Ikke et nerdetreff, men et koftetreff

Det kan jo ikke bli helt galt når 200 damer (og en mann) med stor interesse for kofter møtes? Det at jeg har et lidenskapelig forhold til garn og tekstiler er ikke noe jeg alltid flagger like høyt, da jeg normalt ikke omgås andre som deler denne interessen. Strikking regnes dessverre heller ikke som viktig kompetanse eller noe som kan gi et karrière-boost i mitt miljø. Jeg har egentlig få venninner som strikker, det går mer i felles interesse for god mat og drikke, og litt for dyre sko. Så når jeg meldte meg inn i Koftegruppen på Facebook falt det ikke inn under kategorien som et mulig lunsj-tema med hverken kolleger eller venninner. Jeg ville jo ikke fremstå som helt nerd heller.

(Foto: Ole Jørgen Finnes, NRK)

Koftegruppen startet vel strengt tatt som en "nerdegruppe" på FB, med et veldig smalt interessefelt innenfor strikking, men interessen for kofter skulle vise seg å være enorm. Det tok ikke lang tid før gruppen hadde godt over 20 000 medlemmer, og i dag teller gruppen over 40 000 medlemmer. Nå kan det sies mye om grupper på FB, men denne gruppen har maktet det mange andre grupper ikke har klart: de har holdt den fri fra surmagede kommentarer og lite konstruktive diskusjonstråder. 

Vanja Blix Langsrud og Tone Loeng, arrangører av koftefesten 2015.

Men når så mange mennesker møtes over en felles interesse så hender det at det også kommer noe veldig bra ut av det. I dette tilfellet tidenes første strikketreff med kun kofter som tema. Tone Loeng og Vanja Blix Langsrud tok utfordringen, og allerede september 2014 var Koftefesten-2015 i Trondheim et faktum.

Setesdalskoftne, en av de tre koftene som fikk være med i en etterhvert ganske overfylt koffert.

Selv om jeg har hatt strikking som hobby hele livet, har jeg aldri prioritert å delta på strikketreff. Men den varslede koftefesten; den kunne jeg simpelthen ikke gå glipp av! Husbonden som kun har "liket" et bilde jeg har lagt ut noensinne på FB ymtet frempå at nerdefaktoren kanskje var litt i overkant. Men han så antageligvis også en mulighet til å slippe å vente på sin kone mens hun handlet garn og ønsket meg god tur til Trondheim. 

Skjønner fortsatt ikke helt hva som er problemet..?

Som nybegynner på strikketreff visste jeg lite om hva som kom til å vente meg annet enn at jeg ville treffe andre med minst en felles interesse. Arrangørene hadde lagt ned et imponerende stykke arbeid bak denne helgen, og kunne presentere et både interessant og hyggelig arrangement for 200 damer (og en mann). Faglige seminarer blandet med salgs-stands, her kunne du både lære om Selbustrikk og strikketradisjoner, kjøpe (strikke)bøker, eller stifte bekjentskap med et lite lokalt spinneri. - Akkurat det bekjentskapet ble litt dyrt.

Nybegynner tabbe på strikketreff: å reise med altfor liten koffert.

Stemningen var høy da tidenes første Koftetog gikk gjennom Trondheim sentrum. 200 damer og nå 3 menn hadde stilt opp i sine stasplagg. Mange hadde reist langt, noen helt fra Danmark, og de fleste hadde strikket seg ny kofte til denne anledningen. De som ikke hadde rukket å få ferdig koftestrikken sin fikk låne en av de som hadde med seg flere. Selv hadde jeg opprinnelig planlagt å ha med fire kofter, (frokost-kofte, opptogs-kofte, middags-kofte, etc.), men forkastet en for å få plass til mer garn. - Jeg ser at jeg burde ha tatt ut en kofte til for glidelåsen på kofferten sprakk opp på vei hjem. 

(Foto: Ole Jørgen Finnes, NRK)

Etter kofteopptoget opplevde Trondheims strikkebutikker antageligvis et av de større lørdags-rushene de har hatt noen sinne. For når 200 koftekledde damer som har spart penger i et halvt år for å dra på Koftetreff, ja da tømmes fort hyllene for ull. Det vil si, de fleste garnforretningene hadde forberedt seg godt som Strikke-bua, Husfliden og Jens Hoff. Jeg stiftet et litt dyrt bekjentskap med en av dem, men fikk i bytte favnen full av nøster i oransje og tomatrød Ask fra Hifa. - En byttehandel jeg ikke kan klage på.

Foto: Nina Granlund Sæther

Noe av det jeg satte mest pris ved å delta på koftetreffet var, foruten det å møte utrolig mange hyggelige mennesker, det å treffe andre strikkebloggere som jeg har fulgt med på i flere år. Det var også erfaringsutveksling på flere plan; alt fra strikketeknikker til deling av ideer. - Og: det er for eksempel helt normalt å Google strikkebutikker før man reiser på ferie, (om noen hadde lurt på det). Det er også helt normalt å bli litt blank i øynene i møte med myke fibre. Jeg fikk også erfare at strikking egentlig er en veldig sosial aktivitet. 

