På garnjakt i New York

Designerspiren og undertegnede har utført et shoppingmaraton i New York i en stil som ikke er for nybegynnere. Etter vårt første besøk til storbyen var det ikke et spørsmål om vi skulle tilbake, men når. Så når Sas i fjor kjørte kampanje med NY som reisemål var jeg mer enn snar til å sikre flybilletter til den årlige jenteturen. Vi hadde med andre ord gledet oss lenge når vi dro avgårde med hver vår halvfulle/tomme koffert i forrige uke.

2 glade jenter, klare for NYC.

Selv med Sas' direkte rute fra Oslo er det en lang flytur over Atlanteren, så jeg hadde pakket en aktivitets-bag for å få tiden til å fly. Foruten at vi var utstyrt med iPad og lesestoff hadde jeg på forhånd sjekket ut om det var greit å ha med strikkepinner i håndbagasjen. Jeg hadde nemlig hørt flere skrekkhistorier om folk som var blitt fratatt strikkepinner i sikkerhetskontrollen! En henvendelse til flyselskapet kunne imidlertid berolige meg med at jeg ikke skulle behøve å tvinne tommeltotter for å få tiden til å gå dersom jeg hadde pakket strikketøy i vesken. -  En utskrift av tillatte farlige gjenstander ble likevel lagt sammen med strikketøyet, da dette var verken tid eller sted for å ta unødvendige sjanser.

Rull på rull med fristelser. Her et lite utsnitt fra silkeseksjonen. 

Mood Designer Fabrics - Midtown
Første dag ble tilbragt i den butikken vi hadde savnet mest siden forrige besøk; Mood Designer Fabrics. 3 etasjer med stoffer kan bli litt i meste laget for en som har et pasjonert forhold til tekstiler. Hylle på hylle med silke, i taft, damask, jersey, chiffon, georgette... og slik fortsetter det. Av erfaring visste vi at vi neppe kom til å klare oss med ett besøk. Litt av utfordringen er nemlig at utvalget er så enormt, samtidig som det er tilsvarende uoversiktlig, noe som krever mer enn et besøk før du har noe som kan minne om et snev av oversikt.

Bikkja, Swatch, er oppkalt etter det de kaller stoffprøver i butikken. ber du om en swatch får du altså en stoffpørve. 

Igjen fikk vi god hjelp, denne gangen ble vi utstyrt med et kundekort som ga oss rabatter ved de neste (2) påfølgende besøk. Første gang vi var på Mood, i 2011, hørte vi få andre utenlandske stemmer i butikken. Denne gangen hadde vi selskap av flere svensker som var ute i samme ærend som oss selv. - Å dra på Mood uten en klar plan for hva man ønsker å lage er livsfarlig, spesielt om man er rammet av akutt inspirasjon og skapertrang. Heldigvis hadde jeg med et reisefølge som var flink til å minne meg om at jeg måtte ha en konkret plan for et prosjekt hver gang jeg sto og pustet litt tungt over en stoffrull.

Fashionary blir forhåpentligvis et godt hjelpemiddel ved planlegging av nye prosjekter og tegning av mønster. 

Det største problemet lå i begrenset plass i kofferten, og tilmålte kg. Ekstra bagasje fra USA er nemlig svært dyrt, det samme kan man trygt si om overvekt.Løsningen på dette ble en ekstra bag, som vi fikk fylt med de tillatte 8kg x 2, altså handbagasjen. For tekstiler er overraskende tungt. Selv skulle jeg gjerne hatt med meg et lite utvalg av ullstoffer i tillegg til alle sommerstoffene som jeg fylte kofferten med, men måtte til slutt melde pass av plass- og vekthensyn.

Hos Zippers kan alt av glidelåser kjøpes. 

Sytilbehør er en av de tingene man virkelig kan spare penger på. Glidelåser til 3 kr stk hører med til sjeldenhetene her hjemme. Et besøk inn hos Zippers som utenfra så ut som en veldig liten og beskjeden butikk, viste seg å ha ALT av glidelåser og en anseelig samling av knapper. Men vær oppmerksom på prisene, da en del var ganske dyrt. Et lite og tilfeldig utvalg av knapper holdt på å koste oss en liten formue. Selv om hun som sto i kassen hadde advart oss om at dette var: The real shi.., steilet vi når sluttsummen kom på kassen og svelget skammen når hun himlet med øynene når vi likevel takket nei til handelen.

Bra utvalg av knapper på Zippers, men OBS, sjekk prisen først. 

Shopping og pauser
Som de reneste idrettsutøverne planla vi inntak av mat og drikke nøye, det vil si at vi til enhver tid var bevisst på når det var på tide å fylle på med mer sukkerholdig føde for å holde tempoet. Heldigvis byr det sjelden på de store problemene å finne en kafe i NY, enten i form av en pub, diner eller simpelthen en koselig kaffebar. Undertegnede så det som research å smake seg gjennom lokale varianter av ostekake, noe som ikke har gått upåaktet hen på livvidden. Og det til tross for et imponerende antall kilometer som daglig ble tilbakelagt til fots.

