5. august 2016

DET SPØKER PÅ ROM 17

Det gikk nylig opp for meg at jeg ikke har blogget siden vi mistet vår umistelige Maja. Alt sto i stampe, og den lille ferien vi hadde planlagt var i ferd med å gå i vasken på grunn av flere uforutsette hendelser. Jeg hadde mest lyst til å legge meg ned og dra dynen godt over hodet noen dager. Mens det meste av ferien kunne avbestilles, sto den dyreste delen igjen: en tur på Telemarkskanalen og opphold på Dalen Hotell. Kvelden før den planlagte turen på Telemarkskanalen bråbestemte vi oss: vi pakket på 20 minutter (har aldri reist med en så merkelig sammensetning av klær før), og kom oss i bilen på vei mot Dalen Hotell før det ble mørkt.
Dalen hotell ligger idyllisk til i naturskjønne omgivelser, omringet av fjell på alle sider.
Reiselederen hadde gjort få, om noen, forundersøkelser før turen ble bestilt. Vi hadde tross allerede vært på langtur i mai, og hadde kun planlagt en liten rundreise i Telemark denne sommeren. Dalen hotell var plukket ut på bakgrunn av at det lå greit til i forhold til Telemarkskanalen, samt at det var et greit utgangspunkt uansett hvor vi skulle videre. Vi oppdaget ganske raskt at Dalen var langt fra et vanlig hotell Det er en del av en samling hoteller som klassifiseres som historiske hotell. Det er det eldste trehotellet i Norge, bygget i dragestil i 1894, og kan skilte med en spennende historie. Hotellet var et av de første som hadde både innlagt strøm og bad til hvert rom. Det ble derfor flittig besøkt av både kongelige og sosieteten.
Hotellets transport. Litt uvanlig, men i god stil med resten av interiøret. 
Under krigen ble det okkupert av tyskerne som ribbet alt av inventar, de bokstavelig talt rev fastmonterte skap ned fra veggene, og sendte alt nedover til Tyskland. En av de ansatte hadde i siste liten klart å gjemme unna noen bilder, av de kongelige, ved å grave dem ned under noen maurtuer. Siden den gang har hotellet skiftet eiere flere ganger. Nåværende eier har satt hotellet tilbake til svunnen tid. Du føler bokstavelig talt at du entrer en tidligere tidsepoke i det du går inn dørene. Det er hverken TV eller telefoner på rommene, og bussen som kjører deg ned til båten er en veteranbil.
På rom 17 skal man ha stødige nerver for å bo. 
Det spøker
Vi ble ikke veldig overraset da vi fant hotellet på listen over de skumleste hotellene i Norge. Hotellet kan skilte med et eget spøkelse på rom 17, The English Lady. Dette er et rom du forøvrig må be spesielt om å få bo på. I følge historien skal en gravid engelsk kvinne ha sjekket inn på hotellet, men den samme kvinnen var ikke gravid da hun sjekket ut. Etter at hun hadde reist fant betjeningen et dødt barn gjemt i en koffert på rommet hennes. Det skal være både registrert og dokumentert uforklarlige lysglimt og temperaturendringer på rommet. Vi bodde ikke på rom 17.
Telemarkskanalen kjennetegnes av de mange slusene. Den største slusen har en høydeforskjell på 21 m.
Telemarkskanalen var en hyggelig, og langsom tur. Perfekt for en dag med strikking. Jeg er invitert med på en utstilling blant norske strikkedesignere på Hadeland Glassverk #strikk2016, 3. september til 30. oktober, og strikker i hver ledige stund. Som om jeg ikke gjør det ellers... Kanalen kjennetegnes av de mange slusene man må igjennom, og går fra Dalen i nord til Skien i sør.
På Raulandsakademiet ligger Telemarkstunet. Her selges lefser, brød og rømmegrøt. Om kvelden var vi på konsert, og fikk omvising på skolen. skolen tilbyr overnatting for tilreisende og klassifiseres som et vandrerhjem. 
Raulandsakademiet
Etter to netter på Dalen og spøkselesjakt tok vi turen videre oppover mot Nutheim gjestgiveri, og rakk et kort besøk innom galleriet, før vi satte kursen videre opp til Raulandsakademiet. I og med at undertegnede nå har startet på fagbrevet som bunadsyerske og skal tilbringe et par uker her  i året, var det en fin måte å gjøre seg litt kjent på. Raulandsakademiet er en del av Høgskolen i Telemark og har sommerkurs i kunst og håndverksfag. Mange av fagene de underviser i er rødlistet. Det vil si at det er håndverk som nesten ingen behersker lenger.
Kniplingskunst er et av de rødlistede håndverkene. Kniplinger har stort sett vært laget i lin, noe ull og metall. 
Vi besøkte også Rjukan, og Vemorksruten og fikk frisket opp i historien om tungtvannsaksjonen under 2. verdenskrig. En tur med  Krossobanen, nord Eurpoas første kabelbane, anbefales om man ikke har høydeskrekk. De to vognene "Tyttebæret" og "Blåbæret frakter folk fra nedre stasjon Krosso på 404 meter over havet til øvre stasjon Gvepseborg 886 meter over havet, i løpet av 4 og et halvt minutt.Og når man først er i området kan man også ta med seg strikketøyet og komme seg opp til Gaustadtoppen (1883 moh)!
Aldri en dag uten. Strikketøyet er en selvfølge i tursekken, sammen med kaffe og sjokolade. 
På hjemveien rakk vi en liten svipptur innom Telespinn som nå hadde åpen butikk. Egentlig skulle jeg bare innom for å sikre meg et par fargekart, men alle som kjenner meg vet jo at det var et usannsynlig scenario i møte med hyller med nydelig mohairgarn.
På Telespinn, fikk vi utenom en pose full av garn også hilse på de søte mohairgeitene. 
Hjemme ventet det bunadsøm. Det er snart konfirmasjon, og unge konfirmanter skal inn i mors eller bestemors gamle bunad. Jeg kan ikke være annet enn takknemlig for å få kunne være med på å gi en bunad en både nytt og lengre liv, når jeg tilpasser og gjør omsøm på et arvestykke til en ny og stolt eier.  - Jeg kan vel like godt advare, dette blir ikke den siste bunaden dere kommer til å se her.
Lundebybunaden ble komponert av kunstmaleren Alf Lundeby rundt 1930. Motivet er rokokkoinspirert, (gjerne leken og litt overdådig, men også lys og elegant), med stilisert blomstermotiv.. Den kommer opprinnelig fra Hedmark og er en svært populær bunad. Ikke så rart da den er svært vakker!