Det mangler hverken på garn eller inspirasjon etter en slik tur, mon tro hvor mange nye kofter vi får se i 2015?

Koftefesten 2016 er allerede planlangt og skal gå av stabelen i Mandal i samarbeid med Sjølingstad Uldvarefabrikk. Jeg har selvfølgelig satt av helgen, og har ikke helt overraskende en ny kofte på pinnene. Kanskje treffer jeg deg på neste koftetreff?  

Har du lyst til å lese litt mer om koftetreffet: 

Nrk Trøndelag: Sjekk ut dette koftetoget

Adressa: Derfor gikk det Kofteopptog gjennom Midtbyen

Koftefeberen fortsetter

Med fare for å gjenta meg selv, det er ikke helt usannsynlig at kofter kommer til å være tema for mer enn ett innlegg fremover. Den store Koftefesten nærmer seg, og det sprengstrikkes for å få ferdig  festkofter i flere hjem i disse dager. Boleroen fra forrige innlegg ga mersmak til å både strikke mønster og til å pynte opp et strikkeplagg. Pyntingen er nesten den morsomste delen av jobben spør du meg, selv om den faktisk kan være nesten like tidkrevende som å strikke selve jakken.

Bolero, denne gangen i feststemning. 

Jeg hadde heldigvis et veldig godt påskudd for å sette i gang med en bolero til; jeg irriterte meg nemlig fryktelig over at jeg ikke fikk brukt opp det naturhvite alpakkagarnet fra Sandnes. Derfra var veien kort til å hente opp posen med restegarnet fra Sandnes, og til å finne frem ett nytt mønster som egnet seg godt til pynt og stæsjing.

Boleroen slik den så ut før pyntingen startet. 

Modellen
Igjen er det Sidsel J. Høiviks boleroer som har vært en del av inspirasjonskilden til selve modellen, selv om jeg gjorde en god del endringer på denne. Endringene besto blant annet i modellen er mer fasongstrikket og at ermekuppelen er gjort rundere ved skulderen. Jeg har også lagt fellingen til hals høyere opp.

De opprinnelige fargene plukket ut til boleroen. Det røde garnet ble senere byttet ut med et mer rust-oransje.

Mønsterbordene har jeg hentet fra flere kofter og satt sammen. Denne gangen hadde jeg gitt meg selv oppgaven med at jeg kun fikk bruke opp rester fra lageret. Med andre ord, her var det ikke rom for påfyll av nye farger dersom noe ikke passet. Rester i brunt, beige, rødt og oransje, alle i kvaliteten Alpaca Silk fra Blue Sky Alpacas, var utgangspunktet for "oppgaven". Garnmengden ga også noen begrensninger i forhold til størrelse på plagget, - det måtte bli en bolero, den kunne ikke ha lus, - da jeg ikke hadde nok brunt garn.

På ermene har jeg lagt til litt ekstra perler i en av bordene, mens det på bolen i samme bord er sydd med gull-tråd.

Fem ulike partier
Jeg måtte ut for å fylle på med mer garn! Riktig nok ikke med en ny farge, men med et ekstra nøste med naturhvit.Noe som medførte at jakken ikke består av fire, men av fem ulike innfargninger. Om jeg skal si det selv er jeg ganske overrasket over at det har gått så bra som det gjorde. Det er kun ved overgangen mellom skulder og erme jeg kan se en nyanseforskjell, men vil tro at denne forskjellen vil være usynlig for de aller fleste.

Flere fargealternativer ble vurdert før jeg landet på rød-brun. 

Pyntingen
Nesten den morsomste, men også en tidkrevende del av jobben. Det er rart hvordan farger forandrer seg når de kommer sammen. Du kan oppleve at farger fungerer fint sammen når du ser dem i en "bukett" av garn, bare for å oppleve at de kan virke tamme, krasje, eller rett og slett ikke matcher når det kommer til stykket. For akkurat som ved forrige bolero erfarte jeg at farger oppførte seg annerledes, og forandret karakter når de ble satt sammen i et strikketøy. Etter noe prøving og feiling kom jeg frem til at den røde måtte byttes ut med en brunere og mer oransje tone. - Noe jeg heldigvis hadde i lageret. Etterhvert ble også gullgarn funnet frem for å piffe jakken ytterligere litt opp. Det var jo tross alt en festkofte jeg skulle lage.

Boleroen er fasongstrikket, det vil si at det er en differanse på ca 112 cm fra "høy midje" til byste.
Økningen er lagt i stripene i mellom mønsterbordene for å sikre at mønstrene går opp med hensyn til maskeantall.  

Resultatet
Ja, jeg er fullstendig klar over det: Det kan se ut som om jeg har gått amok i perleboksen. Men du verden så morsomt det har vært å holde på med å pynte den. Et par minus er det likevel ved det ferdige resultatet. Etter å ha strikket i tynnere alpakka, så synes jeg denne ble litt stiv og tykk i sammenligning med den forrige. - Men, nå skal det sies at jeg antageligvis ikke ville ha tenkt over det om jeg ikke hadde strikket med det andre garnet først.

Fargene går i gull til brunt og rust-oransje. Alt i alt er jeg godt fornøyd med fargesammensetningen.

