10. mai 2020

Fra ide til design

"Hvor lang tid bruker du på å utvikle et design?" Det er vanskelig å gi et klart svar på. Noen design kommer lettere på plass enn andre. Noen ganger klaffer alt, mens andre ganger kan jeg kjøre meg helt fast, og må legge det vekk i flere måneder før jeg klarer å se på det med nye øyne igjen. For selv om jeg har et bilde i hodet er det langt fra regelen at resultatet ender opp akkurat slik. Det kan hende at mønsteret ikke blir helt som jeg hadde sett for meg, fargenes samspill. Men prosessen fordrer at det skal være rom for å utforske og gjøre endringer. Og nå kan jeg bruke mye tid på det jeg kaller kreativ-drodling. For det jeg liker aller best ved utviklingen av et nytt design er nettopp prosessen. Faktisk enda mer enn å få det ferdig. For i innspurten har jeg gjerne allerede fått en ny idé som jeg har lyst til å teste ut. Tilnærming til utviklingen av et nytt design vil avhengig av hva designeren er mest opptatt av, lar seg inspirere av, og dennes bakgrunn. Det er med andre ord ingen fasit.
Mønsterrapporter og fasong vil være avgjørende for skalering, hvor mange størrelser og hvor store hopp i cm mellom dem. 
 Inspirasjonskilder
Selve inspirasjonen kan jeg hente fra mange steder. Det kan være en historie som gir meg noen assosiasjoner til f.eks en følelse som jeg former videre til et uttrykk i et plagg. Som f.eks livlighet, som vil gjenspeiles i fargebruken. Jeg henter også mye inspirasjon fra folkloren, drakthistorie og er nok mye påvirket av bunadene jeg arbeider med i systuen. Tekstiler og trykk er en stor inspirasjonskilde, som trykte bomullsstoffer brukt i blant annet forklær i Signes Blomsterliv.
Jeg er spesielt glad i omslagsjakker mye på grunn av linjene i plagget. Foto Are Knudsen
Balanse, linjer, passform og snitt er det jeg liker best å arbeide med i et design. I prosessen er det mange ting som skal avgjøres. Da form og snitt er for meg det viktigste er det også her jeg begynner. Når det er på plass jobber jeg videre med paletter. Ønsker jeg et livlig, dempet, seriøst uttrykk etc. Valg av farger, og intensiteten blir ofte satt i denne delen av prosessen. Er det et ensfarget design vil prøvelappstrikking herfra dreie seg om strikkefasthet, tekstur, valg av egnet garnkvalitet og ev utprøving av et mønster som skal forsterke det uttrykket jeg ønsker på plagget, som f.eks på genseren Linea, eller rysjene på Flora.
Rysjene i Flora ble strikket i flere omganger før jeg fant riktig "formel".  Foto Are Knudsen 
Materialer
Valg av materialer avgjøres som regel som en følge av modell, bruk, mønster og farger. Er det et mønster som krever mange masker for å komme tydelig frem så velges et tynnere garn. Eller er det en oppskrift til voksne eller små barn, med tanke på vask og kløing. Er det viktig at det holder fasongen, hvor stivt eller mykt bør eller kan det være. Og hvilke farger er tilgjengelige i de ulike kvalitetene.
Vanskelig å komme utenom prøvelapper. Men de reduserer til gjengjeld behovet for opprekk. 
Prøvelapper og atter prøvelapper
Er det flere farger så må prøvelappsttikkingen utvides til fargeprøver og sammensetninger. Jeg har erfart flere ganger at diagrammet også må justeres. Og noen ganger synes jeg rett og slett ikke at mønsteret harmonerer med de fargene jeg har valgt. Og da er spørsmålet, velger jeg å arbeide med fargene eller diagrammet. Svaret på det er at det kommer an på om jeg synes fargen eller mønsteret er viktigst i akkurat det designet jeg arbeider med. Å finne akkurat den riktige fargekombinasjonen kan være en morsom, men også krevende øvelse. Innimellom kan det dreie seg om bare små nyanser for om noe harmonerer eller ikke. Fargene skal balansere, men blir de for harmoniske kan det bli kjedelig. Og bryter det for mye vil det ta oppmerksomheten bort fra det andre eller virke rotete. Og da mister jeg balansen som jeg er opptatt av.
Noen ganger blir iveren etter å sette i gang med for stor til at jeg klarer å vente til hele plagget er strikket ferdig.
Utregning av et design gjør jeg gjerne litt i etapper. Strikker jeg i kjente garnkvaliteter har jeg etterhvert fått erfaring på hvor og når jeg bør legge inn økninger og fellinger for å få den passformen jeg vil ha. Men å lage et nytt design innebærer stor vilje til å rekke opp! En av de første tingene jeg lærte når jeg begynte å sy var «Det er ingen som ser hvor mange ganger du har sprettet opp en søm, men de ser det om du ikke har gjort det.» Jeg har tatt med meg den lærdommen til strikking!En for meg ny kvalitet vil kreve langt flere strikkeprøver. Enkelte design har jeg antageligvis strikket opp både 3-4 ganger før jeg er fornøyd.

Dekorering gjør jeg på de plaggene hvor jeg er ute etter å forsterke et feminint uttrykk, som f.eks Ingrids kofte. Kanskje ikke så rart da det er nettopp feminine linjer og snitt det hele begynner med.

Eksterne hjelpere
Neste skritt i prosessen er ren-skrivning av notater. Alt av justeringer underveis, innspill fra eventuelle teststrikkere skal nå sammenstilles og skrives ned i en forståelig veiledning. Neste skritt er skalering opp og ned i ulike størrelser, jeg kan avsløre at det ligger MANGE timer med utregninger bak et design,  og sende dem til en teknisk redaktør for korrektur og kvalitetssikring av tall. Jeg får også grafisk hjelp til å få rentegnet ev diagram, laget i Excel over til Illustrator.

