse.
I utgangspunktet står det i boken at man kan benytte det meste av garn til hår, men blir det for tykt blir det både vanskelig å dra gjennom de små maskene i tillegg til at det blir i største laget. Et annet problem er at mye hår = tungt hode. Dette gjør igjen at det blir vanskelig for dukken å holde hodet oppe, selv om man stapper halsen full av vatt. Dette er i grunnen et problem selv om man velger et tynnere garn til hår også, da det er en balansegang før hodet blir for tungt. Jeg valgte også et tynnere garn som hår denne gangen, da det var mer håndterlig å frisere.
Mye hår er søtt, men kan fort bli litt tungt.
Første plagg i garderoben til dukkene ble også ferdigstilt i løpet av helgen. En liten kjole som viste seg å være ganske lettstrikket, og som jeg tror skal være relativt greit å kunne lage et x-antall varianter av, forhåpentligvis før jeg går lei. Jeg var mest engstelig for at det skulle bli mye småplukk og knøling, for det er ganske mye småplukk på disse dukkene. Ellers har jeg kun gjort en liten endring i forhold til oppskriften i boken, og det er at jeg strikket knapphull på selene istedet for å hekle på hemper til slutt.
Den første av et ukjent antall strikkekjoler.
Stord
Jeg hadde ikke vært på Stord før, så jeg hadde et ørlite lite håp om at jeg skulle få litt tid til å se litt av byen utenom kontoret da jobbturen innebar en overnatting. Da det viste seg at jeg hadde en drøy time til egen disposisjon var det bare å kle på seg, det regnet faktisk ikke, men blåste "friskt" slik det bare kan på vestlandet. Som nyutnevnt helseambassadør på jobben var jeg vel nesten også programforpliktet til å komme meg ut på tur? Som sagt så gjort, og vel inne i byen så jeg små sjarmerende trehus som er typisk for sør-og vestlandet. Alt stengte tidlig, og den første garnbutikken jeg besøkte ble jeg høflig "kastet" ut av.

I Sybutikken var utvalget enormt og servicen veldig god. :)
Den andre stoff- og garnbutikken jeg fant, (merkelig hvordan de bare dukket opp underveis på min sightseeing i Stord), ble jeg ønsket velkommen selv om det var stengetid. Der møtte jeg en dame som gjerne holdt butikken oppe litt ekstra for en kunde som var kommet langveis fra. Noen restestoffer og garn til strikkedukkene fant vei ned i en handlepose som ble min.

Hvite trehus som er typisk for landsdelen.
Shopping og personlige mål
Jeg ser at jeg må gjøre noen drastiske tiltak. Jeg har altfor lett for å falle for fristelser, noe som egentlig er positivt i den forstand at det betyr at jeg bobler over av kreative ideer. Problemet er bare at jeg har omtrent ikke egentid igjen. Jeg vet jeg har nevnt det noen ganger nå, og forstår at jeg må sette det på listen over personlige mål slik at jeg kan finne "hva er det minste jeg kan gjøre for å oppnå mer egentid". Som et første skritt har jeg pålagt meg selv shoppingforbud for alt hobbyrelatert med unntak av nødvendig tilbehør til dukke/ julepresangproduksjonen ut november.

Motivasjonstekst for de som trenger et ekstra dytt...
I mitt andre mål om trenings-glede synes jeg selv at jeg har kommet godt i gang med, og har følgelig måtte investere i et par nye joggesko ettersom de forrige sa takk for seg under en joggetur i Val Senales. Skoene er unike i den forstand at de er satt sammen etter egne fargeønsker på Nike, med en personlig innskrift som ren inspirasjonskilde. - Neste samling på mitt "Pippikurs" er om knappe 2 uker, trenger jeg å si at jeg gleder meg?

Halloween
Da vi kjøpte huset vårt for et par år siden var det en smule beryktet som en følge av de tidligere beboerne, og barn i gaten skygget  huset som om det skulle vært hjemsøkt. Egentlig ganske passende med tanke på Halloween, men tydeligvis litt i skumleste laget for barna i nabolaget. I fjor hadde jeg tent lykter og gått til innkjøp av uanstendige mengder med godis, uten at det så ut til å hjelpe på husets rykte. For ingen kom, og dermed brant vi inne med veldig mye mer godteri enn vi hadde godt av.

