23. april 2017

STRIKKEFASTHET

Jeg kjenner meg godt igjen i problemstillingen med det å ha et nydelig garn som jeg gjerne skulle brukt til en bestemt design, men så stemmer ikke strikkefastheten med det som er anbefalt.  Med litt øvelse kan du enkelt regne dette om til å passe «ditt» garn. Om det ikke gjøres kan resultatet bli dårlig passform og et plagg du ikke kan bruke. Strikkefasthet er et av de viktigste ”verktøyene” vi som lager strikkemønstre bruker for å regne ut størrelser på plagget. Så på spørsmål om strikkefasthet er viktig, er svaret ja! Det har stor påvirkning på resultatet. I min nye deltidsjobb får jeg ofte spørsmål om strikkefasthet og bytte av garn. Her har jeg forsøkt å samle noen av de spørsmålene som oftest går igjen.
Jeg lager prøvelapper i ulike kvaliteter, strikket med ulike pinner. Og noterer meg gjerne også hva slags pinner jeg har brukt. 
Pinnestørrelsen er veiledende
Stort sett alle garnleverandører oppgir en veiledende strikkefasthet på sine garn med en anbefalt pinnestørrelse. Det er viktig å presisere at den oppgitte pinnestørrelsen kun er veiledende, og ikke en fasit. Får du ikke det samme antall masker per 10 cm som det står i oppskriften så bør du skifte pinner. Får du for mange masker bør du gå opp en pinnestørrelse, og får du for få bør du gå ned.
De aller fleste garnleverandører oppgir en anbefalt eller veiledende strikkefasthet. Selv om mange garn har lik Strikkefasthet kan de likevel fylle maskene ulikt. Lengden på garnet kan gi en indikasjon på det. 
Omganger
Omganger per 10 cm er det også viktig? Ja! Dette er kanskje spesielt viktig på oppskrifter med Raglan- eller rundfelling. Om du strikker stramt og får flere omganger per 10 cm kan du risikere at genseren ikke bare blir trang over brystet, men også trang under armene. Og strikker du for løst får du ermehullene veldig langt ned.
Raglanfelling er en av de modellene hvor strikkefasthet på antall omganger betyr mye for resultatet.
Strikker du for stramt kan den oppleves trang under armene. 
Eksempel

La oss bruke en genser med en anbefalt strikkefasthet på 26 masker og 32 omganger som et eksempel. – 26 masker per 10 cm tilsier at det trengs 2,6 masker for å fylle 1 cm i bredden.  La oss si at du skal strikke en genser med en overvidde, (her måler du over brystet hvor du er bredest), på 90 cm. Det vil si at du trenger 90 x 2,6 m = 234 m. La oss så gå ut i fra at mønsteret på genseren er regnet ut til 234 masker.

  • Men hva om du strikker du litt løst, og har en strikkefasthet på 24 m, hvordan vil det påvirke genseren din? Regnestykket blir da 234/2,4= 97,5 cm. Genseren blir da 7,5 cm videre enn det du ønsker med det samme maskeantallet. Her er løsningen å gå ned en halv til en hel pinnestørrelse. 
  • Har derimot garnet du ønsker å bruke denne strikkefastheten kan du regne 90 x 2,4m = 216 masker. Et eventuelt mønster må da regnes om til det nye maskeantallet.
  • Hva om du strikker litt stramt, og har en strikkefasthet på 28 masker per 10 cm? Regnestykket blir da 234/2,8= 83,5 cm. Genseren gikk da fra å være en størrelse 38 til 34 som kanskje blir litt i trangeste laget? Her er løsningen å gå opp en halv til en hel pinnestørrelse.