Et annet lite minus er at jeg antageligvis ikke har overholdt strikkefastheten, noe som er et lite problem. Målene til modellen ble utregnet til "akkurat" for å spare garn; jeg skulle tross alt holde meg til en ganske begrenset mengde med rester, og har dermed endt opp med å strikke den litt i miste laget. Mye brodering på plagget har heller ikke hjulpet positivt i forhold til å gjøre plagget mer elastisk. Jeg håper likevel at den vil gå seg litt til ved bruk, slik som den forrige boleroen har gjort. - Den har forøvrig ikke blitt liggende i skapet som jeg først fryktet.

Modellen er ikke helt ulik den forrige, men denne gangen i jordfarger. 

En helt alminnelig søndag
Noen ganger så må jeg minne meg selv om å se ting i perspektiv når kroppen setter begrensninger for det jeg har lyst til å gjøre. Spesielt når jeg har perioder med mye hodepine, eller om rygg- eller nakkevondt gir andre begrensinger i hverdagen. Da tenker jeg at jeg likevel er heldig som har en hobby som gir mye glede, og kan flytte fokus bort fra det som ikke er konstruktivt å fylle hodet med.

Husbonden har fått ny dreibenk, dermed ble det ny garnbolle til undertegnede. Kan nå knapt klare meg uten. = Hverdagslykke.

Det er noe som heter at det handler ikke om hvordan du har det, men hvordan du tar det. I dag skinner solen, det er varmt, nytt strikketøy har kommet på pinnene, (ingen kofte denne gangen), husbonden har funnet frem grillen, og familien var samlet rundt middagsbordet. Det høres for meg ut som oppskriften på hverdagslykke en helt alminnelig søndag.


Modell og materialer

Heklet ring av garnrestene fra forrige bolero. 

Design: Modellen er inspirert etter Sidsel J. Høiviks boloer, men jeg har gjort en del endringer iht. passform: økning mellom midje og bryst, fellinger til ermer og skuldre, for å nevne det viktigste.
Mønsterbordene har jeg hentet og satt sammen fra flere koftemønstre.
Materialer: 300 g Alpakka fra Sandnes ,50 g = 110 m , 50 g Alpaca Silk fra Blue Sky Alpacas, 50 g = 133 m/ (793 m),  pluss litt rester av hver av pyntefargene.
Fra lager: ja
Farge: Sandnes Alpakka, naturhvit, Alpaca Silk: Chestnut
Kjøpt hos: ?
Pinner: 2,5 mm og 3 mm
Strikkefasthet: 22 m = 10 cm på p 3 mm
Tilbehør: 4 knapper, perler og paljetter
Størrelse: (X)S

Bolero fritt etter Bøvertun

Det er liten tvil om at det farer en strikkebølge over landet, hvorpå det strikkes skappel-gensere, hønsestrikk, babytepper og ullsokker i stor skala. I tillegg har en koftefeber spredd seg over kongeriket, hvor det meldes om at de som er hardt angrepet gjerne strikker på både to og tre kofter , - og gjerne kjøper inn garn til en ny kofte, alt på samme tid. Selv ble jeg rammet av koftefeberen i fjor høst, og forsynte mer enn en niese med tradisjonsstrikk til jul. Gamle tradisjonsrike mønstre har fått kommet frem fra glemselen, nå gjerne i en ny og mer moderne vri og fargekombinasjon.

Bolero fritt etter Bøvertun, strikket i alpakka fra Du store Alpakka

Inspirasjonskilden
Ideen til prosjektet sprang ut i fra behovet for å redusere et anseelig garnlager. Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men selv så tar jeg sjelden jobben med å bytte inn garn som er til overs. Ofte husker jeg ikke hvor jeg har kjøpt garnet, eller så kan det ha praktiske årsaker til manglende innbytte, nemlig at garnet kan ha vært et ferieminne. Dermed sitter jeg på store mengder med garn i ulike innfargninger, ofte to eller tre nøster i hver farge. Denne gangen hadde jeg samlet sammen naturhvit Sandnes alpakka i fire innfargninger som jeg håpet å finne en løsning på. Inspirasjonen til fargene kom fra et bilde av en lilla husvegg med en palme foran. Lillafargen på husveggen var magisk, varm og innbydende.

Noen vil garantert heller ha foretrukket den slik, uten all pynt. Selv så synes jeg pyntingen er noe av det morsomste... 

Fargene
For å løse kabalen med innfargningene fant jeg det best å lage en bolero. Mønsteret til Bøvertun-koften ble valgt rett og slett fordi det er en av mine favoritter blant kofter. Jeg hadde liggende tre nøster med en nydelig og varm lilla, ganske lik husveggen på bildet, og satte straks i gang. - Men det var noe som ikke stemte, - for fargen endret seg når jeg strikket med den. Man skulle ikke tro det var mulig, men fra å være litt frisk ble den brun og litt "daff" i møte med det naturhvite garnet. Jeg trodde først det var lampelyset om kvelden, men det fungerte heller ikke i dagslys. Det var ikke annet å gjøre enn å innse fakta.