Tro det eller ei, men dette var ensbetydende med velkommen!
Litt resignert lot jeg meg likevel overtale da designerspiren insisterte på godisinnkjøp til helgen. Fast bestemt på å skape Halloween-stemning, investerte hun også i et gresskar som hun laget til en lykt som hun plasserte på trappen. Gresskarlykt var tydeligvis det som skulle til, for innen en time var godis for nesten 200 kr forsvunnet i hendene på små knask og knep- besøkende. - Og hjelp, dette var bare generalprøven så da vet vi hva jeg må ut å kjøpe i morgen. - Men husets vårt er tydeligvis ikke lenger like skummelt, og det er jo alltids noe. :)


Faktaboks
Design: Arne & Carlos strikkedukker
Materialer: Dale Falk 
Fra lager: Nei
Forbruk: ca 50g av hver farge benyttet. 50g hudfarge per dukke.
Kjøpt hos: Tjorven og Strømmen Husflid
Størrelse: ca 40 cm

24. oktober 2011

Et dukkehjem

Selv om planen om å tilbringe søndagen i syrommet ikke har gått i oppfyllelse, så har alternativet vært riktig så koselig. Det vil si at husbonden muligens ikke er helt enig. Designerspiren og jeg har i helgen okkupert stuen med garn, dukkebøker og strikkepinner. For husbonden som er jaget fra sin faste plass i sofaen, kom ikke nyheten om at det er julepresangproduksjonen som er i gang, som en god nyhet. Utsiktene til å ha sofaen okkupert av strikkepinner frem til jul, kan bli litt i overkant for enkelte.

Ulla?
For de av oss som derimot har kastet oss på bølgen av Arne & Carlos strikkedukker er dette bare kos. Designerspiren og jeg har i løpet av helgen gått til innkjøp av et ganske bra garnlager for å få et tilstrekkelig utvalg av: hud, hår, øyne og ikke minst garderobe på plass for julepresangene til niesene.
Underveis med nr. 2, etter omstrikk.
Da vi syntes at den beige som var foreslått i boken var i mørkeste laget, valgte vi den lyseste beige vi fant. I garnbutikken virket den ganske varm og fin, mens vi så at i dagslys endret den seg til mer grålig og ikke fult så sprek som vi hadde håpet. De neste dukkene kommer nok derfor heretter til å bli strikket i den lyse rosafargen som også er nevnt som et mulig hudalternativ i boken.

Den første bel strikket med strømpebukse, som nok er enklest.
Første utfordring viste seg å være valg av pinner. Da jeg husket at julekulene til herre-duoen skulle strikkes på bambuspinner, antok jeg at det samme gjaldt for dukkene. Det viste seg å være feil, da disse krevde en mye strammere strikkefasthet enn det som var enkelt å få til med bambuspinner. Selv så oppdaget jeg dette først når halve dukken var strikket, at det var noe som ikke stemte med målene, og omstrikk var igjen en nødvendighet.

den første utgaven hadde blitt 50 cm høy, mot 40 cm som var oppskriften.

Vel installert med metallstrømpepinner gikk det egentlig ganske raskt unna. En av de tingene jeg oppdaget var hvor knotete det var å skifte farger, i forhold til det å feste tråder i hulrom som var både lange og veldig trange. Det har også gått med mer garn enn hva vi først ble forespeilet når vi kjøpte inn garn, så et lite påfyll av hudfarger må beregnes om kort tid.

Maja i kjent "furtestil" når hun føler seg forsømt. Her med Tyvegodset.
Vi har benyttet ullvatt til å fylle dukkene med, i den tanke at det gjør dukkene ennå mer miljøvennlige for de små mottakerne av dukkene. Fyllet lukter faktisk litt sau, så bikkja annekterte først hele posen med fyll, og brukte den som seng den første kvelden den var i hus. Siden har hun vært temmelig irritert på strikke"festivalen" i sofaen, og gjort sitt beste i å sabotere ved å knabbe garnnøster og legge seg oppå dem.

Øynene strikkes og syes på bak.
Dukkene kan vaskes på ullvask og er således svært barnevennlige. De har strikkede øyne noe som gjør at det er få løse deler som kan falle av og skape farlige situasjoner for mottagere under 3 år. I boken er det imidlertid ofte benyttet knapper på klærne til dukkene, men her gjelder det da å være litt kreativ og se etter andre løsninger hos de minste.

Øynene syes godt på på baksiden før hodet fylles med vatt.

Dukkene kunne minne litt om aliens mens de ble strikket, men morsomme har de vært å strikke, også ble uttrykket ganske annerledes med øyne og hår på plass. Når man først har strikket noen kroppsdeler, så ser man også logikken i økninger og fellinger noe som gjør dette til en TV-strikk aktivitet.

Ligner veldig på noe fra en Sci fi film...
Nå er denne utgaven en test- and learn versjon, for vi ville jo ikke at noen av de små skulle få den første dukken med alle feilene. Kremt, det hadde selvfølgelig ingen ting med at jeg gjerne hadde lyst på en selv. ... Klær til dukken håper jeg å få testet ut i løpet av uken. Jeg skal på jobbreise til Stord et par dager, noe som innebærer en alenekveld på hotell med pc og STRIKKETØY.