PS Trenger du hjelp med ømsøm eller montering av bunaden din, ta gjerne kontakt med meg på helle (@) hellessyskrin.no.

14. juli 2016

EN GRØNN BERNADETTE OG ANDRE UFORUTSETTE HENDELSER

Faren ved å profesjonalisere hobbyen sin, er at den kan miste litt av effekten som rekreasjon og hygge. Etter ha skalert opp og dokumentert det meste av det jeg har gjort i det siste fant jeg at det var på tide å gjøre noe kun for hygge. Jeg hadde lenge ønsket meg en kort cardigan ala Bernadette fra TV-seieren "The Big Bang Theory". Rollefiguren hennes setter sammen nette og feminine antrekk som jeg vet flere enn meg gjerne kopierer.
Korte og feminine cardiganer kombinert med kjoler er signaturen til rollefiguren Bernadette.
Fargen, eller valg av garn ga seg derimot ikke av seg selv. Jeg vurderte i utgangspunktet å strikke den i en rødlig-tone, men gjorde en helomvending da jeg hjem fra San Francisco med den flotteste grønnfargen du kan tenke deg,- og i den mykeste baby-alpakka. Selv om grønt er en farge jeg sjeldent bruker, "snakket" denne fargen til meg. Denne cardiganen ble slik deilig pausestrikk innimellom når jeg holdt på med andre prosjekter som skulle skaleres opp i ulike størrelser.
Fargen heter Emerald, "smaragd". Noen beskriver den også som sjø-grønn. Selv synes jeg smaragd er en god beskrivelse.

Resultatet
Det er lite å skrive om utforming, eller andre uforutsette utfordringer underveis. Modellen ga seg selv, den er kort, med korte ermer og knapper i front. Det kom nemlig ingen utfordringer underveis, dette var ren pausestrikk! Det vil si, en liten utfordring støtte jeg på da den var ferdig. Da den fortsatt lå i deler, den er strikket med for- og bakstykke frem og tilbake på pinnen, så passet den perfekt. Etter en lett omgang med damp og  strykejernet hadde den vokst flere cm i både lengde og bredde. Den korte og snuppete jakken plutselig blitt litt romslig!
Jeg la til en ekstra puff på ermene som ekstra detalj. Synes det også gjør at den sitter fint over ermekuppelen.
Fra lang til litt kort..og varm
Jeg regnet med at en omgang i vaskemaskinen ville løse problemet, men så at når jeg tok den ut var den fortsatt både vid og lang, og tenkte at 20 min i tørketrommel ville gjøre susen. 20 min hadde sikkert gjort det, men jeg glemte tiden og lot den ligge i 50 min. Da jeg tok den ut var den både kort og snuppete. Den så  også ut som om den var strikket i mohair. Helt galt var det ikke. Den passer, men har blitt overraskende mye varmere enn jeg hadde regnet med. Men jeg liker fortsatt fargen..
I og med at vi ikke er plaget med varme somre så er det kanskje ikke feil med varm? Et av de siste bildene med Maja.
Fra idé til produkt
Det jeg derimot kunne ha lyst til å skrive litt mer om er hvilket arbeid det kan ligge bak å utvikle et helt nytt design. Som regel starter det med en idé/inspirasjon. Noen begynner med et mønster, enten i flere farger eller i en struktur, andre jobber ut fra modell eller form. Jeg jobber oftest ut i fra modell og form, og tilpasser mønsteret til den. Farger og stemninger er en god nummer to som inspirasjonskilde for min del.
Det ligger mye arbeid bak en idé til et ferdig design
Inspirasjon til mønsteret eller modellen kan i prinsippet komme fra overalt! Det kan være tekstiler, en kopp, keramisk flis, noe du har sett i naturen, en blomst, stemning eller en husfasade? Som regel lykkes du ikke med mønsteret på første - eller andre forsøk. Det bør ikke være for stor mønsterrapport, nok luft rundt mønsteret, ikke for lange trådspenn og mulig å skalere opp i flere størrelser.
Noen ganger kan jordbær fra egen kjøkkenhage duge som inspirasjon. 
Tidligere begynte jeg gjerne med en idé hvor kanskje 30 prosent av designet var ferdig. I dag er ca 70 prosent av designet ferdig når jeg setter i gang, hvorpå de resterende 30 blir til som en del av prosessen. Strikkingen blir nøye dokumentert underveis, med antall fellinger og økninger. Fokus på strikkefasthet har aldri vært viktigere! Selve skaleringsjobben er noe av det mest krevende. Mål på byste, midje, overarmer, håndledd etc for alle størrelser skal tilpasses. Det er ikke likegyldig hvor økningene gjøres.
Selv om modellen er enkel er det ikke likegyldig hvor økninger gjøres. 