Jeg økte 3 ganger underveis mellom mønsterbordene for å få den litt mer fasongstrikket. Slik unngikk jeg også at mønsteret ikke gikk opp i sidene underveis i økningen. Jeg økte tilsammen ca 12 cm mellom midje og byste på dette viset.

Jeg forsøkte så å finne en mørkere lilla som en hjelpefarge, for å stramme den brunlige lillafargen litt opp. Håpet var at en annen og mørkere lilla ville forsterke det blå som allerede fantes i lillafargen jeg hadde plukket ut. På Husfliden i Oslo fant jeg det jeg lette etter, Fin fra Du store alpakka, en blanding av alpakka og silke. Det jeg hadde undervurdert var tykkelsen på garnet. Fin fra Du store alpakka ble altfor tynt sammen med Sandnes alpakka. Ikke så langt unna gråtkvalt, men fortsatt ikke motløs. Et dypdykk i lageret avslørte opptil flere nøster med Tynn alpakka, fortsatt i fire ulike innfargninger, men en løsning var innen rekkevidde. Jeg måtte riktig nok rekke opp alt og begynne på helt på nytt.... Nå uten den opprinnelige lillafargen.

Bøvertun med lus. Jeg syntes dette ble litt rotetete og valgte å strikke på nytt uten lus.

På grunn av de store kontrastene i fargene var jeg redd for at boleroen ville virke litt tung nederst dersom jeg ikke dro med meg lillafargen helt opp. Rutemønsteret som hører til Bøvertun syntes jeg ikke fungerte her. Jeg har tidligere strikket Bøvertun med lus og syntes at det fungerte godt, og valgte den samme løsningen her.

Bøvertun strikket i Finull fra Rauma. Her har jeg strikket med lus, fremfor rutene som er karakteristisk for Bøvertunkoften.

Nesten ferdig med bolen måtte jeg innse at i dette tilfellet syntes jeg det ikke fungerte like godt med lus. - Ja, dere skjønner vel hvor det bar. Opprekk.... Jeg pustet ikke mindre tungt da jeg oppdaget at jeg ved en feiltagelse hadde brukt feil innfargning på et 3-4 cm stort felt like over mønsterborden. Jeg ga perfeksjonisten sparken, jeg var nemlig ikke klar for flere opprekk.

Jeg var i stor tvil om fargevalget. Den rosa syntes jeg ble for snill og tam, selv om det var den fargen jeg hadde plukket ut for å få ton i ton- effekten jeg egentlig er veldig glad i. - Det vil si så lenge det går i høstfarger..?

Dekor
Litt av motivasjonen bak, foruten å arbeide med lilla som farge, var å dekorere boleroen. Og her jobbet jeg mye før jeg kom i havn. Når man arbeider med detaljer kan man av og til glemme helheten. Å stoppe opp underveis og å se ting på avstand er viktig for å få et inntrykk av hvordan resultatet kommer til å bli. Jeg hadde plukket ut rosa-lilla-toner med en grønn som enn frisk kontrastfarge til dekorasjonene.

Ikke så mye ton i ton lenger, men litt mer høst og forhåpentligvis også litt morsom - og ikke bare bråkete?

Det jeg oppdaget var at flere av fargene jeg hadde plukket ut forsvant, de virket blasse, eller ble for skarpe osv når du fikk dem på avstand. Jeg holdt på å gi opp hele prosjektet under broderingen, rett og slett fordi jeg syntes det hele ble litt for snilt og kjedelig. Jeg slet med motivasjonen, og først når jeg begynte å vurdere å starte på nytt og hente opp oransje og turkis begynte det å løsne. Selv om jeg var i sterk tvil til om også dette ville fungere.

Jeg er  godt fornøyd med passformen på boleroen og vil gjerne benytte samme mal til et neste prosjekt.

Resultatet
Jeg kan jo si at resultatet er langt unna hva jeg hadde forestilt meg. Litt morsomt å ha startet på noe som skulle bli delikat og ton i ton, for så å ende opp med kontraster istedenfor. Om jeg er fornøyd, - ikke helt. Jeg hadde som sagt noe helt annet i tankene, og er litt usikker på om jeg synes den ble litt for bråkete. Dekoreringen synes jeg likevel nesten er den morsomste jobben, hvor jeg virkelig kan leke med perler, "bånd" og border. Jeg er vel kanskje også litt ubekvem med lilla som farge på klær. Jeg bruker den gjerne i interiør, men opplever at fargen er hverken fugl eller fisk i forhold til energi eller ro. Lilla skal forøvrig representere: fred i sinnet, spirituell fullendthet, mysterier, hensikt, fri vilje og magi. Kanskje derfor den fungere så godt i syrommet?

Ikke så mye planer, det går overraskende greit. 

Påsken
Påsken nærmer seg definitivt slutten. For min del har den vært preget av forkjølelse og migrene, - alt er med andre ord som det pleier. Men nå skal jeg ikke klage, for om jeg ser et halvt år tilbake har mye endret seg til det bedre. Det mest uvante er at jeg har måttet slippe litt kontroll, noe som er en krevende øvelse for en kontrollfrik. Jeg kan da samtidig gledelig konstatere at det fungerer over all forventning når det gjelder å redusere stress i hverdagen. Jeg tror det er første gang på 20 år at jeg ikke har planlagt sommerferien minst et halvt år i forveien. Det jeg derimot har planlagt, det er koftetreff i Trondheim i slutten av april. - Jeg har selvfølgelig allerede et nytt kofteprosjekt på pinnene om noen lurte....