Er det en godt utprøvet modell trenger den som regel ikke sendes til teststrikk når den har en teknisk redaktør som kontrollerer alle tall. I forbindelse med bokutgivelsene mine har jeg brukt modellstrikkere, som tester ut modellen samtidig som de lager prototypen. Nye fasonger vil jeg gjerne ha testet ut i flere størrelser, for å være sikker på at jeg har truffet rett på passformen.

Jeg har mindre profesjonell fotohjelp nå enn tidligere. Det er flere grunner til det, blant annet at min faste modell ble gravid, samt at fotografen har vært mer enn opptatt. Jeg har innsett mine egne begrensinger både bak og foran fotoapparatet, så det er noe jeg ønsker å finne en løsning på fremover. Jeg pleier å si, "vi tar det til høsten, etter 17.mai og bunadsesongen". Spørsmålet er fortsatt hvilken høst.
Heddas kofte er straks klar for publisering på Ravelry på både norsk og engelsk.
Det blir mye hodeløse modeller når man hverken har modell eller fotograf tilgjengelig. 
Noen design får jeg også hjelp med å oversette til Engelsk før jeg legger dem ut på Ravelry. Så det å lage et design innebærer både utgifter til materialer, til teknisk redigering, oversettelse, foto, og regnskap. Med prøving og feiling regner jeg sjelden mindre enn 100 timer på å utvikle en ny kofte fra begynnelse til slutt, inkl strikking, utregninger, dekorering, etc..

Litt alvor
Jeg skal innrømme at det mer enn en gang hender at jeg lurer på hvorfor jeg gjør dette tidkrevende arbeide. Hvorfor ikke bare sitte og kose meg med strikkingen helt for meg selv som før? Per nå så anser jeg det vel som en blanding av kreativ glede og galskap. Men det skal ikke stikkes under en stol at det er frustrerende å se hvordan store aktører pøser ut med gratisoppskrifter og slik devaluerer alt det arbeidet som ligger bak utviklingen av en strikkeoppskrift. For en garnleverandør blir en strikkeoppskrift markedsføring av deres produkt. De lever av å selge garn. For en uavhengig designer er strikkeoppskriften selve produktet, som de lever av. Effekten av markedsføringen blir en forbruker som forventer at strikkeoppskrifter er gratis. Det er fryktelig synd fordi det undergraver strikkeoppskriftens verdi. Også blir det så enkelt å dele, uten at man nødvendigvis tenker på konsekvensen for den lille aktøren. Ei heller husker på at oppskriften er beskyttet av loven om opphavsrett? Så om du gjerne vil beholde mangfoldet, så husk gjerne på hvem avsenderen av strikkeoppskriften er. Er det en stor garnleverandør som lever av å selge garn, eller en liten aktør som  som lever av sin kreativitet?
Strikke-og skaperglede. 

Ps. Sjekk gjerne ut de nye sidene til HelleSiggerud.no på FaceBook og Instagram. Her er det bare strikking!

2. mai 2020

Bunad laget i Norge, spiller det noen rolle da?

 Denne våren har blitt veldig annerledes enn hva jeg hadde sett for meg. 1.mars skulle jeg endelig ta sats og starte helt for meg selv. Så kom Covid-19, og prøving i systuen ble plutselig veldig vanskelig. I ventetiden har det blitt sydd underskjørt, reparasjon av vesker og belter, samt andre ting som kunne sys ferdig uten prøving. Selv om lettelsen var stor da det nylig ble åpnet opp for at «en til en» bedrifter kunne starte opp igjen, så skal det ikke stikkes under en stol at denne sesongen blir noe jeg kommer til å huske lenge. Men hyggelige lyspunkter er det så absolutt. For til tross for annerledes feiring i år, så mottar jeg fortsatt henvendelser fra dem som gjerne vil ha sydd om bunaden sin til 17.mai. Noen skal sitte i sofaen, andre stå i hagen sin, eller reise bort. Men bunaden den skal på! Dette plagget betyr noe helt spesielt for oss.
Albert og jeg iført finstasen klare til nasjonaldagen. 
Rundt 80 - 90 prosent av det jeg gjør i systuen er justering, reparasjon og omsøm av nyere eller eldre bunader. Men de siste 10-20 prosentene kommer for å få sydd en helt ny bunad. Og da kommer av og til spørsmålet opp, spiller det noen rolle om bunaden er produsert i Norge eller ikke? Jeg kan bekrefte at for majoriteten av dem som kommer til systuen min så spiller det en rolle.  Selv tenker jeg at det må være opp til hver enkelt å avgjøre om det betyr noe for dem eller ikke. For noen kan det være et spørsmål om økonomi, mens andre er kanskje ikke klar over hva som produseres hvor? Det viktigste er at du som anskaffer en ny bunad kan ta det jeg kaller et informert valg, slik at du faktisk kjøper den varen du tror du kjøper!

For mange må nødvendigvis ha en utenlandsprodusert bunad når tall viser at rundt 2/3 av alle nye bunader er produsert i utlandet. Det er ikke sånn at bunader produsert i utlandet nødvendigvis har dårligere kvalitet, men dette er også et spørsmål om vi ønsker å beholde kompetansen og industrien i Norge. En problemstilling situasjonen med Covid-19 har aktualisert. Det ble plutselig veldig tydelig at vi ikke er selvforsynte på flere områder.

Bunadopplæringa
Som et ledd i å bevare og styrke kompetansen innen bunadtilvirkerfaget ble det i 2007 inngått et samarbeide mellom Norges Husflidslag, Noregs Ungdomslag, Norsk Folkedraktforum og Studieforbundet kultur og tradisjon om å lage et eget utdanningsløp. Opplæringen er lagt opp så du kan enten kombinere det som lærling eller arbeide i egen bedrift. Siden oppstarten har rundt 300 personer gjennomført hele kursrekken, og det er flere ganger satt opp ekstra kurs for å ta unna de lange ventelistene. Noe av det mest oppløftende er at vi ser at stadig flere unge nå velger å utdanne seg innen bunadtilvirkerfaget, et viktig steg for å senke gjennomsnittsalderen på de som skal videreføre kompetansen.
De fleste bunadene jeg har inne skal sys om og repareres etter å ha fulgt eieren i mange år.
Storproduksjon og effektivisering
Ifølge tall fra 2016 fantes det omtrent 2,5 millioner bunader i Norge! Det sier seg selv at mange har flere enn en bunad. En trend jeg også opplever i systuen. Flere kommer til meg med bunad nummer to eller tre. Noen har kjøpt alle nye, andre har fått en til konfirmasjon og arvet en annen. Samtidig så opplever jeg at å skaffe seg en bunad har blitt mer tilgjengelig for mange. Storproduksjon og effektivisering av produksjonen har bidratt til det.