Fra en en idé til ferdig produkt ligger det med andre ord mye utregninger og arbeid. Om du i tillegg dokumenterer prosessen i from av et mønster og skalerer opp, med korrektur og alt som følger med kan det fort gå mange uker fra begynnelse til slutt.

Ulike interesser 
For garnprodusenter er strikkemønstre en nødvendighet for å kunne selge garn. Det er tross alt garn de lever av! Uavhengig designere har helt andre interesser. Der ligger interessen i det å skape noe, for design og tekstil i bunn. Og her kommer litt av utfordringen uavhengige designere møter. Mange er så vant til at garnprodusenter nærmest gir bort strikkemønstre gratis for å få solgt garnet sitt, at man ikke ser verdien av alt arbeidet som ligger bak, og kanskje heller ikke tenker på at det er noen som har dette som en bi-inntekt/levevei. - For min del er dette pt fortsatt et tapsforetak....
Trekk fra utgifter til materialer, hjelp med grafisk oppsett, oversettelser = ikke til å bli fet av..
Opphavsretten
De aller fleste respekterer heldigvis loven om opphavsrett og copyright. Om du låner bort et mønster eller bok til en venninne er det helt innenfor hva som er tillat. De aller fleste er jo inneforstått med at det ikke er greit å kopiere opp en bok for å så dele den med alle i vennegjengen. Det samme gjelder for strikkemønstre. Spesielt frustrert blir jeg da når jeg oppdager at profesjonelle aktører bruker et av mine design til å promotere og markedsføre egen virksomhet, og samtidig reklamerer med at det er gratis som service til sine kunder! Jeg er forøvrig langt fra den eneste designeren som har fått erfare denne ulovlige praksisen hos denne garnforhandleren i Moss. Jeg kjenner forøvrig ingen som synes det er greit at noen beriker og skor seg urettmessig på andres arbeid! (Forholdet blir nå vurdert politianmeldt.)
Fra topper til bunn på bare noen dager. 
Fra topp til bunn
Juli har knapt begynt før vi har gått fra topper til den dypeste bunner. Vi har rukket å feire 24 år som ektefolk, at sønnen vår har rundet 25 år, men også mistet den umistelige firbente livskameraten vår, Maja. Etter kort tids sykeleie sovnet hun stille inn i begynnelsen av denne uken. Sorgen og savnet etter henne er enormt. Det hele skjedde så fort at hele familien er fortsatt i sjokk.

Uforutsette hendelser i juli er visst noe som går! Vi hadde planlagt en mini-ferie, et kjærkomment avbrekk i disse tider. Jeg hadde gledet meg siden i vinter til et besøk på Telespinn, vi hadde bestilt hotell i nærheten, og lagt det opp som en del av en tur til Telemark. Så oppdaget jeg tilfeldig i dag at Telespinn, med 2 dagers varsel på Facebook, holder stengt i helgen pga et privat selskap! Og neste uke holder de sommerstengt i produksjonen... ? Akkurat nå er det høyst uvisst om vi kommer oss avsted noen steder i sommer, luften gikk rett og slett litt ut av meg.. Livet går i sannhet opp og ned.