Faktaboks
Design: Utarbeidet eget boleromønster med Bøvertun som mal. Modellen er inspirert av Sidsel J. Høiviks boloer, men jeg har gjort en del endringer iht. passform: økning mellom midje og bryst, fellinger til ermer og skuldre, for å nevne det viktigste.
Materialer: 250 g Tynn alpakka 50 g = 265 m /100 g Fin 50 g = 165 m, rester til de andre fargene /1155 m
Fra lager: ja
Farge: Tynn alpakka/naturhvit, Fin/aubergine 208
Kjøpt hos: ?
Pinner: 2,5 mm og 3 mm
Strikkefasthet: 25m = 10 cm på p 3 mm
Tilbehør: 4 knapper, perler og paljetter
Størrelse: S

Et helt vilt eple?

"Jeg er ikke smittefarlig, det er bare allergi" har jeg forsikret alle som har sendt meg engstelige blikk i det jeg når den tredje nysekulen på kort tid. Når du er mer opptatt av å ha Kleenex raskt tilgjengelig enn mobilen din er det et sikkert tegn på at kroppen er i ulage. Selv så var jeg skråsikker på at det var allergi, selv om jeg hadde begynt på antihistaminer allerede i februar. "Høy konsentrasjon av pollen", fastslo jeg selv om jeg ikke kunne finne gehør for akkurat den påstanden noe annet sted. Ettersom selv ikke doble doser med allergimedisiner ga noen utslag måtte jeg innse at jeg var forkjølet, og at "bomullen" i hodet denne gangen hadde en helt naturlig forklaring. Nå håper jeg bare at jeg ikke har smittet andre med min allergi....

Topp strikket i alpakka og silke.

Jeg har snakket mye om farger i det siste, og helt utenom kommer jeg nok ikke denne gangen heller. For mens kroppen har slitt seg gjennom nysekuler og "bomulls-hode" har jeg igjen grepet fatt i en av ild- og energifargene. Fargen på garnet, Crabapple, betyr egentlig villeple. I følge Wikipedia vokser det villepler gjennom store deler av vårt langstrakte land; langs kysten fra Østfold i sør og helt opp til Nord-Trøndelag. Fargen på garnet kan best beskrives som varm rød, og godt innenfor hva vi kaller høst-farger.

Villepler i all sin prakt. Modningen av eplene og fargen hører begge til høsten.

Alpakka og silke
Garnet, alpaca silk, ble innkjøpt for to år siden på Purl under et besøk i NYC og hadde bare ligget og ventet på det rette prosjektet. Det var nemlig en ganske kostbar investering, samtidig som jeg ikke hadde fått tak i nok til å lage f.eks en langermet jakke eller genser. Jeg har strikket med denne kvaliteten en gang tidligere, bolero fritt etter Fana, og var godt fornøyd med hold, passform og andre egenskaper ved garnet. 50 prosent silke gjør garnet litt blankere enn et rent alpakkagarn, uten at det er blankt. men det gir en ekstra "smell" i fargene.

Prosjektet startet først som en jakke i flere farger, men jeg kom aldri helt i mål. Dvs. jeg ble ikke fornøyd.

Modellen kom til etterhvert
Veldig etterhvert er nok riktigere å si, for jeg startet med å strikke en jakke i flere farger. Silk-garnet er litt stivere enn et ull- eller alpakkagarn på grunn av silken. Å strikke mønster med kun garn i denne kvaliteten, som jeg først forsøkte, fungerte heller dårlig. Fra før hadde jeg god erfaring med å blande Silk med alpakka fra Sandnes, men fant ikke den fargen som "gnistret" sammen med denne røde. Naturhvit kunne fungert, men jeg syntes det ble litt "jul", noe som føltes feil nå som vi nærmer oss vår. Etter fjerde jakke-forsøk ga jeg opp hele prosjektet og fant ut at jeg måtte finne et nytt ensfarget prosjekt. Å legge bort det røde garnet var nemlig helt uaktuelt!

En "jåleknapp" og hempe lukker splitten i halsen. Ermekuppelen er som vanlig laget for å få en forhøyning til skulderen. 

En topp med struktur ble løsningen. Enkel å strikke, ettersom jeg allerede hadde feilet på fire forsøk var jeg om ikke annet godt kjent med strikkefasthet og mål. Toppen ble strikket med vridd rett i vrangborden, en liten detalj, men jeg syntes den gjorde seg godt. Halsåpningen ble til etterhvert som jeg strikket meg oppover. Først hadde jeg planlagt en liten knappestolpe og to cm kant i halsåpningen. Etter som jeg strikket kom jeg til at mange knapper ville bli litt masete med strukturen i mønsteret og valgte heller å lage en liten splitt med hempe under kragen.

Mønsteret, eller strukturen i strikken er det bærende i modellen. 