Mønsterstrikk
For å komplisere det litt ytterligere er det ikke uvanlig å at man får ulik strikkefasthet på ensfarget strikk og mønstret strikk. Dette blir spesielt synlig på modeller med store ensfargede felter, som Mariusgensere eller Nancykofter. Her har jeg sett eksempler på at genseren har trukket seg sammen flere cm i toppen på både bol og ermer. Noe kan dampes ut, men ikke nødvendigvis alt. En løsning kan være å gå opp en halv til en hel pinnestørrelse fra de ensfargede feltene til de mønstrede feltene.
Mariusgenseren er en av de jeg har sett flere eksempler på ulik strikkefasthet på mønstret og ensfargede felter. Her er den strikket i en litt "glatt" kvalitet, noe som ga liten forskjell mellom de mønstrede og ensfargede feltene. 
Personlig opplever jeg at jeg kan ha større forskjell på mønstret og ensfarget strikk med kardegarn, kontra mer glatte garn. På kardegarnet (eks. Ask eller Finull) filtrer trådene seg litt i hverandre, mens med et glattere garn (eks. Merinoull, superwash-kvaliteter), sklir trådene mer over hverandre. Men som sagt, dette er kun en personlig erfaring og ingen fasit.
Blomstring i Setesdal med rundfelling er strikket i et kardegarn.
På en modell med rundfelling vil antall omganger ha en stor betydning for resultatet. 
Prøvelapper
Jeg vet det! Å strikke prøvelapper er ikke det morsomste man gjør. Men gode prøvelapper kan medføre at du slipper å sitte igjen med et plagg, du har brukt mye tid og penger på, som du ikke kan bruke. Og da er kanskje den tiden du hadde brukt på å strikke et par prøvelapper en god investering, og kanskje litt mer lystbetont?
Også til fargesammensetninger kan prøvelapper være praktisk. Her er en av prøvelappene jeg laget til Josefine.
Bytte garn
Forskjellen på strikkefasthet vil være tydelig om du strikker et mønster med et tykt garn med få masker per 10 cm, kontra med et tynt garn med mange masker per 10 cm. Rent praktisk betyr det at du istedenfor 10 "blomster" rundt brystet får 14 fordi du må ha flere masker for å få den samme vidden. Det mest praktiske er derfor å bytte til et annet garn med tilsvarende strikkefasthet.
Jeg testet ut mange fargekombinasjoner før jeg landet på den duse blåtonen som bunnfarge.
Selv om mange garn har lik Strikkefasthet kan de likevel fylle maskene ulikt. Lengden på garnet kan gi en indikasjon på det. Noen garn er beregnet strikket tett, andre løsere. Som mønstermaker er det ikke tilfeldig hvilket garn vi velger til våre design. – Men, noe av det som er så fantastisk og fint med strikking er at en står fritt til å velge farger, materialer etc basert på smak, preferanser og behov. Har du lyst til å strikke Josefine jakken i knall grønt bomullsgarn så gjør du det. Men du, pass på strikkefastheten.

14. april 2017

BRODERER DU BUNADEN SELV?

Det er travle tider for alle som holder på med bunadsøm. Det nærmer seg seg 17. mai og konfirmasjonstid. Noen oppdager at bunaden har "krympet" og skulle gjerne ha fått sydd den ut, konfirmanter skal inn i en arvet bunad og trenger å få sydd den inn, mens andre skal få sin aller første bunad. Mellom fulle ordrebøker og deltidsjobb skulle det også klemmes inn fem dager med brodering på Raulandsakademiet.
Gausdalsbunaden har kun små broderier i noen av rutene på stakken. 
Oppholdet er en del av en modulbasert opplæring, som kombinert med relevant praksis kan gi mulighet for å ta et svennebrev som bunadtilvirker. Med målet klart i sikte så er det med andre ord bare å fortsette å sy. Og denne uken skulle det broderes, noe som ikke har vært blant mine favoritthåndverk.
Lærerikt og morsomt. Og ja, jeg koste meg med broderingen. 
Pakkingen gikk unna på en time samme dag som vi skulle avgårde. Optimistisk hadde jeg pakket flere strikketøy, og priset meg lykkelig over å få være passasjer. Det skulle imidlertid vise seg å være en liten uforutsett detalj som satte en stopper for den planen. Albert, familiens firbente, hadde fått tak i strikketøyet og tygget opp en strikkepinne og sørget samtidig for at de andre strømpepinnene var blitt flere cm kortere. Heldigvis skulle det senere vise seg at jeg hadde pakket med meg en lang rundpinne, så magic loop ble løsningen. Men bilturen opp ble ufrivillig strikkefri.
Albert har en egen evne til å stikke nesen sin borti ting han ikke skal. Som en følge av det har jeg måttet bytte ut det meste av beholdningen av trepinner med pinner i karbon. De har foreløpig overlevd møtet med Albert!
Nå skal det mye til for at det ikke blir et flott opphold når man kan fordype seg i noe man er mer enn middels interessert i. Kombinerer du det med flotte omgivelser og hyggelig selskap med likesinnede,
så blir det uansett bra. Og veldig lærerikt. Vi var så heldige å ha to svært dyktige lærere,
Barbro Storlien, også kjent som "fru Storlien, og Torild Ankersdatter Fossnes.