MODELL OG MATERIALER
Design: Carigan ala Bernadette (eget)
Materialer: 300 g Sport, Blue Sky Alpacas
Fra lager: ja
Farge: grønn, emerald gre0n
Strikkefasthet: 22 m og 32 omg på p 3,5 = 10 x 10 cm
Materialer kjøpt hos: Imagi Knit, San Fransisco
Tilbehør: 8 knapper,
Størrelse: 36





3. juli 2016

DET BLOMSTRER FORTSATT I SETESDAL

Denne modellen har jeg hatt liggende ferdig en god stund allerede. Jeg har utsatt lanseringen av den rett og slett fordi det var andre modeller jeg ønsket å få ut før. Og fordi jeg var i tvil om jeg ønsket å gi ut den første varianten! En variant med isydde ermer. Det er få modeller jeg har fått så mange tilbakemelding på som akkurat den, både eposter og meldinger på Facebook, hvor flere har etterlyst mønsteret. Men, jeg må innrømme at jeg lenge var i tvil. Rett og slett fordi det ante meg at det kom til å være mye arbeid med diagrammer og skalering i ulike størrelser. Og jeg tok ikke feil. Det ble tvert i mot langt mer arbeid enn jeg hadde forestilt meg.
Blomstring i Setesdal med rundfelling. Denne gangen laget i mott favorittfarge. :) 
Men i et øyeblikk av overmot sa jeg altsa "ja"til at den skulle utgis, etter å ha fått spørsmålet for n-te gang. Så jeg satte i gang test-strikking i alle størrelser, for å få tilbakemeldinger på diagrammer og mønster. Det skal ikke stikkes under en stol at jeg underveis har angret mer enn en gang på hva jeg hadde satt i gang. Selv kvelden før mens jeg satt og redigerte mønstret hadde jeg mest lyst til å legge ut en melding på Facebook hvor jeg avkreftet ryktene om at mønsteret skulle utgis...
Først ut kom Blomstring i Setesdal med isydde ermer. Om jeg hadde visst hvor mye jobb det hadde vært med diagrammer og utvikling av mønsteret, hadde jeg ikke tatt jobben med å utgi mønsteret. Men, man lærer så lenge man lever. 
Varianten Blomstring i Setesdal med rundfelling kom til som en forenklet variant av den mer kompliserte førsteutgaven med isydde ermer. Den var forbausende enkel å strikke, brodering og pynt tar selvsagt sin tid, men alt i alt tror jeg den korte og rundstrikkede modellen var klar i løpet av 10-14 dager? Nå har jeg ventet både på å få testet ferdig den andre modellen ut, men også for å få testet ut denne modellen ved å teststrikke den en gang til! Jeg ønsket dessuten også å teste den ut i litt en lengre utgave før jeg skrev mønsteret ferdig.
Jeg har valgt å holde kontrastfargene ton i ton med hverandre for å få et rolig inntrykk av jakken til tross for sterke farger.
Den lengre utgaven er nå ferdig strikket, og ligger klar til montering og stolpestrikk. Det viktigste var å få testet ut mønsteret. Mye gode tilbakemeldinger kan komme ut av å sette bort test-strikk, men det krever også ressurser. Også mister jeg litt av kontrollen. Spesielt som i dette tilfellet hvor den også skal brukes til fotografering. Jeg valgte derfor å heller ta jobben selv. Til tross for at jeg nå begynner å få en anseelig samling av Blomstring i Setesdal i garderoben.. Bildene kommer denne gangen litt i etterkant... Den er utsatt til å bli fotografert sammen med et par andre design jeg har spart til høsten.
Det er brukt mye perler og tid på brodering, men det gikk likevel overraskende fort denne gangen. 
Fargene til denne modellen ble valgt ut etter en tur husbonden og undertegnede hadde i høst, hvor vi besøkte trehusbebyggelsen i Telthusbakken i Oslo. Jeg syntes kombinasjonen av den varme rød og okergule ga et litt gammeldags preg, samtidig som de er både friske og morsomme.
Telthusbakken i Oslo, med original trehusbebyggelse. Et glimt av gamle Oslo. 
De friske fargene passet godt til den korte modellen. - Den lengre modellen er strikket i roligere farger. Det er som sagt bare å vente på bildene. - Selv så gleder jeg meg til å starte på broderingen og gjøre et dypdykk i perleboksen. men først om en uke eller to. Det er alltid et eller annet som må ordnes først?
Fargene til jakken ble også plukket ut for å passe til en av mine bunader. Her med et enkelt brunt skjørt og litt ekstra pynt.

Resultatet

Hvilken av de to modellene jeg selv foretrekker? Jeg tror jeg foretrekker fasongen på den grønne med isydde ermer, men fargene i den røde. Modellen med rundfelling er litt romsligere i passformen enn den med isydde ermer. Jeg liker fargene i den røde så godt at jeg vurderer faktisk å strikke opp en til med isydde ermer i rødt. Har man favoritter så har man favoritter. Begge jakkene er forøvrig i flittig bruk, sommer som vinter. Men nå er det ikke alltid at vi er bortskjemte med så varme somre heller..
 fra Rauma Garn er en veldig lett kvalitet, som gir lette fine plagg. Godt egnet til helårsbruk. 