Den store etterspørselen hadde vanskelig latt seg dekke opp av kun små lokale systuer. Og spesielt en del av produksjonen, broderingen, skaper utfordringer for storskalaproduksjon. En bunad kan ta alt fra 100-1500 timer å brodere. Du kan selv gange opp tidsbruken med en vanlig norsk industriarbeiderlønn. Det ville i så fall blitt et plagg de færreste av oss ville ha råd til.

Det har lenge vært utfordringer med å få tak i mange nok som både kan eller vil brodere. En del henger sammen med lønn, men også kompetanse og status. Brodering har kanskje ikke hatt samme status som «arbeide», på lik linje med mye annet håndverk? En konsekvens av dette ble at mange av de store aktørene allerede på 90-tallet flagget ut deler av sin produksjon til utlandet. Mange av dem som fortsatt broderer bunader i Norge har det som hobby, eller gjør det kanskje av ren idealisme? En av utfordringene ved utflaggingen er at det er med på å holde lønnsnivået nede for denne delen av yrket i Norge, samt at færre innehar kompetansen om håndverket.
Det er omlag 450 ulike registrerte bunader og folkedrakter. 
Dette handler også om betalingsvilje og evne. Det er tankevekkende å se i sammenheng med vår betalingsvilje når det kommer til sportsutstyr, elektronikk, storbyferier, designervesker eller oppussing. De fleste er innforstått med at det koster å ha en rørlegger eller snekker i arbeid, mens håndverkeren som syr bunader ikke kan forvente lignende kompensasjon. Også kan vi kanskje ikke se helt bort fra at det betyr noe at det er et håndverk ofte utført av kvinner?
Produksjonen av Akerdrakten er blant de bunadene som har blitt flagget ut.
En annen utfordring ved utenlandsproduksjonen er standardisering av bunadene. Skal du masseprodusere noe må du ha færrest mulig avvik. Ganske logisk, for avvik er kostbare i produksjon. Men det medfører at en del varianter og valgmuligheter blir borte. Og med dem en god del historie.

Andre typer avvik
Men så kan det innimellom oppstå andre typer avvik. Og noen av dem får jeg inn til systuen min. Som når håndsydde knapphull blir maskinsydde. Når noen tror man har kjøpt en skreddersydd bunad, som man aldri har prøvd før den dagen den skal hentes ferdig i butikken, og lurer på hvorfor den ikke passer. Eller når det skapes et inntrykk av at hele bunaden er "Made in Norway", når det kun er den aller siste tilpasningen som gjøres i butikken. Jeg har sett en del "nye" løsninger, endringer i broderier, feil farger i broderier, bruk av feil stoffer etc. Og synes det er fryktelig leit å måtte være den som forteller at, dette er en "ny" versjon, eller et alternativt broderi utviklet utenfor Norge.
Gudbrandsdalens festbunad. Den øverste er brodert riktig den andre er et eksempel på alternativ tolkning av broderiet produsert i utlandet. Bildet er lånt med tillatelse fra Norges Bunadhåndverkere. 
Et levende plagg
En utvikling av bunadenes utseende, utforming og bruk er naturlig. Om du ser på de første bunadene så var det mange kreative løsninger. En av utfordringene når bunadene kom var at man manglet kompetanse om hvordan de skulle sys. Så mange individuelle versjoner av bunadene ble laget at Klara Semb, "en av bunadens mødre", etter hvert ble en pådriver for å starte opp bunadskurs så man kunne lære å sy dem riktig. Det er også andre ting som har vært med på å påvirke utformingen av en bunad. For eksempel tilgangen på materialer. Flere bunader ble f.eks. hvite under eller etter krigen på grunn av materialmangel. Jeg har sett flere bunader med avvikende farger og tekstiler fra denne tidsperioden.

De siste årene har vi også gått tilbake til drakthistorien, og bruker flere eldre sømteknikker når vi monterer. På enkelte bunader bruker vi i dag mindre symaskin, og mer håndsøm enn tidligere fordi håndsøm gir oss mulighet til å forme plaggene på en annen måte enn det vi klarer med maskinsøm.
Det er de som argumenter for at bunaden fortsetter å være et levende plagg selv om endringen av den skjer i Kina? Mitt ankepunkt til det er at endringene ikke skjer fordi de det har en historisk eller lokal forankring, men som en følge av effektivisering på en fabrikk i utlandet.

Brodere selv?
Noen er flinkere til å ta sakene i egne hender enn andre, men redusert håndarbeideundervisning på skolene gjør at det blir lenger mellom dem som kan brodere. Men vi kunne med fordel oppfordre flere til å brodere bunaden sin selv. For å brodere en bunad holder det nemlig ofte at du er god på 3-5 ulike stingtyper, at du brodere jevnt og er tålmodig! Det kan nevnes at brodering skal ha samme terapeutiske effekt som strikking. Min erfaring er at de de bunadene som er brodert av farmor, en tante eller en selv blir også ekstra dyrebare for eieren.
Nytt stølebelte, og forkle, men selve bunaden er fra 1800-tallet. Broderiene i forkle ble reparert og gjenbrukt.
En investering for livet
En bunad er en investering enten den er produsert i Norge eller utlandet. Men da kan det være greit med en påminnelse om at den er en investering ikke bare i hele ditt liv, den kan også være med på å lage historie for mange generasjoner fremover. En av bunadene jeg har vært så heldig å få arbeide med denne våren er fra rundt 1880. Og etter at vi nå har reparert den, tyder alt på at den kommer til å overleve den neste generasjonen også. Og skulle det komme inn en ny gammel skatt, da er det greit at vi fortsatt har lokale håndverkere som sitter på kunnskapen om hvordan og hvorfor akkurat den bunaden ble sydd slik eller sånn.