Rauland ligger vakkert plassert i Telemark. Ypperlig for rekreasjon, turmuligheter og håndarbeid. 
Det var ikke småtteri vi skulle igjennom på disse dagene, kastesting, faldesting, sparesøm, plattsøm, uttrekksøm, kastesting med prikk, prikkesting, loring, piperynking, spilesøm, grunnsøm ... for å nevne noe. Mens jeg satt og øvde meg på ulike sting, måtte jeg smile litt av broderiene på min første bunad som jeg sydde for 25 år siden.


Med i bagasjen hadde jeg med et liv fra Østfold som skulle syes for hånd. Østfoldbunaden har røtter tilbake til 1930 tallet, den er delvis basert på gammelt draktmateriale samt fritt komponert av de som utarbeidet den. Utgangspunktet for livet var et stoffstykke fra Unneberg ved Halden, hvor mønsteret er brukt i livet. Stoffet kjøpt på Husfliden i Moss er håndvevet. 
Jeg hadde med hensikt valgt en bunad fra Gudbrandsdalen med få broderier, da jeg ikke hadde stor tro på egne broderingsferdigheter. En gang må være den første, og den var sikkert et greit nybegynnerprosjekt innen brodering. Men nå kan jeg ikke annet enn å få fornyet respekt for dem som sitter og broderer hele bunader, hvor det kan gå med mellom 200 -300 timer for å få den ferdig. Det er i sannhet et tålmodighetsarbeid.
Brodering lot seg godt kombinere med sosialt samvær om kvelden. 
Hvor lang tid?
Jeg får av og til spørsmål om hvor lang tid det tar å sy en bunad. Svaret på det er hvilken bunad, og har du sydd den før? Det er stor forskjell på om du syr en bunad for første gang, eller har sydd den samme bunaden 10 ganger, eller at dette kanskje er noe du gjør hver dag? Og regner du broderingen inn så kan du begynne med 100 - 300 timer, avhengig av bunaden. Noen er selvfølgelig raskere å brodere, som min fra Gausdalen. Så har du for eksempel stoffet til Setesdalsbunaden skal ligge i press i et år. I filmen under kan du få vite litt mer om arbeidet som ligger bak en Setesdalsbunad.
Så kommer montering og tilpasning. Det er egne normer for hvordan hver enkelt bunad skal monteres som må læres. Hvor dype skal foldene være, skal den rynkes, hvor mange rynketråder, varianter rundt lukning, skal livet håndsyes eller syes på maskin osv.. Skjorte og tilbehør som veske, belter og luer skal vel også regnes med? Ting tar tid, og bunader er intet unntak. Men det er kanskje noe av det som gjør at vi også tar vare på bunadene og lar dem gå i arv. Spesielt de vi har vært med på å lage selv, eller fordi man husker hvor mye tid mor eller bestemor brukte på å brodere den?
Utsnitt fra en barnejakke fra Setesdal sydd av Torild Ankersdatter Fossnes. 
Brodering av bunader har jeg kommet frem til er en for omfattende jobb til at jeg har mulighet til å begynne med det, selv om dette er noe jeg kun gjør på deltid. De fleste har brodering som hobby, eller som en liten biinntekt ved siden av annen inntekt. Nå har jeg likevel bestemt meg for å brodere ferdig en Romerriksbunad som har ligget påbegynt siden før designerspirens konfirmasjon. Historien bak er som følger.