Resultatet
Godt fornøyd kan jeg si, selv om den har fått ligge urørt i skapet siden den ble ferdig. Det er kun for bloggen at jeg har den på i dag. Genseren er behagelig på, passformen ble god og jeg liker modellen. Fargen er nok litt mye for meg nå, men satser på at jeg skal ha fått stor glede av den innen sommeren er over.

Toppen er både sporty og feminin i snittet. 

Som natt og dag
Som tidligere advart kommer det også denne gangen litt mer om farger. For rødt er en motstridende farge som på samme tid er både varm, nær og positiv som den også kan være aggressiv med varsel om fare og kamp. Det er også den fargen som øynene våre oppdager først og brukes derfor som signalfarge. Rødt var opprinnelig krigens farge knyttet til krigsguden Mars. Fargen ble tidlig knyttet til blod, rød het rauðr på gammelnorsk og stammer fra rudhira som betød «blod».

Rødt er en god energifarge for meg. Den lille har selvsagt rødt halsbånd og matmor har rød bil .....

Det er først i nyere tid at rødt er forbundet med kjærlighet , da grønt fra gammelt av var fruktbarhetsfargen og dermed også kjærlighetsfargen. På 1200-tallet bestemte man at kirkeåret skulle symboliseres med rødt, hvitt, fiolett og grønt. Dette skulle symbolisere respektive: kjærlighet og jesu blod, glede og renhet, bot og ettertanke samt gjenoppstandelse. (Wikipedia) - Noe som skulle passe godt i det vi går inn i påsken. Selv forbinder jeg rødt først og fremst med energi, pasjon og varme, selv om fargen innimellom kan bli litt mye - også for meg. Men litt rødvin til påskelammet, det skal vi nok fint få til.

Faktaboks
Design: eget
Materialer: 300 g alpaca silk, fra Blue Sky Alpacas /50 % alpakka 50 % silke/50 g = 133 m/798 m
Fra lager: ja
Farge: crabapple 147
Kjøpt hos: Purl Soho, NYC
Pinner: 2,5 mm og 3 mm
Strikkefasthet: 22m = 10 cm på p 3 mm
Tilbehør: 1 knapp
Størrelse: S

En strikket rysje-jakke, og litt mer om farger

Farger kan uten tvil være spennende! I alle fall for de av oss som maler, eller er hekta på garn og tekstiler. Men heller ikke de som hevder å ikke være opptatt av farger vil være helt likegyldige når det kommer til stykke. For selv husbonden som er selverklært fargeblind er likegyldig til om jeg maler stuen sort, eller foreslår at vår neste familiebil bør være rosa... Noe av det som gjør fargeteori både komplisert og spennende er at fargene også må sees og forstås i den kulturelle sammenhengen de blir presentert. Fargen gul er et godt eksempel på det. Gult er i Kina Keiserens farge som representerer makt og positive verdier. I vestlig-kultur har gult en mer negativ klang, og forbindes med falskhet, misunnelse og svik. Det er også en farge man har benyttet når man ønsker å fornedre andre grupper. Det var neppe tilfeldig at Jødestjernen var gul.

Jakke med rysjer på ermene og nederst på bolen strikket i 100 % baby alpakka.

Det er også de som sverger til farger som behandlingsmetode, og betydningen av fargene vil da være en annen enn den kulturelle. Selv om jeg er en smule skeptisk til denne behandlings-teorien, er jeg ikke i tvil om at farger påvirker oss på flere plan. Det er ikke så mange år siden jeg kunne bli uvel av å oppholde meg i et grønt rom. Jeg tror heller ikke det er tilfeldig at vi har favorittfarger, eller at vi dras mot eller føler oss mer tiltrukket av noen farger enn andre.

Øverst på ermene har jeg felt av 3 og 3 masker for å få en "kuppel" til skulderen. 

Dette må uten tvil kunne kalles en veldig lang innledning til å (bort)forklare hvorfor jeg fortsatt arbeider med brunt, en av mine trygge basisfarger. Hadde vært interessant og gjort en opptelling av hvor mye brunt jeg har sydd eller strikket..? Eller kanskje ikke. Brunt forbindes forøvrig med: soliditet, stabilitet, anonymitet, naturlighet og avhengighet. Fargen skal ha forbindelse med jorden og det naturlige. De som bruker fargen skal (i flg. teorien) søke økt stabilitet og ha et ønske om å ikke skille seg ut. Hvorvidt denne teorien stemmer for min del eller ikke, skal jeg ikke gå innpå her.

Melange og Sport Weight fra BSA. Begge er i 100 % baby alpakka. Jeg holder fortsatt en knapp på Melange som favoritt.

Modellen
Noen ord om modellen før jeg skriver meg helt bort om farger. Ideen til modellen stammer fra en jakke jeg hadde tenkt å sy, men lagt på is da jeg var usikker på hvordan rysjene ville arte seg i stoffet jeg hadde valgt. Veien fra å gjøre den om fra tekstil til garn var som vanlig ikke lang når ideen først hadde dukket opp. Spesielt glad var jeg for at jeg nå hadde et prosjekt til noe av garnet jeg hadde kjøpt med meg fra Purl, uten å ha hatt helt konkrete planer for det. - Ingen planer om jeg skal være helt ærlig. For selv om jeg forsøker å unngå garnkjøp uten planer, svikter fornuften overraskende ofte i møte med myke fibre.