Og om du fortsatt måtte lure, ja jeg jeg heier på de lokale håndverkerne og håper at vi fortsatt skal både beholde kunnskapen om og kunne produsere bunader i Norge. Og jeg skal selvfølgelig ha på meg bunad på nasjonaldagen. Uansett om jeg blir sittende i sofaen, eller står i hagen på utkikk etter det lokale korpset. Bunad, flagg, is og pølser. Det er tross alt 17.mai!

Kilder:

1.      Norges Bunadshåndverkere er en organisasjon som har arbeidet for at det skal bli lovpålagt å merke produksjonssted så forbrukeren blir opplyst om hva han eller hun egentlig kjøper, og kan ta informerte valg på bakgrunn av det. Alle medlemmer i organisasjonen har forpliktet seg til å ha en "hel-norsk" produksjon.
2.      Bunadopplæringa "Bunadopplæringa er eit samarbeid mellom Norges Husflidslag, Noregs Ungdomslag, Norsk Folkedraktforum og Studieforbundet kultur og tradisjon. Kursrekkja består av seks modular, til saman skal dette gje deltakarane ei brei innføring i praktisk bunadssaum. Kursrekkja er open for alle som ønskjer å lære meir om bunadssaum, anten som grunnlag for fritidsinteresser eller næring. Det er ein fordel med grunnleggjande kunnskap om saum. Det er mogleg å ta heile kursrekkja, eller berre enkeltmodular. Modulane er lagt opp etter vanskegrad med tilrådd rekkjefølgje, dess lenger ut i kursrekkja ein kjem, dess meir forkunnskap vil kursa krevje."

19. april 2020

Munnbind steg for steg

Om du hadde spurt meg i februar ville ikke munnbind ha vært det opplagte svaret på ting jeg skulle komme til å sy i systuen i 2020. Men det er mye som har skjedd på kort tid. Hele Norges befolkning er med på en dugnad for folkehelsen, og lite er helt som før. Selv om vi så vidt begynner å nærme oss en slags ny normalitet, er det få om noen som vet i hvilket tempo "tilbake til normalen" vil gå i. Mange bedrifter har måttet helt eller delvis stenge som en følge av smittevernstiltakene, systuer er blant de berørte.  For de fleste systuer har heldigvis fulgt smittevernstiltakene, for både sin egen og deres kunders sikkerhet, og stanset prøvinger i systuene. Det er nemlig vanskelig å gjøre justeringer, på et plagg som sitter på en kropp, når du samtidig skal holde deg på 2 meters avstand. Vi har derfor hatt en stillere vår en normalt, men har heldigvis likevel hatt en del å henge fingrene i. Men i slutten av april åpnes det opp for at vi igjen skal kunne arbeide "en til en" med noen forholdsregler. Bruk av munnbind ved inn-prøvinger er en av dem.

Munnbind vi lager selv er ikke medisinske munnbind. De beskytter ikke nødvendigvis deg mot smitte, men det beskytter andre mot smitte dersom du er smittet. Så ved å bruke munnbind er du med på å beskytte omgivelsene dine mot smittespredning. Fordelen ved et munnbind i tekstil er at det kan brukes flere ganger. Det kan vaskes og desinfiseres, og du kan finne den modellen som du synes sitter best på deg. 
Når jeg nå skulle i gang med å lage et munnbind var det viktig for meg at det kjentes behagelig og satt godt på. Det skulle kjennes godt å puste i og ikke gnage. Jeg har valgt bomullsstoffer da det tåler mye vask på høye temperaturer. En del quiltestoffer er gode og tette i vevingen. Bomull-sateng er anbefalt. Jeg har brukt bomullslerret i foret, som var vasket på 90 grader for å få god krymp og gjøre det så tett som mulig.
Dette er en veldig enkel modell som også kan sys i 3 lag med stoff. 
Jeg testet ut ulike modeller. En del beskrivelser henviser til at du skal legge inn et filter, mens andre syr munnbindet i tre lag med tekstil, noe jeg har gjort.  En av de vanligste veilederne for munnbind er en type hvor du tar utgangspunkt i et kvadratisk tøystykke som du bretter og setter strikk i hver side. Fordelen med denne typen er at den er veldig rask og enkel å sy. Selv syntes jeg den føltes mer "innestengt" enn den modellen som hadde en søm på midten. Jeg foretrakk også en løsning hvor festet går rundt hodet og ikke bare feste rundt ørene. Jeg fant nemlig fort ut at mine ører var lite egnet til å henge ting rundt som skulle holdes godt på plass. Det må sitte godt om jeg skal kunne jobbe i det.
Ulike modeller ble testet ut før jeg fant den jeg syntes satt best og var behageligst på.
Den andre typen er sydd sammen av to deler. Jeg tok utgangspunkt i et mønster fra tinyurl.com/munnbind. I YouTube videoen som beskriver fremgangsmåten anbefaler de en form for ståltråd som skal ligge over nesen for å få den til å ligge så tett som mulig over nesen. Jeg testet ut med ulike former for ståltråd, myke, tynnere eller tykkere, men kom til at jeg syntes det ble ubehagelig, og ikke forenlig med å bruke briller. Så jeg droppet ståltråden. Ellers syntes jeg denne varianten var mest behagelig med noen få endringer. Jeg testet den ut i to størrelser, og kom frem til at den minste passet meg godt. - Jeg er er relativt liten, 157 cm på strømpelisten.