"Jeg liker grønt"
Et par år før designerspirens konfirmasjon hadde jeg tatt opp igjen studier for å fullføre en bachelorgrad. Jeg arbeidet kun sporadisk deltid med den følge at økonomien var ganske stram, og hvert minste innkjøp måtte planlegges i god tid. Datteren hadde ymtet frempå at hun ønsket seg bunad, så to år før den store begivenheten hadde jeg spart opp til en materialpakke og var fullt ut innstilt på å sy den selv. Heldigvis hadde jeg vært forutseende nok til å regne god tid, for ikke langt ut i broderingen skjønte jeg at jeg kom til å trenge minst to år for å bli ferdig. Ikke syntes jeg det var spesielt morsomt arbeid heller. Jeg ville da mye heller ha strikket!
Konturstingene på Østfoldbunaden er i sannhet et tålmodighetsarbeid. 
Bunaden var innkjøpt i en periode hvor rødt var en av designerspirens yndlingsfarger. Men er det en ting som er sikkert med 14 åringer, er det at det meste er omskiftelig og uforutsigbart. Rødt var ikke yndlingsfargen i mer enn noen måneder før den skiftet til grønt. Heller ikke ønsket om bunad skulle vise seg å være av det varige slaget. Litt fortvilet, (og litt lettet), pakket jeg ned den påbegynte bunaden mens designerspiren tegnet kjolen hun ønsket seg. Som lovet sydde jeg kjolen hennes, en kul, moderne og feminin modell som satt som støpt på henne. Og det viktigste av alt, at datteren var fornøyd på sin dag. - Det morsomme er at kjolen var rød og sort.
Som Albert hadde jeg håpet på at vi skulle kunne sitte å sy solveggen denne påsken. Vi får ha det til gode til en annen gang. 
Inspirert til en utfordring
Om noen skulle synes at jeg burde holdt på mitt og gitt henne bunaden, så var jeg antageligvis ganske lettet over å slippe resten av broderingen. Og dermed heller ikke så vanskelig å overtale, selv om den har blitt liggende som en dårlig samvittighet i systuen i flere år. Glad er jeg derfor for at oppholdet på Rauland har inspirert meg til å utfordre meg selv til å fullføre broderingen av bunaden. Og hvem vet om den da kanskje kan falle i smak hos en annen konfirmant som både liker bunader og fargen rød?

21. mars 2017

BLIR DET HEKLEDILLA?

Da designerspiren og undertegnede besøkte "the Knitting and Stiching Show" i London ble vi oppmerksomme på Edward's Menagerie. En samling heklede dyr, som det rett og slett var vanskelig å ikke bli sjarmert av. Nå har hekling har aldri vært en av mine favorittsysler, så det satt litt for langt inne å skulle kaste seg på et slikt prosjekt. Og da attpåtil på engelsk. Men jeg angret som en "hund" da vi kom hjem. At jeg i det minste ikke hadde sikret meg en sau!
Sauen  vi ikke klarte å glemme. 
Vi la også merke til noen interessante kulturforskjeller innen håndarbeid, og hva som er populært. Lappeteknikk var tydeligvis veldig stort. Utstillinger med bilder som var ganske langt fra det vi (jeg) forbinder med den tradisjonelle lappeteknikken. Jeg opplevde også at de som sydde hadde generelt greie forkunnskaper i søm, så det var langt mindre jersey, og mer vevede stoffer og dertil mønstre.
Dovendyret i Edards samling. 
På en messe som dette, var nesten hekling vel så stort som strikking. Så er det også mote og smak. For da jeg første dagen hadde på meg Blomstring i Setesdal, som jeg nesten alltid får kommentarer på her hjemme var det ingen respons. Tenkte vel egentlig at engelskmenn kanskje er litt reserete..? Men da jeg dagen etter stilte i et design med flettemønser var det mange som dro litt i jakken min, og ga raust med komplimenter. - Mønster på denne jakken er forøvrig rett rundt hjørnet!
En liten Snauzer kan være hyggelig selskap?
Så var det Edwards samling da. Vel hjemme igjen fant jeg ut at jeg rett og slett fikk "kvinne meg opp", hvor vanskelig kan det være liksom..? Etter å ha kjøpt og lastet ned PDF-ene ser jeg at de nok ikke er kompatible med TV-titting. Tid til å sette meg ned med dem har jeg antageligvis heller ikke før utpå høsten. Men ha ha noe å glede seg til er vel ikke det verste man kan ha.
Og selvsagt må vi ha en liten dachs. - Denne har jeg på vent til høsten. 
Ps. I ettertid har jeg funnet ut at det finnes en bok , Barnas Kuleste kosedyr, på norsk med mange av disse dyrene. For å se hele samlingen av Edwards samling kan du klikke her.