Et lite utvalg utover stuebordet. Ikke rart husbonden er frustrert..
Selv om jeg ser at dukkene er ganske lettstrikkede, tar de likevel sin tid å få ferdige, og jeg forstår at jeg nok må justere mine ambisjoner om hva jeg kommer til å rekke av prosjekter frem til jul. For min timeplan frem til desember antyder dessverre alt annet enn mye fritid, noe som gjør at søndagene blir mer "hellige" enn noen gang. Jeg har derfor bestemt at alt som kan skape stress skal fjernes i fritiden, - for nettopp å kunne strikke/sy det jeg har lyst til, samt å ikke legge opp til et ambisjonsnivå som bare vil oppleves som mas og ikke kos.

Det skal være gøy og kos å lage dukker. 
Shopping
Selv om jeg jobber i langt ute i ingen butikker-land, så rekker jeg imponerende mye i løpet av lørdagen, eller om jeg klarer å rekke 15 minutter på Tjorven en fredag ettermiddag! Dessuten har vi jo det som heter Internett! Jeg bestilte garn fra Brooklyn Tweed for 7-8 uker siden som omsider kom frem. Den første forsendelsen ble borte i posten, så det har vært en omstendelig prosess. Jeg har vært veldig begeistret for flere av mønstrene til Brooklyn Tweed, og var følgelig spent på garnet. Når jeg nå har mottatt det er jeg ikke mindre spent, da garnet har en uvanlig "konsistens" og virker nesten litt gummiaktig å ta på. Det er mykt, og 2 av fargene var en positiv overraskelse, mens den 3 var litt mer grumsete enn jeg hadde sett for meg, men orker ikke ta jobben med retur, og lar det heller fylle opp lageret inntil jeg kommer på noe smart.

Nytt tilskudd til et stadig voksende lager.
Ellers må jeg unnskylde for min labre deltagelse i Bloggland den siste tiden, hvor jeg rett og slett ikke har hatt tid til å besøke alle disse fantastiske bloggene jeg pleier å besøke. Jeg har fortsatt de beste intensjoner om å komme sterkere tilbake, - rett og slett å ta hverdagen tilbake. Jeg har bare ikke funnet ut hvordan jeg skal gjøre det ennå.


Faktaboks
Design: Arne & Carlos strikkedukker
Materialer: Dale Falk 
Fra lager: Nei
Forbruk: ca 50g av hver farge benyttet. 50g hudfarge per dukke.
Farge: Hudfarge 2611, evt. 3102
Kjøpt hos: Tjorven og Strømmen Husflid
Størrelse: ca 40 cm

20. oktober 2011

En skiturist i Tyrol

I over 40 år har jeg gått feil på ski. Det viser seg at myten om nordmannen som skal være født med ski på bena står for fall. I helgen har jeg vært på treningstur med arbeidsgiver for å bli en fullverdig helseambassadør. Jeg kommer hjem med gnagsår, stive og ømme muskler, istykkerrevne joggesko i tillegg til forslåtte tær. Ikke dårlig uttelling etter en langhelg.

Utsikt mot Østerrike
Pakkingen var en utfordring i seg selv, for på listen over nødvendigheter sto det oppført "fjellfint". Hva i all verden er "fjellfint"? Nå er jeg over middels glad i å gå i kjoler, så jeg tolket det med letthet til: ullkjole. Forsto fort når vi var fremme at jeg var den eneste som hadde den tolkningen, uten at det var noe stort problem. Er man glad i kjoler, så er man glad i kjoler. Selvsagt hadde jeg også pakket strikketøy, - og hadde med litt ekstra garn i tilfellet det skulle bli kjedelig med mye dødtid. Jeg kan allerede nå avsløre at strikketøyet fikk ligge helt i ro i 4 dager.

Maja var lite lysten på at matmor skulle reise bort i 4 dager.
Lørdag morgen var det avreise til München med 5 timers reise videre med buss i retning Val Senales i nord-Italia. Første natt ble tilbragt på et hotell like nede i dalen, da hotellet vi opprinnelig skulle bo på var dobbeltbooket. Denne delen av Italia har tidligere tilhørt Østerrike, og det er derfor lite som minner om det typiske Italia i denne delen av landet. Det meste foregår på tysk, og det er like vanlig med Sauerkraut på menyen som pizza. - og hvor får man ikke servert pizza i dag?


Ikke bare slit...
Det ante det meg at jeg ikke kom til å lide noen umiddelbar nød når jeg oppdaget at første natt skulle tilbringes i himmelseng, med sjokolade på hodeputen. Nå skal det sies at jeg ganske raskt oppdaget at jeg var sendt på tur med 20 usedvanlige hyggelige, positive og sporty friskuser, hvor hovedparten tilhørte typen "A-mennesker". Undertegnede er hverken friskus eller A-menneske, så det ante meg at de neste dagene kom til å bli litt mer utfordrende enn å sove i himmelseng.