Her er fremgangsmåten jeg brukte. 
Du trenger ca 15 cm med tekstil i et ytterstoff og tilsvarende i et forstoff.
ca 50-70 cm buksestrikk
En stor sikkerhetsnål til å tre strikken gjennom en løpegang
3 lag med tekstil. Tilsammen 6 deler.
  • Foret er klippet dobbelt x 2 til sammen 4 deler. 
  • Det forreste stoffet er klippet dobbelt, 2 deler. 
  • Sy alle 4 fordelene sammen midt foran. 
  • Legg det ytterste stoffet rette mot rette og sy sammen midt foran. 
  • Små hakk gjør at det blir mindre klumpete midt foran.

  • Klipp noen hakk i buen så det blir mindre klumpete.  
  • Kast over endene i hver ytterside, med sikk sakk-søm eller lignende. NB, husk å dele forstoffet på midten så det blir 2 lag med tekstil.
Her har jeg ikke klippet hakk på den første test-munnbindet, og syntes det ble litt klumpete.
Det ble sydd etter direksjoner fra YouTube videoen.
  • Legg for og ytterstoffet rette mot rette så du har 3 lag med stoff på hver side av midtsømmen. 
  • Sy sammen over og under.
  • Klipp av spissene på toppen.
Klipp av toppene for å få toppen mindre klumpete. 
  • Vreng og press ut delene. 
  • Sy en stikning (søm) ca 3 mm fra kanten på toppen.
Sy en søm helt øverst for å få delene til å sitte på plass. Det gir også litt mer hold i kanten.
  • Brett inn kantene dobbelt så du får en løpegang til strikken. Brett den første bretten helt inntil forstoffet så det går helt ut i kanten, men mindre du ønsker å ha en åpen lomme til å legge et filter i. Jeg har sydd over forstoffet og lukket munnbindet. 
  • Jeg har valgt å bruke strikk istedenfor knytebånd da jeg synes det satt bedre og var mer behagelig med strikk. 
Bruk en sikkerhetsnål for å tre strikken gjennom løpegangen. Du kan ev også bruke bendelbånd, snorer eller lignende om du ikke vil bruke strikk. 
  • Tre strikk først gjennom løpegang på den ene siden før du fortsetter og gjør det samme på andre siden. Du skal da ha en strikk som skal gå rundt hodet to ganger. 
  • Ønsker du heller å feste strikken rundt ørene tilpasser du lengden etter det. 
  • Tilpass strikken til ønsket lengde, og fest strikken med en knute. 
Denne modellen ga godt rom for nesen. Satt godt både på siden og under haken. 
  • Isteden for en knute kan du også bruke en snorstopper eller lignende. Noe jeg tror jeg kommer til å bruke, da det var behov for litt reguleringsmuligheter avhengig av frisyren - hvor høyt eller lavt jeg hadde festet håret. 
Da er det bare å boltre seg i lekre stoffer, og fornye garderoben med et lite utvalg med munnbind. Vi må tro at alt blir bra til slutt. Lykke til!

5. april 2020

Ulik innfarging, hva nå?

Du er kanskje kjent med problemstillingen? Midt i et strikkeprosjekt oppdager du at du har for lite garn. Og mens panikken brer seg så forstår du at muligheten for å få tak i et nøste i samme innfarging er lite sannsynlig. Vi er antageligvis mange som har strikket en genser og oppdaget en lysere eller mørkere stripe rett over magen når den er nesten ferdig. Det hjelper lite da at noen kommenterer at "du burde ha sjekket innfargingen på garnnøstene på forhånd". Men, noen ganger så oppdager vi det før stripen er et faktum. Selv har jeg en tendens i å starte på noe basert på garn jeg har liggende, ukuelig optimist i troen på at det kommer til å ordne seg. Mens andre ganger så kan jeg rive meg i håret over den samme optimismen. Men hva gjør du da?
Det er selvfølgelig en grense for hvor mye farger kan avvike før de ikke lar seg kombinere i samme plagg. Heldigvis er det sjelden, men det hender. Da jeg strikket Tuva oppdaget jeg at jeg hadde beregnet for lite garn. Jeg hadde hatt garnet liggende lenge og oppdaget raskt at nye fargepartier avvek mye. Men, fordelen ved et lettere melert garn er at det allerede er spill i garnet, og jeg var lite lysten til å begynne på nytt. Jeg manglet ca 50 gram, noe som tilsvarte nesten et erme.

Strikk i striper
Fargeforskjellen var markant, men jeg strikket vrangborden på ermene i det nye garnet. Når jeg kom over vrangborden strikket jeg 2 pinner med den gamle, så 2 pinner med den nye fargen. Dette fortsatte jeg med en del cm oppover før jeg byttet over til den gamle fargen igjen. Selv om jeg husker at jeg tenkte at "dette kommer ikke til å gå, de er for ulike" så ser jeg ikke selv hvor jeg har strikket med den nye eller gamle fargen uten å studere ermene på nært hold.

Andre ganger kan det løse seg ved at du legger skiftet i mønsteret. Jeg holder på med Emmas bolero nå. Og oppdaget at jeg hadde ulik innfarging på den lyse mønsterfargen. Den ene var litt lysere enn den andre. Men i mønsteret så synes det ikke. Jeg vet hvor skillet går, men ser det ikke. Ser du det? Andre ganger kan det være enklere å skjule i mønsteret. F.eks  ved en del tradisjonsmønstre er det striper, som gir et naturlig avbrekk. Det skal mye til for at du vil oppdage en ny farge da. Noen ganger kan fargen avvike for mye, men da skal du ha litt uflaks.
Også Frøya er strikket opp av 2 ulike partier. Her har jeg lagt fargeskiftene i stripene på mønsteret. 
Skille i naturlige brudd
Det er vanskeligere å skjule overganger i ensfarget. Selv sverger jeg til stripemetoden som jeg brukte på Tuva. En annen måte er å legge skiftene i naturlige brudd. Som ved overgangen mellom et erme og bol. Boleroen jeg har kalt "inspirert av Bøvertun" har jeg brukt 6 ulike innfarginger i bunnfargen. Jeg satt hjemme, antageligvis påske hvor alt var stengt, og hadde lyst til å bruke opp litt restegarn. Jeg hadde mye hvit alpakka, men lite likt. Og det var tidvis ganske stor forskjell på de ulike partiene. Noen var gulere eller gråere. Jeg løste det ved å strikke hele jakken i ulike partier.
Hele 6 ulike partier. Ser du hvor? En del av dem er ganske ulike. Spesielt partiet brukt i knappstolpen skilte seg mye ut, ved at det var påtagelig gulere. Men en kant som jeg laget mellom knappestolpe og jakken synes dette ikke.
  1. En del ble lagt til nederst på boleroen og mønsterstrikk. 
  2. Etter mønsterstrikken hadde jeg nok til resten av for og bakstykket i en del 
  3. Nederst på ermene strikket jeg i en farge
  4. Hvert erme ble strikket i ulike partier  (4 og 5)
  5. Knappestolpene ble strikket i det siste partiet. 
Når du vet om det så synes det, men jeg tror ikke mange andre vil tenke over - eller se det.