Vi spiste oss gjennom lokale spesialiteter, gjerne tunge på sukkerinnhold. 

Fottøyet var det også visse krav til, og da snakker vi ikke om bare det som ble puttet i handleposene. For etter en tur på Footlocker, hvor nye joggesko ble innkjøpt til bruk for shopping, så opplevde jeg det samme som når vi var i London, nemlig at ryggen min foretrekker shopping på høye hæler. - At det også ser mye bedre ut til skjørt enn joggesko må utvilsomt sees på som en bonus. 

Skoene ble innkjøpt i Soho, i vår favorittskobutikk: Miz Mooz. 

Det eneste museumsbesøket som sto på planen var MoMa, The Museum of Modern Arts. Selv om jeg ikke er en noen stor tilhenger av mye av den moderne kunsten, setter jeg stor pris på surrealisme og kubismen som du finner utstilt ved blant annet Picassos arbeider her. Det jeg opplever å få ut av slike besøk er inspirasjon til nye prosjekter. Nå, vel så mye med tegneblokken som ved symaskinen.

MoMa, vårt kulturelle alibi på turen. 

Apropos tegneblokken, så var Midtown Comics, 2 etasjer med tegneserier, superhelter m.m. på listen over severdigheter. Det du ikke finner av tegnede superhelter her, det finner du neppe noe annet sted. Man kan imidlertid også sikre seg noen collecor items av Donald Duck, eller andre tegneserier når man først tar turen opp. God hjelp kan jeg garantere, da de som jobber der virkelig lever og ånder for comics.

Midtown Comics i 40 W st,

Soho og Greenwich Village
Områdene rundt Soho og Greenwich Village ble umiddelbare favoritter ved forrige besøk. En litt tilbakelent og "kul" atmosfære preger dette område, med mange små gallerier og artige butikker som du ikke finner så mange andre steder. Noen av de store motehusene har klemt seg inn, men er ikke de som dominerer bybildet. De er nok heller mer bevisste på at området er hipt, og at det også vanker pengesterke turister i det samme området.

Koselige boligområder rundt "the Village".

Jeg har sikkert fortalt det før, men TV-serien Sex and the City ble filmet i dette området. Greenwich Village er noe roligere enn det mer hektiske Soho. Det er et mer utpreget boligområde, mange skoler, og litt mindre barer. Det var også her vi fant et av våre bedre lunsjsteder, Olive Garden, som bød på både god mat og service til en overkommelig pris. Her fikk vi med oss resten av lunsjen vår wrapped up i en eske når vi var ferdige.

Oliv, en av våre favoritter i Greenwich Village. 

Vi skal selvfølgelig ikke glemme det viktigste, nemlig grunnen for vårt besøk, shoppingen. Noe av utfordringen med NY er at de ofte har butikker i både 2. og 3. etasje, uten noe særlig annonsering for hvor eller hva de er. Sånn sett var garnbutikken Lion Brand Yarn i Greenwich Village en kjærkommen overraskelse. Nå skal det innrømmes at den var "ferdig" googlet før vi satte kursen mot den, men denne hadde vært en av veldig få garnbutikker vi hadde hatt mulighet til å komme over uten omstendelige veiforklaringer på forhånd.

Morsom vindusutstilling, tiltrakk en garnfreak rett inn i butikken. 

Hadde det ikke vært for at jeg allerede hadde et heftig besøk hos Purl Soho bak meg, kunne dette besøket fort blitt styggdyrt. De hadde blant annet et kasjmirgarn som tilsynelatende hadde en kvalitet det kostet meg veldig tungt å la ligge igjen i hyllene. I tillegg hadde de mye flerfarget garn, og litt metallik-garn foruten vanlige ull- og bomullskvaliteter. Tilsynelatende litt mindre avskrekkende priser enn hos Purl var det også.

Nok av fristelser hos Lion brand Yarns

Foruten garnbutikker hadde designerspiren markert noen vintagebutikker på kartet over steder vi burde besøke. I Geenwich Village kom vi over Starstruck vintage clothing. Jeg har sjelden vært i en så fullstappet butikk, med et så variert vareutvalg i både positiv og negativ forstand. Mens Elvis Presley runget over stereoanlegget i butikken smøg designerspiren seg mellom stativer fylt opp av cowboy-boots, ballkjoler og en og annen sørstatsuniform på jakt etter en skatt.

Nok å velge mellom. Kvaliteten var derimot svært varierende. 