Ikke for de med høydeskrekk.
Og ganske riktig så bød turen på både tidlige morgener og tøffe fysiske anstrengelser i de kommende dagene. Etter å ha ankommet hotellet på 2200 moh., bar det videre opp til isbreen på 3200 moh i en Gondol som var en prøvelse for selv de uten høydeskrekk. Noe av det som var mest overraskende i denne høyden var hvor tungt det var å gjøre fysisk aktivitet. Da luften på denne høyden gir mindre motstand, vil kroppen automatisk puste oftere enn den gjør ved lavere høyder. Aktiviteter som vanligvis ikke ville kreve den helt store kondisjonen var plutselig veldig krevende, selv for de som var godt trent.

På denne isbreen ble Utzi funnet. Mon tro hva han skulle her oppe?
Skiteknikken vår fikk gjennomgå, og jeg forsto til min lettelse at jeg var langt fra alene om å ha trodd jeg kunne gå på ski. Kyndig veiledning ble gitt i samme løype som det norske langrennslaget som med den tilsynelatende største letthet føk forbi oss. Etter 2 timers blodslit hvor våre langrennsferdigheter ble plukket i biter, ble vi belønnet med lunsj, før vi satte kursen nedover med "skrekk" Gondolen mot hotellet og en kort hvil før neste økt. Det viste seg at neste økt besto av intervalltrening på 2500 moh, med en stigning på 3-400 høyde m. Treneren var sympatisk, men uten den største medfølelsen for vondter. Hodepine og svimmelhet som gjerne oppstår ved slike høyder ble definert som"helt normalt", så da var det ingen bønn: Det var bare å kjøre på! Liten vits å si at bena dirret av utmattelse under middagen..

Landslaget på trening
I Strålende solskinn ble også dagen derpå startet grytidlig i skiløypen. Nye skiteknikker ble utprøvet, mens vi igjen kunne konstantere at de færreste av oss behersket selv de mest elementære teknikker. Ikke rart det har gått trått i løypa. En ganske absurd opplevelse å gå på ski i sin egen lille verden mens man blir forbigått av Bjørgen, Johaug, Hjelmeset, Bjørndalen og Northug for å nevne noen.

Utsikt helt til Sveits.
Etter en lengre lunsj i solen og høyden, skulle ettermiddagen igjen benyttes til tøffe fysiske utskeielser. Denne gangen var den "kun" 2-300 høyde m som skulle forseres i ulendt skogsterreng. Målet var en liten seter som serverte Gluwine. Eierne av seteren hadde neppe ofte hatt så mange gjester før på en gang, da seteren var så liten og intim at vi måtte sitte etter tur. Turlederne hadde forregnet seg på tiden, og turen opp til seteren som hadde tatt 1½ time, måtte unnagjøres tilbake på en knapp time om vi skulle ha en sjanse til en rask dusj før middag. For min del som aldri har jogget så langt før var dette en utfordring av de helt store, men å skulle stille på middag med det norske langrennslandlaget uten å dusje var ikke aktuelt. Nedover fjellsiden bar det, og omtrent halvveis klarte jeg å sette foten fast i en stein, for så å foreta et "elegant" lite svalestup fremover. Resultatet var to forslåtte bein og en opprevet joggesko. Her var det imidlertid ingen trøst å hente. At man har litt vondt etter å ha falt er "helt normalt", så her var det bare å bite tennene sammen før muligheten for en varm dusj forsvant.

Idrettsskade?
Vel tilbake på hotellet kunne jeg til min store glede konstatere at jeg etter å ha dusjet i kaldt vann i 2 dager endelig ble belønnet med en varm dusj, før de forslåtte tærne ble presset ned i støvlettene. Vi var fire damer som benket oss sammen og ba lett fnisende pent om å få unge sjarmerende menn fra landslaget som våre bordkavalerer. 3 flotte karer dukket opp, deriblant Northug som underhold og sjarmerte så det holdt. Oddbjørn Hjelmeset må beskrives som ett oppkomme av gode historier, og for å gjøre en kort historie kort, så var forslåtte tær og mørbankede muskler glemt innen kvelden var omme.

Utsikten fra hotellrommet.
Hjemturen var lang, mye som en følge av at bussjåføren først møtte opp på feil hotell, før vi allerede krafitig forsinket havnet i en av de berømte køene på motorveien i Tyskland. Vi sto bom stille, og kom først frem til flyplassen i det vi så flyet vårt lette. Selvfølgelig mistet vi flyet vårt, og det skal sies at det var flere, til tross for positiv holdning, som ikke var spesielt lystne på å tilbringe natten på flyplassen i München. Til alt hell fantes det en senere flyavgang med plass til hele gruppen samme kveld, noe som ga oss noen etterlengtede timer med egen-tid og mulighet for shopping. Mulig det kun var kvinnene i gruppen som syntes den delen var ok?