Jeg felte inn i siden og i ryggen. Dvs at jeg først felte 4 m på omg (ryggen) og økte tilsvarende etterpå. 

Garnet, Sport Weight, er fra Blue Sky Alpacas, og er en litt rimeligere variant av Melange som jeg benyttet i "Kanel-jakken". Disse har samme strikkefasthet, så målene var enkle å regne ut etter at jeg allerede hadde gjort unna de fleste mål-feilene på forrige prosjekt. En liten opprekk ble det likevel, da jeg fant ut at jeg måtte firedoble, ikke bare tre-doble maskeantallet for å få den rysjeeffekten jeg var ute etter. Jeg forsto da hvorfor dette garnet var litt rimeligere, det bar litt mer preg av å ha blitt rukket opp enn hva jeg hadde erfart med Melange.

Jeg firedoblet maskeantallet for å få nok rysjeeffekt. De blanke knappene ble valgt for å gi en kontrast og gjøre jakken litt morsommere. 

Resultatet
Denne gangen hadde jeg passet på at jeg ikke strikket jakken for liten, så passformen er super. Jakken har bestått testen flere ganger med hensyn til å beholde fasongen ved bruk. Dessverre kan det se ut som om den kan komme til å nuppe litt, noe som er en skikkelig nedtur. For selv om Sport Weight er noe rimeligere enn Melange, må det ikke forveksles med billig. Jeg holder likevel fingrene fortsatt krysset for at det ikke blir et stort problem.

Modellen er som vanlig kort, spesielt brukervennlig til kjoler og skjørt.

Litt mer om farger...
Jeg tror ikke at det er tilfeldig at vi trekkes mot enkelte farger, eller at vi i perioder har behov for å omgi oss med "nye" farger. Personlig opplever jeg det som de-motiverende å arbeide med farger jeg ikke liker, noe som er en av grunnene til at jeg ikke tar i mot oppdrag. - I tillegg til at håndarbeid skal være rekreasjon og hygge, ikke plikt og "burde burde". I min søken etter "nye" farger minnet Sylvia meg om at grønt er komplimentærfargen til rødt. Fra Ild og temperament til ro og balanse. Ro og balanse finner jeg også i lilla som er min andre "nye" farge.

Lilla skal stå for fred, spiritualitet, og magi. Selv så håper jeg på økt overskudd og kreativitet.  Og litt magi...

Har du tenkt over hvordan fargene du omgir deg med påvirker deg, og hvilke assosiasjoner du har til dem? Noe av det som er interessant med farger er at selv innenfor samme kulturforsåelse av farger og symboler har hver og en av oss egne erfaringer og assosiasjoner til fargene vi omgir oss med. Det som gir meg ro kan gjøre en annen urolig og omvendt. Men en ting er sikkert, verden hadde vært fryktelig kjedelig om alt var beige.

Faktaboks
Design: eget
Materialer: 400 g Sport Weight, Blue Sky Alpacas/100 % baby alpakka /50 g = 100 m/800m
Fra lager: ja
Farge: streaky brown 506
Kjøpt hos: Purl Soho, NYC
Pinner: 2,5 mm og 3 mm
Strikkefasthet: 20m = 10 cm på p 3 mm
Tilbehør: 9 knapper
Størrelse: S

Håpet er lysegrønt, eller?

Jeg forsøker å eksperimentere med "nye" farger, og kan til min overraskelse konstatere at det er morsommere enn jeg hadde trodd. Stort sett ender jeg jo alltid opp med brunt, rødt eller oransje, og det å gå utenfor disse fargene føles nesten litt utrygt. I alle fall veldig uvant. Jeg synes dette er gode farger å arbeide med, spesielt ild-fargene som jeg synes gir både glede og energi. Et lite paradoks at jeg likevel stort sett alltid ender opp med å ikle meg brunt fra topp til tå. Jeg har lurt på om man må ha energi for å kunne bære ild-og energifargene?

Drakt sydd i 100 % ull.

Grønt har vært en av de fargene jeg har hatt et litt anstrengt forhold til. Når de italienske garnselgerskene insisterende har dyttet grønne garnnøster mot meg har jeg nesten behandlet dem som kryptonitt. (Det grønne garnet, ikke damene). Årsaken er ganske banal, jeg assosierte fargen med en person som jeg forbinder ubehag med. Sagt på en annen måte så ga fargen ga meg en følelse av ubehag, selv om opplevelsen lå mange år tilbake i tid. Litt idiotisk? Vel ikke nødvendigvis, for de fleste av oss reagerer ubevisst på ting vi forbinder med ubehag, farger eller lukter. Mange av oss vil f.eks. føle ubehag ved "tannlege-lukt", selv om det er mange år siden man sist hadde hull i tennene.

Jakken er klippet i tre deler, ingen innsnitt da elastisitet i stoffet gjør at det føyer seg fint etter kroppen.