Det er vel neppe nødvendig å utbrodere hvor dyrt besøket på Purl ble. Hadde det enda blitt med ett besøk, men det ble altså 2. Ingen av dem spesielt hyggelige for lommeboken eller kredittkortet som etterhvert begynte å lukte litt svidd. For garnentusiasten derimot varmet hvert kjøp stort, i kombinasjon med planer om nye og morsomme prosjekter. 

Legg merke til fottøyet. Fornuftig skodd skulle man tro, men den gang ei.

Jeg hadde imidlertid litt dårlig erfaring med lyset inne i butikken, hvor noen av fargene ble veldig annerledes så fort jeg kom ut i dagslys. Ikke nok til at jeg gikk tilbake og byttet garnet, men nok til å gi meg en liten "aha"-opplevelse.

Upper Eastside
Etter noen travle dager i Soho, tok vi turen opp til Upper East side. Dette er et mye roligere område enn det mer hektiske sør-Manhattan. Man merker ganske kjapt at tempoet er roligere her, i tillegg til at befolkningen er både eldre og mer velstående. Her kunne vi godt kunne tenkt oss mye mer tid. Så selv med besøk nr 2 og 5,5 dager til rådighet rakk vi likevel ikke alt vi hadde håpet å få med oss. Vi fikk derimot med oss et besøk i apple store, som fort kunne blitt dyrt om vi hadde fått litt bedre hjelp der.

Mange morsomme måter å drive reklame på. Denne gangen for en TV-kanal.

Designerspiren hadde plukket ut en vintage-butikk som holdt en generelt god standard på varene de solgte, hvor vi sikkert kunne ha gjort ett og annet kupp dersom vi hadde hatt litt mer plass i kofferten. - Det var blant annet en kiste, stol og et bilde jeg godt kunne ha tenkt å ha fått med meg hjem....

Mye morsomt mellom hyllene i denne vintage butikken. 

Litt lenger opp på Broadway fant vi The yarn company, som var en positiv opplevelse. Når de hørte hvor vi kom fra dro de oss gjennom hylle for hylle og presenterte både kvalitet og leverandør. Mye garn var laget eller farget spesielt for butikken, hvor designerspiren og undertegnede endte opp med hvert vårt nøste med spesialfarget garn.

Her kunne man fort gå seg bort i inspirasjon og ren entusiasme for lekkert garn.

Hos the Yarn company fikk vi også med oss et handlenett hvor vi kunne sortere garn etter farge. Eller som de også opplyste, perfekt til å handle vin i. Kan så absolutt se for meg at det kan være en mulighet.

Fungerer godt til både transport og garn og vin. 

Shoppingutbyttet
Når jeg ser tilbake på hva som sto på ønskelisten har jeg ikke avveket så altfor mye i forhold til hva jeg har gjort på tidligere innkjøpsrunder. På listen sto det stoffer og garn i oransje, rødt, okergult og petrol. Litt ekstra brunt har kommet med uten at det er en stor overraskelse, eller ulempe, da det sklir rett inn i den eksisterende garderoben.

Garnet er håndfarget. Kvalitetene under er silke og bomull. 

Det mest overraskende/ikke planlagte kjøpet var et marineblått blomstret ullstoff som jeg tenker å sy en jakke av, som jeg faktisk opplever som ett av de beste kjøpene. Kombinert med okergult garn, (som sto på listen), tror jeg dette kan bli en morsom kombinasjon. Stoffet passer i alle fall godt sammen med jeans, som også kom med i kofferten etter et besøk hos en Levis-forhandler en dag været ikke tillot skjørt og bare legger..

Ullstoff, sammen med garn i alpakka og bomull. 

Det var likevel silkekvalitetene som tiltrakk mest denne gangen. Mulig fordi vi nærmer oss sommer og en lettere årstid, hvor behovet for ull forhåpentligvis ikke vil være like stort. Håpet om varme dager kombinert med bare legger lever videre, sammen med ønsket om å sy en sommerkjole eller flere i en deilig silkekvalitet. Jeg fikk da også med garn i en silke/ullkvalitet som jeg håper vil fungere godt utover sommeren.

Kjent fargeskala, brunt, rødt og oransje. Alt i silke, eller garn i ull og silke. 

Man kan gå seg litt bort når utvalget blir så enormt, av både garn, stoffer, bånd etc. En av læringene fra forrige gang var at det var lite lurt å gjøre innkjøp på "det var fint"-impuls, da de materialene har en lei tendens til å bli liggende veldig lenge før det blir noe ut av det. Sånn sett har jeg større tro på at dette ikke skal bli liggende like lenge før jeg setter saks eller pinner i det vi har med hjem denne gangen.

Stoffer i petrol/mørk turkis sto på ønskelisten. Her sammen med alpakkagarn.

Forrige gang var jeg nok litt redd for å sette saksen i og ødelegge det vi hadde med hjem, da det virket så uoppnåelig å skulle tilbake til NY, i alle fall i overskuelig fremtid. Nå vet vi derimot at avstanden til NY på alle måter er oppnåelig. Vi må bare planlegge turen litt mer. For om vi skal tilbake? You bet! Det er bare et spørsmål om tid, (og litt penger). 