En tilsynelatende sprek dame.
Utbytte av turen? Litt tidlig å si, men at jeg kommer til å ta frem langrennsskiene i vinter er sikkert. For det er noe med mestring; - det meste blir morsommere når man opplever akkurat det. Og gøy det var det, - spesielt når man drar på tur med en gjeng positive friskuser! Ikke at det ikke betyr at jeg ikke gleder meg til å tilbringe neste søndag i syrommet, det er vel der jeg egentlig hører hjemme? Friskhetsambassadør eller ikke. :)
Nye joggesko er allerede bestilt, da de gamle møtte sin skjebne i Tyrol.

14. oktober 2011

Tjuvstart

Det begynte egentlig helt uskyldig. Designerspiren og jeg hadde planlagt en liten tur til Oslo forrige lørdag, det vil si det var lunsj (og garnbutikken Tjorven) som var unnskyldningen for vårt Oslobesøk. Mitt garnbehov hadde sitt utspring i et ullstoff jeg hadde fått tak i på Oslo sømsenter uken før, som lå litt utenfor den vanlige fargeskalaen. Selvfølgelig trengte jeg å fylle opp lageret med noe som kunne passe til det nye ullstoffet.

Like kjoler til dukker og prinsesser.
Vel inne i den dyreste avdelingen fant både designerspiren og jeg våre nøster fra Rowan Tweed, og var såre fornøyde med dagens fangst. Så skjedde det skjebnesvangre; Rett ved kassen lå det nye hefter fra Arne & Carlos med strikkeoppskrifter på kjoler til små jenter. Aldri for tidlig å tenke på julepresanger for en som gjerne satser på hjemmelaget og øynene ble store og blanke mens heftet ble hurtig inspisert.

En Blondie til en liten jente
Et par nieser fikk forseglet sine julepresanger i det øyeblikket, og like sikker på at det var mulig å strikke dukker med matchende kjoler var planen klar. Etter litt rådslagning med designerspiren kom jeg frem til at røde kjoler med rosa hjerter måtte være midt i blinken for småprinsessene. Skuffelsen var desto større når jeg forsto at oppskriften på strikkedukkene ikke fulgte med heftet. Ingen bønn, skulle man strikke dukker måtte man kjøpe bok. - Akkurat den boken jeg har satt på ønskelisten for julepresanger 2011.

Sto på ønskelisten under treet for 2011.
En revurdering av julepresangene til niesene måtte altså til, og en følelse av stor selvbeherskelse slo til før jeg forkynte at dukkene fikk komme i posten etter jul. Etter å ha betalt en liten formue for lekkert, men svinedyrt garn gikk turen videre inn til Tjorven & friends for å kjøpe knapper til prinsessekjolene.

Små troll kan også ligge under treet?
Med kun 5 minutter igjen før stengetid tilgjengelig for knappekjøp gjaldt det å være effektive. Så effektive var vi at når jeg kom til kassen, og så strikkedukkeboken utstilt til en rimeligere pris enn jeg hadde sett den i bokhandelen, reagerte jeg med besluttsomhet. Jeg feide til side all selvbeherskelse og sikret at prinsessene skulle få sine strikkedukker under treet.

Mange å velge mellom.
Designerspiren forsikret generøst at boken godt kunne være fra henne, så hun hadde en ting mindre å tenke på til jul. Husbonden kommenterte tørt at han hadde tippet på at boken aldri kom til å ligge under treet, da han var skråsikker på at den ville komme i hus leeeenge før det. - Må faktisk innrømme at jeg også hadde mine tvil om at min selvbeherskelse skulle holde helt til desember. - Den er rett og slett bare til å bli glad av. - Og det skal man da virkelig ikke vente for lenge på?

Det er noe kjent med denne..?
(Også gleder jeg meg til å lage julepresanger. )

9. oktober 2011

Hjerter og applikasjoner i ull

Denne søndagen har vært litt rar i form av at jeg fortsatt er litt i sjokk over hva jeg har takket ja til å være med på neste helg. Tusen takk for alle søte og oppmuntrende hilsener her på bloggen, de har varmet godt. Saken var at jeg hadde mindre enn 24 timer på og vurdere tilbudet om å være friskhetsambassadør, noe som skapte en liten krise hos undertegnede. Uten Pippi som inspirasjonskilde er jeg nemlig redd jeg hadde feiget helt ut. Det er godt å ha noe som får en til å se ting fra en annen vinkel når ting virker uoverkommelig, men nå tenker jeg at det var meningen at jeg skulle få denne muligheten. For når jeg har et personlig mål om at det ”skal bli skikkelig morsomt å trene”, ja da kan det vel ikke være helt tilfeldig at akkurat jeg ble valgt ut til denne utfordringen?
Ullskjørt med applikasjoner i ullgarn
Langt fra kommende prøvelser på ski har jeg tilbrakt søndagen i syrommet. Utenfor har det regnet og atter regnet så det har i grunnen vært helt greit å være inne med fyr på peisen og strikketøy innen rekkevidde. Søndagens prosjekt har igjen vært et av stoffene fra Lillestrøm sysenter, denne gang et enkelt ullskjørt. 