Helt nye løsninger?

Jeg er godt kjent med å bruke garn fra ulike partier i samme plagg. Som innehaver av et anseelig garnlager sitter jeg med mange påbegynte garnnøster som jeg ikke alltid klarer å finne bandolæret til, og som regel ordner det seg på et eller annet vis. Og fordi jeg ikke alltid vet helt hvor jeg ender når jeg begynner på et nytt design, er det greit at alt håp ikke er ute selv om jeg skulle gå tom. Ofte kan nye løsninger dukke opp nettopp som en følge av trådmangel. 

Forløperen til Nannas Genser (Strikk til alle anledninger) er et resultat av garnmangel. Jeg hadde kjøpt for lite av det blå garnet i forhold til hva jeg hadde tenkt. Dermed ble det striper i hele vrangborden som jeg også gjorde lengre enn planlagt. Den skulle egentlig ha vært mørkebrun, med et større blått felt i overdelen. Men, jeg synes den egentlig ble finere enn det jeg først hadde tenkt.


Det beste er selvfølgelig å ha nok garn fra samme parti, men det er godt å vite at det kan løse seg selv om man skulle ha feilberegnet garnmengden. Det kan skje den beste. 

Det er fortsatt noen dager igjen til påske og tid til å "proviantere" nok garn til neste strikkeprosjekt. Jeg anbefaler varmt å støtte opp om våre butikker og handle lokalt, Hold hodet kaldt og hjertet varmt. Klapp gjerne også for disse fantastiske damene, (det er som regel damer som jobber i garnbutikker), som står på i disse koronatider for at du og jeg skal få garn til akkurat det strikketøyet vi ønsker oss. Og hvem vet, det er kanskje også bra for husfreden at vi strikkeelskere får strikke? Så ta godt vare på garnbutikken din!

28. mars 2020

Er du en nupper?

"Har dere noe garn som ikke nupper?" Et ofte stilt spørsmål i garnbutikken. Og alltid like vanskelig å svare på. Men noen får nupper tilsynelatende uansett hva de strikker med, og andre har knapt sett en nupp i hele sitt liv.  Det er jo litt snodig at noen tilsynelatende kan gå gjennom hele livet uten å opparbeide seg så mye som en nupp på ullgenserne sine, mens andre har gensere som ser ut som om de har invitert til utvidet slekts-treff i nuppeland? Selv er jeg en nupper, det vil si at jeg gjør et eller annet for å tiltrekke meg alle disse nuppene.  Jeg har derfor forsøkt å grave litt i årsakene til at noen av oss tiltrekker oss flere nupper enn andre. For de som måtte lure, det er nupping på strikkeplagg jeg referer til.
En nupp
Men hva er en nupp? En ulltråd består av mange hår som er lagt oppå hverandre som så er tvunnet sammen. Da vil det naturlig stikke ut en begynnelse og ende på alle disse trådene. En nupp er et resultat av at det dras tråder ut av en ulltråd som dras frem og tilbake, og som til slutt rulles sammen til en liten knute.

Ull, ull og ull
Men først, ull er håret til et dyr. Vi bruker mye ull fra sau og alpakka i strikkeplagg. Saueullen har suverene egenskaper når det kommer til å ventilere og transportere fukt. Ulla kan faktisk holde på 30-35 prosent av sin egen vekt i fuktighet før du merker at den egentlig er våt. Dette henger sammen med at ullen har mange små luftlommer. Disse trekker til seg fuktighet som kommer som damp. Da åpner de opp det beskyttende skjellaget som ligger over og "suger fuktighet til seg." Varme og fukt er et viktig stikkord.
Den personlige faktoren - Varm eller frysepinn
Noen av oss er varme og andre er frysepinner. Noen er aktive, mens andre sitter mer stille. Noen gestikulerer mye, og andre har et mer moderat kroppspråk. Bevegelse skaper friksjon og varme. Bevegelsen drar også med seg tråder som stikker ut, og da begynner moroa. Fuktighet + varme + friksjon = nupp. For selve nuppingen blir en form for toving. Veiver du for eksempel mye mer armene, eller har en skulderveske over skulderen vil det ofte danne seg nupper under ermene. Nupper på ryggen? Kanskje er det friksjon mot en kontorstol som er svaret? Der hvor det blir gnissing, der blir det lettere nupper.

Lange eller korte fibre
Det er ikke hele forklaringen. For det har også noe å si om ulltråden er laget av korte eller lange hår.  Er tråden løst eller hardt tvunnet, og er plagget strikket løst eller fast. Desto løsere, desto lettere er det å trekke trådendene ut til en nupp. Så en løst strikket genser vil nuppe mer enn en fast strikket. En tråd som er hardere spunnet vil nuppe mindre enn en løst spunnet.  Øverst på ønskelisten hos mange står mykt garn, men det har den konsekvensen at tråden ofte er løsere spunnet. For de som husker det Peer Gynt garnet som vi strikket med for 30 år siden, kontra den kvaliteten vi har i dag, vil kjenne tydelig forskjell på mykheten. Den var hardere spunnet tidligere. Jeg har kofter strikket i 7.klasse som ikke nupper! Og jeg er en nupper! Superwash-behandlet ull nupper litt mindre da tråden har et tynt belegg utenpå som forhindrer tråder i å sprette ut.