Veien til et helhjertet liv

Til tross for både lyst og ønske om å både skrive og oppdatere blogg, eller holde meg oppdatert på hva som foregår blant andre håndarbeidsbloggere, faller planene rett som det er i grus. Det positive er at jeg heldigvis og omsider har begynt å lære at jeg også må velge bort ting jeg har lyst til å gjøre - om kroppen skal henge med! De siste to årene har vært en berg og dalbane med hensyn til overskudd og hvor ressurser har måttet rasjoneres med streng hånd. Det andre positive i den situasjonen er at det har tvunget meg til å ta noen avgjørende valg. Rene verdi-valg. Selv om mye fortsatt er uavklart kjennes ting for første gang på mange år riktig. Og som en god begynnelse på noe nytt.
Raulandsakaedmiet, sted for bunadsopplæring.. Bildet er lånt av visitnorway.no
Breneé Brown skriver om det å leve et helhjertet liv. Det å leve i tråd med egne verdier. Jeg møter stadig vekk mennesker som opplever det problematiske i det å leve et hvor hvor man går på akkord med egne verdier. Det sliter, og for mange kan det gå på helsen løs. For min egen del kom jeg til et punkt hvor jeg forsto at om jeg ikke gjorde noe ville jeg ende opp med å bli en person jeg ikke kunne like. - Så grep jo også skjebnen inn ved å gi meg en dytt, og tvang meg til å tenke nytt. Og nytt har jeg tenkt. Til høsten starter jeg på fagbrevet i bunadssøm. I mellomtiden tar jeg i mot omsøm av bunader, strikker, designer og syr. - Og skriver...? Hvor det hele skal ende? Det vet jeg fortsatt ikke, det eneste jeg vet er at det kommer til å være helhjertet.


MODELL OG MATERIALER
Design: Blomstring i Setsdal med rundfelling, ligger på Ravelry . Kommer i str 34-48.
Blomstring med Setesdal 8med isydde ermer ligger på Ravelry, på både norsk og engelsk. Str 36-44. Om du ikke er på Ravelry kan du ta kontakt med meg her. 
Materialer: Finull/Tumi/Ask
Fra lager: ja
Farge: Terracotta, naturhvit
Strikkefasthet: 24 m og 32 omg = 10 x 10 cm
Materialer kjøpt hos: Garn på Strømmen Husflid, knapper på Lillestrøm Sysenter
Tilbehør: 9 knapper, glassperler
Størrelse: 36

19. juni 2016

GARN- OG TEKSTILJAKT I SAN FRANSISCO

Det er så lenge siden jeg blogget at jeg nesten hadde problemer med å huske passordet... Ikke at jeg skal klage, for en del av fraværet kan forklares med at undertegnede har vært bortreist. Ikke like hyggelig er det når pc-trøbbel står for resten. Noe som har medført forsinkelser i planlagte publiseringer av mønstre, med mye mer...  Rett og slett en ganske fortvilet situasjon. Så nå sitter jeg og tester ut en ny pc. Ja du vet, blanke ark og alt det der... og håper på det beste.
Den gamle trikken går fra Union Square til Fishermans Wharf. Men trikk er et vanlig fremkomstmiddel i byen. 
Vi har som sagt vært ute å reist. Ganske langt denne gangen. Husbonden fylte rundt, og ønsket å markere dagen med en reise. Da han som vanlig baserer seg på et høyst uberegnelig reisebyrå, (High risk Travel) falt valget på San Fransisco som undertegnede alltid har hatt lyst til å besøke. Etter at en del hindringer var ryddet av veien, kunne vi sette kursen mot California og det vi trodde var sol og sommer.
Først etter en uke kom noe som lignet på sommertemperaturer. Her utenfor "sjokolade-kvartalet".  Vi hadde meldt os på en sjokoladevandring i byen, som ga oss nok sjokolade for en uke..
Vi skulle nemlig snart oppdage at det sjelden er veldig varmt i San Fransisco. Dette henger sammen med at tåke fra Stillehavet legger byen inn i en litt kjølig dis som ofte ledsages med litt vind. Dette gjør at det sjelden kommer opp i "ubehagelig" varmt i byen. Den første uken var så kjølig at vi måtte ut og kjøpe bukser og skjerf!. Ja du leste riktig, skjerf. Jeg har sjelden vært så glad for at jeg pakket med meg en skinnjakke til det jeg trodde skulle være sol og sommer. Resten av innholdet i kofferten bar nemlig mer preg av forventning om varmere dager.
Britex Fabrics, et must å besøke for alle tekstil-avhengige. Selv kom jeg ut med gode kjøp i både den fineste silke og ull. 
Tekstilshopping
Selvfølgelig hadde jeg gjort noen forberedelser til turen. Selv om jeg kun hadde booket hotell for de første dagene av oppholdet da vi reiste, hadde jeg klar adressen til byens største tekstilbutikk: Britex Fabrics. På nettstedene så butikken ganske lovende ut, og jeg ble ikke skuffet. 4 etasjer med tekstiler og bånd fikk skritt-telleren til å juble, kredittkortet til å lukte svidd og undertegnede til å kjenne på at noe lykke kan faktisk kjøpes for penger.
Fra gulv til tak i fire etasjer. Selv avdelingen for rester var det sirlig oden hvor alt var sortert etter kvalitet og farge. 
To besøk rakk jeg innom i løpet av oppholdet. Det tredje planlagte besøket bommet jeg på! I den tro at alle butikker har alltid åpent bortsett fra 4. juli og Thanksgiving, gikk jeg rett og slett fem på. En for oss ukjent helligdag: Memorial Day, falt på den siste shoppingdagen min. 90 prosent av butikkstanden valgte likevel å holde åpent. Britex fabrics var ikke en av dem.
Jeg vet at du som voksen må tåle skuffelser, men...
Litt om byen
Noen fakta om byen synes jeg at kan være på sin plass selv om dette er en håndarbeidsblogg. Byen er liten nok til at du kommer raskt rundt, også til fots. Den første og største  China Town i USA ligger i San Fransisco. 150 000 av omlag 800 000 innbyggere i San Fransisco bor i China Town.
Kvitteringen etter et måltid i China Town er en kuriositet i seg selv. Hva vi spise? Vi pekte på bilder og håpte på det beste.
Little Italy i San Fransisco ligger som i New York ved siden av China Town, og markeres ved at det er malt italienske flagg på lyktestolpene i hele området. I denne bydelen finner du også restauranten The Stinking Rose, hvor all maten er laget med hvitløk. Inkludert isen du får servert til dessert. I Little Italy finner du også St Peters  & Pauls Church. Kirken Marilyn Monroe og Joe DiMaggio tok bryllupsbildene sine utenfor. Da Marilyn Monroe var skilt ville ikke kirken vie dem, så vielsen foregikk på rådhuset. Kirken er forøvrig den eneste bygningen i byen som ikke har en fullstendig adresse. Tilfeldighetene ville at kirken skulle få husnummer 666... Et nummer som kirken nektet å akseptere. Byen på sin side har nektet å gi dem en ny adresse, og der står saken.