12. mars 2017

EN FORHEKSET SKOG I ET SY- OG STRIKKESHOW

Jeg kan uten store problemer se meg selv i en tilværelse som reisende på besøk fra det ene håndarbeidsarrangement til det andre. Ikke hadde jeg blitt "arbeidsledig" med det første heller, for det arrangeres noe nesten hver uke nå. Fra å ha vært en sjelden begivenhet arrangeres det nå strikkekafeer, strikkefestivaler og samlinger, messer, strikke-cruise etc. på strak arm over det ganske land. Selv de minste lokasjoner ser ut til å ha sine egne festivaler som trekker til seg folk langveisfra. Men denne gangen var det en håndarbeidsrelatert messe i utlandet som lokket. Det vil si, ikke bare en messe.
Den forheksede skogen i strikket og heklet versjon. Det er ikke bare i Norge vi har tradisjon for troll. 
Det hele startet med at noen strikke-"kolleger" lanserte ideen om å dra sammen til Edinburgh på The Yarn Festival. Spørsmålet handlet for de fleste av oss ikke om vi hadde lyst, men om vi hadde anledning. Husbonden som hadde vært det naturlige reisefølget viste en heller lunken interesse for en helg i Skottland med strikkemesse som helgens happening. Designerspiren ble så forespurt, men nå hadde jeg lagt til et ekstra alternativ, - som husbonden fremdeles ikke virker spesielt interessert i, The Knitting and Stitching Show i London. Og selv om designerspiren nok gjerne hadde besøkt The Yarn Festival hadde hun allerede en lang liste over steder (butikker) hun gjerne ville besøke i London. Og slik ble reisemål og valg av messe avgjort.
Min første utenlandstur med håndarbeidsmesse som hovedattraksjon. Det frister til gjentagelse. 
Nå har designerspiren og undertegnede hatt en jente-tur i året de siste 8 årene, hvor vi har besøkt det meste av garn og tekstilforretninger på ethvert reisemål vi har besøkt. Så en messe var bare en naturlig utvidelse av en allerede vel etablert tradisjon. Billetter ble booket, og handlelister ble skrevet. Med den følge at jeg forsto at jeg måtte ut og kjøpe ny koffert, - med utvidelsesmuligheter. Designerspiren sukket over fargevalget på kofferten, og antydet at opphavet holder på å bli helt fjortis.
Knall rosa koffert fikk designerspiren til å lure på om modern holdt på å gå i barndommen. Albert ville dog gjerne blitt med. Legg merke til at bare halve kofferten var i bruk. Det vil si, kun ved utreise.
The Knitting & Stitching Show arrangeres årlig både vår og høst i flere byer. Messen er stor og variert. Selv syntes jeg noe av det bedre var at de hadde vært flinke til å ha mange sitte- og kaféområder. Selv om det var ganske fullt rundt lunsj-tid, var det gode muligheter til å hvile ben og rygg underveis. For messen er stor, og gode sko er et must. Ikke uventet er 98 prosent av de besøkende kvinner, som gjerne bar tungt utover dagen.
En av de tingene jeg angrer på at jeg ikke tok med meg er en garnpakke fra toft. Heklede fantasidyr og vanlige dyr. 
Noe av det som slo meg under messen er noen kulturforskjeller i hvilke typer håndarbeid som er mest populære. Hekling er mye større i England enn her i Norge. Det samme er lappeteknikk. Noe også messen bar preg av. For en som er spesielt interessert i lappeteknikk må denne messen være veldig interessant. Det var også utstillinger, og selvfølgelig er rikt utvalg av foredrag og worshops man kunne melde seg på. Tidligere deltagere fra den britiske utgaven av "Det store symesterskapet", holdt flere innlegg og workshops. Vi fikk kjøpt med oss en del fine vintage kjolemønstre, billige strikkepinner og tråd, ellers syntes jeg utvalget av tekstiler var så som så. Faktisk var det eneste tekstilet jeg kjøpte med meg en liten bit fuskepels, som jeg har tenkt å lage en krage av.
Bidrag til den forheksede skogen. I bakgrunnen skimtes et av områdene hvor det ble holdt foredrag og kurs. 
Utvalget av garn var noe variabelt. Noen hadde nydelige håndfargede og lokale kvaliteter, andre solgte garn fra Drops! At jeg kom tomhendt ut fra garnutsalgene skyldtes nok mer at de ikke hadde de fargene jeg var ute etter, selv om det absolutt var skatter som jeg gjerne skulle testet ut. Jeg har dessverre litt for god erfaring med at uten en klar formening om hva garn skal brukes til, ender det fort opp som hyllevarmere.
Engelsk hage. Alt er heklet. Jeg kan ikke bli annet enn imponert over alt arbeidet som må ligge bak. 
Den forheksende skogen
I forkant av messen hadde man oppfordret alle til å delta med bidrag til en strikket versjon av den forheksede skogen. Alle bidragene skulle være strikket eller heklet. Ut i fra det jeg kunne se, var stort sett alt heklet. - ikke mindre morsomt av den grunn. De hadde fått satt opp en full hage, med blomster og andre vekster, - alt heklet. Kunstneren som sto bak prosjektet skulle nå lage heklede kulisser til alle bidragene som var kommet inn i forbindelse med messen.
Loop Knitting. Etter å ha vært innom både Liberty og John Lewis var Loop Knitting en herlig overraskelse . 
Loop Knitting
Nå var handle-utbyttet fra messen så magert at designerspiren og undertegnede bestemte oss for å heller besøke butikkene i Soho og Camden, fremfor å bruke en dag til på messen. Tekstilbutikkene ligger som perler på en snor i Berwick Street i Soho.  - Men jeg tror jeg har sagt det før, London er selv med grei valutakurs ikke et spesielt billig sted å handle tekstiler. I alle fall ikke om du har preferanser for naturmaterialer som ull og silke. Eller ull og kasjmir som jeg endte opp med. Selv på halv pris var det i overkant dyrt. - Men fargen var dertil fin!
Camden er stedet å dra om man er ute etter noe spesielt. Endeløse markeder, hvor man kan spise seg mett på bare smaksprøver. Her finner du det meste. Eller så kan man  rusle langs kanalen, sette seg på en kafé og bare nyte livet
Endelig fikk vi også lagt turen til Loop Knitting i Camden Passage. Butikken ligger litt syd for den livlige bydelen Camden. Midt i et trangt smug, full av spennende små butikker ligger det som må være Londons koseligste garnbutikk.
Lett å bli overveldet av utvalget, hvor beslutningsvegring egentlig hadde vært å foretrekke fremfor: Åhh, jeg klarer ikke velge så jeg tar med alt! Det ble "litt" dyrt, men lykkefølelsen ut av butikken var dertil svært høy! 
Vi hadde besøkt markedene i Camden rett før vi reiste videre til Loop hvor jeg hadde kjøpt et par Dr.Martens, som hadde gjort et seriøst innhugg i reisebudsjettet. Sammenlignet med hva jeg handlet garn for på Loop, viste det seg å likevel ikke være så ille. En liten stund ventet jeg nesten på telefon fra MasterCard som ville forsikre seg om at det ikke var misbruk på kortet. - Jeg fikk i alle fall god bruk for den nye kofferten.
Skoene som jeg først trodde kom til å velte shoppinbudsjettet. Garnet ved siden av matchet, og måtte selvsagt med hjem. 
Time out
En smak av vår i London, og en veldig etterlengtet time out var mer enn verdt turen, selv om jeg nok heller vil vurdere The Yarn Festival i Edinburgh om jeg skal på en håndarbeidsmesse igjen. Rett og slett fordi jeg tror den vil være mer relevant for egen del. Men ellers er London en by jeg tilsynelatende aldri blir lei av, og gjerne vender tilbake til. - Sy- og strikkemesse eller ikke.
Vår i Hyde Park. Perfekte omgivelser for en Time Out. 