Foret for komfort og bedre passform.
Om selve skjørtet er det egentlig ikke så mye å si; det er sydd i 4 deler med innsnitt i livet og en liten klokkefasong i skjørtet. Skjørtet er som vanlig helforet for komfort og passform. Det vil si at når man forer et skjørt sitter det som regel penere uten merker etter trusekanter etc, i tillegg unngår man å sitte inn "rumpe" i skjørtet. Det har i grunnen gått rimelig smertefritt sammenlignet med foregående prosjekter. Ingen hull i stoffene, nok stoff og ingen nye sømteknikker jeg ikke behersker.

Litt pynt på et ellers enkelt skjørt for å forsterke farger i stoffet.
Utgangspunktet for stoffkjøpene i Lillestrøm for en del uker siden var noe av garnet jeg hadde med tilbake fra NY. Jeg har vært litt redd for å gi meg i kast med dette garnet i ren frykt for å ”kaste det bort”, på noe som ikke fungerer, men etter nå å ha sett på det nå nesten hver søndag siden juni har jeg kommet til at det bare er å kaste seg ut i det. 
Garnet er først nålet og tråklet før det ble sydd fast på maskin.
Det vil si at strikkepinnene ikke har fått leke med garnet ennå, men at det er blitt benyttet som bånd til applikasjon på skjørtet. Det er kanskje ikke så lett å se ut av bildene, men det er små spetter med rustbrunt i stoffet som garnet/båndet forsterker.  – Også syntes jeg at ved å forsterke rustspettene i skjørtet, så fungerte skjørtet bedre til jakken jeg sydde ferdig forrige helg.
Jakke- og skjørtestoffet ble kjøpt sammen
For å fremheve klokkefasongen i skjørtet har jeg også lagt inn en stor fald som stiver opp kanten og holder den mer ut, enn om jeg hadde laget en smalere fald. På det viset blir også sømmene fra applikasjonen mindre synlige, selv om de ble svært diskrete på baksiden. 

Fargene går fint til hverandre, men skjørtet ble
litt vel hjemmesnekret i utførelsen av appliaksjonene.
Nå skal det sies at applikasjonen ikke ble helt slik jeg hadde tenkt meg i utgangspunktet. Skjørtet bærer dessverre litt mer preg av å være hjemmesnekret enn jeg setter pris på, så det spørs vel om dette skjørtet kan godkjennes for jobb-bruk. Men, alt kan ikke bli like vellykket hver gang, også er det ikke verre enn om jeg skulle få ånden over meg til å lage et nytt applikasjonsmønster eller ta den helt bort? Bør jeg ta den bort?

På pinnene
Går det faktisk fremover. Feilstrikking forrige helg krevde fullstendig omstart, med justering av masketall og utskifting av pinner, noe som har gitt bedre resultater. Det går ikke i rakettfart, men da jeg kun har mønsteret oppe i hodet trenger jeg litt tid til masketelling og tilpasning, så det er i grunnen helt greit.

Hjertemønsteret gir omtrent samme effekt som et flettemønster?

Inspirasjon og ettertanke
Som regel er jeg godt i gang med planlegging av neste prosjekt lenge før jeg avslutter et pågående arbeid. Det er kanskje noe av forklaringen på de mange UFO-er rundt omrking? Denne gangen har det vært litt annerledes, for da jeg vet at da jeg skal reise bort 4 dager i neste uke, inklusive helgen, mister jeg ”min tid” i neste uke.

Hvor verdifull denne tiden er får jeg stadige påminnelser på. Dorrit hadde et godt innlegg som minnet meg på hvor viktig det er at man nettopp prioriterer å sette av tid til seg selv, og anerkjenne at man må ha det godt med seg selv for å ha noe å gi til andre. I min hverdag hvor jeg bruker 3 timer daglig for å komme meg frem og tilbake fra jobb, kombinert med lange arbeidsdager blir det lite tid igjen til meg. Et par treningsøkter i løpet av uken skvises inn etter beste evne, men så skal det spises, soves og med det faktum at man er en del av en familie, blir 24 timer fort i minste laget for å få hverdagen til å gå rundt.

Sjokolade, noen av livets goder
For en del år siden hadde jeg dratt strikken såpass langt i min iver etter å være flink pike at jeg oppdaget til min gru at jeg hadde mistet gleden over å skape og å være kreativ. Jeg følte meg fullstendig død innvendig for det var som om jeg hadde mistet en veldig viktig del av det jeg definerte som meg. Det fikk meg til å ta en del drastiske men helt nødvendige valg for å finne veien tilbake til meg selv. Når så skapergleden sakte men sikkert kom tilbake visste jeg at den måtte jeg ta bedre vare på enn hva jeg hadde gjort tidligere. 