Klar for ny dag i NY. Vi kommer sterkere tilbake.

Reisefakta:
Reiste: med SAS
Flybilletter: ca 3995 NOK t/r per person
Bodde på: Washington Jefferson Hotel i Clinton, ikke langt fra Theathre district og Times Square.
Hotellet kostet ca 1200 NOK per rom per døgn eksl frokost. Denne inntok vi på en diner et kvartal unna.

Gull og litt sirkus

Dette har vært et i overkant langdrygt prosjekt, og vært svært nær ved å bli kassert mer enn en gang. Garnet, som ble innkjøpt i all hast på Sommerfuglen i København mens husbonden tålmodig hadde funnet seg en stol i et hjørne, og var antageligvis så forkommen som bare en mann kan være i en garnbutikk. Selv saumfarte jeg hyllene på jakt etter nye godbiter, og ble belønnet i rikelig monn. Jeg husker at jeg kom hjem med flere kvaliteter, men dette garnet var vel det jeg var mest i tvil om. I butikken så garnet bortimot gullfarget ut, - midt i blinken tenkte nå jeg inntil jeg kom hjem og så det i dagslys.

Bolero i ull og silkekvalitet. 

Utenfor butikken kunne fargen nemlig veksle mellom gull, okergult til litt grumsete grønn-brun som jeg ikke syntes var like fint. Omfanget av de gule og røde spettene i garnet hadde jeg heller ikke forutsett. Det ble dermed tidlig klart at modellen måtte være enkel om det ene ikke skulle slå det andre ihjel. Det er nå slutt på tog-strikk og inn med TV-strikk. Det har vist seg å være et ikke nødvendigvis godt bytte. Jeg har nemlig sjelden klart å gjøre så mye feilstrikk på et og samme strikketøy. Er det mulig har jeg lyst til å si, men ja det er visst det.

Helt enkel i modellen, da garnet krever nok oppmerksomhet.

Mønsteret til boleroen er mitt eget, strikket etter mål og utregning på kalkulator-metoden. En metode jeg har hatt vekslende hell med.Først så hadde jeg feilberegnet strikkefastheten, som krevde den første av mange omstrikker. En ny utregning ga nye maskeantall og på'n igjen med friskt mot. Når jeg hadde strikket ferdig det første forstykket ble det klart at jeg hadde en forskjell på en 1/2 rille i forhold til bakstykket. Dette synes nok kun for de som vet det, men hun som vet det orket ikke å strikke ryggen en 3. gang.

Bør kunne brukes til blå mønstret kjole utover sommeren, dersom sommeren kommer da?

Jeg vet ikke hviket program jeg fulgte med på TV når jeg strikket forstykke nummer 2, men her klarte jeg å strikke det nesten 2,5 cm for langt i tillegg til at jeg hadde lagt til en ekstra økning før ermefellingen. Opprekk og omstrikk var igjen løsningen. Ermene hadde jeg egentlig planlagt å ha lange, men var usikker på om jeg hadde nok garn. Dermed endte jeg opp med en variant av 3/4 lange ermer i stedet. I ettertid ser jeg at jeg hadde hatt mer enn nok garn til å gjøre dem lange, men etter all omstrikk er det neppe aktuelt å endre på det nå. Ermekuppelen ble strikket 3 ganger før jeg ble fornøyd, men det er heldigvis et tilbakelagt kapittel nå.

De røde knappene på gull, ga litt for mange assosiasjoner til sirkus for undertegnede.

Knappene
Først tenkte jeg at det måtte være fint med rød knapper i boleroen på grunn av de røde spettene. Men når jeg så resultatet fikk jeg umiddelbart assosiasjoner til sirkus... Nå kan man mene hva man vil om sirkus, men å gå rundt å se ut som et hadde jeg ingen planer om. Ulike knapper ble forsøkt før jeg var så heldig å finne noen gyldne knapper i lageret. Vel, enkelte ganger kan man ha flaks.

De gyldne knappene passet fint i fargen, i tillegg til at de ikke sloss med garnet om oppmerksomheten. 

Resultatet
Boleroen ble ikke slik jeg hadde forestilt meg. Jeg opplever at jeg synes garnet er "bråkete", og er ikke helt sikker på om jeg er komfortabel med det. Selv om jeg har strikket med garnet før i andre farger, har jeg aldri opplevd det som så uryddig eller bråkete som jeg gjør nå. Det jeg er er fornøyd med er passformen, muligens et resultat av at jeg strikket boleroen mer slik jeg ville ha sydd den. Dvs en størrelsesforskjell på for og bakstykke, hvor forstykket er 2-3 cm bredere enn bakstykket. Vel, tiden vil vise om den slår an eller ikke.