Ta fargen tilbake
De tydelige tilbakemeldingene på fargen fra garn- og tekstilhandlere i fjor sommer fungerte på sitt vis som en liten vekker. Det var på tide å ta fargen tilbake! Med den følge at jeg har saumfart både garn- og tekstilforretninger på jakt etter grønt. Og må igjen konstatere at dersom en farge ikke er moderne så finnes den heller ikke i garn- og tekstilforretninger. Selv ikke i NYC på Mood var utvalget av grønt noe å juble over. Litt grønt garn fra Purl fikk jeg da med meg, selv om jeg gjerne skulle hatt med mer...kremt..

Skjørtet ble klippet i først 2 deler, før det ble klippet i 4 deler for å gi det en klokkefasong.

Tekstilen og kvaliteten
På Lillestrøm sysenter fant jeg til slutt en strikket ullkvalitet som jeg bestemte meg for å prøve ut. Det var to typer tekstil; den ene ribbestrikket og den andre glattstrikket, og jeg fikk raskt ideen til en drakt. Det resulterte i at jeg dro hjem med nesten 2,5 meter med grønn ull under armen. Da dette var en strikket kvalitet er den er elastisk. Det betyr at jeg ikke behøver å tenke så mye på innsnitt osv, da stoffet vil føye seg etter kroppen. Mønsteret til drakten ble tegnet ut fra et enkelt grunnmønster.

 I en jersey er glidelås unødvendig, og en strikk ble satt i livet.

Skjørtet i to eller fire deler?
Dette er en av de gangene hvor jeg gjerne skulle tatt mer bilder underveis, men prosessen har gått i veldig rykk og napp. Skjørtet ble laget i to deler, men ble litt "formløst" selv om det føyde seg greit nok etter kroppen. Jeg tror noe av problemet var at jeg hadde for mye stoff i skjørtet på grunn av ribben. Løsningen ble å klippe opp for- og bakstykket og klippe til en liten klokke-fasong nederst i både sidene og midtsømmene foran og bak. Skjørtet ble da mer kroppsnært, uten at det ble trangt, og litt nettere og morsommere i fasongen.

En litt stor knapp ble satt i siden som lukning. På innsiden av jakken ble en litt mindre og flatere knapp benyttet for å få festet jakken i begge sider. 

Jakken med og uten bånd
Som vanlig hadde jeg regnet litt i snaueste laget med hensyn til stoffberegning. Det krevde mye planlegging, og bar preg av det reneste puslespill før jeg var i havn til å få klippet jakken som en omslagsmodell med knytebånd. - Knytebånd sier du, hvor? De ble droppet. Jeg syntes de ble for tykke og litt bomsete, i alle fall når skjørtet ble både nett og morsomt. Dessuten så var det noe med å kunne bruke jakken når den var åpen. Jeg sydde først hemper av stoffet, men syntes også de ble en anelse klumpete. En brun snor ble det beste alternativet, i mangel av en grønn snor... Jeg sydde så en knapp i hver side til lukning med hempene.

Et bånd med limstoff og en tråd ble lagt i en del sømmer for å sikre at plagget holder fasongen. Dette ble gjort i skuldersømmene og under kragen i halsåpningen. 

Halsåpningen
Jeg hadde først tenkt å sy en kant i halsåpningen som jeg skulle brette inn, men ombestemte meg og brukte litt av det ribbestrikkede stoffet til å lage en krage istedenfor. Det samme stoffet sydde jeg også på som en ekstra kant nederst på ermene. Jeg syntes at jakken og skjørtet hang bedre sammen som en drakt ved å legge til disse siste detaljene.

Knytebånd ble droppet for at jakken også kunne brukes når den var åpen. 

Resultatet
Overraskende godt fornøyd, spesielt med jakken som jeg har brukt nesten daglig siden den ble ferdig. Prosjektet har vært en god inspirasjon til å arbeide mer med uvante farger, med den følge at jeg har både gravd og lett i "lageret" etter glemte skatter. Jakten har resultert i funn i både grønt og lilla som nå ligger og venter på tur midt i blant de gode og trygge brune nyansene. Nå er det i grunnen bare overskuddet det står på.

Grønt er tatt tilbake. Nå står flere "nye" farger for tur i syrommet. 

Lysegrønt
Heldigvis la jeg ambisjons- og forventningsnivået relativt lavt når jeg bestemte meg for å begynne å blogge igjen. For selv om lysten til å blogge var tilbake hadde ikke overskuddet kommet på samme nivå. Jeg må bare innse at en del tidligere lystbetonte aktiviteter fremdeles krever mer energi enn de gir tilbake. Jeg tar med andre ord en dag av gangen, og tenker at så lenge jeg har lyst til å strikke, sy og blogge så er jeg på riktig vei. Håpet er som kjent lysegrønt, og da kunne det neppe passet bedre at våren har meldt sin ankomst, det spirer og gror, og solen både varmer og gir oss lysere og lengre dager. I mellomtiden får ting gå litt i rykk og napp.

Faktaboks
Design: eget
Materialer: 2,5 m strikket ull
Fra lager: Nja
Farge: Grønt
Kjøpt hos: Lillestrøm Sysenter
Tilbehør: 2 knapper, 20 cm snor, strikk
Størrelse: S