8. mars 2017

TO PINNER OG EN HUND

Da Albert og hans matmor ble kontaktet av "to pinner" for å snakke om strikk til hund, var antageligvis matmor "litt" mer interessert i temaet enn hovedpersonen selv. For å få gjennomført intervjuet måtte hovedpersonen bestikkes med ikke mindre enn tre struper, -altså ikke undertegnede som gjerne brukte litt tid på å snakke om strikking. Om Mette Sagen Hjerpseth og Thea Leivstad, de to flinke damene bak to pinner, kommer til å begi seg ut på nye episoder med dyr i hovedrollen igjen vites ikke. Her er i alle fall intervjuet, og episoden Strikk til hunden, med Albert i hovedrollen.

26. februar 2017

HUND FOR SIN GENSER

Til tross for at jeg antydet at det ville bli lite strikk de neste ukene, men derimot mye bunadssøm i forrige innlegg, så ble det jammen meg et innlegg om strikk igjen! Litt pausestrikk mellom økter i systuen har det blitt. Man blir nemlig både sliten i øyne og støl i nakke og skuldre av å sitte bøyd over håndsøm. Og med behov for hyggelige pauser var det endelig tid for å få Alberts Setesdalsgenser på pinnene.
Albert i ny Setesdalsgenser. Nå spørs det om han egentlig ikke heller foretrekker å løpe for å holde varmen?
Albert fryser nemlig fortsatt fort om gradestokken kryper under null. Som valp har han fortsatt ikke fått full vinterpels, og trenger litt hjelp til å holde varmen. Nå skal det sies at den firbente løser kuldeproblemet med å løpe, fra det øyeblikket han kommer ut av døren og til vi er tilbake, med matmor heseblesende rett bak. Jo da, hunden kan gå pent om han vil, men i kjent "stri som en dachs"- stil er det ikke så ofte han vil.  Jeg har mer enn en gang tenkt en takknemlig tanke over at Albert er dachs og ikke Grand Danois.
Stor forandring fra tre til syv måneder! Den første genseren ligger nå som hyllevarmer da den har blitt for liten.
Den første genseren jeg strikket til Albert vokste han raskt ut av. Arvegenseren etter den forrige firbente har han fortsatt ikke vokst seg inn i. Jeg er også litt i tvil om han kommer til å gjøre det i det hele tatt, da Albert ser ut til å bli en liten dvergdachs, mens den forrige var i den andre enden av skalaen. Dessuten var den forrige følgesvennen en tispe, så genseren blir litt for lang under magen til en hannhund. En god anledning til å lage noe nytt med andre ord.