Gull eller oker kan muligens også brukes sammen med tomatrød?

Nedtelling og nissen
Designerspiren og jeg har kun dager igjen før vi setter oss på flyet til NYC. Vi sjekker daglig værmeldingen, og kan knapt skjule hvor mye vi gleder oss. Husbonden som ser for seg en uke på pølser og Grandiosa påstår han gleder seg til litt ro i heimen, hvordan jeg nå skal tolke det? Timingen for reisen er ikke helt optimal da jeg såvidt rekker å legge inn en arbeidsuke i ny jobb før vi reiser. Men så var reisen planlagt for over et halvt år siden og måtte også tilpasses designerspirens eksamenstid, så sånn blir det altså noen ganger.

Klare til å farte gatelangs i NY, på jakt etter "skatter" og gode opplevelser. 

Før reisefeberen tar oss helt, bruker jeg dagene til å lete etter en forsvunnet bunadsskjorte! En nieses konfirmasjon gir meg en gylden anledning til å lufte bunaden mer enn bare på 17.mai i år. Og mens bryderi rundt bunadsskjorter for de fleste er forbundet å stryke dem, er det et luksusproblem for undertegnede som ikke kan finne sin. Jeg gjør som jeg alltid gjør, skylder på nissen som også har en lei tendens til å gjemme brillene mine. Så vet vi i alle fall det.

Nissen har gjemt bunadsskjorten. Ikke så lett å få strøket og gjort den klar til konfirmasjon da.

Faktaboks
Design: eget
Materialer: Sarah Tweed, 50% morbærsilke, 10% bourette silke, 40% ull
Fra lager: ja
Forbruk: 200 g// 175 m pr 50 g
Tilbehør: 5 knappet
Farge: Gull-aktig? med røde og gule spetter
Pinner: 3,5, 20 m = 10 cm
Kjøpt hos: Sommerfuglen i København
Størrelse: S/36

Semesteravslutning

Mandagskveldene har vært "hellige" det siste året. De er blitt tilbragt på tegnekurs, som har vært intet mindre enn en ren vitamininnsprøytning. Selv om mandagene har blitt lange med jobb og kurs har disse kveldene vært høyt skattet. Det å møte andre likesinnede kombinert med faglig tilnærming har merkelig nok resultert i ytterligere inspirasjon på syrommet! Klassen har bestått av en gruppe på kun 8 personer. Dette har vært en både god størrelse på gruppen og sammensetning av menn og kvinner fra 20-65 år. Dermed har forholdene ligget til rette for å både bli godt kjent og for individuell veiledning av kursleder.

Pennetegning, inspirert av minner fra Amsterdam. 

Semesteret ble avsluttet på passende vis for en kunstskole med en uhøytidelig vernissage: utstilling av "studentenes" arbeider, Champagne og jordbær. Etter 2 semestre er det dessverre slutt, så utfordringen blir nå å finne ett nytt kreativt rom utover høsten, uten at det blir altfor seriøst. - Kurset har vært en god påminnelse om hvor viktig det er å tørre å leke litt og bevege seg ut av komfortsonen om man skal utvikle seg videre. Dessuten er det veldig morsomt og kan absolutt anbefales. :)

Inspirert? Sjekk ut sidene til Nydalen kunstskole.

En forsmak på sommeren?

Vi hadde en liten deilig forsmak på sommeren i går, med opp mot 20 c i solkroken på terrassen. Jeg rigget meg til med strikketøy og is-te på terrassen, hvor vi bestemte at vi måtte jo grille i løpet av helgen når været var så fint! Husbonden står i skrivende stund ute i kjølige 7 c, vind og regn og forsøker etter beste evne å holde maten varm... Eller jage bort pingvinene som han beskriver det. Ikke mye som lenger minner om en forsmak på sommeren med andre ord. Selv har jeg den langt mer takknemlige oppgaven med å sørge for tilbehøret, godt installert innendørs. Det er lite som tyder på at middagen blir inntatt under åpen himmel i dag.

En sommerkjole har sett dagens lys, etter å ha ligget på vent siden i fjor.

Det var nå en gang mer enn utsiktene til mat under åpen himmel som inspirerte til sommerlige aktiviteter. Et blomstret linstoff innkjøpt i London i fjor vår har stått på "to-do"-listen siden det kom hjem. Planen var i utgangspunktet å sy en omslagskjole av stoffet, uten at jeg helt husker hvorfor. For det var på langt fra nok stoff til en slik løsning. Ikke at jeg er ukjent med den problemstillingen. Løsningen ble en favoritt fra i fjor, en modell som jeg sydde ikke bare en, men 3 ganger.

3 kjoler sydd fra samme utgangspunkt, men med små justeringer i modellen.