The The Stinking Rose er et kjent landemerke i Little Italy, som ellers var en koselig bydel med parker og butikker. 
Trikken og bakkene
Du kommer ikke utenom trikk om du er i San Fransisco. De fleste har sett de gamle trikkene i en eller annen film, gjerne i en av de berømte nedoverbakkene. Og bakker er det mye av. Ned fra Russian Hill går de bratteste bakkene. En av dem er så bratt at den på folkemunne fikk tilnavnet Crockedy Hill. Flere hester hadde gått omkull med både fører og vogn, og det var ikke bare hestene som risikerte liv og helse i den bratte bakken. Til slutt satt man opp hindre så man måtte kjøre i sikk-sakk ned den bratteste delen.
Sakte sakte kjøring ned Crockedy hill. Selv ikke trikken kjører ned her. 
Gullrushet
Byen var opprinnelige ganske liten og ubetydelig. På 1800- tallet bodde det kun en håndfull mennesker i byen - Inntil gullsrushet! På et år steg befolkningen fra 850 til 33 500! Skip som kom inn med forsyninger hadde så store problemer med å holde på mannskapet, som gjerne stakk av for å lete etter gull, at de både forsøkte å sperre mannskapet inne på båtene og shanghaiet nytt mannskap. I følge vår guide, dette er ikke bekreftet, skal "Ikke spis med albuene på bordet" stamme fra denne tiden". For så du sterk, sunn og frisk ut, og samtidig spiste med albuene på bordet, noe som kunne tyde på at du var vant til å holde tallerkenen på plass i sjøgang, vel da kunne du risikere å bli klubbet ned og våkne opp på en båt på vei til ShangHai...
Sjølovene på Pir 39 er også verdt et lite besøk. Inneklemt mellom restauranter og turistattraksjoner ligger de og soler seg.
Problemet med forlatte båter ble etterhvert så stort, også kapteinene stakk av for å lete etter gull, at man brukte skipene som fyllmasse i det som i dag er en del av Finacial District. Også masse etter ødelagte hus fra det store jordskjelvet i  1906 ligger her. Havnen ligger som en følge av dette flere hundre meter lenger ut i dag enn den gjorde for 150 år siden.