Mariusgenseren etter vår forrige følgesvenn er altfor stor, og heller ikke tilpasset for en hannhund. 
Tidligere har jeg strikket i ikke superwash-behandlet ull, og i en ull og alpakka blanding. Denne gangen ønsket jeg å forsøke en superwash-kvalitet for å kunne vaske genseren på litt høyere temperatur. Dachsen med sine korte bein drar med seg utrolige mengder med skitt fra bakkenivå. Møkkete snø er nemlig veldig møkkete! Om det er sand, eller eksos som er synderen vet jeg ikke, men det sitter godt i strikkegensere.
Ved kram snø er ikke strikkegensere alltid like praktisk! Selv om Albert selv var helt tørr under genseren da vi kom inn.
Valget falt på Petter fra Rauma, en for meg ny kvalitet. - Garnet var helt greit å strikke med, og resultatet ble jevnt og pent. - Personlig er jeg ikke storbruker av superwash-kvaliteter, og ville antageligvis heller valgt en annen kvalitet som f.eks. Mitu om behovet for ekstra vask ikke var viktig.
Resultatet ble jevnt og pent med Petter. Etter prøverunden ser det også ut som om genseren holder fasongen godt. 
Utregning av mønsteret var nesten det som tok mest tid. Å ta mål av en hund hvis kjælenavn er "Lille ADHD" byr nemlig på noen utfordringer. Men gode mål er viktig om genseren skal sitte godt. Dachsen har et høyt og litt utstående bryst som krever ekstra tilpasning. Som sist løste jeg det ekstra plassbehovet for brystet med forkortede pinner. Genseren må heller ikke hemme bevegeligheten til hunden, eller bli for stor eller vid over magen. Gensere til Hannhunder krever gjerne også litt ekstra planlegging så de ikke tisser på genseren sin.
Genseren avsluttes før det kritiske punktet midt under. I tillegg har jeg laget genseren ettersittende, uten å være trang for å unngå "uhell". Strikken bak tres rundt halen for å holde genseren på plass også under lek. 
Selve genseren var lettstrikket, den største utfordringen var faktisk å få prøvet genseren på underveis. Det gjenstår fortsatt å se om Albert er overbevist om at tur i rolig tempo med genser er å foretrekke fremfor løping uten genser. Undertegnede derimot ser derimot frem mot spaserturer i rolig tempo.



MODELL OG MATERIALER
Design: Alberts Setesdalsgenser
Materialer: Petter fra Rauma garn
Fra lager: ja
Farge: 100 g Koksgrå og 50 g naturhvit
Strikkefasthet: 22 m x 30omg 3,5 mm = 10 x 10 cm
Materialer kjøpt hos: Sponset av Rauma
Tilbehør: 15 cm av 8 mm bred strikk
Størrelse: Dvergdachs, 7 mnd