Alt så dermed ut til å skulle gå relativt knirkefritt. Utfordringen lå heller i hvordan jeg kunne gi kjolen det lille ekstra uten å overskygge det nydelige stoffet. Det er vanskelig å få frem på bildene, men vevingen og glansen i stoffet gjør at det ser litt mer enn bare "vanlig" lin ut. Etter som jeg husker var ikke stoffet spesielt rimelig heller, så jeg antar at kvaliteten er deretter.

Kjolen er helforet med et viskosefor.

Selv om det krøller, - for lin er nå en gang lin.. Dyr eller billig så krøller den, selv om det er stor forskjell på lin. Noe lin faller tyngre og kan dermed krølle mindre som en følge av tyngden i stoffet. Denne linen er heller ikke så stiv som for eksempel den linen jeg benyttet til å sy linskjørtet av i forrige uke, som er av en rimeligere type. - Hele kjolen er skråklippet, det samme er foret for å sikre en bedre fall, noe jeg ser var et godt valg. Det eneste som kan være et aber er at kjolen har en tendens til å dra seg litt mer opp når man sitter, noe man altså bør være litt oppmerksom på.

Kjolen er sydd godt inn i ryggen for å få mest mulig fasong, samt at det gjør at skjørtet bak får litt ekstra "sving". 

Modellen fordrer at det skal være et bånd under bysten. Jeg ønsket å trekke ut en av fargene i stoffet, og kom etter mye prøving og feiling frem til at en tynn rød rolur var det som skulle til. Brunt tok for mye oppmerksomhet fra stoffet, det samme ville en bredere stripe i rødt under bysten gjøre. Rysjer nederst på skjørtet ble også forsøkt, men forkastet etter innspill fra designerspiren som nok synes mor kan "ta litt av" når det gjelder bruk av rysjer.

Den røde roluren ble den eneste pynten på kjolen. 

Ermeløs eller hodeløs?
Innforingen i halsen ble gjort i samme stoff som kjolestoffet, da jeg ikke hadde noe rødt stoff for hånden som hadde kunnet passe i fargen. Klok av skade, turde jeg ikke å bevege meg ut for å lete etter kun 20 cm med rødt stoff, da det har en tendens til å bli svært dyrt. Overraskelsen var vel heller at jeg glemte å sy ermer i kjolen! For planen var opprinnelig å sy en enkel kjole med korte ermer. Dette kom jeg først på når jeg så at jeg hadde uvanlig mye stoff igjen når jeg var ferdig. Vel sånn kan det altså gå enkelte ganger.

Kjolen kan fort bli litt i korteste laget når man sitter, men med en "drage-hund" på fanget ordnet det meste seg.
Kostymet til Maja ordnet designerspiren til Halloween i fjor.... Hvorfor hun har fått det på i dag må fåglarne vite.

Resultatet
Hva skal jeg si. Kjolen endte opp som både ermeløs og sommerlig - og kanskje litt mer fest enn jeg hadde tenkt. Godt man da har en passende bolero fra i fjor som kan gjøre den litt mer anvendelig, og litt mindre fest. Alt i alt synes jeg at stoffet er såpass nydelig at jeg ikke tviler på at kjolen kommer til å bli brukt. - Jeg blir bare litt mer avhengig av en bolero enn jeg i utgangspunktet hadde tenkt. Og skulle det bli helt feil har jeg, hold dere fast: nok stoff til å sy ermer i den.

Boleroen fra i fjor kommer godt med når man "glemmer" å sy på alle delene.

Strikk på ville veier
At det oppsto forviklinger med tog-strikk må sees på som mindre problemer i forhold til de forviklinger som oppstår når jeg nå i større grad har gjenopptatt strikking foran TV-en. En bolero etter eget mønster burde etter alle solemerker ha vært ferdig for lengst, med tanke på hvor lang tid jeg har brukt på den. Stadige og like ubegripelige feilstrikk ser ut til å ramme prosjektet, som mer og mer ligner på en never ending story. Sist så oppdaget jeg at jeg hadde strikket det ene forstykket 2,5 cm lengre enn det andre. Rillekantene på alle delene har jeg også klart å rote med... Og slik ser det ut til å fortsette...

Her burde jeg oppdaget at den ene delen var lengre enn den andre, istedet for å forsøke å strekke delene til å passe sammen. 

Det er den kommende turen til NY med lovnader om påfyll i lageret som er inspirasjonen til å sy opp og strikke ned en stor lagerbeholdning. Vi følger spent med på værmeldinger og krysser fingrene for både sol, varme og mulighet for bare legger. - Selv om opptil flere (garn og sko)butikker er krysset av som viktige steder å besøke, har vi fortsatt et håp om å kunne sitte i Central Park, spise is og dingle med beina en deilig dag i mai.

Faktaboks 
Design: Burda 6528, Miss petit
Materialer: 1,2 m lin og 1,2 m forstoff
Fra lager: ja
Farge: lys beige med røde blomster og brune detaljer
Kjøpt hos: Misan i London
Tilbehør: 1 glidelås 55 cm, vliselin
Størrelse: 36

Snart kommer Spirit....