Kvalitet og nupping
At et plagg nupper behøver ikke bety at det er dårlig kvalitet. Noen fibre er naturlig veldig glatte som silke, angora og kasjmir. Luksuskvaliteter, nydelig myke og glatte, men det gjør dem også vanskeligere å spinne og binde fast nok til at de vil motstå friksjon. Så det at de er kostbare er ikke det samme som at de nødvendigvis er slitesterke eller nuppefrie.
Hvordan blir du kvitt nupper?
Nupper kan fjernes med en nuppefjerner, - med mindre du tenker at det å sitte helt stille uten å bevege armene er en løsning.  En nuppefjerner kan du f.eks kjøpe på Clas Ohlson. Du kan også bruke en ullkam til å fjerne nupper med. Stort sett vil et plagg nuppe mindre etter hvert. En måte å forebygge nupping på er å stryke ull-klærne dine etter vask, da vil fibrene legge seg ned. Dermed blir det færre tråder som stikker opp og kan nuppe. Men konklusjonen er, enten må jeg velge garn som er stramt spunnet, strikke stramt og/eller bevege meg minst mulig. - Jeg hører allerede nå at jeg ikke behøver å rydde bort nuppefjerneren med det første.

22. mars 2020

Reparering så det synes


Har du favorittplagg? Du vet de som du bruker til de nesten faller fra hverandre? Den buksen som du etterhvert nesten ikke tør gå ut og hente posten i en gang. Hvor glad jeg blir i et plagg står sjelden proporsjonalt med plaggets reelle verdi. Det er flere faktorer som som avgjør om et plagg går inn i kategorien favoritt. Det kan være ting som farge, snitt, passform og anvendelighet. Du skulle kanskje tro at farger var det viktigste for en som er over gjennomsnittet opptatt av farger. Men nei, det viser seg at "komfort" og "praktisk" trumfer det meste. Det kan ha noe med alder å gjøre? Det har også noe å si om jeg har laget det selv ikke, men ikke avgjørende. Men det viktigste er at de plaggene jeg virkelig bruker, de får et langt liv. Så egentlig burde vi bare ha favorittplagg i garderoben.
Dongeriskjørt og hvit skjorte hører med til favorittplaggene i garderoben. 
Jeg syr mye  av klærne mine selv, ikke så mye nå som før, da jeg etter en dag i systuen gjerne har behov for å gjøre noe helt annet enn å sy. Da blir det fort heller noen terapirunder med strikketøyet om kvelden. Men selv om jeg ikke syr så mye til meg selv lenger, så det er lenge siden jeg var en ivrig shopper av klær. Prøverom synes jeg nemlig er en prøvelse i seg selv.. Jeg blir nesten varm bare av å snakke om det. Trangt, speil over alt, grelt lys, og har du ikke fått med deg riktig størrelse er det bare å kle på seg og dra med seg hele "flyttelasset" under armen ut i butikken igjen. Med mindre du har med deg en shoppingalliert, eller er i en butikk hvor de har flinke medarbeidere. Men jeg holder helst prøveromsopplevelsen til et minimum. Så er jeg jo også litt nerdete, men jeg tror mange som syr klær selv fort vrenger klærne og sjekker sømmene. En sjekk av innholdsfortegnelsen gjør at jeg også fort henger ting tilbake. Jeg vil helst ha naturmaterialer, og styrer så godt jeg kan unna syntetiske fibre. Da er det nesten enklere å ta "saksen" i egne hender. (Beklager dårlig syhumor).
Neiiiiiiiiii, glapp det ut av meg da jeg dro skjorten ut av vaskemaskinen. Men klar for  å gå av med pensjon er den ikke. 
Favorittskjorten
Av en eller annen grunn har en hvit rimelig bomullsskjorte havnet på favorittlisten. Litt merkelig fordi jeg er ikke glad i å stryke klær. Men denne skjorten bruker jeg ofte. Allerede for et år siden ante jeg at den begynte å bli klar for pensjonisttilværelsen.  Jeg har lett etter en arvtager, uten hell. Den første riften i ryggen kom ikke lenge etterpå. Den ble reparert med et limstoff på baksiden, og sydd pent over med et håp om at det var det. Men så greit gikk det ikke. Nå skal det skal sies at den reparerte sømmen holdt, men det gjorde ikke stoffet på den andre siden av sømmen. Nå var skaden så stor at noe drastisk måtte til. Jeg hadde to valg. Forsøke å gjøre skaden så lite synlig som mulig, eller kline til og gjøre noe ut av det. Jeg valgte det siste.