19. februar 2017

SETESDAL KORT OG GODT

Da jeg strikket denne korte Setesdalsjakken hadde jeg ingen planer om at jeg skulle se den på noen andre senere. Den var kun strikket kun for eget bruk, og kos med strikketøyet. Kombinasjonen av mønsterbordene i Setesdalskoften er blant mine favoritter blant tradisjonsmønstrene, og jeg har mer enn en gang hentet en bord herfra til bruk i egne design. Å gjenskape de gamle klassikerne i ny form, eller uvante farger, synes jeg er både interessant og utfordrende (les morsomt). Nå ga fargevalget i dette tilfellet seg selv, da den er strikket i mine favorittfarger.
Bildet som startet det hele. Foto: Nina Granlund Sæther. 
En av de første gangene jeg tok jakken i bruk var på Koftefesten i Trondheim for 2 år siden. Lite ante jeg at bildet som Nina Granlund Sæther tok av ryggen på jakken min skulle etterlyses på Facebook mer enn en gang senere. Det satt imidlertid langt inne å ta jobben med å skalere den opp i flere størrelser. Utregning i flere størrelser er langt mer jobb enn det man tror. Ikke minst blir det en utfordring da jakken var strikket uten manus. Det vil si at alle notatene befant seg på post-it lapper, som for lengst hadde havnet i haugen til papirinnsamlingen.
Blomstring i Setesdal har vært og er fortsatt en favoritt. Inspirert av den klassiske Setesdalsgenseren. 
I mellomtiden har jeg laget flere design med Setesdal som inspirasjon. Blomstring i Setesdal har jeg laget i to varianter. Min personlige favoritt er den med isydde ermer som jeg mer eller mindre bor i. Også Albert som har vokst ut av sin første, men ikke inn i arvegenseren etter vår forrige firbente følgesvenn, får snart sin egen Setesdalsgenser!
Albert som fortsatt ikke har fått vinterpels, fryser fort. Matmor arbeider med saken (genseren).
Det gikk et og et halvt år, og flere henvendelser, før jeg forsonte med ideen om å ta utregninsgjobben på koften. Men jeg måtte ha hjelp. To flinke damer, Mette Algrim og Laila Ims tok på seg jobben som teststrikkere, og slik kunne kontrollere om jeg hadde glemt vesentlige ting underveis. - Jeg har forøvrig sluttet med å ta notater til nye design på Post-It lapper! - Damene leverte imponerende 3 uker før fristen, men den følge at flere kunne få med mønsteret til den korte Setesdalsjakken som vinterferie strikk.
"Kort Setesdal" ble laget for å passet fint til skjørt og kjoler. Foto: Are Knudsen. Modell: Tina Knudsen.
Denne modellen skiller seg fra mer tradisjonelle utgaver av Setesdalskoften ved at den er kort, litt mer figurnær, og er dekorert med kjedesting i stripene og blomster på ermene. Det er med andre ord en feminin utgave av Setesdalskoften. Den kan gjøres mer sporty eller kul avhengig av fargevalg, og mengde med dekor.
Jakken er strikket i Finull fra Rauma. Jakken på bildet er strikket i str 36.  Foto: Are Knudsen. Modell: Tina Knudsen.
Noen har lurt på hvordan jeg syr blomstene, så jeg har tatt noen bilder som viser hvordan jeg går frem for å sy dem. På siden, Tutorials, har jeg laget en video på hvordan jeg syr kjedesting i stripene, og på hvordan jeg har laget stingene jeg har tatt bilde av under. En del har kommentert at det går litt fort unna med kjedestingene, - og det gjør det når du første har fått "stingene" inn i fingrene! - Kanskje ikke helt bokstavelig. ; )

  1. Blomstene sys med Mille Fleur sting. Det er som kjedesting, bare at de ikke sys i kjede. Stikk opp i en lus, og bruk det som midt i blomsten. 
  2. Lag en løkke og tre nålen igjennom. Fest løkken ved å lage et lite sting i enden av løkken. = 1 blad i blomsten. Tre nålen tilbake til utgangspunktet (midten av blomsten), og lag en ny løkke. Lag tilsammen 4 løkker til blomsten. 
  3. Som ekstra dekor og for å få flere farger på blomsten kan du sy et par korsting over blomsten. Først et stort som går på utsiden av blomsten, så et mindre hvor du trer nålen inn i bladene på blomsten. Det minste stinget gjør at det første stinget holdes bedre på plass. 
  4. Fest trådene.
Tid for søm
Nå blir det mindre strikk og mer søm en stund fremover. De neste ukene blir det mye bunadssøm, og kanskje litt annet?  - Neste helg er det Fastelavn, - hm elsker boller med krem. Det beste er at da kommer også barna hjem til middag. Med det ønsker jeg alle en fin vinterferie.


MODELL OG MATERIALER
Design: Kort Setesdal med rundfelling
Materialer: Finull fra Rauma garn
Fra lager: ja
Farge: Terracotta 419, oransje 434, naturhvit 401
Strikkefasthet: 24 m x 32omg 3,5 mm = 10 x 10 cm
Materialer kjøpt hos: Strømmen Husflid
Tilbehør: 8-10 knapper
Størrelse: 34-48