Loop and Leaf i Santa Barbara hadde jeg fått anbefalt, og oppriktig lei meg for at vi ikke rakk. Åpningstiden matchet dårlig med våre reiseplaner. Selv om jeg egentlig gjerne hadde droppet Hollywood til fordel for et helt hus fylt til randen med garn!
Vi rakk også en liten tur innom Santa Barbara, Los Angeles og Hollywood. Dessverre en litt skuffende opplevelse. Nå angrer jeg litt på at vi ikke kikket innom Mood Designer Fabrics mens vi var der, men vi fikk til gjengjeld se hvor John Travolta bor og trampet på stjernen til Donald Trump på Walk of Fame. Det er da alltids noe?
"Tramp on Trump" var en farsott som "alle" måtte ha med seg på Walk of Fame. I California er Bernie Sanders den mest populære kandidaten.  Det var store protester og politioppbud utenfor lokaler hvor Trump skulle komme mens vi var i LA. 
Los Angeles er enorm, og vi forsto ganske raskt at vi hadde måttet sette av en uke om vi skulle få et totalinntrykk av byen. Dessverre fremsto både Downtown og Hollywood som både slitt og forsøplet. Beverly Hills var selvfølgelig strøkent, men der har ingen på reisebudsjett så mye å ta seg til. I en av butikkene på den berømte Sunset Boulevard måtte man bestille time for å handle, og forplikte seg til å handle for minst 1500 dollar. Så kan du gange det med 8.6...?
Det er noe beroligende over å kunne traske langs vinranker. 
Napa Valley
Vi dro ganske raskt tilbake til San Fransisco igjen og tok en tur opp til Napa Valley og vindistriktet, og fikk endelig kjenne på hva man mener med sol og varme. Kanskje litt i meste laget, da termometeret viste godt over 30 grader. Vi hadde meldt oss på en tur hvor vi var 13 deltagere som skulle besøke tre vingårder. En litt annerledes opplevelse enn hva vi er vant med fra italienske vingårdsbesøk, hvor det meste var langt mer kommersialisert i Napa Valley. Det ble uansett en hyggelig dag med god mat og drikke, og en liten gruppe som etterhvert rakk å bli ganske godt kjent.
San Fransisco er godt utstyrt med parker. Merkelig nok så det ut til at jeg var den eneste som hadde husket strikketøyet?
Må ikke glemme garn
Så holdt jeg på å glemme det viktigste? Garnkjøp! Jeg hadde Googlet meg frem til to garnbutikker som hadde fått gode tilbakemeldinger. Det var likevel en som skilte seg ut, ImagiKnit. Da de begge lå et lite stykke utenfor bykjernen fant jeg at ImagiKnit også lå i nærheten av de mest interessante strøkene (les de vi ikke hadde rukket å utforske ennå), som Castro. Byens regnbue-bydel.
Godt utvalg, hyggelig betjening. I grunnen bare lommeboken som legger begrensinger på hvor lenge man kan holde på å fable og drømme om nye prosjekter. Eller hvor tålmodig reisefølget ditt er...
ImagiKnit var en opplevelse. Jeg brukte så lang tid der inne at betjeningen roste mannen min for sin tålmodighet. Heldigvis hadde de både sofaer og lenestoler rundt om i butikken, så jeg gjetter på at min mann ikke var den første mannen som har ventet tålmodig på sin kone i den butikken. To rom stappfulle med garn, sortert på kvalitet og tykkelse. En stor andel av shoppingbudsjettet forsvant i denne butikken.. Men for en lykke.
Kjøpt for mye garn? Noen antydet at en vel stor andel av reisebudsjettet forsvant på garn.  (Alcatraz)
Hovedinntrykket av byen og reiser vi tilbake?
Byen er pulserende, samtidig som den er roligere og hyggeligere enn New York. Folk er vennlige og imøtekommende, og det er mange koselige bydeler som vi godt kunne tenke oss å bli bedre kjent med. - Så ja! Vi reiser gjerne tilbake, men fortrinnsvis når den norske kronen har styrket seg mot dollaren. For kostnadsnivået er vel egentlig det eneste vi hadde å utsette på turen. Og neste gang skal vi pakke nok langbukser. Garn vet jeg allerede hvor jeg får tak i mer av.

PS. Linker til butikker etc ligger under siden shoppingtips.