Det er igjen noe å glede seg til for alle Kim Hargreaves fans. En hyggelig email varslet om at det igjen var på tide å oppdatere en etterhvert anseelig samling med bøker fra Hargreaves. For selv om jeg forsøker å holde igjen på innkjøp av mer garn, (før vi reiser til NY), har jeg ikke pålagt meg de samme begrensningene for innkjøp av nye strikkehefter.

Som vanlig er de fulle av fristelser for en strikker. 

Modellene er for det meste laget i lyse og sommerlige farger, med noen nye elementer i designet. Jeg har allerede plukket meg ut noen favoritter som jeg håper å få på pinnene i løpet av våren. Jeg bør i alle fall ikke mangle garn til prosjektene. Utfordringen ligger da heller i at 90 % av lageret består av ull- eller alpakkablandinger. Kanskje ikke det beste utgangspunktet for sommerklær?

Poise, en av favorittene fra Spirit.

Jeg ser nå en konsekvens av at pendlingen holder på å ta slutt, nemlig mindre fast strikketid. Jeg har kjørt de siste ukene til og fra jobb, og selv om jeg fortsatt bruker godt over timen på reiseveien så har jeg ikke lenger den samme timen til å strikke. Det er tross alt et stykke igjen til jeg er komfortabel med å strikke og kjøre bil på samme tid, selv om jeg skulle sitte fast i bortimot stillestående bilkø. Jeg registrerer dog at enkelte gjør det utroligste ting mens de kjører bil. Sminker seg eller leser avisen for å nevne noe.

Sunny, passer godt til navnet sitt i denne okergule fargen. Strikket i Panama fra Rowan.

Med ny jobb og kortere reisevei rett om hjørnet håper jeg dog på mer strikketid på terrassen i sommer. Den nye lille røde bilen ankom for et par dager siden, og det er liten tvil om at et nytt vennskapsbånd er knyttet. Lånebilen hadde mye mer fancy utstyr, men den lille røde er bare så mye morsommere å kjøre. Så liten og nett at lukeparkering i Oslo gikk som en lek, selv uten ryggekamera. GPS-en skulle jeg dog gjerne ha beholdt når jeg forviller meg rundt i Oslos gater, uten å være utstyrt med all verdens av retningssans.

Shatter, står også på listen over mulige prosjekter for sommeren. 

Gode nyheter kan vel ikke deles for ofte? Nyheten om boken ga i alle fall meg en veldig god start på dagen. Boken Spirit kan kjøpes direkte fra siden til Kim Kargreaves. God inspirasjon. :)

Vårtegn

Snøen har ligget tung her til inntil for en uke siden. Så mye snø har vi hatt at jeg begynte å forberede meg på 17.mai-tog i skisporet - med bunad! Forrige helg ble vi "belønnet" med regn og atter regn, og i løpet av en uke var snøen et tilbakelagt kapittel også her. - Og plutselig ble det vår. Små grønne tuster tittet frem, lokalavisen presenterte bilder av barn med blomsterknopper i nevene og våren kunne endelig erklæres for åpnet. Med en russ i huset så merker vi at det nærmer seg mai, og så skal det sies at med en videregående skole i nabolaget er dunke-dunke-musikk et sikkert vårtegn uansett hva gradestokken måtte si. .

Linskjørt i vårfarger. 

Nok utenomsnakk, for prosjektet som skal presenteres  er et resultat av en liten shoppingglipp på (hvor ellers) Lillestrøm sysenter. Denne gangen var det ikke påfyll av tråd som bragte meg på villspor, men leting etter litt jeansstoff som skulle supplere noe fra lageret. Det var ingenting å si på utvalget av dongeri eller jeansstoffene, men de traff ikke fargen på det jeg skulle bruke det til. På vei ut nærmest snublet jeg over linstoffene. - Vårfarger og tanken på varme dager var nok til å finne et egnet prosjekt. Husbonden og jeg har tross alt planlagt Italia-ferie i år, og dermed sikret oss noen soldager. Og hva er vel mer komfortabelt enn lin i varmen.

Skjørtet er helt enkelt i fasongen. Klippingen er årsaken til det fine fallet. 

Mer overtalelse trengte jeg ikke, og linstoffene fant seg raskt til rette i handleposen. Jeg vurderte flere modeller, enkelt rett med eller uten rysjer, klokkefasong, A-linjet m.m. Tul slutt endte jeg opp med en lett utskrådd modell, klippet på skrå i stoffet for å få mer fall i skjørtet. Ved å klippe det på skrå i forhold til vevingen vil man som regel få litt mer liv eller fall i stoffet. Det krever litt mer stoff, ca 20-30 cm, men  jeg hadde tatt med de ekstra cm for å kunne klippe rysjer om det skulle være aktuelt.