Hvem tar vare på meg om jeg ikke gjør det selv?
Den eneste måten jeg kunne gjøre det på var ved å sette mer pris på meg selv, og samtidig ved å sette meg selv i førersetet i mitt eget liv, og være bevisst på å styre ut fra egne behov og ønsker fremfor alle andres. Jeg fant frem min barndoms heltinne Pippi, og har holdt fast ved henne siden. – Jeg tør faktisk påstå at jeg er blitt en bedre mor, kone, venninne og kollega etter at jeg sluttet å være så flink.

Så løsningen på mangel på egentid neste uke blir å ta med strikketøy, finne seg en plass bakerst i bussen på vei til opp til fjellene i Val Senales i Tyrol (reise mer til Italia er ett av mine andre personlige mål), og bare kjenne på at livet er godt bare man bestemmer seg for det. Også kommer jeg sikkert til å synes det er mye morsommere å trene etterpå? Det er i alle fall lov og håpe. :)

Faktaboks
Design: Burda 7561
Materialer: Ullfstoff og forstoff
Fra lager: Nei
Forbruk: 0,7 m m ullstoff, 0,5 m forstoff
Tilbehør: 1 usynlig glidelås 25 cm, vlieselin, garn
Farge: Gråbrunt
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Størrelse: 36

6. oktober 2011

Helt i Pippis ånd

Jeg er en smule skrekkslagen over utfordringen jeg har takket ja til. Jeg er som en av 20 blitt trukket ut til å være en friskhetsambassadør på arbeidsplassen. Også jeg som ikke en gang visste at jeg var med i noen konkurranse! For en som fortsatt arbeider med å synes at "trening er skikkelig gøy", er dette en utfordring i seg selv. Når jeg forsto at jeg skulle sendes på ski til Alpene med ski-landslaget forsto jeg at 100 og ett var ute. Saken er nemlig den at mine ferdigheter på langrenn er høyt diskutable. Det vil si, jeg blir som regel forbigått av 11 åringer i skisporet uten at de tilsynelatende må anstrenge seg det minste.

Val Senales
Ganske fortvilet fortalte jeg nyheten til en venninne som lo så hun skrek, hun vet hvordan jeg er på ski, før hun bedyret at jeg burde pakke sekken straks. Husbonden var av samme oppfatning, "Dette var en mulighet jeg ikke kunne takke nei til, og jeg var en tulling om jeg feiget ut". Han bedyret at han selv ikke ville spurt hjemme om det passet en gang at han dro, han ville simpelthen bare ha pakket bagen. Må innrømme at jeg hadde et lite svart øyeblikk preget av mismot, i ren mangel på trøst og forståelse Men så tenkte jeg som så: Hva ville Pippi gjort? Om jeg ikke lærer bedre teknikk etter et par dager med denne gjengen så lærer jeg det aldri, og ingen kan beskylde meg for og ikke ha forsøkt. For Pippi ville ikke ha sittet hjemme og vært redd for å prøve, det er jeg helt sikker på. – Så om en knapp uke, uha, er jeg underveis til isbreer og Alpene med ski og strikketøy i bagasjen.
Ikke redd for noen ting?

2. oktober 2011

Med en liten puff

Meteorologene har utvilsomt spilt oss et lite puss denne helgen. Varsler om sommertemperaturer og sol ble erstattet med tung tåke, regn og temperaturer langt nærmere 10 enn 20 grader. Så utsiktene til noen timer på terrassen med tekoppen og strikketøyet kunne jeg med andre ord se langt etter. For å se det positive i situasjonen så innebærer som regel ”møkkavær” tid i syrommet, noe som alltid er kjærkomment. Dagens prosjekt ble påbegynt klippet forrige helg, og det har vært såpass omfattende at jeg var egentlig i tvil om jeg kom til å bli ferdig i dag.
Feminin jakke i en ullfilt
Nå skal det sies at i likhet med bukser har blasere ikke vært det jeg har mest erfaring med å sy. Jeg har gjort noen spede forsøk tidligere, men vært såpass lite fornøyd med resultatet at jeg har stort sett valgt modeller uten slag, da de har vært enklere å få bra til. Denne gangen satser jeg altså igjen på noe jeg egentlig ikke mestrer, og det er ikke fritt for at glosene ytret i syrommet til tider har vært litt ”krydret”.

Forstoffet passet godt i fargen til jakkestoffet.
Jakken er sydd i en ullfilt, igjen fra det samme innkjøpet som ble gjort i Lillestrøm for noen uker siden. Ullfilt i denne kvaliteten; tynn, stødig og rakner ikke er veldig greit å arbeide med. Ulempen er at stoffet er såpass tykt, så bruksområdet er begrenset som en følge av det. Til en jakke derimot er det helt supert.