16. mai 2016

FIE, SOFIES SPORTY SØSTER

Bunadslivet til Trønderbunaden har vært inspirasjon til flere design denne våren. Og for hvert nytt design som har oppstått, har jeg nesten like raskt sett konturene av et nytt. Dermed har det vært om å gjøre å få notert ned ideene i skisseboken mens de fremdeles er ferske. Det er ikke alle ideer som man velger å gå videre med, men noen ganger må en idé også modnes litt før den springer helt ut. I forbindelse med at jeg laget et vottemønster hentet jeg et nytt element fra det samme bunadslivet. Jeg brukte det siden som en bord i en barnekjole, (kommer snart som et eget innlegg), før jeg så at det godt kunne utvikles litt videre. Dermed kom ideen til Fie.
Fie er strikket i Ask fra Hillesvåg
Utfordringen var at jeg gjerne ville ha den med til fotograferingen vi gjorde unna i påsken, og jeg hadde kun 4 dager på å få den ferdig! Her var det med andre ord ikke rom for å gjøre designvurderinger underveis som kunne resultere i opprekk. – Var det i det hele tatt mulig? Vi snakker tross alt om en jakke strikket på pinne 3 mm?  Men heldigvis i en størrelse small.
Trådfesting i siste liten. jeg tror jeg aldri har strikket noe så fort noensinne før, ..
FARGENE
Heldigvis hadde jeg en relativt god formening om hvilke farger jeg ønsket å arbeide med. En oransje var plukket ut som bunnfarge, mens jeg måtte lette etter andre gode kombinasjonsfarger i lageret mitt. Det er ganske spennende å se hvordan farger som tilsynelatende fungerer sammen i garnnøster kan forandre karakter når de kommer sammen i et strikketøy. Små prøvelapper ble laget for at jeg skulle bruke minst mulig tid på å eksperimentere med feil farger i strikketøyet. Jeg ønsket å gjøre jakken feminin, frisk og litt morsom og endte opp med fersken-rosa og rød som hjelpefarger.
Modellen har mange av de samme elementene som Josefine og Sofie, striper og ensfargede partier sammen med blomster.
MODELLEN
Selve modellen hadde jeg sett for meg med raglansfelling, og krave. Etter å ha vurdert hvordan jeg skulle løse knappestolpen, endte jeg opp med å velge glidelåslukning. Det ble et nytt element i kolleksjonen som jeg var godt fornøyd med.
Løsningen med glidelås var med på å gjøre uttrykket litt mer sporty enn jeg først hadde tenkt. 
STRIKKE STRIKKE STRIKKE
Men går det an å strikke en jakke på 4 dager..? Jeg brukte 4,5 halv dag. Jeg strikket nesten i søvne. Det første jeg gjorde etter å ha stått opp om morgenen var å finne frem strikketøyet, og det siste jeg la til side før jeg la meg om kvelden. Jeg hadde nesten inntrykk av at hendene gikk av seg selv mens jeg sov.. Men jeg rakk det! Vi fikk noen flotte bilder, men det som overrasket meg når jeg så den på designerspiren for første gang var hvor sporty modellen var blitt. Jeg hadde sett den for meg som langt mer feminin!
Et bånd ble sydd fast på innsiden for å skjule klippekanten. 
RESULTATET
Da jeg så hvor sporty jakken var blitt, må jeg innrømme at jeg ble litt usikker på om jeg skulle sette Fie opp på listen over «godkjente» design. Nå har ettertiden vist at Fie har blitt hverdagsjakken. Jeg slenger den på over jeansen om jeg skal ut, når jeg løper avgårde til yoga-trening, eller skal ut på tur. Den har rett og slett vist seg som en svært anvendelig og sporty jakke! Og fargene, vel de er det kanskje ikke så overraskende at falt i smak hos undertegnede.
Kanskje ikke like feminin i snittet som jeg først hadde tenkt, men har vist seg som tilsvarende anvendelig. 
GENERØSITET
I oppløpet mot 17. mai har jeg tatt i mot en del omsøm av bunader. Den siste bunaden ble levert kl 10.00 i dag. På lørdag hadde min svenske svigerinne og jeg satt av dagen for å sy ferdig livet til hennes Skedevi Dräkt fra Öster Götland. Basert på innholdet i en materialpakke fra den svenske husfliden, målte og tegnet vi ut mønster før vi kunne begynne på sømarbeidet. Men fortvilelsen var til å ta og føle på da vi midt i innspurten oppdaget at båndet som fulgte med pakken måtte være feil, det var dessuten altfor lite bånd. Og alt av butikker var stengt frem til 17.mai!  Jeg følte meg ganske oppgitt, og litt skyldig for jeg hadde satt datoen uten tanke på at vi kunne ha behov for å supplere med ekstra utstyr. For hvem er det som sitter på 6-8 meter grønt skråbånd ekstra, som vi også raskt kunne få tak i?
Alt klippet og klart, men bånd til kanting var feil og for lite. 17. mai antrekket 
Flere enn vi trodde. En etterlysning via en sømgruppe på Facebook den samme kvelden skulle vise seg å gi resultater. Det tok ikke lang tid før flere hadde meldt i fra at de gjerne kunne bidra med flere meter med grønt skråbånd. Søndag formiddag møtte jeg dermed en dame som sto klar med grønt skråbånd da jeg kom. Vi gjenkjente hverandre straks som felles- stoffavhengige, og kunne utveksle erfaringer om tekstilkjøp i utlandet, samt gleden over å ha med seg flere meter med ull i kofferten på vei hjem fra ferie. Og dele forståelsen for hvorfor det er helt naturlig å ha flere meter med bånd i en ukurant farge liggende i årevis, for å nevne noe.
Skråbånd så det holdt til det vi trengte + mer til. Vi fikk ferdig drakten så den kan brukes på 17. mai. 
Historien er et godt eksempel på hvordan sosiale medier kan fungere på sitt beste, raskt og med en villighet til å dele. Mest av alt ble jeg overveldet av responsen og generøsiteten jeg møtte, og hvor hyggelig det er å møte andre med samme interesse.
Til tross for at det har vært mye søm i det siste, har det ikke vært så mye nyskapning i syrommet. 
Noen ekstra meter med ull i kofferten kan det også hende at det blir i bagasjen til undertegnede når vi nå reiser avsted på en liten ferie i forbindelse med husbondens jubileum. Som vanlig har jeg Googlet tekstil- og garnbutikker, vi skal besøke vingårder, på sjokoladesmaking og kanskje bade?  Hvor vi skal? Vi skal til et sted hvor de garantert har garnbutikker… (jeg har Googlet). Og da ordner vel resten seg? God 17. mai.

Ps. Sofie, den litt mindre sporty søsteren til Fie er i Familien denne uken.


MODELL OG MATERIALER
Design: Fie, kommer snart på Ravelry
Materialer: 300 g Ask 2, 100 g Tumi
Fra lager: ja
Farge: oransje, naturhvit
Strikkefasthet: 24 m og 32 omg = 10 x 10 cm
Kjøpt hos: Hillesvåg
Tilbehør: glidelås
Størrelse: 36



Du kan følge med for flere oppdateringer på Helles Syskrin på Facebook.