Skjørtet er foret med et lyst beige for i en viskosekvalitet. 

Linningen ble klippet bred, og på det viset unngikk jeg å lage innsnitt. Ikke at det hadde betydd noe særlig, men det gjorde jobben litt enklere. Skjørtet ble samtidig foret med et enkelt lyst viskosefor. Dette ble ikke skråklippet, noe jeg i ettertid tror hadde vært smart. Et skråklippet stoff oppfører seg litt annerledes, det blir litt mer elastisk på en måte, og trekker seg opp på en annen måte enn et skjørt som er klippet etter trådretningen. Foret måtte dermed lages litt kortere enn hva jeg normalt ville gjort.

Skjørtet fungerer godt sammen med rustfarger. 

Jeg tror jeg hadde veldig store forventninger til skjørtet, fordi jeg syntes stoffet var så flott. Da det var ferdig var jeg langt fra like overbevist om at det kom til å bli vårens/sommerens store hit. Ulike bånd ble testet ut, men syntes ikke at det var noe som overbeviste. Sort ble for hardt, brunt ble litt kjedelig, rust fungerte i fargen, men ble fort litt for dominerende. Bånd ble testet ut i kanten på linningen, nederst på kanten m.m. uten at jeg klarte å finne det som løftet plagget. Rimelig frustrert endte jeg opp med å sette en sløyfe i kanten på linningen. Jeg har ikke "giftet meg med den, men den sitter der inntil jeg har funnet den endelige og ultimate løsningen. 

Ser at sløyfen er et fremmedelement, men får sitte der men jeg savner den berømte prikken over i-en .

Resultatet
Skjørtet ble en liten nedtur i forhold til forventningene. Lin krøller! Er egentlig veldig glad i lin, men "glemmer" fra år til år hvor mye det krøller. Jeg trodde det rett og slett også skulle bli finere, fordi jeg syntes stoffet var så lekkert i butikken. Nå kjøpte jeg også lin i en matchende farge sammen med skjørtestoffet, for å sy en jakke til, så jeg håper kombinasjonen av disse 2 plaggene kan fungere og bli godt brukt utover vår- og sommeren. - Om noen har noen forslag til hva som kan løfte skjørtet ytterligere mottas de med takk.

Det rustfargede stoffet ble kjøpt inn som jakkestoff, til bruk sammen med skjørtestoffet. Garnet er en herlighet i alpakka...

Drivhus og loppefunn
Planting og oppstart i drivhuset er et annet sikkert vårtegn. I fjor hadde vi stor suksess med reddiker, tomater, agurker og salat, i tillegg til en rekke urter. Vi slet derimot med å få til paprika, chili og melon. Om andre mer erfarne drivhusbrukere har noen gode tips om hva som fungerer godt i drivhus, helst noe spiselig, så mottas de også med stor takk. Akkurat nå er vi mest spent på om sitrontreet kommer til å klare seg etter at det sto i stuen i flere uken, hvor bikkja brukte vanningsskålen som vannskål. Det utspant seg en daglig kamp om vannet med andre ord.

De førtste urter og grønnsaker er allerede på god vei etter å ha startet våren i vinduskarmen i stuen.

Med våren kommer hører også loppemarkedene til, hvor du både skal være tidlig ute og ha en klar oppfatning om hva du er ute etter. Husbonden kunne fortelle om elleville tilstander, hvor folk løp inn og sikret seg stoler eller bord de tydeligvis hadde sett seg ut på forhånd. Det hadde vært albuing, knuffing og krangling om hvem som hadde sett noe først. Designerspiren som kom hjem med favnen full av bøker kunne fortelle at hun nesten hadde blitt albuet ned av en eldre dame, som hadde holdt stø kurs mot porselenet. Med andre ord, er loppemarked nesten for risikosport å regne?

Her er det en som har forstått hva som gleder mer enn blomster. 

Loppefunnet denne helgen gjorde husbonden. Egentlig var "bestillingen" et gammelt instrument som jeg kunne henge på veggen. Istedet for veggpynt kommer husbonden hjem med en gammel Singer symaskin med tilhørende bord. En lapp var festet til bordet hvor det sto: Min tipp-oldemor hadde sitt levebrød av denne symaskinen. Den ser faktisk ut til å fungere, og i skuffen under bordet kunne vi finne deler og det man måtte trenge av ekstrautstyr. Den kommer neppe til å erstatte overlocken med det første, men glad for loppefunnet ble jeg så absolutt.

Faktaboks
Design: eget
Materialer: lin-blandingskvalitet
Fra lager: nei
Forbruk: 0,8 m linstoff, 0,5 m forstoff
Tilbehør: glidelås 25 cm, vliseline
Farge: lys beige med mønster i sort, rust og lilla
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Størrelse: S/36