Her er fremgangsmåten jeg brukte: 
Limstoffet  jeg har lagt på baksiden synes gjennom stoffet. Da syntes jeg det var fint å legge noe over. 
  • Først la jeg et limstoff med tekstil som jeg strøk fast over riftene på baksiden av skjorten. Limstoffet lot jeg gå noen cm over og under og på hver side. 
  • Jeg tegnet direkte på skjorten med en kryssordpenn for å få en følelse av størrelsen på  motivet. Det høres skummelt ut, men det forsvinner ved varme. 
Jeg hadde bestemt meg for å lage en rad med hjerter oppover riften. 
  • Motivet  ble tegnet på og klippet ut i et limstoff som er beregnet på applikering. Det har papir på den ene siden. Så når du legger limstoffet mot stoffet du vil applikere med, vil du fortsatt ha et papir under. Dette tar du av før du legger det på det du skal applikere på.
Når jeg tar av papiret er det et belegg på baksiden av motivet mitt. Det kan lønne seg å klippe det du skal applikere bittelitt, det holder med et par millimeter, større enn papiret. Det ellers kan være ganske kronglete å få skilt papiret fra stoffet.
  • Delene la jeg så på tekstilet jeg hadde valgt ut og brukte strykejernet til å få limet til å feste seg. Valget hadde falt på et blått mønstret tekstil da jeg gjerne bruker den hvite skjorten til dongeri. 
  • Jeg tok av papiret under og la motivet der jeg hadde markert på skjorten. Igjen brukte jeg strykejernet til å få festet limet.
Skjorten etter reparasjon. Fortsatt fin til dongeribuksen eller -skjørtet. 
  • Da jeg hadde festet alle hjertene syntes jeg det manglet noe, så jeg satte et par hjerter oppe på skulderen for å fullføre fargen helt opp. 
  • Til slutt så sikksakket jeg rundt alle hjertene. Jeg bruker gjerne bomull- eller silketråd da det sliter mindre på tekstiler enn polyestertråd. Spesielt viktig når materialet allerede er litt skjørt. Jeg har fått inn flere bunader som er sydd med polyestertråd, hvor tråden har nærmest skåret seg gjennom tekstilene. Som jeg sier, sømmen holder, men ikke tekstilet. 
Da er jeg klar for å nyte litt tid i en lun krok med varm te, Saras stripesjal fra Strikk til alle anledninger over skuldrene og noen omganger med terapistrikk. Det er godt å kjenne på takknemlighet i disse koronatider, vi er friske, det er søndag og fridag, ..  
Hvor lenge jeg har forlenget levetiden til yndlingsskjorten vites ikke. Men, jeg har mer limstoff på lager for neste rift som måtte dukke opp. Fortsatt god søndag!

Ps. Et siste tips. Når jeg arbeider med limstoff, som viseline og lignende, så hender det at det kan feste seg lim på strykejernet. Det kan igjen gi merker på klærne du stryker etterpå, så det er viktig å rengjøre strykejernet for limrester. Jeg venter til jernet blir kaldt, bruker kaldt vann og bakepulver. Fungerer helt supert, uten å lage riper i jernet.

14. mars 2020

Hold hodet kaldt, men hjertet varmt

Hele situasjonen oppleves nesten surrealistisk. Hva er det som skjer? I fjor verserte det en form for "hundepest" hvor jeg ikke turte å la assistenten hilse på andre hunder. I dag er det matmor og sjefen som holder avstand til andre. Hadde noen for noen uker siden fortalt om tiltakene vi nå ser, både i vårt eget land og naboland, hadde vi antageligvis trukket litt på smilebåndet og tenkt at det ikke var spesielt sannsynlig. Men i dag stenger Danmark grensene sine, og USA har innført innreiseforbud fra Europa. Stengte skoler, restauranter, puber og kantiner og oppfordring om hjemmekontor. Flere yrkesgrupper har over natten fått yrkesforbud, og mer kan vi vel vente oss i ukene som kommer. Men det er ikke bare korona-viruset som sprer uro og frykt, men også ringvirkningene av det.

For situasjonen for mange bedrifter er kjempetøff, spesielt hardt rammet er reiselivsbransjen, små foretak og freelancere. Artister og alle andre som lever av å samle folk i grupper går nå usikre tider i møte. Arrangementer avlyses uten at nye avtaler inngås, da ingen tør spå om hvor lenge unntakstilstanden vil vare.
Selv om jeg er takknemlig for klare retningslinjer og handlekraft, skal det ikke stikkes under en stol at jeg kjenner litt på stresset når oppdrag avlyses. De trygge oppdragene var plutselig alt annet enn trygge, og jeg kjenner uvilkårlig på hvor sårbar hverdagen som selvstendig næringsdrivende kan være. Heldigvis har jeg flere ben å stå på, og i systuen foregår produksjonen som før. Men vi har utsatt alt av prøvinger for å etterkomme de nye anbefalingene fra Folkehelseinstituttet. Målet mitt er nå å holde meg frisk, og få levert alle bunadene som avtalt. Vi krysser fingrene og håper at vi kommer tilbake til en normaltilværelse raskere enn prognosene tilsier. Jeg er jevnt over tidsoptimist. Og dette er virkelig en av de gangene hvor jeg håper å ha rett.

Utsatt boklansering
Strikkekveld med mannekengoppvisning og boklansering er et av arrangementene som er utsatt på ubestemt tid. Men, boken er som planlagt kommet på lager og ute i hobbyklubb og snart ute i bokhandel. Og den ble så fin! Og for deg som helst ikke vil utfordre skjebnen kan den bestilles på nett hos f.eks. Ark.no.
Foto: Eivind Røhne
Solidaritet - hold avstand, men bry deg om.
Vi er alle nå med på å bidra til en gedigen dugnad for å ta vare på de mest utsatte i samfunnet vårt. I følge Kåre Willoch så kan samfunnet måles etter evnen til å ta vare på sine svakeste.

Oppfordringen er å ta vare på hverandre, uten å ta på hverandre. Ikke hamstre mer mat og medisiner enn det du trenger. Samtidig tenker jeg at vi må være solidariske med bedriftene også. At vi ikke må slutte å handle. Det er ikke så ofte at jeg oppfordrer til økt forbruk, men vi må ikke stenge igjen kranen på alt! Varehandelen sliter allerede og kjemper daglig en beintøff kamp. Noen bedrifter finner nye løsninger, som garnbutikken Lille Lotte i Lillestrøm, som har innført en slags "klikk og hent". De tilbyr å kjøre ut garn til kunder i karantene som bor innen 30 min fra Lillestrøm. Og sitter du i karantene så trenger du jo noe å fordrive tiden med? Håndarbeid ville absolutt ha vært blant mine favoritter om jeg først skulle holde meg borte fra folk.

Ps. Hverken assistenten eller jeg sitter i karantene, men holder oss mest mulig unna andre for å holde oss friske, og sånn beskytte de vi har kjære rundt oss som befinner seg i risikosonen. Så oppfordringen er: hold hodet kaldt, men hjertet varmt. Hold deg frisk, så sees vi senere.