Ermene har en splitt nederst, en annen variant enn knapper.
Burdamønsteret er fra årets høstsesong, som tydeligvis er inspirert av Audrey Hepburn, var veldig ulikt andre blasermønstre jeg har sett før på grunn av hvordan ermene var konstruert. Det var en form for ”raglan”, med folder som ga en puff-effekt på ermene. Jeg hadde ikke sett så nøye på mønsteret når jeg kjøpte det, da jeg bare var ute etter en kort jakke, og skjønte først ikke hvor ermene var når mønsterdelene skulle klippes ut. 

Puff på ermene ved hjelp av legg i raglanskjæring
Etter å motvillig ha kikket på syanvisningen ble det litt klarere. Det skal Burdamønstrene ha, de har som regel veldig gode mønstre, både i forhold til merking av kroppslige tilpasninger og størrelser. Det at de ofte har egne mønsterdeler til forstoffet er også veldig arbeidsbesparende, så man selv slipper å tilpasse til belegg etc.

Hempe er lagt til for å enkelt kunne henge jakken fra meg.
Det er benyttet et såkalt kåpefor i jakken, som er litt tykkere en vanlig for som benyttes i skjørt og kjoler. Jakkene får dermed et litt mer eksklusivt preg samtidig som foret fyller og stiver plagget litt opp. Når man forer jakker er det viktig å huske på å legge til noen ekstra cm i ryggen for bevegelighet. Dette er igjen en av fordelene med Burdamønstrene, som allerede har lagt dette til, så man slipper å huske på slike detaljer selv. 

Knappene er enkle, uten å ta for mye oppmerksomhet.
Egentlig hadde jeg tenkt å ha trukne knapper til jakken, men hadde glemt å kjøpe dette med når jeg kjøpte jakkestoffet. Jeg får si at en av fordelene ved at man plukker med seg noen knapper i de tilfeller man tilfeldigvis kommer innom en butikk som selger knapper, er at man har et lite knappelager i en nødssituasjon. Det løste iallefall knappekrisen for undertegnede, når innkjøpsflausen ble oppdaget. 

Nr. 2 av 4 planlagte prosjekter
Jakken passer godt i fargen til buksen jeg sydde forrige helg, og er godt fornøyd med at stoffene som ble innkkjøpt for noen uker siden har ligget såpass kort tid på lageret. Det synes jeg lover godt for resten av stoffene jeg kjøpte med meg. Neste prosjekt ut, muligens neste helg? blir nok et skjørt. Langt mindre utfordrende, men det kan være greit med litt "plankekjøring" innimellom også.  

I ryggen kommer det godt frem hvor høyt
livet sitter, og hvor kort jakken er.
Resultatet får jeg si meg sånn passe fornøyd med. Det er en del småplukk som ikke kommer så godt frem på bildene som jeg godt kunne ha tenkt meg å ha forbedret, men tenker at det får bli læring til neste prosjekt. Jeg må av og til minne meg selv på at dette ikke er mitt leverbrød, og at perfekt ikke er en forventning jeg skal pålegge meg selv her, da dette kun skal være kos og rekreasjon. 

På pinnene
Nå har jeg offisielt veldig mange UFO-er som avler en del dårlig samvittighet. Det har imidlertid vært et prosjekt som har ligget og fristet i flere år. En liten genser som jeg har påbegynt flere ganger, uten å sluttføre. Mye på grunn av at jeg ikke har funnet et garn jeg har syntes vært egnet for prosjektet. Nå skal det sies at jeg har forsøkt en og annen kvalitet, uten at jeg likevel har kommet i mål. Oppskriften er egendesignet, men inspirert av et strikket hjerte jeg fant i et mønster i et ukeblad i 1997! Så ja, ikke akkurat nytt. Et nytt forsøk ble gjort etter at jeg kom over Alpakka fra Sandnes som jeg syntes virket lovende. 

Hjertemønsteret strikkes oppover. 
En strikkeprøve ble laget og med friskt mot satte jeg i gang i går kveld, med et halvt øye på Johnny Depp (Pirates of the Carribien) og et på strikketøyet. Om jeg hadde tatt frem brillene er det mulig jeg hadde fått med meg at jeg ikke så alle tegnforklaringene, da jeg ikke skal legge all skyld på distraksjon fra TV-en. For å gjøre en lang historie kort så betyr det omstrikk, uten at jeg har mistet motet helt av den grunn, bare litt.:)

På ønskelisten
Jeg vet det er lenge til jul, men jeg har allerede funnet et par ting jeg ønsker meg under treet i år. Boken til Arne & Carlos; Strikkedukker står høyt på den listen. En bok som er full av inspirasjon, glede og humor. Rett og slett en gledesspreder. :)

En bok som bringer glede, inspirasjon og godt humør

Faktaboks
Design: Burda 7304
Materialer: Ullfilt, og kåpeforstoff
Fra lager: Nei
Forbruk: 1,3 m ullfilt, 1,2 m kåpefor
Tilbehør: 3 knaper, vlieselin
Farge: Cognac farget (rustbrunt)
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Størrelse: 36